Født
10.05.24
Kjønn
Hanner
Kan bo med barn?
Ja
Kan bo med andre katter?
Ja
Kan bo med hund?
Vet ikke
Spesielle hensyn
Ingen
Vi startet jobben med Busteknøttkolonien i fjor, og hadde håpet på å få inn alle jentene da, men Mamma Mia og Blesen var ikke enige. Da Mia, som den nest siste av jentene, endelig lot seg fange 20 mai i år, fikk hun og familien plass i et flott fosterhjem. Da var de små bebisene hennes bare 10 dager gamle.
De startet i 2 store hundebur som var koblet sammen; en oppholdsavdeling og en doavdeling. Da det begynte å bli både størrelse og litt fart på de små koblet vi på et bur til – og vipps, så hadde de en skikkelig suite med fine plasser til både lek og avslapning. Etter hvert som ungene både vokste og ble tryggere på fostermor, var det tid for å åpne portene på bursuiten, og gi familien tilgang til hele rommet.
Det er 4 ordentlig fine småtasser som nå begynner å bli klare for sine nye familier. Med en mamma som i utgangspunktet ikke var trygg på mennesker, er det en liten prosess å sosialisere barna. Alle har kommet langt, men det har variert litt hvem som har ligget først i løypa. Sånn det er nå, er Mingus mest frampå, mens Mio er den mest forsiktige. Vi vil derfor at Mio skal adopteres sammen med en av brødrene sine. Det er det samme hvem av dem det er – de er alle både gode venner og gode «lekeslåsspartnere». Melvin, Mingus og Mikki vil alle kunne trives både alene og sammen med en av de andre.
Gutta er klare for nye, kjærlige for-alltid hjem fra 16 august.
Her er hva fostermor forteller om brødrene:
Melvin
Melvin er en kul katt. Han er en luring som har begynt å stole på at broren Mingus har rett i at fostermor vil dem vel, enda så stor hun er. Han mener det er tryggest å legge en viss skepsis til grunn før han innlater seg på lek eller utforsking. Likevel glemmer han seg ofte når leken er i gang. Kosing er foreløpig for viderekomne, men han er på glid og aksepterer litt klapping når han er i det lune hjørnet. Vi mistenker at han egentlig har skjønt at det er ganske deilig. Når han virkelig skal slappe av, legger han seg i bokhylla.
Mikki
Mikki II (Mikki den andre) er en spretten og morsom liten kar. Han er fysisk den minste, men på ingen måte vond å be når det skal lekes og sloss! Når han først er «på» spretter han både høyt og lavt med mye energi. Aller helst vil han gjøre ting på sin egen måte, og det kunne ikke brydd ham mindre hva de andre gjør: Ofte sover han når de andre er våkne, og omvendt. Han bestemmer selv når han kan tas på og ikke. Han er i det hele tatt en nysgjerrig, leken og åpen liten pus med sin egen metode for å sjekke nye ting eller folk: slå litt på det med labben først, deretter intens lukte-inspeksjon. Hvis det så er greit, er han «good to go».
Mingus
Mingus er en trygg og nysgjerrig liten tass. Han er åpen og uredd og prøver nye ting uten å tenke seg så mye om. Han leker og slåss med brødrene og mamma’n sin og syns det er stas når jeg kommer inn – og aller best er det når onkel BM får være med! Mingus kommer løpende i full fart og med stor forventning når jeg nærmer meg, enten jeg faktisk skal inn i rommet, eller bare hilse på gjennom hønsenettingdøra. For øvrig elsker han Churu, og henter gjerne selv hvis han får anledning.
Mio
Mio er en vakker sjel. Han er fortsatt litt mer med mamma enn hva brødrene er, eller med onkel Busteknøttet Miraculix som han er veldig glad i. Han virker kanskje litt sart, men ikke la deg lure: når han er i gang med favorittleken eller en godis blir han tøff, og gir tydelig beskjed til den som våger å nærme seg! Fysisk kontakt fra meg er han avventende til. Han aksepterer det hvis det er rett øyeblikk, men ikke for lenge – unntatt hvis jeg har churu. Han brukte litt lengre tid enn brødrene på å våge å spise fra hånda, men det har løsnet fint den siste tiden.
Fun fact: Alle brødrene elsker å bølle med halen til onkel BM, og særlig mens han gjør sitt beste for å spise opp maten deres – hvilket skjer stadig vekk.
