Koksi 
og Kari katt elsker ikke å ta selfies – men vi tar en for laget!
Tusen takk!
Hurra! 2024 var det første året i Nesoddkattens historie hvor vi klarte oss uten å måtte låne penger. Som om ikke det var nok, klarte vi til og med å betale tilbake ca 10% av det vi skylder. Det var mulig takket være dere som støtter oss ved å være Kattehjelpere og / eller Grasrotgivere, dere som gir oss enkeltdonasjoner fra tid til annen, kjøper kattekortene våre eller kalenderen. Det er _bare_ takket være dere vi har mulighet til å gjøre den nokså omfattende jobben vi gjør, stadig litt bedre, for hvert eneste år som går.
Tusen, tusen takk til hver og en i sær av dere!
I mål?
I tillegg til det som er nevnt, får vi heldigvis momskompensasjon – altså at vi, som frivillig, ideell organisasjon, får tilbakebetalt all momsen vi har betalt på alt vi kjøper. Vi får også en liten andel av overskuddet til et selskap som driver bingohaller.
Så. Betyr det faktum at vi endelig gikk i 0 i fjor at vi har «kommet dit vi ønsker å være»? På ingen måte. For det første er økonomien ganske så skjør. Vi merker det fort hvis vi mister noen, enten det er Grasrotgivere eller Kattehjelpere. Vi driver dessuten langt mer tungvint enn vi hadde trengt å gjøre hvis vi f eks hadde hatt et skikkelig kattehus. Dette skal vi komme tilbake til i noen av søndagspostene utover i året. Det kommer også en litt mer omfattende oppsummering av fjoråret etter hvert.
Til vet´n
Denne uka har 4 av de «ikke så enkle å få i bur» kattene våre vært på klinikken. Mia trengte tannlege, Koksi og Kakao trengte boosterdosene sin for å bli skikkelig grunnvaksinert og Kokos fikk «full pakke» – altså kastrering, første vaksine, chip, M tatovert i øret og en squish med ormekur i nakken.
Til alt hell gikk det greit. Alle K’ene skulle av gårde på tirsdag. Med Bonqat (beroligende for katter) innabords og god hjelp av en av fosterforeldrene i nærheten gikk det fint, selv om transportløsningen for Kakao ble litt uortodoks. Vi puttet rett og slett hulen han lå i inni det største buret, før han rakk å reagere. På onsdag var det Mias tur, og også der gjorde Bonqat og et ekstra sett med hender susen.
Vi er veldig fornøyde med å kunne rapportere at alt er fint med begge de rekonvaleserende jentene. Mia stakkars har nok vært i litt hardt vær i sitt tidligere liv, med såpass mange brukne tenner hun hadde, men nå er alt på stell. 7 måneder gamle Kokos sier hun syns at det er litt kjedelig å måtte være i bur, men hun takler det veldig fint likevel. Så «svingstang» som hun og brødrene hennes er når de har lekeraptusene sine, kan vi bare ikke utsette operasjonssåret hennes for før hun har grodd litt mer.
🐈⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈⬛
Menneskene bak Nesoddkatten
Helt siden starten har vi vært opptatt av å fokusere på kattene vi hjelper, og ikke på oss menneskene som utgjør det etterhvert ganske store «vi» som er Nesoddkatten. Det har vært mange gode grunner til det – men nå har vi kommet til at tiden er moden for å lette litt på i alle fall noen av slørene.
Først ut er «Skribenten» aka «Kari katt» eller Kari Rolland, som er det jeg faktisk heter.
«Jeg har vært godt over middels glad i dyr siden jeg var liten jente.» Sånn starter presentasjonen av meg på hjemmesida vår. De som har lyst til å lese den kan klikke her:
Litt mer om Kari
I tillegg til det som står der, kan jeg fortelle at jeg er utrolig stolt av Nesoddkatten, selv om jobben tidvis kan være nokså frustrerende. Det er så mye mer å gjøre enn det er tid! Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å jobbe for kattene på heltid, men det går bare ikke. For det første er jeg veldig glad i den andre jobben min også, som lærer i saxofon og improvisasjon, og for det andre må jeg jo tjene penger. Litt inntekt er ikke så dumt i våre dager.
Det er en nokså spesiell bransje Nesoddkatten driver i, med utfordringer og problemstillinger av til dels svært ulik karakter. De av mine egenskaper som jeg tror kommer best med, er at jeg er superoptimistisk av natur, at jeg er rimelig god til å improvisere også når det gjelder livet som sådan, at jeg er løsningsorientert og finner ut av ting, og at jeg er empatisk og ganske god til å både lytte og snakke med folk – unntatt hvis jeg blir så provosert at jeg tenner på alle pluggene. (Jeg holder meg stort sett i skinnet, altså.) Dessuten er jeg sta som f… Hvis jeg virkelig vil noe, Gir Jeg Meg Aldri.
Nesoddkatten er «babyen» min, og jeg har store ambisjoner. Det skal innrømmes at det har kostet en del, både i bokstavelig og overført betydning. Enkelte perioder har vært fryktelig tunge. Men vi blir, som nevnt, stadig bedre, og jeg har aldri vært i tvil om at jeg er på rett hylle. Dessuten – og super, super viktig – det laget vi er nå, er det beste vi noensinne har hatt.
De neste ukene skal dere få hilse på noen av lagkameratene mine, i tur og orden. De er aldeles strålende, så det er bare å glede seg!
Kattene som bor hos Kari
I dag er det flere videoer enn bilder, og de finner du nedenfor. De er av de til sammen 11 kattene som bor sammen med Kari katt. Videoene er nummerert, og det gir kanskje mest mening å se dem i kronologisk rekkefølge. Ha på lyd for kommentarer.
Riktig god søndagskveld!
