Det er rart med det. Jo nærmere noe er, desto mer preges man av det. Det er vel en forståelig menneskelig reaksjon. Vårt oppdrag er selvsagt katter, men i øyeblikket er det umulig å komme utenom leirskredet i Gjerdrum. Man skulle jo tro at 2020 hadde vært vanskelig nok som det var, men det var det åpenbart ikke.
Vi håper inderlig at de menneskene og dyrene som fremdeles er savnet, kommer til rette, i live. Vi deler den enorme gleden som familien til den savnede dalmatineren må ha følt når deres elskede hund ble funnet og reddet ut.
Vi føler så inderlig med dem som fremdeles savner sine kjæreste.
Siden Nesoddkatten startet for snart 5,5 år siden, har vi kjent på at vi har hatt for liten kapasitet. Det gjør vi fremdeles, på tross av at den har blitt bedre, og at den er på vei til å bli enda bedre. Men vi er også takknemlige for alle dem vi har klart å hjelpe i året som heldigvis er historie om få timer. Og vi er takknemlige for alle dere som heier på oss, og støtter oss på ulike vis.
Dagens bilder er av vår sist ankomne, noen veteraner i kattegården, og en ny pus som skal få komme inn i varmen rett over nyttår. (Han blir passet på av en snill dame inntil da.) Det disse – og alle andre dyr – har til felles, er at de håper de slipper fyrverkeri i kveld. Det ønsket deler vi! Og oppfordrer samtidig til å passe godt på egne dyr, særlig hvis dere bor i fyrverkeriutsatte områder. Hold dem inne! 
Måtte 2021 bli et vesentlig bedre år for alle levende vesener over alt på kloden vår! 
