Kategori: Ukategorisert

Publisert av

Søndag 25.08.24

Grå og hvit katt slapper av

Det står ingenting om Blesen i teksten i dag, men dere har jo lest om henne og barna før – og se så vakker hun er! Veldig stas også at hun tør å være mer og mer sammen med skribenten, og til og med ta godis fra hånden. Det går framover!

Nabolagets skrekk

Det er mange måter å ha katt på, og valgene man tar er ikke alltid en privatsak. De bør i alle fall ikke være det, for det fins noen valg som er veldig problematiske, på ulike måter. I dag skal vi mene litt om eierne av de kattene som passer kallenavnet «nabolagets skrekk», og som velger å gjøre ingenting.
 
Nabolagets skrekk er ofte en ukastrert hann som banker opp alle han ser som sine rivaler, og pisser ned alt han gjerne vil ha hevd på. Men ikke alltid. Det kan også være en kastrert hanner, eller en hunnkatt. Når det gjelder ukastrerte hanner, er løsningen ofte veldig enkel – kastrér katten og problemet løser seg når testosteronet er ute av kroppen etter et par måneders tid.
Sort og hvit katt titter ut
Jessie har fått en sinnrik gangvei fra vinduet og ut i sin nye kattegård. Se video i kommentarene og bli inspirert til å bygge om en avdanket trampoline! Her sjekker Jessie nyheten for første gang.
Sort og hvit katt i kattegård
Alle katter som er i en kattegård for første gang har samme agenda - finnes det en vei ut? De aller, aller fleste blir veldig glade for kattegårdene sine når de har «skjønt greia».
Når det gjelder andre katter kan årsaken til aggressiviteten skyldes noe fysisk, noe psykisk eller kanskje en kombinasjon. Det er alltid lurt å starte med å ta katten til veterinær, hvis det er problemer med atferden på den ene eller andre måten. Det kan skyldes at pus har vondt, uten at eieren merker det. Hvis det ikke er noe fysisk galt, er det nærliggende å lese seg litt opp på problematferd, snakke med kattekyndige venner, eller kanskje kontakte en atferdsterapeut.
 
Det man i alle fall må gjøre, mener vi, er å sørge for at kjæreste pus, som altså ikke er så kjær for andre pga atferden, ikke får mulighet til å ferdes fritt så lenge problemet er der. Da har man i realiteten 3 valg: Pus må holdes inne, eller pus må lære seg å gå med sele og bånd, eller pus må få seg en kattegård.
Hvit og grp katt
Lillemor er en vakker jente som var grepet av stundens alvor da hun og søsteren Tuppen fikk besøk i dag.

Nye uteområder

Jessie, en av våre katter som bor i fosterhjem, har nettopp fått seg kattegård. Og her er vi ved dagens kjerne – for det er ikke Jessie som er gatas skrekk. Jessie er offeret til gatas skrekk.
 
Etter å ha fått såpass mye juling at hun ikke lenger turde å gå ut, på tross av at hun virkelig elsker å være ute, kom vi til at noe måtte gjøres. Vi mener jo at ansvaret ligger på eieren av gatas skrekk, og ikke på offerets eier. Men siden førstnevnte mener det er altfor vanskelig, så blir det i praksis opp til oss. I alle fall hvis vi mener Jessie skal få gleden av jord under potene og frisk luft – og det mener vi selvsagt at hun skal.
 Det som er enda verre, er at det er innmari mange tilsvarende situasjoner rundt omkring. Hvorfor er det sånn? Hva kan man gjøre, uten å risikere krig i nabolaget?
De som føler seg kallet må gjerne komme med synspunkter i kommentarfeltet. (Husk å være høflige.) Søteste Jessie er forresten ledig for adopsjon.
Ollie er smørblid, og veldig fornøyd med sin nye familie. Lykke til, fineste!
Kattunger
Kokos og Koksi elsker middagsmat, og må alltid spise på benken.
Koksi har nesten alltid en lekker krøll på halen sin. Her har han konkludert med at den godisen mamma Blesen er så glad i, og som befinner seg inni den posen, ikke har god smak for barn.
Liten kattunge sover
Kakao er også glad i mat, men ikke når soving er viktigere, nei!
Hvit og grå katt
Kokos er ikke villig til å ta Koksi på ordet. Hun må sjekke selv. (Men hun kunne bare ha hørt på broren sin, for hun var enig.)

Nye hjem

En som akkurat har blitt offisielt med i sin nye familie er Genghis, som også har fått tilbake navnet han hadde som kattunge; Ollie. Nå er han gjenforent med søsteren sin, Annie, og en annen pus. Etter at det var litt overveldende for ham den første tiden har han funnet seg kjempefint til rette i sin nye familie. Vi ønsker Ollie og familien lykke til og alt godt videre!
 
Tuppen og Lillemor fikk besøk i dag, så de er spente på om det blir nytt hjem på dem også snart. Vi har i det hele tatt litt intrikate kattekabaler å legge for tiden. Av og til blir plutselig ikke ting som forventet, så da gjelder det å finne løsninger som er like gode eller bedre. Vi får tro vi lander på beina denne gangen også. Jo flere gode mennesker som kontakter oss med ønske om å adoptere kattunger eller voksne katter, desto bedre er det. Alle kattene våre er aldeles nydelige og de fortjener gode folk. Takk til alle som hjelper oss å spre ordet!
 
God søndagskveld til hver og en i sær.
Liten kattefamilie slapper av
Hele familien Blesen samlet!
Liten kattefamilie slapper av
Koksi syns skribenten er litt rar. - Hvor mange bilder av oss trenger du egentlig?
Kattunger i hule
- Mange! Bare fordi dere er så innmari søte!
Publisert av

Mandag 19.08.24

Sort kattunge sover

Chihiro sover sin søteste søvn, aldeles uforstyrret.

Hva slags katt får du?

Det er veldig lett å skaffe seg katt. I skrivende stund er det 243 annonser på På Finn. no for dem som søker komboen «katt» og «gis bort». Mange av disse annonsene handler om hele kull med kattunger, og noe av dem «haster». Det er trist å tenke på at livet kommer til å bli fryktelig vanskelig for en god del av disse små. Dette vet vi fordi absolutt all erfaring tilsier det.
 
Men det tilbys også kattunger for salg på Finn. Noen av dem er åpenbart fra seriøse oppdrettere, der kattene leveres med stamtavle, helseattest fra veterinær, chip og i alle fall første vaksine. Andre derimot er fra privatpersoner som vil ha en god del tusen for «rase»katter der det ikke nevnes et ord om verken stamtavle, helseattest eller vaksine, eller kattunger som skal være halvt ditten-rasen eller kvart datten-rasen. For ordens skyld – enhver katt som ikke har en stamtavle er en huskatt, uansett hvor mye den måtte ligne på en gitt rase.
Grå og hvit kattung
Melvin er en skikkelig staskar.
Grå og hvit kattunge spiser mat med moren sin
Kakao foretrekker å dele middagsmaten med mamma Blesen.

Våre katter

Når det er sagt, er ikke huskatter på noen måte dårligere enn rasekatter. Snarere tvert imot, faktisk, hvis man skal se på helsestatistikken. Samtlige katteraser har gjerne flere helsemessige svakheter enn hva huskatter, altså «bastarder», har. Unntatt, selvfølgelig, hvis det er mye innavl, som det f eks kan bli i kattekolonier.
 
Våre katter, som for øvrig alle er huskatter, koster 1.500 kroner i adopsjonsgebyr, uansett om de er voksne eller kattunger. I tillegg kommer 375 kroner som DyreID beregner seg ved eierskifte. De voksne er helsesjekket, kastrert, vaksinert og chipmerket. Ungene er helsesjekket, enten grunnvaksinert eller førstegangsvaksinert og chipmerket. Nye eiere av våre kattunger forplikter seg til å kastrere så snart pus er stor nok.
Svart kattunge
Hmmmm. Veldig fin svart kattunge! (Renzo, Mako, Chihiro eller Yudai…)
To sorte katter
Skina og Renzo (eller 2 av de andre)
Sorte kattunger leker i grå sofa
Veldig modige kattunger som turte å bli leggende selv om det kom mange besøkende inn i rommet.

Vi bryr oss om kattene

Som dere forstår, er det en veldig god økonomisk deal å adoptere fra oss, selv om det er «mye styr». Dette var begrunnelsen noen hadde gitt da de fikk forslag om å adoptere fra oss, men valgte det bort. De mente det var mye enklere å bare stikke og hente en gratis kattunge fra noen som hadde noen til overs.
 
«Mye styr» hos oss er at man må akseptere betingelsene våre. Vi mener jo de er helt utrolig enkle og selvsagte. Så må man snakke litt med en av oss, og så besøke en katt, for å se om det er god match. God match er nemlig kjempeviktig. Det er helt nydelig å ha katt hvis det er riktig pus. Hvis det derimot ikke er god match mellom mennesker og katter, kan det være fryktelig slitsomt. Det hender jo man bommer, så klart. Fordelen da med å adoptere, er at hos oss får man levere katten tilbake om det ikke stemmer. Uten tidsbegrensning.
 
Vår påstand er at hvis det er «mye styr» med en enkel adopsjonsprosess så har man ikke tid og / eller evne og / eller råd til å ha katt. Ferdig snakka egentlig. Les om våre betingelser her.
Mio er grepet av stundens alvor.
Gråstripete kattung inne en hule
Mikki lurer på om det ikke er fred å få når han først har lagt seg for å sove middag.
Grå og hvit katt
Mamma Mia smiler så lurt.
Hvite og grå kattunger spiser
Koksi og Kokos klarer ikke å vente til maten blir servert på gulvet.
Grå kattunge med den grå mammaen sin
- Nå kommer jeg og tar deg! Koksi er klar for angrep på en av søsknene. Mamma Blesen kunne ikke brydd seg mindre.
Vi har 3 kull med til sammen 12 kattunger for tiden, som har begynt å få besøk av veldig fine folk. Men fremdeles trenger vi flere gode hjem, og oppfordrer alle som er klare for nye familiemedlemmer til å ta kontakt med oss. Er dere seriøse kan vi love at det ikke er «mye styr», men tvert i mot en fin og hyggelig opplevelse.
 
God mandagskveld!

Koksi og Kokos setter stor pris på et godt måltid.

Publisert av

Søndag 11.08.24

Adopter en nydelig kattunge

Det er veldig ofte veldig travelt hos oss, og vi er nok ikke alene om å ha det sånn. Da gjelder det å legge merke til de små, gyldne øyeblikkene, og prøve å virkelig være til stede i dem. For noen dager siden hadde vi et sånt lite øyeblikk: Ungene til Blesen; Kokos, Koksi og Kakao, lå så fint sammen på pidestallen sin og sov.
 
De var så fredelige og fine at vi ble aldeles inspirert. Derfor blir det en ett minutt kort videosnutt med kattungemeditasjon i dag, i stedet for bilder. Vi håper dere syns det er ok. (Husk lyd.)
 
Vi håper også dere vil følge linkene, og se de flunka nye adopsjonsannonsene til Mamma Mias unger og familien Skina på hjemmesida vår:
 
Ha en god søndagskveld!
Publisert av

Søndag 04.08.24

Gråstripete kattunge sover

Totoro er en av Skina sine og sover sin absolutt søteste søvn.

Tre fine kattefamilier

Dere som har fulgt oss en stund har vel ikke unngått å legge merke til at vi har kattunger for tiden. De til sammen 12 søte små begynner å bli klare for å finne for-alltid hjemmene sine veldig snart, og vi håper å finne perfekt match for alle sammen. Det fortjener de!
 
Mamma Mia sine 4 – Melvin, Mikki, Mio og Mingus – ble født 10. mai, kom inn 20. mai og er adopsjonsklare fra 16. august.
 
Skina sine 5 – Chihiro, Mako, Renzo, Totoro og lille Yudai – ble født 15. mai, ble overtatt av oss 25. juli og er adopsjonsklare fra 21. august.
 
Blesen sine 3 – Kakao, Kokos og Koksi – ble født 6. juni, kom inn 15. juni og er adopsjonsklare fra 12. september.
Hvite og går kattunger i et inngjerdet område.
- Er ikke du ganske sen med middagsmaten vår nå, fostermor? Mamma Mia, Melvin, Mingus, Mikki og Mio oppå boksen til høyre syns det er nokså uhørt å måtte vente på søndagsmiddagen.
Når det gjelder mødrene til disse nydelighetene, så har de det til felles at de skal kastreres så snart de er ferdige med oppgavene sine som mammaer. I og med at det er et litt større inngrep enn å kastrere hannkatter, skal de i alle fall få et par uker med rekonvalesens hos oss før de flytter videre. Ellers ser de vakre jentene litt ulikt på fremtiden:
 
Mamma Mia, som kommer fra Busteknøttkolonien, tror at hun ønsker seg et for-alltid hjem. Hun vil imidlertid ikke si noe sikkert før hun har fått litt mer tid i fosterhjemmet sitt først. Det skal den fine jenta få, og siden hun ikke helt vet hvor lenge hun trenger, kommer vi heller tilbake til saken etter hvert.
Hvit og går kattunge
Mingus
Grå og hvit kattunge
Melvin
Hvit og grå kattunge
Mio
Grå og hvit kattunge
Mikki
Kattunger sover sammen
Mikki, Melvin - og en av de andre…
Skina ønsker seg så absolutt et for-alltid hjem! Hun er klar som bare det, så snart hun er ferdig med rekonvalesensen sin, ca den første uka i september.
 
Blesen ønsker seg aller mest bare å bli tryggere på folk, sier hun. Når hun har blitt det, skal vi nok bli enige om hun helst vil tilbake til Busteknøttkolonien, eller bli værende hos Nesoddkatten, eller få et annet for-alltid hjem. Dere skal så klart få vite hvordan det blir så snart vi vet.
Mørke kattunger ligger sammen og slapper av.
Hele hurven til Skina i en haug oppå hylla! Yudai, Renzo, Mako, Totoro og Chihiro

Familien Skina gjør seg klar til å få fosterhjem.

Sort katt ligger i vinduskarmen
Skina drømmer om drømmehjemmet, og gleder seg veldig.

Vil du ha en liten en?

Alle kattunger har mye til felles, som for eksempel å være utrolig søte, å ha evne til å rote til et rom i rekordfart, og til å plutselig synkronslukne. Det er nokså fascinerende å se en liten gjeng gå fra 100 til 0 på nesten null tid, og ganske så på likt. Har kattemammaer en hemmelig fjernkontroll, kanskje, med bare én soveknapp, som gjelder alle ungene?
 
Samtidig har ungene så klart også sine individuelle personligheter, som det er spennende å se utvikle seg. Selv om vi absolutt ser tendenser nå, så vil mesteparten av utviklingen foregå etter at de har fått nye hjem, til glede for dere som er så heldige å bli de nye familiene deres. Dere vil jo også være med på å prege den videre utviklingen.
 
Vi kommer til å presentere hver familie litt mer inngående i dagene framover. Vi oppfordrer likevel alle som vet at de ønsker seg nye familiemedlemmer til å ikke vente med å ta kontakt med oss – men les betingelsene våre først. De er ganske basic egentlig, så hvis dere ikke aksepterer dem, er det ikke noe poeng. Her finner du dem.
Kattunger ligger og koser
- Nå slokner vi snart, fostermor…. Kakao, Koksi og Kokos
Kattunge spiser fra en hermetikkboks
Koksi liker ikke å sløse, og må være helt sikker på å få med seg alt. (Neida, det var ingen skarpe kanter på den boksen.)
Vi praktiserer både «først til mølla» og samtidig ikke: Det er ikke mulig å reservere en katt man ikke har hilst på. Etter at man har hilst på en katt derimot, får man reservere den dersom alle er enige om at det er en god match – vi venter ikke for å se om det kommer noen enda bedre, som bare har somla litt med å gi lyd fra seg!
 
Derfor er det som sagt egentlig lurt å ta kontakt så snart man vet at man ønsker seg en liten pus eller to inn i husstanden sin. Etter at vi har snakket sammen vil vi så foreslå hvilke av kattefamiliene vi tror dere bør besøke, ut i fra hva dere forteller om dagliglivet deres, bosituasjon og alt som spiller inn når man skal finne den eller de kattene som passer helt perfekt.
 
God søndagskveld til alle!

Ivrige og modige små matmonser.

Hvorfor kommer han der dunderdigre Busteknøttet og spiser maten vår, egentlig?

Publisert av

Søndag 23.06.24

Grå og hvit katt legger og slapper av med kattungene sine

Vakre Blesen følger veldig godt med når det kommer et kamera utenfor døråpningen til huset hennes. Kakao, Koksi og Kokos  aner fred og ingen fare – og det er det jo heller ikke, selv om ikke mamma er overbevist.

Navn til alle store og små!

Juhuu, vi har hatt navnefest siden sist! Inkognito, Sideskill, Midtskill, Fløteflekk og Lille Tiger heter nå hhv Mia, Melvin, Mio, Mingus og Mikki II (Mikki den andre). Er det ikke fine navn? Det er fostermor som har bestemt, etter å ha blitt bedre kjent med den lille familien. Vi syns det er særlig stas at salige Mikki, som vi måtte ta farvel med i mars, har fått sånn en nydelig liten tass oppkalt etter seg.
 
Det er viktig med navn. De skal passe med personligheten, så det tar ofte litt tid. Men særlig når vi jobber med flere katter samtidig finner vi ofte midlertidige navn først, av praktiske grunner. De første vi fikk inn fra Busteknøttkolonien kalte vi Una, Dua, Tress, Kvarten, Kvinten etc. (Akkurat de navnene er faktisk uendret.) Alle som lot vente på seg ble registrert med bilder, og fikk navn utifra farge, kjennetegn o.l. Det er en grunn til at vi ikke fikk inn Inkognito i fjor, for å si det sånn. Hun gjorde seg usynlig mesteparten av tiden. Men så har det vist seg, mer og mer i løpet av den siste måneden, at hun jo slett ikke er noen Inkognito.
 
Mia og ungene, som er seks uker og to dager gamle i dag, har virkelig utviklet seg kjempefint. De små var 10 dager gamle da de kom inn, og den lille familien flyttet inn i et 2-roms hundebur. Da småttisene var fire uker gamle, utvidet vi suiten til en 3-roms, som ble møblert med mye gøy å klatre på, og fine huler og senger. Dette har blitt brukt med liv og lyst og stor entusiasme! På fredag, da ungene var seks uker gamle, åpnet vi burdørene etter å ha satt fram en fin trapp, som rakk nesten helt opp.
Grå og hvit katt
Mia var like på vakt som Blesen, da hun kom - men ikke nå lenger!
Det var veldig spennende! Først måtte det snuses og tenkes en hel del. Så et par forsiktige trinn ned og fort opp igjen. Så litt mer, og deretter enda litt. Døra til rommet har blitt byttet ut med en nettingdør, så resten av gjengen i fosterhjemmet ikke får kommet inn ubedt, men likevel kan ha kontakt med dem.
 
Nå har det blitt veldig stas å løpe på gulvet og finne nye steder å klatre, hoppe og turne på. Vi har selvsagt kattesikret ved å ta vekk potensielle farer, og å blokkere adkomsten til et par ganske høye bokhyller. Og når det er hviletid, er det utrolig rørende å se hvor glade de er i suiten sin, for da er det rett opp trappa og hjem.
 
Busteknøttet Miraculix har hatt kjempelyst til å få komme inn, og i dag fikk han lov. Det gikk fint, altså, men inntrykket var nok at han betrakter kattungene som morsomme nye leker, heller enn levende vesener som faktisk ikke er jaktobjekter. Siden det å være forsiktig ikke egentlig er noe han driver med, får han heller smøre seg med tålmodighet, til småttisene blir store nok til at de kan ta igjen med ham litt bedre.
 
Denne fine gjengen kommer til å være klare for nye hjem i midten av august. I alle fall ungene. Hvor langt mamma Mia har kommet innen da er vanskelig å spå, så det får vi komme tilbake til. Enn så lenge kan dere jo kose dere med både bilder og videosnutter, som ligger i kommentarene.
Grå og hvit kattunge
Grå og hvite kattunger
Grå og hvit katt

Familien Blesen

Den veldig gledelige nyheten om Blesen er at hun har blitt en riktig god mamma. Etter en nokså skrekkslagen start fikk hun heldigvis summet seg nok til å gå inn til ungene sine før det hadde gått et døgn, og nå er hun sammen med dem nesten hele tiden. Når hun er inne med dem, er hun Blesen Blid. Så forvandles hun til Blesen Fresen når hun er utenfor, på inspeksjon av området. Målet hennes er fremdeles å finne en vei ut, dessverre, selv om intensiteten i forsøkene hennes er for nedadgående.
 
Bortsett fra dette er det foreløpig litt mindre å fortelle fra denne familien – fordi Kokos, Koksi og Kakao er ca fire uker yngre enn Mias gjeng, og dermed fremdeles bare oppholder seg inni huset sitt. Vi skal på ingen måte stresse Blesen med å utfordre tryggheten hun har funnet inni der. Foreløpig er det bare der hun klarer å slappe helt av.
 
Men de små har så smått begynt å kravle litt mer, så vi tipper neste kapittel – Se, det finnes en verden utenfor her også! – starter i løpet av kommende uke. Det blir veldig spennende å se hvordan dynamikken blir da.
Grå og hvit katt
Grå og hvit katt med kattunger
Kattunger hviler i sengen sin.
Hviletid hos familien Mia
Nesten, da. Må jo turne litt!
kattunger
- Er du forelska i oss, eller? - Jaaaaa!

Tusen takk!

Tusen hjertelig takk til dere som støtter oss på fast eller sporadisk basis! Kattekortkunstner Wenche hadde svingt opp fine premier til et lotteri på Seniorlunsj på Breidablikk nylig, som innbragte ca 3.000 kroner! Det, og en del flere enkeltdonasjoner enn vanlig i uka som har gått, har ført til at vi tror at vi klarer å holde hodet sånn noenlunde over vannet en stund til – heldigvis. Likevel snur vi på hver eneste krone, ganske så grundig, og håper inderlig at dere fortsetter å hjelpe oss å hjelpe. Her er alternativene.

Etterlysning

Vi avslutter i dag med å spørre om det finnes en regnskapsfører blant dere, eller en person som er kyndig på området – og som kunne tenke seg å bidra på lik linje med oss andre, altså uten å fakturere oss? Aller helst ønsker vi oss en person som kan overta alt med bokføring, utgiftsrefusjoner, regnskap, årsoppgjør og innrapporteringer.
 
Hvis ikke en sånn person finnes, ønsker vi oss en som bare tar årsoppgjør og innrapporteringer, og som kan svare på våre eventuelle spørsmål når vi trenger bistand til det daglige.
 
For en som kan dette, tror vi at det å føre Nesoddkattens regnskap er temmelig enkelt. Vi bruker Visma eAccounting, men kan vurdere å bytte system hvis det er ønskelig. Siden vi er en stiftelse har vi en autorisert revisor som reviderer årsoppgjøret.
 
Det er ikke et krav at du bor på eller i nærheten av Nesodden, men det er en stor fordel om du er kjent med ideelle organisasjoner, eller har lyst til å bli det. Til slutt er det så klart ingen ulempe om du er glad i katter – men det er du nok siden du har lest helt hit!
 
Dere som tror dere kan ha noe å bidra med her, send oss en mail til post@nesoddkatten.no
 
God søndagskveld!
Publisert av

Søndag 16.06.24

Katt slapper av ved siden av gule blomster

Dette er Blesen ikke så lenge før vi endelig fikk henne i fella.

Den siste jenta

Endelig var det Blesen sin tur til å gå i fella. Så vidt vi vet er hun den siste av jentene i Busteknøttkolonien – bank i bordet! Det var klin umulig å få henne i fella i fjor, hun lurte oss hver eneste gang. Av alle kattene vi kartla da gjenstår det nå å få inn fem, som vi er rimelig sikre på er hanner.
 
Blesen rakk, i likhet med Inkognito, som vi skrev en del om forrige uke, å få et kull ute. Da droppfella hadde henne i går ettermiddag, var det bare å gå bort til redet hennes og løfte ut 4 nydelige småtasser. Hjertene sank da det viste seg at den ene var nokså kald, og virket veldig dårlig. Vi kjørte derfor til NMBU med hele bunten, mens den svake ble varmet så godt som mulig underveis.
 
Den vesle kroppen ble lagt på oksygen, men det viste seg veldig snart at pusen var døende. Det beste vi kunne gjøre for henne var å hjelpe henne ut av verden på en mindre smertefull måte enn hva hun ellers ville ha opplevd. Uansett hvor mye «naturens gang» det enn måtte være, gjør det vondt.
 
Vi tror ungene ble født 6 juni, og at hun dermed bare ble 9 dager gammel. Vi hadde kjent henne i en times tid. Likevel gjør det altså ordentlig vondt. Hun måtte i det minste få et navn og en verdig avskjed. Vi syns navnet Klara kledde den bittelille, mykgrå ungen.
 
Klara fikk dermed bli med hjem igjen, etter at vet’en hadde lagt henne omsorgsfullt i en eske. Vel hjemme fikk hun en grav på en fredelig plett i skogen.
Hvil i fred, vesle Klara.
Liren kattunge på flere bilder
Verdens vakreste og uskyldigste vesle Klara skulle ikke få mer enn 9 dager i denne verden. Hvil i fred, lille venn.

Blesen, Kokos, Koksi og Kakao

Blesen og hennes 3 gjenlevende unger, som vi foreløpig kaller Kokos, Koksi og Kakao, er installert i en egen, godt skjermet kattegård rett i nærheten av Nesoddkattens lille kattehus. Vi tror det vil oppleves som litt mindre fælt for Blesen enn om hun hadde måttet være innendørs i en «hundebur-hybel». Foreløpig syns hun det er ganske skummelt likevel, hvilket ikke er så rart. Hun har jo forstått at hun har mistet sin dyrebare frihet, og at uansett hvor høyt hun klatrer nettingen, finnes det ingen vei ut.

Katter i et bur ute
Ååååkei. Vi trenger egentlig bare hun lengst til høyre. Etter et par lure knep - klarte det!
Kattunger sover sammen på et teppe
De friske ungene tilbragte ventetiden på NMBU med å sove riktig godt inni buret sitt.
Liten kattunge
Kokos
Liten kattunge blir holdt
Kakao
Ansiktet til en liten grå kattunge
Koksi
Liten kattunge i en hånd
Kokos
Liten kattunge i en hånd
Kakao
Liten grå kattunge ligger krøllet sammen i en hånd
Koksi
Fordi hun er redd, er hun litt mindre sammen med barna sine enn hva vi skulle ønske. Men vi følger godt med og har løpende kontakt med dyrepleieren vår om hva som er faresignalene, og hvor langt vi ev kan «tøye strikken» hvis det virkelig drøyer. Vi krysser nemlig alt vi har for at hun klarer å ta vare på ungene sine selv, aller mest fordi det er det som er det absolutt beste for dem.
 
Alternativet er at vi må flaske dem opp. En kombinasjon vil være vanskelig med en mamma som foreløpig ikke stoler nok på mennesker til at hun lar seg håndtere. Men vi har god tro. Sist vi sjekket hadde hun gått inn igjen til dem, og lå og ammet. Det er et ganske kjærkomment syn i starten av det som selvsagt er en enorm omveltning for en pus som aldri før har opplevd å være innestengt noe sted.
 
Vi har god tro, og skal så klart holde dere oppdatert!
Tre kattunger sover på skinnfelle.
Kokos, Koksi og Kakao på den deilige skinnfellen inni det nye huset deres ….
Katt strekker seg oppetter en vegg.
… mens stakkars mamma Blesen desperat prøver å finne en vei ut.
Det er slitsomt å være desperat, så det må hviles litt innimellom.
En katt inne i et bur ser på en katt på utsiden.
- Hvem er han der? lurer Blesen. - Hva skjer inni her? lurer Burma

Familien Inkognito trives!

Hos familien Inkognito er framgangen over all forventning. Ungene koser seg glugg i lekelandet sitt og fostermor får nå lov til å klappe Inkognito forsiktig på siden mens hun gir henne flytende godis, som hun elsker. Det var det ingen som hadde trodd for en uke eller to siden!

En skuffelse

Helt til slutt i dag kan det nevnes at Nesodden kommune endelig – etter 8 måneder – har behandlet søknaden vår om økonomisk drahjelp ifm det enorme løftet Busteknøttkolonien er for oss. Vi fikk avslag. Nada. Å gjøre en innsats for å følge opp Lov om dyrevelferd anses vel ikke som viktig nok?
 
Siden realiteten er at det er viktig, og kjempedyrt, ber vi så pent vi kan, igjen, om at alle som deler vår oppfatning om at det er viktig, og som har mulighet, hjelper til med det de kan. Vi linker til ulike varianter, som alle er hjelpsomme. Tusen takk.
 
God søndagskveld til hver og en i sær!
En grå katt slapper av med kattunger.
Samtidig, hos familien Inkognito, som ligger noen uker foran familien Blesen når det gjelder å bo tett på folk: Når mamma tør å ligge med ungen så avslappet, så tett inntil burkanten har hun kommet veldig langt!
To katter slapper av.
Mer avslapning.
Katter slapper av.
Enda mer.
Katt slapper av hule med kattunger under seg.
Hendig ordning med matestasjon inni den hengende hulen og «venterom» rett under.
Kattunger ligger på ryggen i en kurv.
Siden det var så mye actionbilder forrige gang, blir det bare kos i dag.
Grå og hvite kattunger koser i en kurv.
Og mer kos.
Kattunger koser seg i en kurv.
Og enda litt.
Publisert av

Søndag 02.06.24

En sort og hvit pus sover

Verdens vakreste Kaia.

Gode Kalle

«Delete from household?» Tårene bare spratt. Det var litt overraskende at reaksjonen var såpass sterk, men samtidig kanskje ikke.
 
Vi holdt på å oppgradere katteluka i kattehuset så den også kan styre hvem som får gå ut, og ikke bare hvem som får gå inn. Da kan vi nemlig ta inn nye katter. Da vi fikk opp lista over chipnumrene til de kattene som allerede bor der og har brukt luka en stund, skulle vi erstatte numrene med navnene på kattene.
 
Vi stusset litt over at det var ett nummer for mye. Det var da vi sjekket og fant ut at det var salige Kalle, som vi måtte ta farvel med i starten av februar, at reaksjonen kom. (Vi hadde så klart glemt hvor lenge det er siden vi installerte luka.) De eneste alternativene var enten å erstatte nummeret hans med navnet hans, eller å «slette ham fra husholdningen». Det ble jo det siste. Det er tross alt 4 måneder siden han forlot oss. Men det føltes likevel helt forferdelig å liksom måtte gjøre kort prosess med aller kjæreste Kallemann Kalle.
 
En del vil kanskje riste på hodet og lure på om vi er totalt blåst, men vi tror likevel det er ganske mange som kan relatere til den sterke reaksjonen. Selv om dyra våre forlater oss, bor de i hjertene våre for alltid. Og innimellom skjer det noe, eller vi finner noe de hadde, som gjør at de liksom bare er her igjen, helt ut av det blå. Det er vondt og godt samtidig, egentlig.
Sort katt lukker øynene og nyter og bli kost på.
Kallemann Kalle og skribenten var enige om ganske så mye.

Sterke Kaia

Kaia, derimot, er fremdeles blant oss – og det hadde vi egentlig ikke turt å håpe på. Nå er det ganske lenge siden sist vi skrev om henne. 17. mars for å være helt presis, og da håpet vi at vi ikke skulle få dårlige nyheter hos vet’en. Det fikk vi imidlertid, veldig dessverre.
 
Vi visste allerede at hun hadde noen forandringer på tykktarmen. De kunne være helt ubetydelige, men de kunne også være skumle. En kontroll etter noen uker ville gi svar.
Kontrollen rett før påske viste ytterligere og store forandringer på tykktarmen, og denne gangen endringer på tynntarmen i tillegg. Såpass store forandringer på få uker tilsier at det overveiende sannsynlige er ganske aggressiv kreft. Resultatene av blodprøvene forsterket det. Utsiktene var dystre, og vet’en anbefalte avliving.
 
Men en ting er hva prøvene sier, en annen ting er hva katten sier. Kaia viste nemlig med all mulig tydelighet at hun frydet seg over livet. Hun hadde flyttet inn i det nye fosterhjemmet sitt et par uker før det siste vet.besøket, og funnet seg veldig godt til rette nesten med en gang. Hun koste, lekte, spiste godt – og hadde man ikke visst bedre, hadde man trodd at hun var en frisk og rask 3-4 åring, heller enn en veldig syk 14-åring. Det var altså ikke samsvar mellom kart og terreng, og da er vår oppfatning at man følger terrenget. Vi ble enige om at Kaia skulle få komme hjem igjen og fortsette med å nyte livet, så lenge hun viste god livskvalitet.
En sort og hvit katt
Kaia leker gjerne med alt som kan lekes med, alene eller sammen med fostermor eller -far.
På tross av at hun ikke virket å ha vondt, har vi valgt å smertelindre henne godt for å være på den sikre siden. Hun får også lett fordøyelig skånekost. Fosterforeldre hennes følger nøye med på henne, både fysisk og psykisk, og med særlig blikk på om hun virker smertepreget. Planen er at hun skal få leve så lenge hun viser oss at hun har det fint. Når vi ser at sykdommen begynner å prege henne, skal hun få lov til å sovne inn hjemme, hos dem hun har blitt så glad i.
 
Foreløpig er alt vel, og det altså i mye lenger tid enn noen ville trodd. Hun har til og med lagt på seg litt. Vi er bare veldig glade for hver eneste lykkelige dag og uke hun får.
 
Sannsynligvis er det en del av dere som nå lurer på hvorfor i all verden vi ikke gir henne en eller annen behandling, siden hun er i så god form. Svaret er at prognosene hennes er elendige. Valget var i praksis avlivning, eller videre utredning som ville vært en stor påkjenning for henne, med eneste resultat at de kanskje ville gitt oss større nøyaktighet mht hvilken type kreft hun har, men ingen bedring eller bedre prognoser for Kaia. Det vi nå gjør var det siste alternativet. Vi vet ikke hvor lenge Kaia har igjen. Vi vet bare at hun er en fantastisk pus, som fortjener alle de gode dagene hun kan få. Det ligger en fin liten videosnutt av henne i kommentarene.
Sort og hvit katt steller seg
- Jeg liker å holde meg i orden.
Hun koser seg alene…
Sort og hvit katt slapper av i går sofa.
- Tar du bilde nå som jeg ligger her for å hvile meg litt?
Sort og hvit katt i armkrok
…og i en trygg armkrok.
For øvrig er det, som alltid, mye å holde på med på ulike fronter – alt fra når og hvordan vi skal få inn en særlig gjenstridig kolonijente med magen full av kattunger, til utvidelser av familiebur og omarbeidelser av kattegårder, via daglig drift både her og der og på ulike områder.
 
Pass på dyra i varmen!
 
Ha en fin søndagskveld!
Publisert av

Søndag 28.04.24

Sort langhåret katt går ute i gresset.

Vakre Kaala er glad i gå tur. I tillegg er hun på utkikk etter drømmehjemmet!

En liten påminnelse i dag

Dagens søndagspost har direkte sammenheng med noen justeringer vi har foretatt på en av gruppene våre, Nesoddkatten – savnet og funnet.
 
Justeringene kommer trolig til å innebære at en del kommentarer blir fjernet, siden ikke alle er så glade i å lese bruksanvisninger heller. Her følger begrunnelsene våre for å gjøre dette.

Savnet og funnet katt

Nesoddkatten – savnet og funnet har i underkant av 2.500 medlemmer. Blant disse er det mange, tildels helt motstridende, meninger om hva som er bra kattehold. Kommentarfeltene på savnet og funnet bærer altfor ofte preg av denne polariseringen. Det eneste det tjener til, er å lage «støy» som tar fokus vekk fra det som er poenget med gruppa.
 
Fra tid til annen hører vi også om / fra folk som tror at mesteparten av kommentarene i gruppa speiler vår, altså Nesoddkattens, holdning. Det gjør de ikke. Vi driver gruppa som en service til befolkningen. Nettopp fordi det er så mange ulike meninger om hva katter bør og ikke bør foreta seg, har vi vært opptatt av å ha «litt takhøyde» i kommentarfeltet, og for det meste reagert på folks form hvis den er for krass, ikke så mye på innhold. Dette endrer vi på nå, i det vi senker takhøyden litt.

Katter på tur

De mest problematiske kommentarene for oss å bli forbundet med, er stadige oppfordringer om å huske hjelpeplikten, om å ta inn pus, og om å gi mat og vann, på nesten samtlige innlegg der noen spør om noen kjenner til den og den pusen. Flertallet av disse tilfellene er ikke katter som har gått seg bort, eller lider nød. Flertallet er bare katter på tur. Noen av dem er ekstremt sosiale, og insisterer på å få komme inn over alt og få kos. Mange katter som tigger mat er ikke egentlig sultne. De er bare notoriske matvrak som spiser flere måltider om dagen og som hver gang spiser som om de ikke har fått mat på lang tid.

Bruk skjønn

Som vi skriver i reglene – det er legitimt å spørre om noen kjenner en katt man ikke har sett før, fordi det er en trygghet på mange vis at de fleste i et nabolag kjenner til kattene som bor der. Det blir derimot helt tullete, og kan potensielt være skadelig for katten det gjelder, å starte med å «krisemaksimere» det som i realiteten er en helt dagligdags situasjon.
 
 
Det er fort gjort å trekke forhastede konklusjoner. Det gjelder å huske at et Facebook-innlegg aldri kan gi førstehåndskunnskap om en situasjon. Det er ikke alltid lett, som en del hevder, å se om en katt trenger hjelp eller ei. En mager gammel katt med bare ett øye og litt tynn pels kan være svært vel ivaretatt av en kjærlig eier. En katt som ser helt fin ut på alle vis kan være dypt savnet av en fortvilt eier, fordi det er helt utypisk for pus å være borte i 3 dager. Man er nødt til å bruke skjønn, og holde hjertet varmt mens man også holder hodet kaldt.
 

Hva bør man gjøre?

Så, hvis man ikke skal mate, eller ta inn, hva skal man da? Man er hjertelig velkommen til å spørre på savnet og funnet om noen kjenner pus. Man kan gjerne få noen til å scanne pus for chip. Men man må altså ikke trekke kjappe slutninger hvis man ikke får respons eller finner chip. Det er foreløpig ikke lovpålagt å chipmerke katten sin. Man skal ha is i magen og følge med over litt tid. Ofte løser det seg etter en dag eller tre, og det viser seg at pus bare var på tur, eller var nyinnflyttet.
 
Viktig unntak: Det er aldri feil å tilby vann i den varme årstiden, til glede for alle forbipasserende dyr. Det er heller ikke feil å ha lavere terskel for å la en katt få komme inn når temperaturen er et stykke under null.
 
Hvis man ser en katt man er reelt bekymret for, er det egentlig en bedre idé å starte med å kontakte oss å, eller en av de andre dyrebeskyttelsene, for å rådføre seg litt før man legger ut melding. Dette fordi vi som regel gir bedre råd enn man får i kommentarfeltene fordi vi har langt større praktisk erfaring enn mange som bruker mye av tiden sin bak tastaturet. 
 

Vårt formål

Det eneste formålet med vårt arbeid er at katter skal ha det bra. Det er derfor vi strammer inn. All vår erfaring tilsier at kattene vil tjene på det.

Publisert av

Tirsdag 23.04.24 

En sort og hvit kat med lampeskjerm rundt halsen

Charlie bærer sin lampeskjerm med så stor fatning det er mulig å ha, syns vi.

To uheldige katter

Forrige søndag meldte vi bla a at Kasper hadde blitt bitt, igjen. Denne uka har vi 2 katter med lampeskjerm; Kasper og Charlie. Sistnevnte har også fått juling. Han måtte sy 7 sting i øret og 4 i det ene beinet. Vi spør igjen: Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine??!?!!!
 
For oss, i denne omgang, er dette «bare» dyrt, og for kattene det gjelder er det «bare» frustrerende å måtte ha på body eller skjerm, og å ikke kunne få bevege seg fritt. Men av og til blir utfallet av sånne angrep fatale. Se gjerne kommentaren forrige søndag fra en dame som opplevde å miste sin kjæreste kattevenn fordi en ukastrert katt angrep. Det er særlig hjerteskjærende fordi det er så totalt unødvendig.
 
Men vi skal tilbake til ««bare» dyrt» et lite øyeblikk. I dag kom det oss for øre at noen som ikke en gang kjenner oss hadde ment at Nesoddkatten var statlig finansiert. Hæ?
 
For det første kan vi ikke fatte og begripe hvordan noen kan ha kommet på den tanken. For det andre – hvis noen av dere som følger oss også skulle tro det – må vi jo ile til med å si at vi overlever utelukkende på donasjoner fra publikum, Grasrotmidler, i år også litt overskudd fra en bingobedrift og adopsjonsgebyrer. Dessuten får vi momskompensasjon. Siden vi startet opp for drøyt 8.5 år siden har vi levd nesten fra hånd til munn hele tiden. Når det kniper for hardt må vi låne penger. Vi har sendt én eneste søknad til kommunen, i oktober i fjor. De har ikke en gang tatt seg bryet med å realitetsbehandle den.
 
Så nei, Dere Som Tuller Med Fakta – vi skal bare love dere at vi ikke er statlig finansiert! Tvert imot, trenger vi all den hjelp vi kan få – og, veldig gjerne – at vi slipper å bruke av våre særdeles knappe midler på å fikse skadene folks ukastrerte katter har gjort på våre dyr.
Ryggen til en katt som spiser fra en skål
Kasper i kamuflasjelampeskjerm-positur.
En lappet sår på en katt
Charlie måtte få 4 sting i et bein...
En katt med sting i øret
…og 7 sting i et øre.

Lilly og Lova ser etter drømmehjem

I dag fyller Lilly, Lova, Mons og Magnus 1 år. Hurra for dem! Mons og Magnus heter riktignok noe annet nå, etter at de fant drømmehjemmet sammen. Nona, mammaen til den fine gjengen, tilhørte Busteknøttkolonien, som vi påtok oss ansvaret for for et drøyt år siden nå. Vi ville ha inn de drektige jentene først, og klarte det langt på vei, men ikke helt. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.
 
Samtlige katter vi tok inn fra kolonien i fjor fikk helsesjekk, vaksine, chip og kastrering, unntatt de veldig få som var for syke. De ble avlivet. Noen fikk behandling for ymse ting som lett lar seg fikse. Av alle disse fine kolonikattene ble en del satt tilbake, en del kom i fosterhjem for så å bli adoptert ut, og en del kom i fosterhjem og er der ennå. Lilly og Lova er blant disse, og kunne gjerne tenke seg å finne drømmehjemmet.
Lova til venstre og Lilly. Dagens smellvakre 1-åringer, som begge søker drømmehjemmet - hver for seg, eller sammen.

Flotte Marius

Som vi annonserte på søndag, har vi tenkt å være litt mer frampå med disse skattene vi har som søker gode hjem. Det gjør vi ved å presentere en ny katt hver tirsdag og fredag. Søndagspostene våre vil gå som normalt. (Sikkert litt forvirrende at søndag og tirsdag måtte bytte plass denne uka, men det får ikke hjelpe.)
 
En av Busteknøttkoloniens aller mest dramatisk skjebner tilhører Marius, den ene ungen i den såkalte Kjellerfamilien. Dere husker kanskje den lille som ble funnet helt til slutt, med hodet klemt fast mellom 2 steiner? Han bar lenge preg av å være temmelig traumatisert.
 
På søndag fikk han besøk i fosterhjemmet sitt, av en familie som hadde forelsket seg i akkurat ham. Og da var det en flott, trygg, sosial, nysgjerrig, leken og kosete kar som møtte dem. Om ikke så lenge får Marius prøve seg hos dem vi tror er drømmefamilien hans.
Sjekk den flotte fyren her’a! Hvem skulle trodd at lille, livredde Marius fra kjelleren skulle utvikle seg til å bli sånn en staut kar!?
Til slutt: Totningen Ziggy trenger fortsatt et nytt hjem.
 
God tirsdagskveld! Del gjerne!
Hvit og sort katt sitter
Ziggy - totningen som virkelig trenger et hjem, underholder seg så godt han kan der han er nå…
…også drømmer han om drømmehjemmet, han også.
Publisert av

Søndag 05.02.23

Ukjent pus koser seg på armen til en dame

– Denne armen er veldig snill! Men hvor er det jeg egentlig hører hjemme?

Hvor hører hun hjemme?

Denne fine jenta ble veldig fornøyd da hun fikk en arm å sitte på, innendørs – og, ikke minst, mat. Hun slukte i seg maten som om hun ikke skulle ha spist på lenge, så den nye fostermoren hennes må porsjonere litt til henne, så det ikke blir for mye for fort.
 
Hun har hengt utenfor hos noen som bor på Sjøstrand siden før jul. De har vært ganske iherdige når det gjelder å prøve å spore opp en eier, men uten hell. Nå var vi enige om at det var på tide at pus fikk komme seg inn.
 
Vi tror ikke den vesle kosete og sosiale jenta kan være mer enn ett år gammel. Hun er ikke chipmerket, men så tillitsfull som hun er må hun da ha en eier? Bortsett fra den glupske apetitten, er det ingen tegn til at hun ikke er dønn i orden på alle vis.
 
Nå ligger det i alle fall annonse både på Dyrebar og et par lokale grupper. Vi skal passe godt på henne til eier melder seg. Hvis ikke det skjer innen et par ukers tid eller så, gir vi henne «full pakke» (helsesjekk, vaksine, kastrering, chipmerking) og forsøker å finne et nytt, permanent hjem til henne.
 
 
❤️
Det har vært en del i det siste, og helt nylig har vi fått tips om at det kanskje kan bli enda litt mer ganske snart. Det kommer vi i så fall tilbake til når vi vet mer.
 
😼

Hva er en katt verdt?

Av og til kan det være lurt å ta ens egne «sannheter» opp til ny vurdering. Vi gjorde det i dag, etter å ha fått en henvendelse fra en som ville adoptere en av kattene våre. Hen virket å være et hyggelig menneske på mange vis, og utvilsomt glad i katter.
 
Men da vi kom inn på hva katter var verdt, nærmere bestemt hvor mye penger det kunne være akseptabelt å betale for veterinærbehandling hvis pus skulle være riktig uheldig, skiltes våre veier.
 
De av dere som kjenner oss godt, vet at Nesoddkatten aldri avliver katter pga økonomi. Hvis en katt har gode prognoser til et fortsatt godt liv, får den behandlingen den trenger, selv om behandlingen er dyr. Holdningen vår bunner i respekt for liv, også hvis livet «bare» er en katt. Vi måtte derfor si nei til vedkommende, siden hen heller ikke så poenget i å forsikre en vanlig huskatt.
 
Da samtalen var over, filosoferte vi litt rundt standpunktet vårt mens vi holdt på med våre daglige gjøremål. Er vi for strenge? Er det så mange katter som trenger hjelp at vi bare burde adoptere ut til nesten hvem som helst bare de virker passe ok? Hvor går egentlig grensa for hvem som er skikket til å få adoptere en av våre katter?
 
Det er en nyttig øvelse, det å ta egne sannheter opp til vurdering av og til. Av og til finner man at det er på tide med fornyelse. Dette standpunktet derimot, står støtt, også etter dagens funderinger. Det er helt i orden å ikke ha flust av penger tilgjengelig på bufferkonto, men det er ikke i orden å ikke ha ønske om å finne en annen løsning enn avlivning for en uheldig pus, selv om det blir dyrt.
 
💚
 
Og med dette avslutter vi med å hilse fra Rampen og Kuro, som minner om at de stadig er blant de nydelige kattene som venter på at de som vil adoptere dem finner dem.
 
 
❤️
 
Rampen og Kuro

God søndagskveld!

Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.
Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.