Fighter ble funnet annen juledag 2018 på et av Nesoddhalvøyas aller mest øde steder. Han var utmagret, redd – og med et avløpsrør rundt halsen. Det ga store smerter. Veterinærene på Evidensia Oslo Dyresykehus, som han ble kjørt til, og som er et døgnbemannet, fullt utstyrt sykehus for dyr, sa han ville lidd seg i hjel i løpet av få dager om han ikke hadde fått hjelp.
Den tynne, lille katten var ukastrert og uten chip. Alderen ble anslått til under 1 år og røret måtte han ha hatt på seg i lang tid. Det måtte sages av. Sårene etter røret var svært stygge.
Sårene ble renset, og næring, antibiotika og smertestillende gitt intravenøst. Deretter fulgte 3 døgn med undersøkelser, overvåkning og behandling. Siden han ble lagt inn på en helligdag, og med en formidabel skade, skjøt kostnadene i været.
ADVARSEL
Hold musepeker/pila unna hvis du ikke vil se.
Følgerne våre ble holdt løpende informert om utviklingen på Facebook. Den vesle stakkaren skapte tidenes engasjement, og takket være en spontan kronerulling initiert av den stadig voksende heiagjengen hans, kunne han heldigvis få all den behandling, pleie og omsorg han trengte.
Det som til sammen ble 9 oppdateringer fra Fighters tre døgn på sykehuset ble romjulas store spenningsføljetong for mange – det var nemlig slett ikke sikkert at det ville gå bra. Du kan lese den her, hvis du vil, men obs at den må leses fra nederst til øverst for å få riktig kronologisk rekkefølge.
https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/posts/1277865115735699/
Fighter fikk navnet sitt allerede i bilen, underveis til sykehuset. Det tynne og redde lille vesenet viste seg å leve opp til navnet sitt.
Heldigvis hadde Nesoddkattens dyrepleier Camilla påtatt seg å være rekonvalesenshjem for vår lille helt. Da hun hentet ham hjem fra sykehuset om ettermiddagen 5. juledag var han halvsovende, etter at han hadde fått litt å roe seg på for en siste undersøkelse på sykehuset. Han var helt rolig inni transportburet, som det lå teppe over, så han skulle føle seg tryggest mulig.
På vei hjem inntraff det som skulle bli starten på et sterkt bånd: De måtte stoppe innom apoteket på Vinterbro, og mens Camilla ventet med Fighter i bilen, lettet hun litt på teppet og blunket til ham. Jammen blunket han ikke igjen! Flere ganger, faktisk, for så å krølle seg sammen igjen og sovne.
Vel hjemme ventet en liten velkomstkomité fra heiagjengen, som hadde kokt fisk til ham. Fighter lot seg ikke be 2 ganger. Når fisken var vel fortært, fikk han en porsjon tørrfôr. Camilla regnet med at den ville holde gjennom natten, men da hun var inne hos ham igjen kort tid etter, var den skåla også tømt.
Fighter veide 2.8 kg. Normalvekt for en katt på hans størrelse og antatte alder er 4-5 kg. Han må ha vært desperat sulten. Man kan jo bare tenke seg hvor stort hinder plastrøret var når han prøvde å jakte. Men uansett hvor gjerne han ville ha mer mat, så måtte den porsjoneres i starten, så han ikke ville få for mye for fort.
Etter en stund begynte Fighter sakte, men sikkert å forstå at det faktisk var jevn tilgang på servering, og å legge merke til at magen ikke lenger skrek av sult. Han var heldigvis heller ikke fullt så tynn og «beinete» over ryggen lenger.
Derimot var han veldig sliten og sov mye. Men sårene hans grodde bra, og Camilla fikk snart lov til å klappe og kose med ham. Han begynte også å leke, hvilket var super framgang! Redde katter leker nemlig ikke.
Hybelen til Fighter – et stort hundebur, møblert med hule, mat, vann og do – sto først på et ledig rom, slik at han skulle få være litt i fred i starten, og også så husets 3 residerende katter skulle kunne bli litt vant til ham uten at han var midt i deres territorium.
Etter at stingene ble fjernet, ble hybelen flyttet inn i oppholdsrommet. Når Camilla var hjemme sto hybeldøra åpen, og Fighter var fri til å gå ut og inn som han ville. Han begynte så smått å bli venner både med Camillas samboer, og med stesøster Svartemaja. Sårene hans hadde for øvrig grodd fantastisk bra da stingene ble fjernet, to og en halv uke etter at de ble sydd.
Fremdeles representerte Camilla og hybelen den største tryggheten for vår lille helt, men jammen gikk dette virkelig over all forventning. Han spiste seg opp noe veldig, og så nok litt pussig ut med den «plutselig» mette magen og den tynne barberte halsen – men vi elsket, og elsker ham fremdeles, høyere enn himmelen uansett. Han var og er verdens vakreste.
Fighter fant etter hvert ganske godt ut av det med sine 3 stesøsken i huset, selv om Pelle, den yngste, syntes han virket litt skummel. Luna, en av de voksne damene, så det som sin oppgave å sette ham litt på plass av og til, hvis han maste for mye.
Men det var Camilla som definitivt forble den trygge klippen, som Fighter søkte til hvis han syntes det ble litt for mye. Samboeren hennes ble også godkjent etter hvert, og deretter kjær, mens andre mennesker stadig var temmelig skumle.
Ukene gikk og Fighter ble mer og mer trygg. Han lekte, koste seg og var fornøyd med livet. Unntatt hvis det kom besøk – det var skummelt lenge.
Litt etter litt ble han og de andre kattene i huset gode venner. Etter noen måneder bestemte vi oss for at han skulle slippe å flytte fra Camilla og resten av familien han hadde blitt så glad. Han fikk permanent adresse i drømmehjemmet.
Nå har dagene, ukene og månedene blitt til år – som heldigvis har forløpt uten stor dramatikk. Litt engstelige ble vi riktignok da han la ut på en tur over flere dager den første sommeren. Men han var så fornøyd, så fornøyd da han ruslet inn som om ingenting var hendt (hvilket det sikkert heller ikke hadde) etter 9 dager.
Vi håper inderlig han slipper flere traumatiske opplevelser, og at han har et langt og lykkelig liv i vente. Han er jo, i hjertene, vår alles katt.
Enn så lenge går det veldig fint. I dag er det lille vesenet med plastrøret som ble funnet i jula 2018 akkurat det alle katter drømmer om å være: En helt vanlig, trygg, lykkelig, livsnytende og høyt elsket katt hos en god familie.
Hvis du har lyst til å følge ham videre, kan du gjøre det på hans egen Instagramkonto – fighter.nesoddkatten – som administreres av Peter, pappa’n hans.
