Det står ingenting om Blesen i teksten i dag, men dere har jo lest om henne og barna før – og se så vakker hun er! Veldig stas også at hun tør å være mer og mer sammen med skribenten, og til og med ta godis fra hånden. Det går framover!
Nabolagets skrekk
Det er mange måter å ha katt på, og valgene man tar er ikke alltid en privatsak. De bør i alle fall ikke være det, for det fins noen valg som er veldig problematiske, på ulike måter. I dag skal vi mene litt om eierne av de kattene som passer kallenavnet «nabolagets skrekk», og som velger å gjøre ingenting.
Nabolagets skrekk er ofte en ukastrert hann som banker opp alle han ser som sine rivaler, og pisser ned alt han gjerne vil ha hevd på. Men ikke alltid. Det kan også være en kastrert hanner, eller en hunnkatt. Når det gjelder ukastrerte hanner, er løsningen ofte veldig enkel – kastrér katten og problemet løser seg når testosteronet er ute av kroppen etter et par måneders tid.
Når det gjelder andre katter kan årsaken til aggressiviteten skyldes noe fysisk, noe psykisk eller kanskje en kombinasjon. Det er alltid lurt å starte med å ta katten til veterinær, hvis det er problemer med atferden på den ene eller andre måten. Det kan skyldes at pus har vondt, uten at eieren merker det. Hvis det ikke er noe fysisk galt, er det nærliggende å lese seg litt opp på problematferd, snakke med kattekyndige venner, eller kanskje kontakte en atferdsterapeut.
Det man i alle fall må gjøre, mener vi, er å sørge for at kjæreste pus, som altså ikke er så kjær for andre pga atferden, ikke får mulighet til å ferdes fritt så lenge problemet er der. Da har man i realiteten 3 valg: Pus må holdes inne, eller pus må lære seg å gå med sele og bånd, eller pus må få seg en kattegård.
Nye uteområder
Jessie, en av våre katter som bor i fosterhjem, har nettopp fått seg kattegård. Og her er vi ved dagens kjerne – for det er ikke Jessie som er gatas skrekk. Jessie er offeret til gatas skrekk.
Etter å ha fått såpass mye juling at hun ikke lenger turde å gå ut, på tross av at hun virkelig elsker å være ute, kom vi til at noe måtte gjøres. Vi mener jo at ansvaret ligger på eieren av gatas skrekk, og ikke på offerets eier. Men siden førstnevnte mener det er altfor vanskelig, så blir det i praksis opp til oss. I alle fall hvis vi mener Jessie skal få gleden av jord under potene og frisk luft – og det mener vi selvsagt at hun skal.
Det som er enda verre, er at det er innmari mange tilsvarende situasjoner rundt omkring. Hvorfor er det sånn? Hva kan man gjøre, uten å risikere krig i nabolaget?
De som føler seg kallet må gjerne komme med synspunkter i kommentarfeltet. (Husk å være høflige.) Søteste Jessie er forresten ledig for adopsjon.
Nye hjem
En som akkurat har blitt offisielt med i sin nye familie er Genghis, som også har fått tilbake navnet han hadde som kattunge; Ollie. Nå er han gjenforent med søsteren sin, Annie, og en annen pus. Etter at det var litt overveldende for ham den første tiden har han funnet seg kjempefint til rette i sin nye familie. Vi ønsker Ollie og familien lykke til og alt godt videre!
Tuppen og Lillemor fikk besøk i dag, så de er spente på om det blir nytt hjem på dem også snart. Vi har i det hele tatt litt intrikate kattekabaler å legge for tiden. Av og til blir plutselig ikke ting som forventet, så da gjelder det å finne løsninger som er like gode eller bedre. Vi får tro vi lander på beina denne gangen også. Jo flere gode mennesker som kontakter oss med ønske om å adoptere kattunger eller voksne katter, desto bedre er det. Alle kattene våre er aldeles nydelige og de fortjener gode folk. Takk til alle som hjelper oss å spre ordet!
God søndagskveld til hver og en i sær.
