Charlie bærer sin lampeskjerm med så stor fatning det er mulig å ha, syns vi.
To uheldige katter
Forrige søndag meldte vi bla a at Kasper hadde blitt bitt, igjen. Denne uka har vi 2 katter med lampeskjerm; Kasper og Charlie. Sistnevnte har også fått juling. Han måtte sy 7 sting i øret og 4 i det ene beinet. Vi spør igjen: Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine??!?!!!
For oss, i denne omgang, er dette «bare» dyrt, og for kattene det gjelder er det «bare» frustrerende å måtte ha på body eller skjerm, og å ikke kunne få bevege seg fritt. Men av og til blir utfallet av sånne angrep fatale. Se gjerne kommentaren forrige søndag fra en dame som opplevde å miste sin kjæreste kattevenn fordi en ukastrert katt angrep. Det er særlig hjerteskjærende fordi det er så totalt unødvendig.
Men vi skal tilbake til ««bare» dyrt» et lite øyeblikk. I dag kom det oss for øre at noen som ikke en gang kjenner oss hadde ment at Nesoddkatten var statlig finansiert. Hæ?
For det første kan vi ikke fatte og begripe hvordan noen kan ha kommet på den tanken. For det andre – hvis noen av dere som følger oss også skulle tro det – må vi jo ile til med å si at vi overlever utelukkende på donasjoner fra publikum, Grasrotmidler, i år også litt overskudd fra en bingobedrift og adopsjonsgebyrer. Dessuten får vi momskompensasjon. Siden vi startet opp for drøyt 8.5 år siden har vi levd nesten fra hånd til munn hele tiden. Når det kniper for hardt må vi låne penger. Vi har sendt én eneste søknad til kommunen, i oktober i fjor. De har ikke en gang tatt seg bryet med å realitetsbehandle den.
Så nei, Dere Som Tuller Med Fakta – vi skal bare love dere at vi ikke er statlig finansiert! Tvert imot, trenger vi all den hjelp vi kan få – og, veldig gjerne – at vi slipper å bruke av våre særdeles knappe midler på å fikse skadene folks ukastrerte katter har gjort på våre dyr.
Lilly og Lova ser etter drømmehjem
I dag fyller Lilly, Lova, Mons og Magnus 1 år. Hurra for dem! Mons og Magnus heter riktignok noe annet nå, etter at de fant drømmehjemmet sammen. Nona, mammaen til den fine gjengen, tilhørte Busteknøttkolonien, som vi påtok oss ansvaret for for et drøyt år siden nå. Vi ville ha inn de drektige jentene først, og klarte det langt på vei, men ikke helt. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.
Samtlige katter vi tok inn fra kolonien i fjor fikk helsesjekk, vaksine, chip og kastrering, unntatt de veldig få som var for syke. De ble avlivet. Noen fikk behandling for ymse ting som lett lar seg fikse. Av alle disse fine kolonikattene ble en del satt tilbake, en del kom i fosterhjem for så å bli adoptert ut, og en del kom i fosterhjem og er der ennå. Lilly og Lova er blant disse, og kunne gjerne tenke seg å finne drømmehjemmet.
Flotte Marius
Som vi annonserte på søndag, har vi tenkt å være litt mer frampå med disse skattene vi har som søker gode hjem. Det gjør vi ved å presentere en ny katt hver tirsdag og fredag. Søndagspostene våre vil gå som normalt. (Sikkert litt forvirrende at søndag og tirsdag måtte bytte plass denne uka, men det får ikke hjelpe.)
En av Busteknøttkoloniens aller mest dramatisk skjebner tilhører Marius, den ene ungen i den såkalte Kjellerfamilien. Dere husker kanskje den lille som ble funnet helt til slutt, med hodet klemt fast mellom 2 steiner? Han bar lenge preg av å være temmelig traumatisert.
På søndag fikk han besøk i fosterhjemmet sitt, av en familie som hadde forelsket seg i akkurat ham. Og da var det en flott, trygg, sosial, nysgjerrig, leken og kosete kar som møtte dem. Om ikke så lenge får Marius prøve seg hos dem vi tror er drømmefamilien hans.
Til slutt: Totningen Ziggy trenger fortsatt et nytt hjem.
God tirsdagskveld! Del gjerne!
