Det er trygt og godt å sove tett sammen, syns Totoro og 2 av søsknene hans det er veldig vanskelig å se forskjell på her!
Skribenten er forbanna!
Fredag 26 juli ca 16.45
Jeg er ordentlig forbanna.
Forbanna, fortvilt og utslitt etter å ha forsøkt mitt aller, aller beste på en vennlig måte, å overbevise vedkommende som overlot den vanskjøttede kattefamilien sin til oss i går om at den andre fertile hunnkatten hens må kastreres. Hen vil ikke: «Det er ikke naturlig. Dyr må få leve fritt, ikke temmes for at vi skal kose med dem.»
Det er langt fra første gangen vi møter på den holdningen. Det er bare det at «fritt-toget» gikk for en god del hundre år siden, uansett hvor skråsikre de kunnskapsløse stikk-hue-i-sanda tåkefyrstene måtte være.
Det er vår forbannade plikt som borgere av et av verdens rikeste land å ta ansvar for at dyrene som har vært gjennomdomestiserte siden tidenes morgen lever så gode liv som mulig. De kom ikke hit av seg selv, de ble bragt hit av våre forfedre og -mødre. De er vårt ansvar, og vi har faktisk råd til å ta det. På ordentlig.
«Jammen det er jo så koselig med kattunger!» Jada, det er det. Helt til de blir dumpet, kastet eller satt ut i skogen som fritt vilt.
«Hæææh, blir de det?!?? Hvorfor det?!??» FORDI DET ER SÅ SYKT MANGE FLERE KATTUNGER ENN DET ER FOLK SOM REELT SETT VIL HA DEM LENGER ENN OVER SOMMERFERIEN PÅ HYTTA!!!!
En veldig(!) dårlig plan
Man blir heller ikke særlig vennlig stemt når man i klartekst blir fortalt at vedkommende man nettopp har hjulpet PLANLEGGER å starte en koloni!!!!
Jepp, hen PLANLEGGER å starte en koloni. For det er det man gjør når svaret på spørsmålet om hva hen tenker å gjøre med alle kattungekullene som vil komme ved å la en fertil jente være «fri og naturlig» er å «gi dem bort eller la dem gå i skogen – det er jo så koselig å se frie katter i skogen.» DET ER HAKKET FØR JEG EKSPLODERER!!!!
Fredag 26 juli ca 18.10
Nå er det fredag kveld, og jeg har nettopp blitt klort opp og bitt av mammapusen som ble fryktelig skremt av et eller annet, og fløy på meg i stedet. Det kalles «redirected aggression» og kan skje hvis noe har skremt katten, og det ikke er mulig for den å reagere mot det som skremte. Da kan den angripe et menneske eller annen katt i nærheten i stedet.
Heldigvis virker det ikke å være så ille, så jeg tror jeg bare tar meg et glass vin, og kaller det en dag. Nesten i alle fall. Mine 17 losjerende må jo få kveldsmaten sin, men det er ikke en veldig big deal. Jeg har jo gjort det en million ganger før.
De nyankomne
Lørdag 27 juli ca 20.40
Bittsåret fra i går har heldigvis ikke eskalert – men det er likevel en nyttig påminnelse om at jeg må få meg en ny stivkrampesprøyte, for det er visst over 10 år siden forrige.
På tross av en natt med bekymring og grubling og dermed for lite og dårlig søvn, har jeg i løpet av dagen dessuten blitt såpass vennligere stemt overfor menneskeheten at det virker smart å tone det jeg skrev i går litt ned. (Hvis noen skulle være i tvil – det er den nedtonede versjonen dere nettopp har lest.)
Nyankomne og nydelige Skina har fått ormekur i dag, hvilket forhåpentligvis vil gjøre henne litt mindre desperat etter mat. Ungene hennes ble født 15 mai, og oppveksten deres hittil har vært suboptimal, for å si det litt forsiktig. De har bare hatt tilgang til mamma’n sin noen timer i døgnet, og det er jo egentlig helt krise. Hun har dessuten fått for lite mat , og den hun har fått har vært næringsfattig. Likevel virker ungene friske, selv om den ene av dem er knøttliten; vesentlig mindre enn de andre.
På mandag skal vi til vet. for helsesjekk av hele bunten. Forhåpentligvis er alt fint med alle, inkludert bittelille Yudai. Vi håper selvsagt også inderlig at det ikke allerede er nye kattunger på vei inni magen til mamma Skina.
Et syn som varmer
Søndag 28 juli ca 10
Det varmet langt inn margen å se den nye gjengen spise frokosten sin i dag. Det som til nå har vært desperate mjau etter mat var erstattet med vanlige, ivrige mjau. Alle er roligere – og hurra! – de spiste ikke opp rubbel og bit. Det betyr både at den vedvarende sultfølelsen de hittil har vært vant til har begynt å bli erstattet av mer fornøyde mager, og tillit til at det kommer regelmessig servering av mat som både er næringsrik og god.
Foreløpig bor de i «hybelen» i kattegården, enn så lenge uten tilgang til den lille terrassen. Vi er jo nødt til å vite at vi får tak i alle sammen i morgen, når vi skal til sjekk hos vet’en. Planen er at de skal i et fosterhjem mot slutten av neste uke. Grunnflata i hybelen er ikke så stor, men den har gode muligheter i høyden – og jammen er det fart på småttisene! De kommer seg rundt, for å si de sånn, enten de vil opp, ned, hit eller dit. Den største utfordringen er egentlig å komme seg inn til dem uten at noen stikker ut, men man finner sine metoder. «Ut» er dessuten ikke krise, for det er bare til resten av kattegården, så vi får jo lett tak i dem.
Søndagsfrokost hos familien Skina. Det var så veldig godt å se at de ikke lenger er desperate etter mat .
Etter frokost er man klar for slåsstrening.
Helt vanlig lek funker også.
Mølje!
Adopsjon kattunger
Søndag ettermiddag
Vi adopterer ut kattunger når de er 14 uker gamle, i tråd med hva oppdatert forskning sier om hvor lenge kattunger trenger å være med mamma for å få en så optimal start på livene sine som mulig. Det betyr at den nye gjengen trolig vil være klare for adopsjon fra 21 august.
Mamma Mia sin gjeng vil være klare noen dager før, og Blesen sine vil være klare i midten av september. Vi kommer derfor til å presentere våre til sammen 12 supernydelige smårollinger mer inngående både her og på hjemmesida nokså snart. Hver eneste en av dem fortjener å finne drømmehjemmet. Hva som definerer drømmehjemmet kan være så ymse – men felles for dem alle er at de befolkes av mennesker som tar seg bryet med å finne ut av hva en katt trenger før de faktisk skaffer seg en.
Nå trenger vi litt finvær, folkens, så hold fast i sola og legg bort regndansen for en stund!
God søndagskveld til hver og en i sær.
Har dere lyst på frokost da, Kokos, Kakao og Koksi?
Hos familien Mia er fostermor på ferie for tiden – men det betyr ikke at det ikke er sirkustrening likevel!
