Kategori: Ukategorisert

Publisert av

Søndag 28.07.19

EDIT: Jacobine og Leia kom hjem igjen i natt. ❤️❤️

Det er stadig stor aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. Det er akkurat like ille uansett hvilken katt som er savnet, selvfølgelig, men det røsker jo litt ekstra hvis det er ens egne. I dag likte vi dårlig å måtte legge ut etterlysning etter Jacobine og Leia, som bor sammen i fosterhjem i Stubberudveien, veien som går innover mot Frogn kirke. De har vært borte siden hhv 20.7 og 21.7. Riktignok er det varmt og sommer, og stesøsteren deres, Lillepus, tar seg en langtur rett som det er om sommeren. Det har imidlertid ikke Leia og Jacobine hatt for vane å gjøre, hittil i alle fall.

Leia og Jacobine er veldig gode venner, og henger sammen hele tiden. De er vant til å gå tur i skogen, sammen med fostermor. Vi håper inderlig det ikke har skjedd dem noe. Det letes selvsagt etter dem.

❤️

I dag ble Holly, som vi tok inn forrige søndag, offisielt Nesoddkatt. Den vakre jenta, som til forveksling lignet den katten fella egentlig var beregnet på, hadde vært savnet i et par måneder, og i mellomtiden har situasjonen i familien hennes forandret seg veldig. Vi er glade for at Hollys eier valgte å skrive henne over til oss. Vi er ikke tvil om at det er det beste for henne.

Holly blir 5 år gammel i høst, og er både kastrert og chip’et. Hun er liten, langhåret og helt sort i ansiktet og brunsort på resten av kroppen – og svært vakker. Hun er tillitsfull og aldeles nydelig av vesen også, og er glad for å få kos. Hun har levd mesteparten av livet sitt som innekatt, og viser ingen tegn til å ville gå ut av rommet hun bor i nå. Men hun er glad i selskap!

Fra og med i dag er altså Holly på utkikk etter et nytt permanent hjem. Den familien som får adoptere henne er veldig heldig. Ta kontakt med oss hvis du tror det er deg!

❤️

Søte lille Holly ❤️ lurer på hvem som blir hennes nye familie.

En av de aller første kattene vi omplasserte var en voksen herremann som hadde mistet matmoren sin. Den nye familien kalte ham Pusemann, og siden da har vi fått sporadiske og hyggelige rapporter om ham.

Forleden dag ville de igjen gi oss noen søppelsekker med pant. (Heia familien Pusemann for å være uoffisiell Nesoddmester i forbilledlig ren og pen pant, forresten!) Da vi kom for å hente panten, kunne de gledesstrålende fortelle at Pusemann hadde blitt onkel, og at han skjøttet rollen på aller beste vis. Onkel Pusemann passer de nye tvillingene som om han aldri skulle gjort noe annet.

Vi gratulerer så mye, og syns både Pusemann, tvillingene og resten av familien har vært veldig heldige med hverandre. En god bonus er jo dessuten at tvillingene får redusert risiko for å utvikle allergier, siden de eksponeres til dyr fra start. (Det er for varmt til at skribenten orker å lete etter kilder i skrivende stund – så ørlite forbehold om at hukommelsen spiller oss et puss her.)

❤️

I dag er det en uke siden Linus fikk begynne å være ute. Vi innrømmer at vi kanskje var en smule mer spent på hvordan det ville gå enn hva vi ga uttrykk for. Linus stakk jo av gårde noen ganger fra det forrige fosterhjemmet han bodde i, og gikk tilbake til området han bodde i før. Skulle han gjort det fra der han bor nå, ville det vært en nokså mye lenger tur, som også ville inkludert å krysse en del veier.

Men det har gått så fint! Linus’ foretrukne rutine er å være ute om natten og inne om dagen. Presis kl 05.30 mjauer han «slipp meg inn, er du snill» til fostermor. Og da gjør fostermor det.

Linus er fremdeles ledig for adopsjon! I likhet med Holly er Linus også svart og langhåret og rivende vakker, og den som får ham er veldig heldig. Og han er kastrert og chip’et. Men til forskjell fra henne så er han en ordentlig stor pus, og han trenger gode utemuligheteter. Ta kontakt hvis du tror det er hos deg han hører hjemme.

❤️

Linus ❤️ er kjempefornøyd med de nye rutinene.

Mens vi er inne på adopsjon, så minner vi om at vi har flere som er klare. Jackson, Sirikit og Brage for eksempel. Leo og Tassen også. Og Black og kanskje Twilight. Og kanskje noen til, litt avhengig av hva du og hjemmet ditt kan tilby av muligheter. Siden Nesoddkatten – til adopsjon ikke er helt oppdatert for tiden, oppfordrer vi alle som ønsker en ny pus eller flere inn i familien om å bare ta kontakt med oss.

❤️

Vi blir nødt til å avslutte med et lite hjertesukk i dag. Denne spalten er ikke fylt med mye dramatikk for tiden. Det er jo på en måte en god ting – men samtidig ikke. Det er enormt mange katter som trenger hjelp rundt omkring, og vi kan ikke egentlig få sagt hvor lei oss vi er for å ikke ha mer kapasitet enn hva vi har. Vi håper inderlig at dette vil løse seg i løpet av overskuelig framtid. Enn så lenge får vi bare gjøre så godt vi kan med den kapasiteten vi har.

God søndagskveld!

PS – vi trenger VIRKELIG flere fosterhjem også. Ta kontakt på pm hvis det er noe dere kunne tenke dere å få vite mer om.

 
Publisert av

Søndag 21.07.19

Det er veldig mye aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet om dagen. Noen savner kattene sine, og andre lurer på hvem som eier katter de ikke har sett før, og som er mer eller mindre kontaktsøkende.

Til alt hell er det mye av det som løser seg forholdsvis fort – og man trenger jo ikke akkurat være katteekspert for å forstå at kombinasjonen «sommerlig utferdstrang» og «matmor har ferievikar» er en medvirkende faktor i mange av tilfellene.

Vi tror at vår alles Fighter er et typisk eksempel på det siste. Han var så fornøyd, så fornøyd da han ruslet inn som om ingenting var hendt (hvilket det sikkert heller ikke hadde) etter 9 dager på egen pote. Den umiskjennelige Whiskas-ånden tyder på at han har klart å sjarmere noen ganske så godt.

❤️

Men det er også eksempler på ting som ikke løser seg så raskt, dessverre. Ett eksempel vi føler for å trekke fram i dag, er den spanske gatekatten Lizzy, som nå er på langtidsferie i Norge. Matmoren hennes reddet henne fra en grøft da hun bare var rundt en uke gammel. Kullsøsknene var døde.

Nå er Lizzy 10 måneder gammel og på ferie på Fagerstrand. Hun er en vakker og tøff liten jente, som den store nabokatten likevel klarte å skremme vekk. Lizzy kom tilbake samme kveld, bare for å bli skremt vekk igjen av den samme store nabokatten. Dette var 9 juli, og siden har ingen sett henne. Problemet er altså ikke at hun ikke vet hvor hun bor, tror vi, men at hun ikke tør å komme hjem.

Både matmor og andre har lett og ropt etter henne i en stadig større radius fra Torneveien. Det kommer hun til å fortsette med, og vi oppfordrer alle i området til å hjelpe til med å se etter Lizzy.

❤️

Lizzys matmor trodde det var Lizzy som hadde fått ufrivillig haik til Skoklefall. Vi ble involvert, og leverte i går felle og chipleser til dem som hadde matet «Lizzy» noen dager. I dag tidlig gikk pusen i fella – men det viste seg å være Holly, ikke Lizzy.

Vi regner med at de fleste lesere av denne spalten skjønner tegninga, men for ordens skyld – dette vet vi fordi både Lizzy og Holly er chip’et. Da er det en utrolig smal sak å finne ut av det! Så hvis dere ikke har chip’et kattene deres – gjør det! Med en gang! Og kastrer dem i samme slengen hvis dere ennå ikke «har hatt tid» til det heller…

Ok, tilbake til dagens fangst. Lizzy og Holly er veldig like av utseende, så det er ikke rart Lizzys matmor tok feil. Men det viste seg at Holly er en pus som har vært savnet i et par måneder. Eieren hennes har i mellomtiden flyttet ganske langt vekk fra Nesodden, men ble veldig glad da vi kunne melde om at hun var funnet i god behold. Nå har vi lovet å ta godt vare på lille Holly til eieren får områdd seg.

❤️

I dag var en stor dag for Linus med løvesveisen. Han fikk gå ut.

😸

Linus er på ingen måte en vanskelig gjest å ha i hus for fostermor, men de siste dagene har han lurt veldig på hvorfor hun får lov til å nyte sommeren utendørs, men ikke han. Det syntes vi det var vanskelig å gi ham et godt svar på, så vi sa «vær så god», og åpnet terrassedøren.

«Takk», sa Linus, og gikk ut. Hørte vi antydning til et «det var jaggu på tide» da han hadde kommet sånn ca til plommetreet? Det er mulig. Men gutten var godt fornøyd. De mange undersøkelsene som kreves av en katt med respekt for seg selv ble foretatt med omhu og stor interesse. Han la etterhvert ut på tur.

Etter noen timer kom han inn igjen. ❤️ Han vet hvor han bor, og det er vi glade for. I morgen er det atter en dag, og Linus skal få gå ut i sommeren igjen.

God søndagskveld!

Linus ❤️ er helt enig med Fighter i at ingenting slår å ha et kjærlig hjem å komme hjem til.
Publisert av

Søndag 14.07.19

I dag har vi lyst til å starte med å si noe pent om katteeiere med sosiale, lett synlige katter, som kanskje ikke ser så unge og «freshe» ut lenger. (Ikke katteeierne, altså, men kattene deres…)

Dette er på sin plass fordi vi har kontakt med noen av dem av og til. Enten fordi folk har henvendt seg til oss direkte eller fordi de har spurt på Nesoddkatten – savnet og funnet. Felles for mange av eierne er at de tar det pent når vi ringer og melder om at noen er bekymret for katten deres. Det kan være at pus er veldig tynn, ikke er så blank i pelsen eller andre ting som gjør at det er forståelig at folk reagerer.

For mange katter er det jo, bokstavelig talt, livsviktig at noen reagerer. Det er fremdeles så altfor mange katter som sulter og / eller lider seg i hjel fordi ingen brydde seg. En årsak til at folk unnlater å bry seg er fordi de ikke orker belastningen(e) det kan føre med seg, tror vi. En mulig belastning er utvilsomt å risikere å bli møtt med skjellsord av en eier som skal ha seg frabedt at noen blander seg. Slike eiere finnes dessverre også.

Men til dere som har katter som er vel ivaretatt, også når pus er godt oppe i årene og bærer preg av det – tusen takk for at dere passer så godt på pus! Og tusen takk for at dere tar det så pent når vi ringer og spør om det kan være grunn til bekymring! Dere bidrar faktisk til å hjelpe flere katter enn deres egen ved at dere gjør det lettere for folk å bry seg.

❤️

Nå har vi fått flere chiplesere som er pent plassert her og der på Nesodden. De som har dem vil si fra i form av å kommentere konkrete innlegg på Nesoddkatten – savnet og funnet når de har anledning. Men det går også an å ta direkte kontakt med dem. Her er lista, fra nord til sør:

Mette Moen, Oksval – 932 20 855
Gro Elisabeth Sille, Tangen – 911 58 944
Alexandra Rebecca Skog, Alværn – 406 16 384
Kari Rolland, Alværn – 997 227 56
Karin Westrheim, Blylaget – 901 25 471
Sidsel Hedemann Amdam, Fagerstrand – 922 46 470

Hvis det virkelig haster, ring den som er nærmest deg først, og fortsett ev til dere får svar av noen. Men husk at alle gjør dette på fritiden sin, så hvis det ikke haster på minuttet, send heller SMS til den som er nærmest. Alle vil svare så fort de bare kan.

😸

Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter. Totus har dere kjent til i et par år allerede, og tidlig i vår tok vi inn Burma, som dessverre også viste seg å teste positivt for dette viruset. På fredag flyttet han inn til Totusene. (For ev uinnvidde: «Totusene» = Totus og hennes 2 døtre Tessa og Tassemor, som er kliss like den vakre mammaen sin. De er ikke FIV-positive, hvilket faktisk gjør det sannsynlig at de er immune.)

Burma flyttet fordi det ble litt vanskeligere forhold for ham i det fosterhjemmet han har vært i til nå. Vi var jo naturlig nok spente. Det er ikke så mange månedene sine vi erfarte at det gikk bra for Totusene å bli venner med Jackson, mens det på ingen måte funket med Brage og Sirikit.

Da Burma ankom var en stor hybel med separat doavdeling rigget til for ham. Han hadde med seg hulen og doen han var vant til. Poenget med å starte ham inni et bur er å gi trygghet både til ham og til de andre kattene mens han er helt ny. Hvor lenge han trengte å være der hadde vi ingen formening om.

Det viste seg at ca 5 timer var nok. Da hadde det vært tilstrekkelig med gjensidig nysgjerrig og forsiktig snusing til at vi tok sjansen på å imøtekomme Burmas ønske om å åpne porten. Siden har den ikke vært lukket.

Vi skal vokte oss vel for å forskuttere noe «happily ever after»-varsel, men at alt er vel så langt, er i alle fall ingen overdrivelse. Burma er virkelig en vennlig og fredelig sjel, og dette ser ut til å gå veldig fint.

Hils og si god søndagskveld, da! 
Hilsen nyetablert, godt samstemt kattekvartett. ❤️

Publisert av

Søndag 07.07.19

Det er til dels nokså hjerteskjærende å følge med på nyhetene. Nesoddkatten oppdrag er – til alt hell – ikke all verdens faenskap. I praksis betyr det at vi bare er med på å belyse en, relativt sett, liten del av den. «Vår lille del» kan imidlertid være mer en ille nok.

Særlig i sommersesongen kommer det en nokså jevn strøm av nyheter om katter og andre dyr som er vanskjøttet, dumpet, overlatt til seg selv, eller mishandlet på til dels ganske makabre vis. Vi innrømmer at vi ikke orker å lese alt. Ikke fordi vi ikke bryr oss – snarere kanskje nettopp fordi vi bryr oss så til de grader at vi bare ikke makter å ta innover oss alle de grusomme detaljene. Det ville stjele all kraft, og uten kraft får vi ikke utrettet noe. Det kan vi ikke tillate oss, fordi det er jo nettopp det å utrette noe som er vårt oppdrag.

Når disse nyhetene kommer på facebook, eller andre steder der det finnes kommentarfelt, kan man være nokså sikker på at kommentarene er fulle av «de burde brenne i helvete» og lignende utsagn om de som har utført de grusomme handlingene. Det er forståelig. Vi tror likevel ikke at slike utsagn fører til så mye annet enn at de som ytrer dem i beste fall får ut litt aggresjon. Det er det jo i og for seg ikke noe galt i.

Men hvis man skal ha håp om å få slutt på slike handlinger, eller – i første omgang – få redusert omfanget av dem, tror vi egentlig det er nytteløst å henvende seg til dem som utfører handlingene. SELVSAGT, med unntak av å politianmelde dem, hvis det er mulig å finne ut hvem det er som har gjort det!

Det vi derimot har tro på, er at det er mulig å oppdra den store majoriteten av dem som verken vil katter eller andre dyr noe vondt, men som bare ikke har så store kunnskaper eller interesse for dyr. Hvis vi klarer å høyne det generelle publikums bevissthet på at dyr har egenverdi, og fortjener respekt, tror vi det vil bli langt vanskeligere for dem som vanskjøtter og mishandler dyr å slippe unna med det så ofte som de gjør.

Vi sier ikke det er lett, eller fort gjort. Men vi tror det prosjektet har bedre odds enn å få has på eller oppdra de virkelige drittsekkene.

Hvis vi skal klare det, er vi rimelig sikre på at første bud må være å snakke til «vanlige folk» på en respektfull og vennlig måte – også når de avdekker mangel på kunnskap som vi som er over middels interessert kanskje syns er helt grunnleggende. Noen ganger kan det holde hardt, men vi mener likevel gevinsten kan være stor ved å tenke seg om en ekstra gang før man uttaler seg, hva enten det er muntlig eller man er klar til å trykke «enter».

Helt konkret eksempel – om noen faktisk tror en katt klarer seg helt fint på egen hånd en uke eller to om sommeren mens de selv er på ferie, trenger de kunnskap om hvorfor ikke dette er riktig. Hvis man skal ha noe som helst håp om å få formidlet denne kunnskapen, MÅ man gjøre det med respekt og vennlighet. Det er svært få mennesker som responderer godt på å få kjeft.

❤️

På tirsdag nevnte vi at vi endelig er ute av hytteasylet, og nå kjenner vi at vi så smått begynner å få hodet litt over vannet igjen også. Det er en veldig god følelse! Noe av det som står for tur nå, er å få tatt et ordentlig tak for å få presentert de kattene våre som er klare for adopsjon på en ordentlig måte. Det gjelder både Linus, Sirikit, Brage, Jackson og noen til.

Følg med! Og ha en riktig god søndagskveld!

Publisert av

Tirsdag 02.07.19

Nå er hytteasylet vårt historie. Det var veldig godt å ha, men enkle 9 måneder har det på ingen måte vært. Som dere så vidt så på søndag, er Totusene nå på plass i nok en midlertidig kattegård, for første gang komplett med både fjellknaus og rikelig med gravmyrt. Særlig det siste har falt i smak.

Nesoddkattens kattegårdssnekker er ingen latsabb. Han demonterte den på hytteasylet, fraktet materialene ned den bratte skrenten, og tenkte ut og satte opp en ny en utenfor skribenthuset på null komma svisj. Pluss en innvendig nettingdør, så klart, og en ny adkomst til hagen siden den eksisterende nå er blokkert av den nye kattegården. Han burde hatt medalje! Kanskje får han det også – men det blir i alle fall uten seremoni, for han trives best inkognito har vi fått streng beskjed om.

At Totusene ikke elsker å bli puttet i transportbur er et understatement. Gleden var derfor stor hos skribenten da hun faktisk hadde fått det til, og rakk avtalen på dyreklinikken onsdag kl 11. De er friske og raske alle 3, men trengte litt seriøst pelsstell, vaksine og en vanlig sjekk, som vi tenkte det var lurt å ta på veien, når vi likevel skulle flytte.

Nå er planen å bli her til vi flytter «på ordentlig» – altså til Nesoddkattens nye sted. Hvor det er, og når det blir, er fremdeles uvisst. Det eneste som er viktig i øyeblikket, er å ta det så piano vi kan, prøve å komme litt til hektene igjen og nyte sommeren. I tillegg til, selvsagt, Nesoddkattens business as usual.

😸

Fordelene ved chipmerking av katter har vært skrevet om mange ganger i denne spalten. Om det hadde vært lovpålagt å gjøre det, hadde det gjort jobben enormt mye lettere for oss og alle de andre organisasjonene i det ganske land som jobber for å hjelpe de mange tusener av hjemløse katter.

Nå er det (nok) en underskriftskampanje på gang, som vi oppfordrer alle på det sterkeste om å signere og gjerne dele videre. Husk at signaturen må bekreftes for å være gyldig! (De sender en mail med en link man må trykke på.)
https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Mens vi er inne på underskriftskampanjer, velger vi å ta med en som krever bedre dyrevelferd for grisene også. De trenger det, virkelig. De trenger også at folk ikke kjøper svinekjøtt som er resultat av dyrevanskjøtsel og -mishandling. Det er lett! Det er bare å bestemme seg for å la være, og heller kjøpe og spise noe annet i stedet.
https://dyrevern.profundo.no/glade_griser/takk

God tirsdagskveld! Vi er tilbake igjen, som vanlig, på søndag.

Publisert av

Søndag 23.06.19

St. Hans. For nøyaktig et halvt år siden holdt de fleste på med de siste forberedelsene til julaften. Det er jo et hav av tid siden – men også såpass «bare for litt siden» at man kan lure på hvor alle dagene ble av.

Det er godt man ikke er synsk. Ved juletider var vi jo nokså sikre på at vi ville ha funnet Nesoddkattens nye sted innen nå, men det har vi ikke. Først må nemlig skribenthuset selges, og det er åpenbart ikke fort gjort for tiden.

Uansett hvordan det går vil hytteeksilet vårt avsluttes i løpet av kommende uke. Vi flytter tilbake til skribenthuset for sommeren uansett om det blir solgt eller ei denne helgen.

Det har vært noen surrealistiske måneder – for unntakstilstanden startet jo lenge før jul. De som har tatt det mest på «strak pote», har vært kattene. De har funnet seg til rette med nytt sted, nye og til dels ganske merkelige rutiner, nye venner – og uvenner. (Skroll ev tilbake til 9. juni.) Vi har virkelig blitt minnet om hvor mye vi mennesker kan lære av katters innstilling til livet: fortiden og fremtiden er ikke så viktig, det er øyeblikket som teller! Skribenten har i alle fall en vei igjen å gå før hun er helt der…

Men! I akkurat dette øyeblikket kan det meldes at det vi gleder oss aller mest til er å få en normal tilværelse igjen. Både når det gjelder bosituasjonen og ikke minst også å få Nesoddkatten tilbake til normal operativ tilstand, om vi kan si det sånn. Vi har jo ikke akkurat vært på hogget de siste månedene. Til det har bare det å få hverdagen til å gå i hop krevd for mye av både hode, kropp og sjel i det som etter hvert har blitt altfor lang tid.

Men snart blir det bedre! Det MÅ det jo bare!

Jackson, f eks, er dønn sikker. Han, og alle de han bor sammen med, er like blide uansett, de. Se bare hvordan han nyter en enkel kontorsession med påfølgende hvil, i bildene. Og hvordan Totusene kan kunsten å slange seg.

God St. Hans-søndag!

Totus ❤️ og Tessa ❤️ kan kunsten å slappe av med stil.

PS – Jackson er, i likhet med Brage og Sirikit og Linus og noen til, ledig for adopsjon. Ta kontakt på pm eller SMS hvis dere ønsker å utvide familien med en pus eller tre.

Publisert av

Søndag 16.06.19

Hei!

Disse fine bildene av meg er fra i dag tidlig. Vi hadde akkurat fått frokostmaten vår, og jeg måtte hoppe opp på fanget til skribenten for å kose litt med henne så hun skulle ha litt ekstra krefter til alt hun styrer med for tiden. Jeg spurte henne om hun ville at jeg skulle skrive for henne i dag, og det virket hun takknemlig for. Regner med hun kan skrive selv igjen neste uke, altså.

God søndagskveld da dere!

Hjertelig hilsen Brage ❤️

Publisert av

Søndag 09.06.19

Det har vært en spennende dag i dag i hytteasylet, i alle fall for Brage og Jackson. Utgangsdøra ble nemlig lukket opp for dem for aller første gang.

Forberedelsene startet i går, da døra mellom entresalongen og hovedsalongen ble satt opp. Både gutta og Sirikit undersøkte entresalongen med stor interesse, om enn veldig forsiktig til å begynne med. Det kunne jo tenkes at det plutselig hoppet fram noen klin gærne hillbillykatter fra krokene her også… Men det gjorde det altså ikke. Totusene var nemlig lukket ute på terrassen mens det hele pågikk, og ingen andre katter dukket opp heller. Puh, lettelse!

I dag var muligheten der på ny, men Sirikit gadd ikke, fordi hun heller ville sove. Dermed ble det bare gutta som fikk oppleve at det plutselig ble fritt leide ut.

Gjett om det var stas! Brage var først. Han er tross alt eldst, og tar sitt ansvar alvorlig. Da Jackson så at det gikk greit med Brage, fulgte han etter.

😸

Det er ganske rørende å se både fryden og grundigheten kattene viser når de endelig får komme ut igjen, etter å ha vært inne lenge. Alle sanser er «på» og alle inntrykk tas inn, ting undersøkes og så må det tas pauser innimellom, inne, før det bærer ut igjen. Også må det så klart løpes, av ren og skjær løpeglede!

Muligheten kommer til å by seg igjen i morgen, i over morgen, og hver dag framover. Når både entresalongen og katteluka er velkjente for denne lille trioen skal de få styre ut og inn selv.

Av de 3 er det nemlig bare Jackson som har klart å bli ordentlig venn med Totusene. Både mamma Sirikit og Brage syns Totusene er både store og skumle, og dessuten litt rare. Det er de egentlig ikke, men de blir jo det når de blir frest og brummet til og skult på stadig vekk. Så vi håper at det nye hverdagsregimet vil gjøre det litt enklere for alle. Det vil også forhåpentlig berede grunnen for enda et nytt hverdagsregime, som vil måtte komme i forholdsvis nær framtid, men det kommer vi tilbake til i en senere betraktning.

😸

Nå om dagen har skribenten gleden av å besøke Linus hver dag, siden fostermor er på en liten reise. Han er sånn en nydelig pus!

I dag hadde vi en liten kosestund på fanget i sofaen etter at både do- og matseremoniene var unnagjort. For en nydelig sjel Linus er, og for et blikk han har. ❤️ Det er umulig å ikke bli berørt, langt inn i hjertet. Heldig er det mennesket som får gleden av å adoptere vår Linus. ❤️

God pinsesøndag til alle!

Publisert av

Søndag 02.06.19

Jippijaiey, jeg har endelig kost med Fighter! ❤️

Som en av materne, mens herskapene er på brudeferd, oppnådde skribenten i dag endelig å få se, kose med, leke med, unngå å snuble i, velte vann med og beundre Fighter på dagens besøk i residensen hans. Det var gildt, for å si det mildt.

Kos dere med den lille billedserien. Husk også at Fighter kan følges på Instagram.

Dette skrives på båten på vei til avslutningen av den hektiske konsertsesongen, og vi håper å være tilbake med mer normale betraktninger fra neste uke av.

God søndagskveld!

Publisert av

Søndag 26.05.19

Det er konsertsesong på kulturskolene om dagen, hvilket betyr veldig travel skribent, som igjen betyr at ukas betraktning også blir av det ultraknappe slaget:

Første store skritt i retning nytt hus for Nesoddkatten er dessverre ikke tilbakelagt. Se ev forrige søndag hvis denne setningen virket kryptisk.

😿

Linus er fremdeles ledig for adopsjon, og det samme er Sirikit, Jackson og Brage. Bilder av dem er hengt opp på dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand og vi håper å rekke å lage individuelle annonser for dem i uka som kommer. Alle er superfine katter! Ta kontakt hvis dere vil ha mer info.

❤️

God søndagskveld!