«Hei, dette er N.N. Har dere noen kattunger å gi bort?» Vi svarte, som sant er, at vi ikke gir bort katter, men at vi adopterer dem ut, mot et adopsjonsgebyr. Stemmen i telefonen lurte på hvor mye det var, og fikk til svar at det er 1100 kroner pr katt. «Det var mye», sa N.N.
Skribenten ble nok ørlite grann oppgitt, der hun sto og ventet på bussen, med en hel del utfordringer å løse rundt ulike katter, samtidig som ventende betalt jobb i byen skulle forberedes. (Jepp, vi prøver jo å tjene litt til livets opphold innimellom alt arbeidet med kattene.)
«Det er det faktisk ikke, når man tenker på hvor mye kattene allerede har fått av oss av helsesjekk, kastrering, vaks…» «Nei, det er altfor mye», avbrøt N.N. «Lykke til andre steder. Ha det.», sa skribenten og la på.
😖😿
Noen dager etter, i en laaang vent på at den siste katten av en liten gjeng skulle innfinne seg og gå i fella vår, ble følgende skrevet:
«Kjære N.N.
Jeg viser til telefonsamtalen vår på tirsdag, da du lurte på om vi hadde kattunger å gi bort, og mente at adopsjonshonoraret vårt på 1100 kroner pr katt var altfor mye. Jeg vil gjerne gi deg litt bakgrunn for hvorfor vi gjør det sånn, og håper du har et par minutter å avse til å lese dette.
Nesoddkatten startet opp i september 2015, og har dermed eksistert i nokså nøyaktig 4 år. Her er oppstilling av utgiftene våre, til og med 2018:
(Dere som leser dette på Facebook, se første bilde.)
Som du ser, er kontorutgiftene nærmest ikke-eksisterende, og det er verken lønnskostnader eller dekning av bensinutgifter etc. Til sammen er vi en god håndfull personer som nok legger ned 2-3 årsverk til sammen, tipper jeg, på frivillig, ubetalt basis. «Annet» er stort sett rentefrie lån til svært dårlig bemidlede privatpersoner som har bedt oss om hjelp i ulike akutte kriser. De betaler oss tilbake i rater de kan håndtere.
Vi har – utrolig nok – klart å gå så vidt i pluss hvert år. Inntektene våre har vært 34.326 i 2015, 110.952 i 2016, 136.794 i 2017 og 224.812 i 2018. Den absolutt største inntektskilden vår er donasjoner fra snille mennesker som mener den jobben vi gjør for kattene er verdifull. Salg av kattekort er på annenplass, og deretter, et godt stykke ned, kommer adopsjonsgebyrer. Vi har ingen offentlig støtte.
Hvis du ser tilbake på utgiftene våre, ser du at nesten alt går til veterinær, medisin, mat og sand – med veterinær som den absolutt største posten. Dette på tross av at vi har svært gode veterinæravtaler. Skulle vi betalt full pris, ville vi ikke fått det til å gå rundt. Alle veterinærutgiftene går til helt nødvendige ting. Vi tar ikke så mye som en eneste liten blodprøve «for moro skyld».
Noen av kattene våre trenger mye veterinærhjelp, andre lite. I snitt er adopsjonsgebyret vårt på 1100 kroner nokså mye mindre enn hva det ville koste å gi katten alt det den har fått av oss.
Dersom man mener dette er «for mye» betyr det egentlig bare at man ikke har til hensikt å koste på katten særlig annet enn mat. Man kan i alle fall ikke ha til hensikt å koste på den kastrering, chip, og det vi krever i adopsjonskontraktene våre, bl a årlig helsesjekk og vaksine og ellers veterinærhjelp ved behov.
Årsaken til at Nesoddkatten eksisterer er alle de hjemløse kattene som sårt trenger hjelp. Årsaken til at det er så mange hjemløse katter er uansvarlige katteeiere, som lar de ukastrerte kattene sine bevege seg, og dermed formere seg, fritt. Enhver katteeier som lar en ukastrert katt bevege seg fritt er en del av problemet. Vi gjør alt vi kan for å være en del av løsningen. Det er vi ikke hvis vi overlater katter til folk som mener en katt ikke er verdt 1100 kroner.
Kjære N.N., Alle kan ikke være opptatt av alt. Kanskje var det bare tankeløshet som var årsak til reaksjonen din. Hvis denne informasjonen har endret oppfatningen din, er du selvsagt velkommen til å ta kontakt med oss igjen.
Vennlig hilsen Kari Rolland, Nesoddkatten»
😸
