Farvel til fineste Linus
Verdens fineste Linus måtte hjelpes ut av denne verden på torsdag.
Det var på dagen en uke etter at vi måtte ta farvel med Kaala, så nå syns vi det holder for en stund. Årets advent er trist nok.
Linus ble funnet av en dame på skitur i februar 2019. Han var desperat etter å få tak i kjeksen hun hadde i sekken. Da vi fikk ham til veterinæren for helsesjekk, ble bl a følgende journalført: «Kraftig underernært, BCS 1/9, veldig svak muskulatur, svært flokete pels selv om de verste flokene allerede er fjernet. Tenner ok. Veldig sosial og trivelig katt, ekstremt sulten, tigger mat og spiser under undersøkelsen.» Det siste var ikke akkurat hverdagskost.
Dette var første gang av flere han fikk seg en løveklipp. Dere kan se bilde av 150 g pels som ble barbert av den gangen på en av fotokollasjene. Senere syntes Linus det var deilig å få av seg mesteparten av den enormt tjukke pelsen sin om sommeren, og han ble ofte kalt Linus med løvesveisen.
Han var en usedvanlig vakker katt, med et ansikt som best kan beskrives som «nobelt». Det speilet personligheten hans også, for han visste godt hva han likte og ville og ikke minst hva han ikke likte og ville. Han ble meldt savnet mer enn en gang, og var borte nokså lenge av og til også, men kom til rette igjen hver gang. Da han endelig fikk det fosterhjemmet som passet ham aldeles perfekt, sluttet han heldigvis å stikke av.
Legg til din overskrift her
Linus bodde sammen med et varierende antall katter, siden fosterhjemmet hans var av typen som kan ta flere, for kortere eller lengre tid. Noen av samboerne hans likte han godt, andre ville han slett ikke vite noe av, hvilket han ga tydelig uttrykk for. Da var det bare for fosterforeldrene å komme opp med lure løsninger så alle fikk det rommet rundt seg de trengte.
De Linus likte, likte han veldig godt. Skribenten var en av de heldige utvalgte, og ble alltid både stolt og glad når han kom for å være mottakelseskomité. Først skulle det hilses og koses og så skulle skribentbilen undersøkes grundig, hver gang. Hadde hun, og dermed bilen, hatt befatning med noen nye katter siden sist, mon tro? Det var ikke veldig vanskelig å lese hva som foregikk inni det vakre hodet hans ved disse anledningene.
Linus hadde litt helseproblemer, av og på. Han fikk konstatert nyresvikt for noen år siden, men til alt hell ble blodverdiene mye bedre etter en god periode der han bare spiste nyrefôr. Såpass at han kunne spise vanlig mat igjen, faktisk, lenge. Selv om nyreproblemene kom tilbake igjen senere, var det ikke de som var skyld i at han måtte forlate oss.
For et par uker siden ble det oppdaget en liten utvekst på den ene labben hans. Det ble tatt en prøve av den, som viste at det var noe slemt der, men prøvematerialet var for lite til at det var mulig å se hva det var, og om det hadde spredd seg eller ikke. Vi besluttet derfor å operere vekk utveksten, i håp om at det ikke hadde spredd seg. Operasjonen skulle ha foregått nå til uka. Det hadde imidlertid ikke utveksten tid til å vente på. Den hovnet opp og ble infisert. Igjen – som med Kaalas situasjon forrige uke – avgjørelsen var like blytung som den var enkel: Linus’ tid på jorden var ved veis ende.
Hvil deg nå, kjære Linus, i fred, frihet og glede!
Du bor for alltid i hjertene våre.
På utstilling med stand
I går prøvde vi noe helt nytt, nemlig å ha en stand på en katteutstilling. Vi var så heldige å få tilbud om gratis plass, og da ville vi jo prøve.
Det er nokså fascinerende å betrakte alle de flotte kattene som er med på en utstilling. Både fordi mange av dem er noen ordentlig vakringer – men det er våre også! – men kanskje mest fordi de aller fleste av dem er så utrolig avslappet med å ligge på rad og rekke inni utstillingsburene sine i så mange timer. De fleste av våre hadde gått aldeles av skaftet ved å måtte være med på noe sånt.
Heldigvis slipper de. Vi tror kanskje en del av kattene som deltok også helst hadde sluppet hvis de hadde hatt valget, om vi skal være helt ærlige. Vår fine stand, komplett med flunka ny roll-up, quiz, lykkehjul og salg av kalendere og kort ble ikke rent ned av folk. Kanskje ikke så rart, siden de aller fleste som var der var opptatt med kattene sine. Likevel traff vi en del både hyggelige og kunnskapsrike folk. Mange ga uttrykk for at de satte pris på jobben vi gjør for de hjemløse, og det er jo alltid hyggelig å høre.
Komplimenter betaler imidlertid ikke regninger. Så vi snakker igjen varmt om våre fine kalendre, julekort og gavelapper, som selges både hos dyrebutikkene på Nesodden og i nettbutikken vår. Løp og kjøp!
God andre søndagskveld i advent!
