Her er de i kattegården på det nye stedet vårt, før de fikk lov til å gå fritt. Kattegården er et spikertelt, altså en slags blanding av ute og inne, utenfor kattehuset, som er en ombygd campingvogn. Fra kattegården kan man gå ut i en inngjerdet kattehage, som ble anlagt for et par år siden. Selv om Burma og Totus nå altså får bevege seg helt fritt, er det interessant og ganske så rørende å se hvor glade de er for både kattehuset, -gården og -hagen sin.
Hjertelig takk!
Vi var litt spente for en liten uke siden, da vi publiserte det som ble mandagsposten, siden det tok 2 dager å få sammen alle bildene. Ville den kanskje bli for kjedelig og oppfattes som masete? Jammen tok vi feil, for makan til fin respons – tusen takk for det!
Det er også kjempestas å kunne fortelle at vi har fått 12 nye Grasrotgivere, 2 nye Kattehjelpere, og en fin liten slump enkeltdonasjoner. Hjertelig takk! Det bidrar i høy grad til å holde motet oppe i vårt alltid pågående søk etter tilstrekkelig inntekt.
Tilbakeblikk
Av og til er det både nyttig, rørende og ganske morsomt med tilbakeblikk. For nøyaktig 5 år siden i dag var det også søndag 14 juli, men da altså i 2019. Det første vi skrev om har stadig relevans:
«I dag har vi lyst til å starte med å si noe pent om katteeiere med sosiale, lett synlige katter, som kanskje ikke ser så unge og «freshe» ut lenger. (Ikke katteeierne, altså, men kattene deres…)
Dette er på sin plass fordi vi har kontakt med noen av dem av og til. Enten fordi folk har henvendt seg til oss direkte eller fordi de har spurt på Nesoddkatten – savnet og funnet. Felles for mange av eierne er at de tar det pent når vi ringer og melder om at noen er bekymret for katten deres. Det kan være at pus er veldig tynn, ikke er så blank i pelsen eller andre ting som gjør at det er forståelig at folk reagerer.
For mange katter er det jo, bokstavelig talt, livsviktig at noen reagerer. Det er fremdeles så altfor mange katter som sulter og / eller lider seg i hjel fordi ingen brydde seg. En årsak til at folk unnlater å bry seg er fordi de ikke orker belastningen(e) det kan føre med seg, tror vi. En mulig belastning er utvilsomt å risikere å bli møtt med skjellsord av en eier som skal ha seg frabedt at noen blander seg. Slike eiere finnes dessverre også.
Men til dere som har katter som er vel ivaretatt, også når pus er godt oppe i årene og bærer preg av det – tusen takk for at dere passer så godt på pus! Og tusen takk for at dere tar det så pent når vi ringer og spør om det kan være grunn til bekymring! Dere bidrar faktisk til å hjelpe flere katter enn deres egen ved at dere gjør det lettere for folk å bry seg.»
Chiplesere
Det neste vi skrev om var hvor på halvøya chipleserne våre holdt til. Siden da har en del av de adressene forandret seg. Hvis dere trenger hjelp til å få lest chip på en katt, og dere ikke får tatt med pus til dyrlegen, så kan dere ringe oss på 403 00 188, eller sende melding til sida her. Tangen dyrebutikk har også chipleser som kan lånes, og hvis dere har lagt ut melding om en funnet katt på Nesoddkatten – savnet og funnet, vil det ofte være noen som tilbyr seg å hjelpe med å lese chip.
FIV-positive katter
Det siste vi skrev om for 5 år siden i dag, var Burmas introduksjon til Totusene:
«Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter. Totus har dere kjent til i et par år allerede, og tidlig i vår tok vi inn Burma, som dessverre også viste seg å teste positivt for dette viruset. På fredag flyttet han inn til Totusene. (For ev uinnvidde: «Totusene» = Totus og hennes 2 døtre Tessa og Tassemor, som er kliss like den vakre mammaen sin. De er ikke FIV-positive, hvilket faktisk gjør det sannsynlig at de er immune.)
Burma flyttet fordi det ble litt vanskeligere forhold for ham i det fosterhjemmet han har vært i til nå. Vi var jo naturlig nok spente. Det er ikke så mange månedene sine vi erfarte at det gikk bra for Totusene å bli venner med Jackson, mens det på ingen måte funket med Brage og Sirikit.
Da Burma ankom var en stor hybel med separat doavdeling rigget til for ham. Han hadde med seg hulen og doen han var vant til. Poenget med å starte ham inni et bur er å gi trygghet både til ham og til de andre kattene mens han er helt ny. Hvor lenge han trengte å være der hadde vi ingen formening om.
Kattekvartett
Det viste seg at ca 5 timer var nok. Da hadde det vært tilstrekkelig med gjensidig nysgjerrig og forsiktig snusing til at vi tok sjansen på å imøtekomme Burmas ønske om å åpne porten. Siden har den ikke vært lukket.
Vi skal vokte oss vel for å forskuttere noe «happily ever after»-varsel, men at alt er vel så langt, er i alle fall ingen overdrivelse. Burma er virkelig en vennlig og fredelig sjel, og dette ser ut til å gå veldig fint.
Hils og si god søndagskveld, da!
Hilsen nyetablert, godt samstemt kattekvartett. 
»
»Dette var det veldig rørende å lese igjen. Tessa og Tassemor er jo dessverre borte nå, begge to, men Burma og Totus bor fremdeles sammen, dels i vårt lille kattehus, og dels i skribenthuset. De får velge selv nå, etter at de begge ble frittgående for et års tid siden eller så. De er litt som et gammelt ektepar, og er heldigvis stadig i fin form. Enn så lenge lever de altså med FIV diagnosen sin uten at det preger dem på noe vis. Vi krysser jo alle fingre for at de vil være her lenge ennå og at de, når deres tid kommer, vil vise seg å være blant de kattene som dør med viruset, og ikke av det.
God søndagskveld!
Vi betyr alt for kattene vi hjelper! De er helt avhengige av at dere hjelper oss. Her er gode muligheter, som ikke koster så mye:
Grasrotandelen gir oss 7% av det dere spiller for, uten at dere betaler så mye som en krone mer. SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000 eller trykk på knappen.
Bli Kattehjelper for et fritt valgt beløp. Selv en 20’er i måneden er gull verdt. Trykk på knappen.
Enkeltdonasjoner er også kjærkomne.
Vipps: 624380 / Konto: 1506.48.15617
Vil du tilby annen hjelp? Trykk på knappen!
Tusen takk!
