Jessie er en kul liten dame.
Sorger og gleder
Det kan veksle brått mellom stor glede og stor sorg i det vi driver med. Gleden ved at Jessie plutselig var tilbake på lørdag var enorm, og vi var også veldig fornøyde med at dagens besøk hos fastlegen fastslo at alt virker å være fint, bortsett fra at hun har tapt seg litt i vekt. 2.9 kg er noe i underkant for vår lille frøken, men det er ikke krise.
For han som kom for å hente sin kjæreste pus for noen dager siden, var det dessverre sorgen som var enorm. Folk kontakter oss ofte for ulike ting, og en trist gjenganger som vi opplever fra tid til annen er at noen har funnet en død katt. Så sant vi har mulighet drar vi da ut og henter den stakkars katten og scanner den for chip. Hvis den har det, kontakter vi eier. Hvis den ikke har det, oppbevarer vi pus en stund mens vi leter etter eier.
Denne katten hadde chip. Da eier ringte oss tilbake frarådet vi ham å se pus, fordi den var svært ille tilredt. Vi tilbød oss heller å kjøre den til veterinær for at den så kunne bli levert til kremasjon – men eieren insisterte på å hente sin elskede venn. Han kom og var fullstendig sønderknust. Likevel ga han uttrykk for takknemlighet for at vi hadde kommet og tatt hånd om pus.
Selv om disse oppdragene er skikkelig vonde, også for oss, kommer vi til å fortsette å rykke ut, hver gang vi kan. Dette fordi det betyr mye for dem som har mistet pus, både å få vite hva som har skjedd, men også det at noen har vist omsorg for akkurat deres skatt. Det gir i alle fall bittelitt varme i en situasjon som ellers bare er grusom.
Vi føler inderlig med pus sin eier. Måtte pus få hvile i fred.
Oppdrag nesten utført
En god stund nå har ett av prosjektene våre vært å få tak i en katt vi er nær 100% sikker på er hjemløs. Hun var drektig da vi først fikk melding om henne, og etter en liten stund hadde hun åpenbart fått ungene sine. Siden da har vi prøvd å finne ut av hvor hun hadde dem, uten hell.
Plutselig dukket det opp en melding om en katt med 2 kattunger på en lokalgruppe for noenlunde samme område. Vi dro ut, og ble veldig glade da vi sammenlignet bildene og så at det var samme katt vi har villet ha tak i siden på sensommeren.
Dessverre hadde vi ikke hellet med oss på første forsøk, men håper vi klarer å få dem i fella i løpet av uka. Kryss gjerne fingrene!
Nye hjem og familier
For en ukes tid siden var det igjen tid for familien Skina å ta farvel. Denne gangen var det Chihiro og Mako som skulle flytte til sitt neste, og heldigvis siste, fosterhjem. Der kan de få bli helt til de finner drømmehjemmet, uansett hvor lang tid det måtte ta. Mamma Skina og bror Renzo skulle bli værende der de alle hadde kommet noen dager før.
Det var litt tøft for Renzo i starten. Han ropte på søsknene sine og lette etter dem ganske mye, og savnet nok særlig det å ha så gode lekekamerater. Mamma var liksom ikke like gira på å leke. Heldigvis ville matmor og matfar leke med ham istedet, og nå går det mye bedre.
For Chihiro og Mako, som igjen kom til et nytt sted etter bare 4 dager på forrige sted, har det gått imponerende greit. De første fem minuttene var de 50/50 redde og nysgjerrige – men så tok nysgjerrigheten helt overhånd. De føk omkring og sjekket ut absolutt alt, og syntes åpenbart at dette var et meget spennende hus med mange ting å undersøke.
Følgende sitat fra deres nye fostermor, er en super avslutning på dagens epistel, syns vi:
«Mako og Chihiro sprer glede her på stua! Har solid erfaring med katt, men disse to er sannelig proppet med ellevilt lekestoff. Det går i ett her. Har ikke sett på maken»
God tirsdagskveld!
