Det ser jo fremdeles ikke helt bra ut, men det er mye bedre enn hva det var!
Hetti og øyet hennes
I dag har vi heldigvis mye godt nytt, og vi starter så klart med det aller viktigste, nemlig Hetti og øyet hennes.
Det er bedre! Som dere vet, måtte vi videre til øyelege på mandag. Der var vurderingen at såret er dypt, men at det heldigvis akkurat har gått klar av å gå for langt inn til at det er mulig for det å gro. Det måtte fortsatt dryppes med ulike medikamenter flere ganger i døgnet, men ikke lenger hver time og heller ikke om natta. Med dette regimet, fortsatt lampeskjerm på hodet og litt flaks er det gode sjanser for at tapre lille Hetti slipper operasjon.
Tapper er forresten «bare fornavnet». AM & B, som er sykepassere, melder at de aldri har hatt en snillere og mer tillitsfull pasient. Hetti vet hva som skal skje hver gang de kommer, at det ikke gjør vondt, og hun finner seg i det uten å mukke. Etter kl 15-dryppingen er det av med skjermen så hun får vasket seg ordentlig, og deretter på med den igjen. Premien er litt godteri på maten og ekstra kos.
På tirsdag skal vi tilbake til øyelegen for kontroll. Kryss fingre for at han ikke ser noen skumle saker!
Vi ønsker nye katter velkommen
Vi har fått noen nye katter i løpet av de siste ukene. Først kom Bassamio, deretter Sweety og forrige søndag hentet Åsmund Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma. De sistnevnte kom fra det som heldigvis ikke ble en stor koloni, og var naturlig nok ganske så redde ved ankomst.
Nå går det jevnt over mye bedre. De smiler til fostermødrene sine, tør å vise seg mye mer, og trenger ikke lenger å ligge tett sammen i en klump for å føle seg trygge. Det er kjempefin framgang for pusekatter som nok ikke har hatt så mye erfaring med mennesker hittil i livene sine.
Bassamio og Sweety er begge godt vant med mennesker. Men Bassamios menneske klarte ikke lenger å ivareta ham, og Sweetys menneske døde fra henne. Ingen av delene er noen god situasjon, så begge var litt reserverte i starten.
Bassamio
For Bassamios del er det ettertrykkelig over nå. Han har fått en venn, og han har skjønt at en hage er veldig gøy å være ute i. Utelivet hans har nok vært begrenset til en balkong tidligere, så han måtte mote seg litt opp, godt assistert av fostermor. Om natten sover han trygt i senga med henne. Livet er altså ganske smilende igjen for Bassamio.
Sweety
Sweety har litt kortere fartstid på nytt sted, men også hun takler overgangen kjempefint. Hun er ennå ikke helt sikker på om hun vil bli venn med Lizzie, som bor der fra før, men det er ingen aggresjon mellom jentene, og de respekterer hverandres signaler. Det er det viktigste.
Sweety var vant til å være mye ute, og hun sikler nok litt etter å få lov til det igjen. Det skal hun også. Hun må bare bli enda litt mer husvarm, også må det bli litt varmere i været. Hun virker å være fornøyd med det. Hun har tross alt funnet seg godt til rette både her og der innendørs, og har annektert en av kjøkkenstolene som sin absolutte yndlingsplass.
Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma
🐈⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈⬛
Jeg fikk det for meg at jeg skulle ta et tilbakeblikk i kalenderen på alle 30 mars siden 2015 i dag. Det bragte mange minner!
På denne dagen i 2017 var Tessa og Tassemor 3 uker og 2 dager gamle. Mamma Totus var fremdeles så redd at hun freste og hveste og slo. Jeg kunne bare glemme å komme nær henne! Nå er dessverre begge jentene hennes borte, men FIV positive Totus er i alle høyeste grad hjertelig til stede, og er verdens kjærligste jente.
I 2019 var det skikkelig travle tider med en haug med katter vi egentlig ikke hadde plass til, så de måtte alle bo i det forrige huset mitt som egentlig var i ferd med å klargjøres for salg. Når jeg tenker tilbake blir jeg litt svimmel, og skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det.
I fjor var det påskeaften 30 mars. Det som er høyest i minnet fra da, er at vi håpet så inderlig at kreftsyke Kaia, som likevel hadde veldig god livskvalitet, ville overleve påsken. Ingen av oss kunne forestille oss at hun faktisk ville få hele 11 fantastiske måneder.
Mange andre minner også. De fleste av dem varmer hjertet, mens noen er ordentlig vonde. Men sånn er det jo gjerne i livet.
🐈⬛
Pjusken og Dua
I går var det en forundret og fornøyd Pjusken som endelig kunne få komme hjem igjen til Busteknøttkolonien, der han hører hjemme. Han har nemlig bodd inne i noen måneder nå, siden han ble nokså surklete, og måtte få både medisin og rekonvalesens i fred og ro og god varme. Han syns nok det var deilig å bli frisk, men Pjusken er en fri sjel, som trives best ute.
Dua, derimot, som ble med Pjusken inn som selskapsdame, likte seg så godt at hun valgte å forbli huspus, til glede for både hennes selv og alle andre involverte.
Del gjerne!
Nyt sommertida!
Og ha en god søndagskveld!
