Ukategorisert Arkiver - Side 5 av 7

Publisert 6. oktober 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 06.10.19

Katter og varmekabler = sant. Det synes i alle fall Hvitlabb og Simba, i likhet med en hel drøss andre katter, som får den deilige muligheten det er å slange seg på et lunt badegulv. Før vi forteller mer om denne fine duoen gjør vi bare kjapt oppmerksom på at det kommer et par oppfølginger fra forrige uke på slutten i dag.

Hvitlabb og Simba er 2 av de 5 kattene vi tok inn i slutten av august. De har funnet seg såpass godt til rette i fosterhjemmet sitt at det ikke er noen grunn til at de ikke skal kunne adopteres ut når som helst.

Hvitlabb er mammaen til Simba. Han er ca 10 år, og hun er ett eller to år eldre. De er veldig knyttet til hverandre, så de skal få fortsette å være sammen i sitt for-alltid-hjem også. Begge er forsiktige, vennlige katter, som det er lett å bli glad i, og lett å ha i hus. Selv om de er innekatter i fosterhjemmet sitt foreløpig, så var de vant til å få gå ut og inn som de ville tidligere. Vi ønsker derfor at den nye familien deres har gode utemuligheter. Bor dere landlig til er det helt topp! (Og selv om bildene viser hvor glade de er i varmekabler, så krever vi altså ikke det av det nye hjemmet…)

Ta kontakt med oss ved å skrive en melding til siden her, eller send en SMS til 99722756, så tar vi kontakt tilbake. Det er selvsagt lov å skrive til oss selv om dere «bare» har spørsmål rundt kattene, eller om det å adoptere fra oss på generelt grunnlag. Vi har også flere katter enn Hvitlabb og Simba som søker nye, permanente hjem.

❤️

Brødrene til Simba, Kalle og Skyr, bor sammen i et annet fosterhjem. De er ikke riktig klare for å flytte ennå. Eller, rettere sagt, Kalle er vel egentlig det, men Skyr er fremdeles veldig engstelig, og Kalle er hans klippe. Da rokker vi selvsagt ikke ved det. Unntaket måtte være hvis noen kunne tenke seg å adoptere dem begge, vel vitende om at Skyr har en god vei igjen å gå før han blir trygg. Dette krever litt innsats og spesiell omtanke fra menneskene de bor hos.

Den siste av denne fine 5’er-banden, tante Aurora, bor alene i sitt fosterhjem. Hun er nok den av dem som vil trenge aller lengst tid på å tørre å nærme seg de snille menneskene rundt henne.

❤️

I avdelingen for svært spesielt interesserte kan vi i dag by på et lite avsnitt om kattedoer. I skribenthuset tømmes det en del slike på daglig basis. Det er i og for seg ok nok, men det finnes jo morsommere ting å drive med. Skribenten har derfor benyttet høstferien til å konstruere et enkelt – og forhåpentligvis meget effektivt – system som nå er under utprøving. Se bildetekstene for flere detaljer. Ideen er ikke aldeles original, uten at det bekymrer oss et dugg. Hvor godt det hele virker skal vi komme tilbake til når vi har fått prøvd det litt mer i praksis.

😸

Forrige uke håpet vi at vi i dag kunne melde om nytt hjem til en eller to av kattene våre. Det kan vi ikke – men bare fordi besøket måtte utsettes. Så nå håper vi at vi kan komme med gladnyheten neste søndag i stedet.

😸

Forrige uke oppfordret vi også kraftig om å skrive under på kampanjen som tar til orde for lovpålagt ID-merking av katter og hunder. Siden da har det blitt ca 1000 nye underskrifter. Det er helt topp! Men det må bli mange flere!

Se gjerne forrige ukes post for mer info. Inntil dette er er ferdigbehandlet i Stortinget (for denne gang?) kommer vi til å fortsette å dele oppropet her hver uke. Vi kommer dessuten til å fortsette å dele selve forslaget fra Stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) i bildene.

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt

Takk til alle som skriver under, og enda en takk til alle som også deler oppropet. Enten i seg selv, eller ved å dele dette innlegget.

God søndagskveld!

Publisert 30. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Mandag 30.09.19

Det er fremdeles dessverre ikke lovpålagt å ID-merke verken katter eller hunder, på tross av at det har blitt tatt ulike initiativ til det fra tid til annen opp igjennom årene. Det er både uforståelig og det gjør arbeidet vårt, og arbeidet til alle de andre organisasjonene som jobber med hjemløse katter, svært mye vanskeligere enn det ellers ville vært.

I vår ble det igjen lansert et forslag om lovpålagt ID-merking, denne gang av stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG). Forslaget skal behandles av Stortinget i høst. Omtrent samtidig ble det opprettet en underskriftskampanje i regi av bl a Dyrebeskyttelsen Norge, som tar til orde for dette.

Dessverre har ikke denne underskriftskampanjen fått mer enn ca 9.300 underskrifter hittil. Det er dumt, fordi med massiv støtte kunne det vært god drahjelp for forslaget.

Det kan muligens oppleves som litt småfrustrerende å måtte «bevise at man ikke er en robot» ved å følge instruksjoner om å gjenkjenne noen objekter på noen bilder, for så å måtte bekrefte signaturen sin ved å følge en link man får på mail. Vi oppfordrer likevel veldig sterkt om å gjøre det! Det tar IKKE veldig mange minuttene. Og det er for en veldig god sak, som både ville heve kattens status betraktelig OG gjøre jobben med å hjelpe de hjemløse enklere. Del gjerne kampanjen videre også. Takk! Her er den:

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt

❤️

Hvis alt går som vi håper, og kanskje tror også, kan vi melde om at en eller to av kattene våre har funnet sitt for-alltid hjem når vi skriver her igjen på søndag. Kryss fingrene for at det klaffer, da! Og husk at vi likevel har en god håndfull flotte pusekatter som trenger gode, permanente hjem. Det er bare å ta kontakt.

❤️

Uansett hvor slitsomt det av og til kan være å hjelpe katter som trenger det er vi aldri i tvil om at det likevel er verdt det. Men når vi får hilsener fra folk som har adoptert katter fra oss er det alltid litt ekstra stas. De som sender meldingene er så stolte av kattene sine og takknemlige for at de fikk dem – og det er vi også. Se bare hvor flotte katter Bella og Kathinko og Panter er i dag, og hvor knusbedårende de var da de var små bebiser hos oss og het Ella, Alex og Sirius!

❤️

God mandagskveld!

Publisert 22. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 22.09.19

To katter, Burma og Totus, nyter livet i kattegården.

Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter – som vi vet om. Det er Totus, som har vært hos oss i 3 år til nyttår, og Burma, som vi fikk inn i mars i år. Da den første FIV-testen til Totus viste en svak antydning til positivt resultat, var fortvilelsen ganske stor. På det tidspunkt trodde vi at det å teste positivt på FIV var synonymt med dødsdom for den aktuelle katten.

Det tar kort tid å bli glad i en katt. Forsiktige Totus med de store, sjelfulle øynene var allerede godt forankret i hjertene våre. Lettelsen var derfor stor da veterinæren fortalte at hurtigtestene, der resultatet foreligger etter 10 min, ikke er 100% til å stole på når resultatet viser positivt, og i alle fall ikke når utslaget er såpass svakt. Vi ble rådet til å sende inn blodprøven, for mer omfattende analyse.

Siden Totus hadde fått tommel opp på resten av helsesjekken sin, fulgte vi selvsagt rådet. Og mens vi ventet på svaret, leste vi oss opp på FIV så godt vi kunne. Vi spurte også en del av de andre hjelpeorganisasjonene til råds. Innen vi hadde svaret på prøven hadde vi kunnskaper nok til at vi visste at det ville være helt uaktuelt å avlive Totus, selv om hun skulle vise seg å være FIV-positiv.

FIV kalles av mange – også dessverre av en del veterinærer – for «katteaids». Dette er misvisende. FIV er for katter omtrent som HIV er for mennesker. HIV er ikke aids. Noen av de menneskene som er HIV-positive utvikler etter hvert aids, men langt fra alle. Både HIV og FIV er virus som svekker immunforsvaret, men det er fullt mulig å leve med dette viruset uten å være syk. Det er imidlertid lurt å ta sine forholdsregler, for å unngå sykdom.

For FIV-positive katter vil det si å være vaksinert (hvilket uansett alle katter bør være), å få ordentlig, næringsrik mat og kanskje tilskudd av f eks fiskeolje, for å styrke immunforsvaret. Det vil også si å leve beskyttet nok til at risikoen for å komme i slåsskamp med andre katter, eller å omgås syke katter, er så liten som overhodet mulig.

For Totus og Burma, vil «beskyttet nok» foreløpig si at utendørsaktiviteten deres er begrenset til en kattegård. For øyeblikket bor de sammen med Totus’ døtre Tessa og Tassemor, som begge er FIV-negative, men inntil nylig bodde de også sammen med Holly. Totus har også bodd sammen med både salige Albert og Sirikit, Jackson og Brage tidligere. Ingen av disse samboerskapene har vært problematiske mht smitterisiko.

Det finnes også rikelig med andre eksempler på FIV-positive katter som deler miljø, mat- og vannskåler med FIV-negative katter uten problemer. Ett av dem er FIV-positive «pappa Loke», hos Linda Henriksen, Hjelp hjemløse katter Østfold. Mange av dere er sikkert kjent med denne fantastiske foreningen. (Hvis ikke, finn den her på Facebook og følg den gjerne!) Fredelige og omsorgsfulle Loke deler det meste med ca 90 (!) andre katter for tiden. Dette er mulig fordi det skal et «realt»bitt til for at det skal smitte. Spyttet fra en smittet katt må komme inn i blodet til en frisk katt for at smitten skal overføres.

Vi mener absolutt ikke å bagatellisere FIV. Det beste er åpenbart å ikke ha det. Vi ønsker bare å bidra til å nyansere bildet noe, siden vi fra tiden til annen opplever at folk snakker om det som om det er synonymt med dødsdom – som vi selv også trodde før vi visste bedre.

Dessuten: I kolonier av hjemløse katter er realiteten en helt annen. Disse kattene er som regel både uvaksinerte og ukastrerte. Kampen for tilværelsen kan være beinhard, og «reale bitt» må regnes med stadig vekk – når kattene sloss, og når de parer seg. Syke katter får ikke hjelp, og smitte av ymse slag kan florere. Disse kattene lever ofte miserable liv, inntil de dør av sykdom, sult, kulde – eller alt dette. En FIV-positiv kolonikatt har langt dystrere utsikter enn en som er vel ivaretatt av ansvarlige eiere.

Innledningsvis skrev vi at vi har 2 FIV-positive katter «som vi vet om». Vi tester nemlig ikke samtlige katter vi tar inn, men vi tester de av dem vi mener det er sannsynlig at kan ha vært utsatt for smitte. Vurderingen vår om å ikke teste absolutt alle, baserer seg på konklusjonen av en omfattende diskusjon i styret:

FIV har en inkubasjonstid på 8 uker. I praksis betyr det at dersom man skal være HELT sikker på at en katt ikke er FIV-positiv må den først teste negativt. Deretter må den være forhindret fra å være i kontakt med andre katter i 8 uker, før man tester den på nytt. Dette betyr enten inne, eller ev med tilgang til en kattegård. Hvis den fremdeles er negativ ved andre gangs testing kan man være sikker på at den faktisk er det. Inntil den igjen får lov til å gå ut…

Det å ha et godt kattehold er i seg selv en risikosport, mener vi: De fleste katter som bor sånn noenlunde landlig til går ut og inn (nesten) som de selv vil, fordi denne friheten er en vesentlig del av det å ha et godt katteliv. Dette innebærer selvsagt risiko. De kan bli gaupemat, angrepet av andre dyr eller folk, bli overkjørt av bil, smette inn steder de ikke kommer seg ut av, etc. Listen av skumle eventualiteter kan sikkert bli lang hvis man tenker godt etter. Hvis man skal være helt 100% sikker på at pus ikke skal skade seg må den være inne, eller i en kattegård uten noe annet å utforske enn myke puter. Og selv da kan den, i teorien, falle død om av hjertestans. Det har skjedd. (Ikke hos oss, heldigvis.) Eller pus kan kjede seg omtrent i hjel.

Vår konklusjon er at den absolutt beste forsikringen man kan ha mot FIV, er at man kastrerer kattene sine, hunnene så vel som hannene. Da sloss de MYE mindre, og de parer seg ikke. IKKE la NOEN fertile katter, verken hanner eller hunner, ferdes fritt! Sørg for at kattene deres til enhver tid har gyldig vaksine. (Man kan ikke vaksinere mot FIV, men mot mye annet man ikke ønsker at kjæreste pus skal smittes av.)

Hvis pus har fått FIV, ikke få panikk. Følg rådene over her, få en god dialog med en flink veterinær, og les deg opp! Hvis pus er av den fredelig sorten og bor i et fredelig område med få andre katter, kan vi ikke egentlig se noen grunn til at den ikke skal få ferdes fritt ute. Hvis pus er en slåsskjempe, eller det er andre slåsskjemper i området – bygg en kattegård, hold pus inne, flytt, eller finn et nytt hjem til pus med fredeligere omgivelser.

Moralen vår er vel egentlig: Bruk både hodet og hjertet, vurder risiko opp mot livskvalitet, ta ansvar men ikke bli hysterisk.

God søndagskveld!

PS – dette ble visst langt nok og vel så det. Ikke desto mindre må vi legge til en småmunter observasjon vi gjorde i dag: Hvis man står rett ved siden av hovedveien og skriver på søndagsbetraktningen sin på iPaden fordi man venter på en katt som er et sted den ikke burde være, er det en del bilister som misforstår situasjonen og dermed saktner farten betraktelig. Det meste har altså frynsegoder!

Publisert 15. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 15.09.19

Forrige søndag lovet vi referat om hvordan det gikk med Kalle, Simba og Hvitlabb hos veterinæren. Det gikk veldig fint! Vi hadde ikke egentlig noen grunn til å tro noe annet heller, men det er rart med det. Det ville ikke vært helt uvanlig at godt voksne katter som ikke har fått helsesjekk på flere år har ett og annet som ikke er helt på stell.

De skal alle sammen få komme seg tilbake for en tannrens om ikke så altfor lenge, men det så ikke ut til å være annet som var galt med tennene. Et par av dem hadde mye gørr i øra, men grundig inspeksjon av gørra under mikroskop fastslo at det heldigvis ikke var midd. Siden alle disse allerede har vært kastrert i mange år, og dessuten er forsiktige og rolige, besluttet vi å ikke teste for FIV før vi hadde testet ukastrerte Skyr, siden det er sannsynlig at han sloss mer, og dermed er mye mer utsatt for smitte.

😸

Skyr gikk pent i fella vår på tirsdag, aldeles etter planen. Da hadde han øvd seg på å finne maten sin inne i uaktivert felle noen dager, og viltkameraet vårt hadde gitt god info om vanene hans.

Han var selvsagt ikke nevneverdig begeistret for å være fanget, hvilket er dønn forståelig. Men han har tatt det hele med noenlunde fatning, selv om han fremdeles er redd, og helst gjemmer seg bak vaskemaskinen om han rekker det, når skribenten kommer inn i suiten han deler med bror Kalle. De to omgås i fred og fordragelighet selv om de ikke sover sammen, vasker hverandre etc. Det som er veldig hyggelig å se allerede, er at Kalle er merkbart gladere, nå som har har selskap av Skyr.

❤️

Skyr er nå kastrert, vaksinert, chip’et, ormekuret, tannrenset og alt i orden – inkl å være FIV / FelV testet med resultat negativ. Det er vi glade for, og da ser vi ikke egentlig noe poeng i å teste de andre fire også. Det er det flere grunner til. Vi har skrevet om FIV her tidligere, men det begynner å bli lenge siden. Om det passer sånn neste søndag, skriver vi kanskje litt igjen om det da. FIV er nemlig slett ikke så «krise» som en del vil ha det til, selv om det selvsagt heller ikke er noe man ønsker at pus skal bli smittet av, og man bør absolutt ta forholdssregler hvis så skjer.

😸

Forrige søndag etterlyste vi et nytt fosterhjem til Pia. Se gjerne forrige ukes betraktning igjen om dette, for hittil har ingen meldt seg, og behovet har slett ikke «gått over». I tillegg til vår egen Pia, vil vi denne uka også veldig gjerne hjelpe en annen pus med et nytt (foster)hjem. Det har nemlig blitt nokså utrygt for Tussi der hun nå bor, av grunner vi ikke skal oppgi her. Tussi er en tam, fin jente som ikke er så glad i andre katter, så hun bør helst få lov til å være «enebarn» der hun kommer. Vi er superglade for delinger, og tips om potensielle fosterhjem!

❤️

I dag var vi på visning på et sted som ville vært aldeles nydelig for Nesoddkatten. Det koster litt mer enn hva vi har råd til, så vi tviler egentlig på at vi finner mulighet til å kjøpe det. Optimistiske som vi er, håper vi at det i alle fall betyr at «tampen brenner»! Altså at det stedet som er helt perfekt på ALLE måter dukker opp veldig snart. Kryss gjerne fingrene for oss, og tips oss om dere vet om noe.

😸

Hvis dere ennå ikke har lest hjertesukket vi delte tidligere i dag, anbefaler vi sterkt at dere gjør det. Det ligger rett under dette innlegget 15.09.2019 hvis dere klikker på siden vår på Facebook (Nesoddkatten – hjemløshjelpen). På tross av ørlite grann banning her og der, er det et svært velskrevet hjertesukk fra en dame som hjelper til i en annen organisasjon som redder katter. Hun har fått NOK av folk som ikke tar ansvar for dyrene sine, og vi kunne ikke vært mer enig.

God søndagskveld til alle!

Publisert 8. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 08.09.19

I dag er det stort sett venting og dagligliv vi har å tilby. Vi venter fremdeles på å få inn Skyr, som er den katten vi også ventet på forrige uke. Aurora venter fremdeles med å smile til fotografen. Et par andre katter i kø venter på at vi skal finne plass til dem. Og vi venter fremdeles på at et nytt sted som egner seg for Nesoddkatten skal åpenbare seg.

Nå er det selvsagt ikke sånn at ventemetoden vår består i å sitte stille og håpe på det beste, altså. På ingen måte. Det søkes både her og der, og kartlegges så systematisk som bare det. Se bare eksemplene i «Bilder fra et viltkamera». Og innimellom er det dagligliv, i både fred og ufordragelighet, i de ulike fosterhjemmene våre. Heldigvis mest fred, men vi har også litt ufordragelighet vi gjerne skulle vært foruten.

Pia er en fin jente på ca 9 år som har vært hos oss i snart et år nå. Hun syntes mennesker var ordentlig skumle da hun kom til oss. De andre dyrene i fosterhjemmet, derimot, var det lettere å være sammen med. Hun flyttet fosterhjem etter noen måneder, og har også der funnet seg godt til rette med alle de andre kattene unntatt en. Denne ene gjør hun derimot det hun kan for å jage og skremme, hvilket ikke er noen god situasjon.

Når det gjelder å stole på mennesker har Pia fremdeles en vei igjen å gå. Hun lar seg likevel klappe litt forsiktig, og kan av og til synes det er ok å snuse litt på hånden. Hun er dessuten glad i å leke.

Finnes det et rolig menneske, eller et par, med eller uten andre dyr, som har tid og lyst til å hjelpe Pia videre med å bli helt trygg på mennesker? Vi kan dekke alle utgifter, låne ut alt nødvendig utstyr, og selvsagt følge dere opp. Ta kontakt på pm, også hvis dere bare har spørsmål rundt dette.

❤️

I morgen skal Kalle, lillebror Simba og mamma Hvitlabb til vet’en for helsesjekk og vaksine. De er godt voksne hele gjengen, og det er nok en stund siden sist de fikk seg en sjekk. Vi håper likevel at alt står bra til med dem alle. Referat kommer neste søndag.

😸

I arbeidet vårt for kattene kommer vi i kontakt med veldig mange ulike mennesker. I ettermiddag var vi innom den aller første vi ble kjent med. Han har blitt en gammel mann, og livet er ikke helt enkelt lenger. Han har de snilleste øynene og det største hjertet i verden, og vi har mye å takke ham for. Han ble så glad for det lille besøket. Det har vi ikke tenkt å glemme.

❤️

Enn så lenge, god søndagskveld, godt valg i morgen og god uke!

Publisert 1. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 01.09.19

«Hei, dette er N.N. Har dere noen kattunger å gi bort?» Vi svarte, som sant er, at vi ikke gir bort katter, men at vi adopterer dem ut, mot et adopsjonsgebyr. Stemmen i telefonen lurte på hvor mye det var, og fikk til svar at det er 1100 kroner pr katt. «Det var mye», sa N.N.

Skribenten ble nok ørlite grann oppgitt, der hun sto og ventet på bussen, med en hel del utfordringer å løse rundt ulike katter, samtidig som ventende betalt jobb i byen skulle forberedes. (Jepp, vi prøver jo å tjene litt til livets opphold innimellom alt arbeidet med kattene.)

«Det er det faktisk ikke, når man tenker på hvor mye kattene allerede har fått av oss av helsesjekk, kastrering, vaks…» «Nei, det er altfor mye», avbrøt N.N. «Lykke til andre steder. Ha det.», sa skribenten og la på.

😖😿

Noen dager etter, i en laaang vent på at den siste katten av en liten gjeng skulle innfinne seg og gå i fella vår, ble følgende skrevet:

«Kjære N.N.

Jeg viser til telefonsamtalen vår på tirsdag, da du lurte på om vi hadde kattunger å gi bort, og mente at adopsjonshonoraret vårt på 1100 kroner pr katt var altfor mye. Jeg vil gjerne gi deg litt bakgrunn for hvorfor vi gjør det sånn, og håper du har et par minutter å avse til å lese dette.

Nesoddkatten startet opp i september 2015, og har dermed eksistert i nokså nøyaktig 4 år. Her er oppstilling av utgiftene våre, til og med 2018:
(Dere som leser dette på Facebook, se første bilde.)

Som du ser, er kontorutgiftene nærmest ikke-eksisterende, og det er verken lønnskostnader eller dekning av bensinutgifter etc. Til sammen er vi en god håndfull personer som nok legger ned 2-3 årsverk til sammen, tipper jeg, på frivillig, ubetalt basis. «Annet» er stort sett rentefrie lån til svært dårlig bemidlede privatpersoner som har bedt oss om hjelp i ulike akutte kriser. De betaler oss tilbake i rater de kan håndtere.

Vi har – utrolig nok – klart å gå så vidt i pluss hvert år. Inntektene våre har vært 34.326 i 2015, 110.952 i 2016, 136.794 i 2017 og 224.812 i 2018. Den absolutt største inntektskilden vår er donasjoner fra snille mennesker som mener den jobben vi gjør for kattene er verdifull. Salg av kattekort er på annenplass, og deretter, et godt stykke ned, kommer adopsjonsgebyrer. Vi har ingen offentlig støtte.

Hvis du ser tilbake på utgiftene våre, ser du at nesten alt går til veterinær, medisin, mat og sand – med veterinær som den absolutt største posten. Dette på tross av at vi har svært gode veterinæravtaler. Skulle vi betalt full pris, ville vi ikke fått det til å gå rundt. Alle veterinærutgiftene går til helt nødvendige ting. Vi tar ikke så mye som en eneste liten blodprøve «for moro skyld».

Noen av kattene våre trenger mye veterinærhjelp, andre lite. I snitt er adopsjonsgebyret vårt på 1100 kroner nokså mye mindre enn hva det ville koste å gi katten alt det den har fått av oss.

Dersom man mener dette er «for mye» betyr det egentlig bare at man ikke har til hensikt å koste på katten særlig annet enn mat. Man kan i alle fall ikke ha til hensikt å koste på den kastrering, chip, og det vi krever i adopsjonskontraktene våre, bl a årlig helsesjekk og vaksine og ellers veterinærhjelp ved behov.

Årsaken til at Nesoddkatten eksisterer er alle de hjemløse kattene som sårt trenger hjelp. Årsaken til at det er så mange hjemløse katter er uansvarlige katteeiere, som lar de ukastrerte kattene sine bevege seg, og dermed formere seg, fritt. Enhver katteeier som lar en ukastrert katt bevege seg fritt er en del av problemet. Vi gjør alt vi kan for å være en del av løsningen. Det er vi ikke hvis vi overlater katter til folk som mener en katt ikke er verdt 1100 kroner.

Kjære N.N., Alle kan ikke være opptatt av alt. Kanskje var det bare tankeløshet som var årsak til reaksjonen din. Hvis denne informasjonen har endret oppfatningen din, er du selvsagt velkommen til å ta kontakt med oss igjen.

Vennlig hilsen Kari Rolland, Nesoddkatten»

😸

I går var en stor dag for vesle Holly. Hun ble nemlig hentet hjem av sin nye familie. Vi har fått noen rapporter allerede, og gleder oss stort sammen med Holly og menneskene hennes. Den vakre frøkna har det aldeles strålende, og den nye mammaen og pappaen er stormforelsket i henne. Lykke til videre i livet, aller nydeligste Holly!

❤️

I dag kan vi fortelle at Hvitlabb, Simba og Kalle, som vi fortalte dere om forrige søndag, har funnet seg godt til rette i sine respektive fosterhjem. De er kosete som bare det, og noen ordentlige go’inger. Skyr, som vi ventet på da vi skrev brevet over, var dessverre ikke interessert i å innfinne seg der vi ville ha ham, men vi er trygge på at det bare er et spørsmål om tid før vi har ham også. Aurora derimot, som var den andre vi manglet forrige søndag, er vel installert i sitt fosterhjem nå. Hun hilser og sier hun skal vurdere om hun er klar for fotografering innen neste søndag.

❤️

Husk å si fra hvis dere har tips om noe «småbrukaktig» som kan passe for Nesoddkatten, da! Og husk at vi fremdeles har mange fine katter som er klare for adopsjon! Adopsjonsgebyret vårt er på skarve 1100 kroner. Det er en enormt god deal for alle som ønsker seg en pus de er innstilt på å gi et godt liv.

God søndagskveld!

Publisert 25. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 25.08.19

«Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet.», skrev vi forrige søndag. Det har vi! Nå er skribenthuset endelig solgt! Hele prosessen har virkelig tatt sju lange og sju breie, men nå er vi altså omsider et stort skritt nærmere å realisere målet om et eget sted for Nesoddkatten. Vi leter med lys og lykte, og er takknemlig for alle tips. Send i så fall pm.

😸

Folk kontakter oss om ganske mye forskjellig. En gjenganger er at det har dukket opp en katt, som insisterer på å bli værende, og hva skal de gjøre med det?

På fredag fikk vi en sånn melding. Vi avtalte at familien skulle ta den inn, gi den kost og losji over natta, og at vi skulle komme og hente den dagen etter, om den ikke hadde chip. Som sagt, så gjort. Da vi ankom i går ettermiddag, viste det seg at den nydelig skipskattfrøkna faktisk hadde chip. Det er slett ikke alltid, dessverre.

I sånne situasjoner er vi alltid litt spente når vi ringer vedkommende som er oppført som eier. Det har hendt mer enn en gang at det ikke er spesielt hyggelig, av litt ulike og tildels ganske bisarre årsaker. Men i går var det bare glede – eieren ble så glad at hun gråt. Benny, som pusen heter, hadde klart å smette ut etter at familien bare hadde bodd på Fagerstrand i en uke. Dette var 2 måneder siden, og de har lett etter alle kunstens regler, bl a med annonse på Nesoddkatten – savnet og funnet, uten hell. Nå hadde de egentlig gitt opp håpet om å få henne tilbake.

Benny, hennes 2 hundesøsken, familiens 5-åring og de andre i familien er alle svært lykkelige over å være gjenforent. Vi er glade for at vi kunne hjelpe – og vi bruker denne anledningen til å minne om hvor viktig det er å IDmerke kattene deres! Hvis Benny ikke hadde hatt chip, hadde det tatt mye lenger tid å finne folkene hennes. I verste fall hadde det ikke vært mulig – og en høyt elsket familiekatt ville etterhvert blitt adoptert ut til andre.

En liten ting til, til dere som savner katter som har vært borte lenge – ikke gi opp håpet! Det er mange eksempler på «mirakelhistorier.»

❤️

I fjor sommer ble vi bedt om hjelp til 3 katter der eieren var alvorlig syk, og etter en stund døde. Heldigvis klarte vi å finne gode (foster)hjem til både Siri, Rasken og Lucie. I forrige uke ble vi bedt om hjelp til 5 katter som hadde mistet matmoren sin på forsommeren.

Den største utfordringen vår har alltid vært kapasitet. (Det er noe av grunnen til at vi gleder oss så vanvittig til å få et eget sted.) Det å skulle plassere 5 katter er virkelig ikke enkelt – men jammen dukket det ikke opp 2 nye fosterhjem, i dønn perfekt tid.

I dag har Simba og Hvitlabb blitt installert i det ene nye fosterhjemmet. Kalle har blitt installert i skribenthuset, og venter på at Skyr skal følge etter til uka. Aurora skal få komme til det andre nye fosterhjemmet ved første anledning. Vi håper å ha alle i hus innen neste søndag.

Dette er godt voksne, store, veldig forsiktige, men vennlige katter. Vi har allerede fått klappe dem alle sammen, selv om de fremdeles er reserverte. De skal få «lande litt» i sine respektive fosterhjem før de får helsesjekk hos veterinær. Vi ønsker dem velkommen, krysser fingrene for at de er friske og raske, og gleder oss til å bli litt mer kjent med dem før vi legger dem ut for adopsjon.

❤️

Det hender også, en veldig sjelden gang, at vi hjelper folk med deres egne katter. Vi understreker at det er rent unntaksvis, bare dersom vi har mulighet, og vi ser at eieren er i en situasjon som er svært vanskelig. Nå har vi en tynn liten Engel i vår pleie. Han er en nydelig pus, som eieren og vi – og forhåpentligvis nå også dere – heier på alt vi bare kan. Det trenger han.

❤️

Holly fikk besøk i går! Og forelskelsen som oppsto var gjensidig! Hun flytter neste lørdag!

God søndagskveld!

Publisert 18. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 18.08.19

Nesoddkatten var på marked i går, på Digerud grendestue. Det var et ordentlig drittvær, så vi var takknemlige for å bli anvist plass inne, i entreen til hovedhuset. Der fikk vi akkurat plass til det vi ville, og det ble riktig så fint, om vi så skal si det selv.

På tross av regn, regn og atter regn var det absolutt litt publikum som hadde tatt turen, og vi hadde flere gode og / eller interessante samtaler med en del av dem. Hovedmotivet vårt for å delta var å sette fokus på viktigheten av kastrering og IDmerking, i tillegg til å selge de fine kortene til Wenche, få flere grasrotgivere, og få vist fram de 8 nydelige Nesoddkattene som søker gode, permanente hjem.

Det gledelige er at det faktisk er en del folk som er helt på linje med oss mht at kastrering og IDmerking er en selvfølge. Det ugledelige er at det fremdeles – også blant tilsynelatende ellers «oppegående» og hyggelige folk – er ganske mange som helt skygger banen når dette emnet kommer opp. Å snu avleggse holdninger er et laaaangt lerret å bleke. Men vi gir oss aldri!

😿

Vi kan ikke skryte av å være spesielt gode på katteoppdragelse for møblerte hjem. For eksempel så er det i utgangspunktet meningen at kattene – i alle avdelingene av skribenthuset – spiser maten sin i skåler som står på gulvet. Men med mange «til gulvs» hender det jo at det er lettere å få noenlunde matro hvis enkelte av kattene får litt fred fra de andre under måltidet.

For å gjøre en halvlang og noe detaljrik og snirklete historie kort: Sirikit fikk omsider viljen sin, og ble servert på bordet. Etterhvert skjønte Jackson tegninga. Nå er vi tilbake til start, med 3 katter som riktignok starter med sin egen porsjon, men som så hhv prøver å spise opp andres porsjoner før de er ferdige, eller prøver å forhindre at dette skjer. Unntatt at nå foregår alt oppå bordet og ikke på gulvet. Akk ja. Det er jo ikke en stor katastrofe.

😸

Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet. God søndagskveld!

Publisert 14. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Onsdag 14.08.19

Endelig! Etter travle dager med i overkant mye «tidsoptimisme» hva gjelder å skrive kommer det som skulle vært søndagsbetraktningen. Vi har flere små kapitler å by på. Først en stor takk:

I løpet av våre snart 4 års fartstid har vi vært utallige ganger hos veterinær – og laaangt de fleste av turene har gått til Nesodden dyreklinikk. Da vi henvendte oss første gang i september 2015 var klinikksjef Charlotte Søyland udelt positiv, og ga oss betingelser vi nesten ikke hadde turt å drømme om en gang. Det har kommet veldig godt med. Siden det dessverre ikke finnes noe NAV for dyr, kan jo som kjent veterinærregninger fort bli høye.

Snart starter byggingen av ny dyreklinikk på den samme tomta de holder til på i dag. Fordi de ikke har funnet tilfredsstillende midlertidige lokaler, kommer derfor Nesodden dyreklinikk til å holde stengt fra 1 september, og til den nye klinikken står ferdig.

Vi ønsker lykke til med byggeprosessen, og sier tusen takk til Charlotte, til Marianne Aabech, som har vært vår fantastiske «sjefsveterinær» de siste par årene og selvsagt til verdens beste dyrepleier Camilla Takvam, som heldigvis fortsetter med uforminsket kraft i Nesoddkatten, bl a som del av styret. Uten dere, og de andre flinke og varme menneskene som har jobbet på klinikken og tatt så godt vare på Nesoddkattene hadde vi ikke fått gjort på langt nær så mye som vi har klart med deres hjelp. Tusen hjertelig takk!

❤️

En konsekvens av byggingen er selvsagt at vi – og alle andre dyreeiere som har brukt Nesodden dyreklinikk – må finne alternativer mens arbeidet pågår. Heldigvis er det flere glimrende veterinærkontorer å velge mellom innenfor noenlunde overkommelig reisestrekning. Vi har gjort vårt valg, men ser det ikke som vår oppgave å foreslå alternativer for andre.

Det vi derimot gjerne vil oppfordre ALLE om – hundeeiere så vel som katteeiere – er at dere sørger for å få oversikt over når dyrene deres skal ha sin årlige vaksine og helsesjekk, slik at dette ikke går i glemmeboka. Det kan potensielt bli ganske dumt hvis det «plutselig» blir en merkbart lavere andel katter som ikke er vaksinert, fordi eierne har glemt det, fordi de ikke har fått den vante påminnelsen på SMS. Så ta ansvar, og finn en måte å minne dere selv på det – nå!

😸

Torsdag 8 august var det verdens kattedag, uten at vi skrev så mye som et ørlite mjau om det her. Det vi derimot gjorde dagen etter, var å dele en aldeles glimrende artikkel som sto i Dagbladet den dagen. Den handlet om hvorfor det er så viktig å ID-merke og kastrere. Har dere ennå ikke lest den, så gjør det. Og del den gjerne.

https://www.dagbladet.no/…/det-er-allerede-nok-kat…/71468269

😸

Vi har ved flere anledning i sommer nevnt at det har vært høy aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. For en uke siden måtte vi jo etterlyse vår egen Burma også, som hadde sett sitt snitt til å lure seg ut gjennom en revne i hønsenettingen i kattegården. Heldigvis kom han hjem etter ca et døgn, glad og fornøyd. Men vi lager oss en stor «note to self» – som kanskje også kan være nyttig for andre: Metalltretthet oppstår lett i liggende hønsenetting hvis kattene syns det er deilige hengekøyer å slange seg i. Nå er de sikret, grundig.

😸

En annen pus som var savnet nokså mye lenger, var Lizzy, som er på ferie på Fagerstrand, og som ble skremt av nabokatten. Etter flere uker ble hun funnet igjen, dessverre med et skadet bein. Siden flere har lurt på hvordan det gikk, kan vi fortelle at hun trolig har blitt påkjørt, og at det har oppstått en lammelse. Unge Lizzy er ved godt mot og har også en veldig dedikert eier. Hun vil få fysioterapi når hun kommer hjem igjen til Spania, om ikke så altfor lenge. Vi heier på henne alt vi bare kan!

❤️

Katten vi postet bilde av i forgårs heter Markus. Eieren hans er syk, med nedsatt immunforsvar, så han trengte et midlertidig hjem. Det har han heldigvis nå fått. Vi kan dermed nøye oss med å ønske Markus lykke til, og eieren riktig god bedring i dag.

❤️

Det gir oss uforminsket anledning til å minne om de 8 kattene vi har som ønsker nye, gode, permanente hjem. Vi skrev om dem her for et par uker siden, og delte det senere til Nesoddkatten – til adopsjon.

For de av dere som vil spørre oss direkte om disse kattene, eller andre ting, kan vi anbefale å ta turen til Digerudmarkedet på lørdag. Det foregår på Digerud grendehus, fra kl 11 – 16, og det er mye fint å både se på og kjøpe. Vi, f eks, selger de fine kortene til Wenche Lembourn. Håper vi ser noen av dere der!

Enn så lenge, god onsdagskveld!

Publisert 4. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 04.08.19

Det er veldig hyggelig å dele livet sitt med et dyr. Eller flere. Felles for de fleste er at de gir så uendelig mye tilbake til menneskene sine. En av fordelene med å ha katt, er at de lufter seg selv hvis de har gode utemuligheter. Riktignok er mange katter glade i å gå tur sammen med folkene sine, men de er ikke avhengige av turfølge for å få kost seg utendørs.

Uansett hvor hyggelig det er, skal man ikke anskaffe seg verken katt eller andre dyr før man har tenkt igjennom om man er villig til å forplikte seg til ansvaret som følger med. Katter trenger mat, litt utstyr, tilstedeværelse fra familien sin, helsesjekk en gang i året og for øvrig veterinærhjelp når det plutselig trengs. Om den ikke allerede er kastrert, vaksinert og chip’et når man får den, trenger den det også. Alt dette er ikke gratis, men absolutt overkommelig for de fleste – særlig om man har vært så lur å forsikre katten sin fra start.

For tiden har Nesoddkatten en del veldig fine katter som søker nye hjem. De er voksne, i ulike aldre og med ulike bakgrunner og personligheter. Felles for dem alle er at de er vaksinert, kastrert, chip’et og stapp fulle av kjærlighet som bare venter på å bli øst ut over de nye menneskene deres.

Vi legger ved bilder av dem her i dag. Kanskje har vi også noen flere på lur, som – av ulike årsaker – har litt spesielle behov. Det vi håper, er at de av dere som har bestemt dere for å innlemme en eller flere katter i familien vil ta kontakt med oss. Send oss en melding der dere forteller litt om dere selv, og legg ved telefonnummer så vi kan ringe dere og slå av en prat.

I løpet av telefonsamtalen tipper vi at vi har fine forslag til hvilke av kattene våre som kan passe hos dere, og som dere dermed bør komme på besøk til.

❤️

Av og til passer det ikke å skaffe seg et dyr, uansett hvor gjerne man vil. Det kan være fordi man vet man skal flytte om et år eller to, at man ikke har råd for tiden, eller andre grunner.

Da kan det å bli fosterhjem være en genial løsning. Som fosterhjem forplikter man seg bare for det tidsrommet man selv bestemmer. Man får også alt utstyret man trenger, og man får alle utgifter dekket. Den eneste forskjellen på å være fosterhjem og å ha en egen katt, i tillegg til det som allerede er nevnt, er at alle «store» avgjørelser tas i samarbeid med oss, og at man på et eller annet tidspunkt må ta farvel med katten, når den flytter til et permanent hjem.

Å ta farvel kan være nokså tåredryppende. Det er likevel så INNMARI verdt det, når man vet at man har vært delaktig i å hjelpe pusen videre, og at man dermed åpner opp for at en ny hjelpetrengende sjel får innpass.

Vi har et SKRIKENDE BEHOV for nye fosterhjem. Ta kontakt med oss om du tror dette kan være noe for deg, eller om du bare har spørsmål om det.

❤️

Det hender rett som det er at vi blir kontaktet av folk som vil ha råd om det ene eller det andre. Her forleden var det noen som lurte på hva vi ville gjort hvis det var vår hund som hadde blitt angrepet av en katt, «helt ut av det blå». Katten hadde visstnok gjort det før, og hadde en eier som mente at hun ikke kunne gjøre noe, for katten var bare sånn.

Vårt forslag var først å snakke med eieren igjen, og deretter ev Mattilsynet eller politiet, avhengig av utfallet av praten med eieren.

Det eieren trenger å høre er både at det katten hennes gjør er hennes ansvar uansett, og at de færreste katter som er friske og glade angriper «helt ut av det blå».

En liten digresjon: vi hører av og til folk si at katten deres aldri var syk og trengte veterinær og ble skikkelig gammel likevel. I slike tilfeller er det overveiende sannsynlig at katten levde med helseproblemer som kan ha vært smertefulle, men som eieren ikke la merke til. Katter skjuler nemlig at de har vondt, så godt de bare kan. En årlig helsesjekk, som inkluderer vaksine, hører med til et godt kattehold uansett hvor frisk katten er.

Tilbake til katten som angrep. Eieren må i første omgang ta katten til veterinær for å finne ut av om den feiler noe. Om den ikke gjør det, bør hun søke hjelp til å finne ut av om det er noe i miljøet til katten som stresser den.

Enda en digresjon: vi har overtatt en del katter fra eiere som i utgangspunktet har kontaktet veterinær for å få den avlivet, fordi den gjorde fra seg på steder den ikke skulle. Ikke en eneste av kattene har gjort det igjen etter at de har kommet til oss. Hver eneste gang har det vist seg at det var noe ved miljøet kattene var i som var årsaken, ikke katten.

Tilbake til katten som angrep igjen. Om man har en katt med uønsket oppførsel, som er fysisk frisk, bør man søke hjelp til å finne ut av om det kan komme av noe i miljøet. Man må ikke nødvendigvis starte med atferdsterapeut, selv om slike kan være til stor hjelp. Start med å søke gode kilder på hvordan katter bør ha det, og vær villig til å innse at noe kanskje bør endres hjemme hos deg.

Om resultatet (mot formodning, tror vi) skulle bli at katten som angrep er både frisk og glad og trives i hverdagen sin – men bare liker å hoppe ut av hekken og fly på andre, er det eiers ansvar å sørge for at den ikke får mulighet til det. For eksempel ved å la den få en romslig kattegård.

Vi hadde et ærend innom familien Fighter i dag, og kunne ikke motstå fristelsen til å ta noen bilder av gullet. Vi legger dem ved, selv om han ikke er ledig for adopsjon. Men følg ham gjerne på Instagram!

Del gjerne dagens betraktning! God søndagskveld!

Kategori: Ukategorisert

Søndag 06.10.19

Mandag 30.09.19

Søndag 22.09.19

Søndag 15.09.19

Søndag 08.09.19

Søndag 01.09.19

Søndag 25.08.19

God søndagskveld!

Søndag 18.08.19

Onsdag 14.08.19

Søndag 04.08.19

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Søndag 13.10.24

Søndag 06.10.24

Søndag 29.09.24

Tirsdag 24.09.24

Kontakt oss