Biørn og Anne Mette Steinsholt, den like katteglade kona hans, er *fosterhjem (for katter som skal bli der i kortere eller lengre tid før de ev får et permanent hjem) *rekonvalenshjem (for katter som må ha burhvile og / eller medisineres hvis det egentlige fosterhjemmet deres ikke kan gjøre dette) *oppstallingshjem (for katter som må vente et sted før de får helsesjekk på klinikken) og *krisehjem (når vi bare MÅ hjelpe inn en katt som vi ikke aner hvor vi skal gjøre av). I tillegg har de fulgt opp andre fosterhjem som trenger mye hjelp, de kjører katter til og fra klinikken, bygger nettingvegger eller henter katter som har blitt påkjørt. I det hele tatt – AM & B, som de kalles, er en pålitelig og sentral kraft i Nesoddkatten.
Det startet med at jeg leverte saxofonen min til Biørn for at han skulle fikse den i mai 2018. Da traff jeg også Anne Mette, som lurte på om vi kanskje hadde en langhåret katt som likte å bli gredd? De hadde nemlig måttet ta farvel med sin siste katt ikke så lenge før. Hvilken fantastisk bonus! Saxfikseren og kona ville bli fosterforeldre!
Først kom salige Rasken, så kom Petra noen måneder etter, og deretter har det egentlig gått slag i slag. Om kattene de har fått er tamme og hyggelige, redde og totalt spinnville eller noe midt i mellom, spiller ingen rolle. De som vil ha kos fra start får det, og de som trenger sosialisering først, får det.
En liten opptelling har bragt på det rene at de til sammen har hatt 22 fosterkatter, hvorav noen har vært der i flere år, og 15 – 20 «på gjennomreise» av ulike grunner. På det meste har de hatt 8 katter boende samtidig.
«Hvorfor gjør dere dette?» spurte jeg, sist jeg var innom. Spørsmålet virket å være overraskende, så det ble stille en liten stund. «Fordi vi er glad i katter, også liker vi å hjelpe, og vi har tid til å hjelpe.» Nå var de på glid: «Dessuten har alle sin unike personlighet. Også de som er redde når de kommer. Det er veldig givende å kunne hjelpe dem til å bli trygge nok til å vise personlighetene sine. Så er det jo litt bonus å ha musefangere i dette gamle huset, da!»