Kattehold - Nesoddkatten

Godt kattehold

Et godt kattehold må være det som skal til for å gi pus et godt katteliv. Så hva innebærer det egentlig?

Svarene varierer enormt, avhengig av hvem man spør. Når det f eks kommer til pus’ personlige frihet, så finner man i den ene enden av skalaen dem som mener det er uansvarlig å la pus få ferdes fritt, uansett hvor landlig og trygt man bor. I den andre enden av skalaen finner man dem som mener «katta klarer seg uansett», og gjør den ikke det, er det «naturens gang».

Vi i Nesoddkatten befinner oss sånn ca midt på skalaen, kanskje litt mer i retning av de forsiktige. Det vi hevder her, og i våre adopsjonsregler, er vår overbevisning.

Ethvert levende vesen som får lov til å ferdes fritt utsetter seg for risiko hver eneste dag. Mennesker kan snuble foran trikken, bli ranet på åpen gate eller få en murstein i hodet fra en usikret byggeplass. Katter kan gå seg bort, bli innestengt, påkjørt av en bil eller tatt av et annet rovdyr.

Vi mener det er lurt å se seg for før man krysser gata, men dumt å ikke våge å dra til byen. Likeledes mener vi det er lurt å chip’e pus og å bo noenlunde trygt til, men dumt å frarøve katten dens høyt elskede frihet fordi man ikke kan være helt 100% sikker på at det ikke skjer noe.

Kortvarianten av hva vi mener er et godt kattehold kan oppsummeres som følger:

Katter trenger vann, mat, en dokasse inne (uansett om de går på do ute), minst én god soveplass inne, klorematter og / eller -stolper, noe å leke med, gode utemuligheter, årlig helsesjekk og vaksine, veterinærhjelp ved behov, ordentlig pass i ferier – og et menneske eller en familie som kan «lese» en katt, og som overøser pus med kjærlighet. Videre må den være kastrert og chipmerket.

For dere som vil lese mer – hvilket vi anbefaler! – starter vi med en sterk anbefaling om å anskaffe boken “Katten – Atferd og velferd” av Bjarne O. Braastad. Den er fin å lese gjennom for alle som har, eller planlegger å få, katt og meget nyttig som oppslagsverk. Braastad er etolog, og professor emeritus ved NMBU (Veterinærhøgskolen). Han er trolig den i landet som kan aller mest om katters atferd.

“Denne boka gir deg kompetansen du som katteeier trenger for at du skal kunne gi katten et rikt liv sammen med deg. Med denne boka vil du forstå katten din bedre, slik at dere kan utvikle et tettere sosialt bånd. Kunnskap gir trygghet, og når du kjenner kattens naturlige atferd og hvilke behov den har, og du forstår hvorfor katten biter eller gjør fra seg på teppet i stua, så kan du løse problemene – men framfor alt, du kan hindre at de oppstår.”

Bjarne Braastad har også en YouTubekanal der mange av forelesningene hans ligger:
https://youtube.com/c/BjarneOBraastad

En annen YouTubekanal vi anbefaler er amerikanske Jackson Galaxy sin:
https://youtube.com/JacksonGalaxy

Det er i det hele tatt mye å finne både på nett og på sosiale medier. Mye er bra, men veldig mye er også dårlig, så vær kritisk og bruk sunn fornuft.

Sjekkliste for potensielle katteeiere

Før du anskaffer deg en eller flere katter bør du ha tenkt nøye over en del ting, fordi katter kan bli 15-20 år, og fortjener å få beholde familien sin hele livet.

Er hele familien innstilt på det, og har dere blitt sjekket for allergier? Har dere tid og plass? Katten vil trenge omsorg hver dag.
Har dere trygge og gode utemuligheter for katten?
Hva gjør dere når dere reiser bort? Har dere noen voksne og ansvarlige til å passe på, eller er dere villige til å betale for at katten skal være på dyrepensjonat?
Har dere råd? Det er ikke gratis å ha katt. I tillegg til utgifter til fôr og andre nødvendige ting, kommer veterinærutgifter. Katten skal ha årlig helsesjekk og vaksine hos veterinær. Dersom katten skulle bli syk eller skadet vil det også bli veterinærutgifter. Det kan være lurt å forsikre katten.
Vurderer dere kattunge, framfor en voksen katt? Det er som å få en ny baby i familien. Det krever mer tid, fordi kattungen trenger mye sosialisering og aktivisering. Vi omplasserer derfor ikke kattunger under 5-6 måneder hvis den blir alene mer enn fire timer pr. dag.

Det er lurere å tenke gjennom hvilke personlighetstrekk hos katten som vil passe best sammen med deg og din familie, enn å velge utifra utseende.

10 grunnregler for godt og ansvarlig kattehold

1. ID-merking

Sørg for at katten din blir ID-merket med microchip. Da har du mye større sjanse for at den skal komme til rette hvis den blir borte for deg eller skulle bli påkjørt. Slik er du også med på å holde bestanden av forvillede katter nede. Dette gjøres hos veterinær og innebærer at en brikke på størrelse med et riskorn injiseres under nakkeskinnet.

ID-brikken inneholder et nummer som registreres i en database (dyreid.no). og er unikt for hver enkelt katt. Når noen finner en katt på avveie avleses ID-brikkens nummer med skanner og man finner eieren raskt ved oppslag i databasen. Skannere finnes hos blant andre veterinærer, Nesoddkatten og andre organisasjoner, Tangen dyrebutikk og en del privatpersoner.

Vår oppfordring til alle er, etter gjennomført ID-merking, å sjekke at det er de riktige opplysningene som kommer opp hvis det er deres pus som plutselig skulle trenge hjelp en dag: Gå inn på DyreID.no, skriv inn chipnummeret til kjæreste pus der det står «ID-registeret», og trykk enter. Hvis alt er riktig, er alt fint. Hvis det ikke er det, logger dere dere inn på DyreID, og retter opplysningene deres på “Min side” – eller kontakter DyreID hvis dette er vanskelig.

2. Kastrering

Katter formerer seg raskt, og får gjerne 3-5 kattunger et par ganger i året. Et ukontrollert kattehold resulterer fort i kolonier av forvillede og eierløse katter. Det finnes dessverre alt for mange slike i Norge. De har ofte til dels store helsemessige plager og problemer med å skaffe seg nok mat. Om vinteren sliter de ekstra og mange pådrar seg frostskader, eller – enda verre – fryser og / eller sulter ihjel. Om de lever tett på folk, kan de også være til sjenanse for sine omgivelser.

Nesoddkattens fremste oppgave er å redusere bestanden av hjemløse katter ved å ta dem inn, gi helsehjelp, chip-merke og kastrere dem, for deretter å finne hjem til dem, eller i det minste å gjøre livet som utekatter akseptabelt.

Vi oppfordrer derfor alle til å kastrere kattene sine, så snart de er store nok. Mange veterinærer har en grense ved 2 kg. Fordelene for deg som katteeier er at du får en katt som er roligere og streifer mindre da utferdstrangen dempes. Du (og dine naboer) unngår også luktproblemer med duften fra virile katters markeringer, gjennomtrengende hyl fra hunnkatter i løpetid og hannkatter i kurtise. Kastrerte katter sloss dessuten mindre og får dermed færre skader.

Husk også at du er ansvarlig for å gi eller finne gode hjem til eventuelle kattunger som din katt får. Kattungene kan ikke flytte hjemmefra før de er 12 uker gamle, og de trenger både vaksine og ormekurer før de er reiseklare.

Les forøvrig “Myter om katter” på Mattilsynets hjemmeside.

3. Daglig stell

Katter er renslige dyr og steller seg selv på utmerket vis. Men hvis de har griset seg veldig til, kan det tenkes at hjelp i form av en fuktig klut eller et forsiktig bad eller dusj er på sin plass. Mange katter, men ikke alle, er glade i å bli børstet. En del katter – særlig langhårete – trenger det også, for å unngå at det danner seg floker og tover som lugger og strammer slik at det blir hudirritasjon, eksem, sår og i verste fall betennelser. Dette gjør vondt! Det er stor variasjon i kattepels. Hvis du har en katt med pels som floker seg fort, er det smart å venne pus til å bli børstet litt hver dag.

Det kan være smart å sjekke katten av og til, uansett. I tillegg til flått kan det skjule seg skrammer eller sår. Mye «går seg til» men man skal være oppmerksom så det ikke oppstår infeksjon. Hvis i tvil – lukt på pus. Infeksjon lukter ekkelt. Man må også følge med på allmenntilstanden, eller endringer i atferd. Hvis noe ikke er som det pleier, ring veterinæren og spør.

Mange steder i landet er flått et plagsomt problem for kattene. I sesongen (som virker å bli stadig lengre) bør du derfor sjekke katten din daglig for flått og fjerne de du finner. Det finnes ulike typer flåttfjernere å få kjøpt, og det går også an å bruke fingrene. Gjør kort prosess med flåttene du fjerner, og vask hendene etterpå. Hvis pus får mye flått, fins det forebyggende midler. Spør veterinæren eller i dyrebutikken. Vår erfaring er at de reseptbelagte er mest effektive. Noen sverger til ulike naturlige midler, og det kan godt tenkes at noen av disse funker fint. Men, for all del, IKKE smør eteriske oljer på pus!

4. Mat og vann

Katter skal alltid ha tilgang på friskt vann, og de liker godt å ha flere vannposter, litt her og der.

Når det gjelder mat, sverger noen til tørrfôr, andre til våtfôr eller råfôring. Det finnes godt kvalifiserte veterinærer som støtter alle syn. Vårt forslag er at du forsøker å orientere deg litt i dette – bruk gjerne nettet, kombinert med egen dømmekraft mht kildenes troverdighet – for så å gjøre deg opp din egen mening. Noen nokså absolutte sannheter mener vi at vi likevel kan komme med:

Katter er carnivorer (kjøttetere). Den ingrediensen som er listet først på pakken, er den som det er mest av. Les derfor ingredienslistene før du bestemmer deg for å kjøpe. Jo billigere fôret er, desto mer unyttige fyllstoffer består det som regel av. Kattene vil dermed måtte spise mer av det for å få nok næring, enn av et dyrere kvalitetsfôr.

Katter er laktoseintolerante, og skal derfor ikke ha vanlig melk eller fløte.

Katter liker best å ha maten sin stående et annet sted enn rett ved siden av vannet, hvis mulig.

Mange katter setter pris på litt variasjon i kosten.

Katter som går fritt ut og inn jakter. Den trenger likevel den jevne tilgangen på mat som du forsyner den med.

5. Lek og kos

Det er viktig for kattens helse og trivsel at den får utfolde seg fysisk og ha samvær med eieren sin. Den trenger også noe å jakte på. Leker, godbiter eller god gammeldags hyssing rundt papirbit, dorull, fjær, trådsneller, garnnøster eller tøybiter. Noe kan den leke med selv, men mange katter liker å leke med mennesket sitt også. Pass på at pus ikke har leker med lange snorer når den er alene – for snorer kan vikle seg rundt halsen. Katter som kjeder seg for mye kan bli frustrerte og utvikle atferdsproblemer.

Katter er selvstendige dyr OG de er sosiale. Noen av dem finner godt selskap i hverandre eller andre dyr, men de aller fleste vil uansett ha god og kjærlig kontakt med menneskene sine. Men de vil bestemme hvor ofte og hvor lenge selv! Du må respektere det når katten vil være i fred. Signalene finner du fort ut av når du tilbringer tid med katten din.

6. Vaksinering og helseutgifter

Alle kattunger skal grunnvaksineres (= førstegangsvaksine ved ca 11-12 uker og en dose til ca 3-4 uker senere). Så bør de få første revaksine når de er ett år. De skal også ha ormekur ved 2, 4, 6, 8 og 12 ukers alder og deretter ved 6 og 12 måneders alder. Dette er fordi de kan smittes med innvollsorm via morsmelken.

Uansett hvor friske og raske de er, skal voksne katter til veterinæren for helsesjekk med vaksine hvert år. En skikkelig veterinær gjør en grundig sjekk av pus. Dette årlige besøket er viktig for å oppdage eventuelle problemer som måtte oppstå tidlig nok til at det går an å håndtere dem uten for mye plager for katten, og for stort innhogg i lommeboka for deg.

Katter som spiser mye mus, rotter og småfugl kan trenge ormekur ca 4 ganger i året. Dersom katten din ikke er noen stor jeger, kan behovet være mindre. Snakk med veterinæren.

Dersom katten skulle bli syk eller skadet må den til veterinær. Hvis du er i tvil – ring veterinæren og spør. De færreste veterinærer vil be deg komme med katten «for moro skyld». Det å ha en fast veterinær man stoler på og snakker godt med, er uansett lurt. Siden veterinærer ikke er tilgodesett med refusjonsordningen som legene har, må de ta fullt betalt for det tjenestene deres faktisk koster. Det kan derfor være lurt å forsikre katten sin, for lettere å kunne håndtere en stor og uventet regning hvis pus plutselig er veldig uheldig.

Mange veterinærer, inkl de store kjedene, har mye god helseinfo på hjemmesidene sine.

7. Utstyr

Det er ufattelig mye fint, snasent, lekkert og unødvendig stæsj man kan kjøpe til katten sin. Dette MÅ du ha:

mat- og vannskåler
dokasse og kattesand
noen gode, myke og fredelige hvilesteder som katten liker
klorestativ eller -matte
noen leker
et solid og helt intakt transportbur som er lett å rengjøre

8. Når du skal bort

Det er lov å reise bort når man har katt, men det er også lovpålagt at katten skal ha daglig tilsyn. I praksis betyr det at du må sørge for at noen du stoler på kommer innom pus hver dag og sørger for at den har mat og rene dokasser – og får litt godsnakk og kos hvis den vil. Det er altså ikke nok å be noen “holde et øye med katten”.

Hvis dette ikke er mulig, må pus også reise bort – enten med deg, eller til noen som passer den i sitt hjem, eller et kattepensjonat. Hvis katter kunne velge selv, ville de aller fleste velge å være hjemme. Hvis de må et annet sted, er det absolutt lureste å holde dem inne under oppholdet der.

Også hvis pus er hjemme med daglig tilsyn, kan det være smart å vurdere å holde katteluka stengt. En del katter vil syns det er kjedelig å være hjemme alene, og dermed legge ut på tur for å prøve å finne seg noen andre. Hver sommer ser vi at det er mange flere katter som er savnet enn ellers i året – og mange av disse har det til felles at familien deres er på ferie.

9. Transport

Når du skal ta katten med på biltur, f.eks. til veterinær for årlig helsesjekk og revaksinering, må den reise i et solid transportbur. Det er både trafikkfarlig – og farlig for katten – å ha den løs i bilen.

Mange katter syns transportbur er noe ordentlig herk. Det lønner seg derfor å venne katten, helst fra den er kattunge, til å være i buret. En god idé er å alltid la det stå framme, som sovehule. Det er også lurt å øve på å kjøre bil eller offentlig transport også, hvis det er aktuelt. Start med korte turer.

Det hender at katter kaster opp i buret, eller tisser eller bæsjer. Hvis det skjer, må man bare tåle det til man er framme hos veterinæren, eller i et lukket rom. IKKE åpne buret underveis for å ordne opp! Tisselaken i bunnen av buret er et bra valg, eller tepper som er lette å vaske, eller som det ikke er så farlig med.

Hvis målet for reisen er veterinæren, må man ofte vente litt. Pus vil absolutt ikke sette pris på at transportburet bare blir satt midt på gulvet. Det vil få den til å føle seg veldig utsatt og utrygg. Sett buret inntil deg, eller inntil en vegg eller tilsvarende trygt sted, og ha gjerne et teppe over buret så det bare er en liten åpning for katten å se ut igjennom. Da vil den føle seg mye tryggere.

10. Inne- og uteliv

Når vi i Nesoddkatten krever at de som vil adoptere katter fra oss må ha trygge og gode utemuligheter for katten, er det ikke fordi vi mener at innekatter ikke kan ha gode liv. Det kan de. Men vi mener at de fleste katter som er vant til å ferdes fritt ute, ikke vil trives så godt som vi mener de bør trives som innekatter.

Inne bør alle katter – og i særdeleshet de som bare er inne – ha tilgang til lek og utfoldelse, som nevnt under punkt 5. I tillegg bør de få sin egen hvile-/soveplass der de kan være uforstyrret av andre dyr og mennesker.

Hvis pus bare er inne, anbefaler vi også å «kattifisere» boligen din litt. Eller mye. Søk catification på nettet og bli superinspirert!

En kattegård – altså et større eller mindre område utendørs som er rømningssikkert – kan være et flott alternativ for dem som ikke bor så trygt til. Det kan være alt fra å nette inn en liten balkong til store områder på bakkeplan. Søk «cat enclosures» på nettet og bli inspirert av det også.

Hvis man får en kattunge som skal få ferdes fritt etterhvert, er det viktig å være klar over at katters stedsans ikke er ordentlig utviklet før de er ca ett år. Den trenger å øves opp, men hvis man lar kattunger være ute uten tilsyn før de er 10-11 måneder gamle, er det stor risiko for at de ikke finner veien hjem igjen. Mange har veldig god erfaring med å starte med å bruke sele.

Først venner man kattungen til å ha på sele, inne. Bruk den tiden det tar. Noen katter syns det er helt greit, mens andre syns det er mer enn nok med 10 sekunder første gangen. Når selen er akseptert, tar man på båndet, så pus kan bli vant til at du kan stoppe den, uten at den blir redd. Dette må også foregå inne.

Når dere er klare for å gå ut, handler det mye om å følge etter pus der den vil gå – som du tillater at den går. Men det er også fullt mulig å få den med seg dit du vil. Poenget er at den skal bli så godt kjent med nærmiljøet som mulig. Når seletreningen er over, må du være sammen med pus ute i starten.

Mange velger å holde katten sin inne om natten, hvilket absolutt kan være en god idé. Men katter har ulik personlighet, og folk bor i ulike miljøer, så det er vanskelig å gi absolutte råd. Det viktigste er å vite om det med stedsansen, kjenne katten sin, og bruke sunn fornuft.

Det er mange synspunkter på hvor lenge en katt skal holdes inne etter at den har flyttet til et nytt sted. Vår oppfatning er at den skal holdes inne til den viser at den trives og er komfortabel i det nye hjemmet sitt, og – hvis den også har flyttet til nye mennesker – at den viser at den er glad i de nye menneskene sine. Hvor lang tid dette tar, varierer enormt. Gi pus tilgang til vinduer, slik at den kan gjøre seg kjent med mest mulig av det nærmeste uteområdet før den slippes ut.

Hvis det nye utemiljøet er vesentlig forskjellig fra det gamle, er det lurt å være sammen med pus ute i starten, selv om den var vant til å være ute der den bodde før. Bruk skjønn! (Men hvis det nye miljøet ikke er trygt, bør ikke pus få gå ut på egen pote i det hele tatt. Bruk sele, bygg kattegård, la pus bli innepus, eller omplassér.)