Nyhetsposter Arkiver - Side 8 av 26

Publisert 1. august 20231. august 2023 av Nesoddkatten

Søndag 30.07.23

Vi kunne ikke dy oss i dag: her er et lite bevis på hvor hyggelig skribenten har det på søndagsmorran!

Når du finner en død katt

Vi følger litt med på ulike kattegrupper på nett. I det siste har det vært flere tilfeller der noen har funnet en død katt, som de så har begravet uten å ha sjekket om den var chipmerket. Dette har, ikke overraskende, vakt til dels sterke reaksjoner.

De som har begravet kattene har sikkert gjort det i beste mening. Men! Kattenes familier vil jo i verste fall aldri få vite hva som skjedde med den pusen som aldri mer kommer til å komme hjem igjen. I beste fall vil de få beskjed om at en katt som ser helt lik ut som deres er død og begravet – men ikke ha mulighet til å få bekreftet 100% at det faktisk var deres kjære pus uten at den blir gravet opp igjen.

Det er virkelig ikke noe stas verken å kjøre på en katt, eller «bare» finne en død katt. Men om man gjør det, må man gjøre de riktige tingene. Hva det er, har vi skrevet om nederst her:

Mons og Magnus har funnet drømmehjemmet

Så til noe vesentlig hyggeligere: Mons og Magnus har fått for-alltid hjem sammen! Vi er rimelig sikre på at det er selveste drømmehjemmet, og vi kunne ikke ha vært gladere på deres vegne. De flytter i siste halvdel av august, så enn så lenge får fosterhjemmet deres mulighet til å kose seg med dem litt til.

Andre katt(ung)er som finner drømmehjem

I morgen blir en spennende dag for Lova, for da får hun besøk. Søsteren Lilly skal enn så lenge få prøve seg litt til sammen med den residerende pusen i fosterhjemmet.

Høyst sannsynlig er det permanente hjem klare til både Busteknøttet Miraculix, Pingu og Una også – men fineste Sara og Sofus og Marlin og Marius er fremdeles ledige på torget, tror vi.

Her er hvordan vi gjør det med adopsjon, for dere som ønsker en eller flere nye små eller store pusekatter inn i familien:

God søndagskveld!

Publisert 27. juli 202327. juli 2023 av Nesoddkatten

Søndag 23.07.23

Tror dette er Magnus og Lova . Men Mons og Magnus er så like, og Lilly og Lova ligner også, så det er vanskelig å si. Søte er de alle sammen, og i dag er de 13 uker, og spente på hvor i verden de skal.

Forgiftning

Det blir bittelitt av hvert i dag, her vi befinner oss på dypet av sommeren. Vi starter med det triste, nemlig forgiftningen vi omtalte helt på slutten av forrige ukes post. Det viste seg at det var det forbudte stoffet alfakloralose som tok livet til den stakkars pusen Sara, kunne NMBU fastslå.

Dvs, det er forbudt for privatpersoner, men ikke for profesjonelle. Hvorvidt det var en privatperson som hadde brukt det ulovlig, vites ikke. Dessverre så holder det at en katt spiser en mus eller rotte som har fått i seg stoffet. Vi mener uansett det er en uting å bruke gift. Det minste man kan gjøre hvis man absolutt skal gjøre det er å følge regelverket. Her er det

Omplassering

Det virker som om det er en del som må omplassere kattene sine om dagen, av ulike grunner. Enkelte av dem henvender seg til oss, og som regel har vi ikke mulighet til å overta disse kattene. Vi har imidlertid utarbeidet en oppskrift for hva man bør legge vekt på – og legge litt arbeid i – i sånne situasjoner. Her er den:

Bli fosterhjem, eller adopter

Jackson Galaxy, den amerikanske cat daddy’en som også har mange tilhengere her i landet, deriblant oss, har en oppfordring vi gjerne deler: Bli fosterhjem, eller adopter! Behovet gjelder også i høy grad for Nesoddkatten.

Kattehjelper

Hvis det er umulig, er det mulig å bidra likevel – f eks med en månedlig 10’er? Da blir man kattehjelper, hvilket er gull verd for oss. Her er oppskrift på hvordan man blir det:

Sommer

Mange katter er nok alene hjemme for tiden, med daglige besøk av kattepasser. Noen katter har det helt greit med det, mens andre syns det blir stusselig uten folk i huset hele tiden. Derfor legger en del av dem ut på vandring. Det kan være en god idé å stenge katteluka for de kattene som har en tendens til å legge i vei, så pus blir nødt til å holde seg inne mens familien er borte. Det er kanskje litt kjedeligere for pus – men ikke på langt nær så kjedelig som å gå seg bort, eller å bli utsatt for noe vondt.

Selv om det er mye regn om dagen, glimter da sola til fra tid til annen. Husk at parkerte biler blir fryktelig varme, og det fortere enn svint. IKKE etterlatt dyr eller folk i varme biler!!!

Kos dere godt med bilder av Nonas gjeng i dag, og ha en god søndagskveld!

Nonaknøttene

Publisert 18. juli 202318. juli 2023 av Nesoddkatten

Mandag 17.07.23

Busteknøttet Miraculix Una og Pingu på nytt sted.

Familien Una

Som vi nevnte forrige uke, kom familien Una; mor og stemor Una, sønn Pingu og stesønn Miraculix – eller Busteknøttet Miraculix, for å være helt presis – tilbake til Nesodden på lørdag. Gutta har blitt så store! De er hhv 12 og 13 uker gamle nå, og siden fosterfamilien deres skulle på ferie passet det fint for den lille gjengen å flytte på seg.

Til å begynne med skal de få fortsette med å være sammen i det nye fosterhjemmet. Una er ikke kastrert ennå siden hun har slitt litt med kløe og noen sår på kroppen, som vi tror skyldes fôrallergi. Hun behandles for det nå, heldigvis med godt resultat, ser det ut til. Når behandlingen er ferdig kan hun kastreres. Inntil da tror vi at de alle 3 vil trives best med å få være sammen, så da får de det.

Turen tok en times tid, og gikk veldig fint. Da vi var framme, mente Una det beste var å starte med å gjemme seg litt. Gutta derimot, startet omfattende undersøkelser umiddelbart. De har fått et helt hjemmekontor til disposisjon – med mye spesialinnredning, så klart – og det betyr at det er veldig mye spennende greier som måtte finnes ut av. I skrivende stund får vi melding om at de visstnok har startet med å gjøre litt om på noen systemer vi kanskje tror var helt fine som de var… Akk ja. Kattunger er kjappe, og har sine helt egne agendaer. Fortsettelse følger om en ukes tid.

B.M. sover oppå boksen der, mens Pingu koser seg med mamma.

Pingu er veldig ansvarlig, og tenker alltid på HMS.

Kjærlig stemor.

Katter i transportbur

Vi er nokså ofte hos vet’en, naturlig nok, siden vi har så mange katter. Her forleden hadde vi med oss Burma og Kuro, som skulle til kontroll etter å ha trukket tenner, og Oliver, som skulle ha helt vanlig helsesjekk og vaksine. Ingen av disse gutta syns det er noe stas å bli puttet i bur, for så å kjøre bil, men de tar det med sånn noenlunde fatning.

Vi syns det er leit å se hvordan en del katter blir behandlet når de befinner seg inne i transportburene sine. Vår lille gjeng fikk vente oppå en benk, med burene sine dekket til så de ble trygge huler med bare et lite gløtt ut i verden. Den stakkars katten som kom i et utildekket bur og bare ble satt ned midt på gulvet, følte seg nok alt annen enn trygg.

Uansett hvor trygg en katt er i utgangspunktet, er det en veldig utsatt posisjon å kunne bli sett fra nesten alle kanter, og å bli plassert midt på et åpent gulv, der også hunder kommer inn. Vår innstendige bønn til alle som har med seg katten sin hit eller dit i transportbur – prøv å forestille dere hvordan det føles å være inni der, og gjør oppholdet så trygt og lite truende som overhodet mulig. I praksis betyr det å dekke til buret, ev med liten glipe for å se ut, og å unngå å plassere buret så andre dyr kan komme til det.

Sånn. Det var ukas påminnelse!

Trykk gjerne på knappene for hvordan dere adopterer en av våre veldig søte små eller store katter, og for å finne ut hvordan dere kan støtte arbeidet vårt.

Dette er trygg venting i transportbur. Opp fra gulvet, tildekkede bur med bare litt utsikt. Burma (til venstre) har det så bra han kan ha det i denne situasjonen.

God mandagskveld!

Veldig viktig og veldig trist PS!

– ikke minst for dere som bor i nærheten av Urtehagen (Marikloppa) på Fjellstrand, der noen legger ut rottegift: Rett før vi skulle til å publisere fikk vi en veldig trist melding, fra Julie Nybakken Hansen. Katten hennes, 9 år gamle Sara Gullet Mitt, døde i helgen, etter å ha fått i seg rottegift.

Dødsårsaken er bekreftet av NMBU. Julie skriver:

«Hun ble funnet veldig slapp hos naboen og gråt av smerte. Når vi kom til dyresykehuset hadde hun en kroppstemperatur på 30 grader, lav hjerterytme, akutt dehydrert og hvite slimhinner. Hun var ut og inn av bevisstløshet. Så noen timer etter hun kom til dyresykehuset i Ås så fikk hun hjertestans og de klarte ikke få liv i henne.

Viktigste å nevne er kanskje de store smertene hun hadde og at kroppens organer sviktet, kanskje?»

Julie, hennes 12 år gamle datter og familiens andre katt, Trym, er veldig lei seg. Det forstår vi godt, og vi sender dem vår varmeste medfølelse.

VÆR OBS, FJELLSTRANDBEBOERE! Julie vil følge opp saken, og holde oss oppdatert.

Måtte du få hvile deg i fred, nydeligste Sara Gullet Mitt

Publisert 16. juli 202316. juli 2023 av Nesoddkatten

Tirsdag 11.07.23

Her er et gjensyn med fineste Venus sittende på favorittstedet sitt.

Kjendiskatter

Noen katter blir kjendiser i lokalmiljøene sine. Det er nok veldig mange Nesoddinger som husker Venus, den fine pusen som likte seg så godt på Grøndahlsvei bussholdeplass, retning nordover. Det ble lagt ut melding om henne gjentatte ganger på Nesoddkatten – savnet og funnet, og for hver gang, var det flere som visste hvem hun var. Vi var mange som ble lei oss for få år siden da hennes hengivne eier måtte melde at gamle Venus hadde gått videre.

Nå er det Popcorn som er i ferd med å bli Nesoddens kjendiskatt nr én. Hun er på ingen måte fornøyd med å sitte stille på en bussholdeplass. Hun trives godt hjemme, og er der mye, men legger i vei med ujevne mellomrom. Den sosiale jenta, som er hjemmehørende på Berger, dukker opp på stadig nye steder, og lar seg ikke be 2 ganger om noen byr på noe godt. Derfor har hun også en god del poster på Nesoddkatten – savnet og funnet etter hvert, nå sist for noen dager siden. Det er, forståelig nok, kjedelig for familien hennes, som savner henne.

Råd om mating av forbipasserende katter

Vi skriver om Popcorn i dag for å komme med noen generelle råd om når man skal mate forbipasserende katter, og når man ikke skal.

Mange katter er glade i mat, og tigger mat både her og der, i håp om å skaffe seg en ekstra godbit. De aller fleste katter som gjør det bør ikke få noe. Her er 3 gode grunner til det:

De kan ha helseproblemer eller matallergier som gjør at de blir syke av mat de ikke skal ha.

Det kan gjøre det mindre interessant for dem å gå hjem igjen. Det man i praksis da gjør, er å prøve å få noen andres katt til å bli værende hos en selv. Om katten trenger medisin vil den jo ikke få det, hvilket gjør det ekstra alvorlig.

De kan bli for tjukke. Veldig mange norske huskatter er overvektige, hvilket igjen kan gi dem helseutfordringer.

Noen katter, derimot, trenger å få mat, fordi de ikke har noe (ordentlig) hjem. Er man virkelig i tvil, er det bedre å gi en gang for mye enn en for lite. Men! Som regel kan man se det, hvis man tar seg bryet med å studere katten litt grundig før man kommer med servering – og det skal man alltid gjøre. En sosial og vennlig katt som er blank og fin i pelsen og i normalt hold trenger ikke mat, uansett hvor insisterende de mjauer. Gi dem heller vann. Det er uansett en god idé på denne årstiden å ha vann stående ute til forbipasserende dyr.

Hjem til Nesodden

Så, over til våre katter. Til helgen kommer Una, Pingu og Miraculix tilbake til Nesodden. Una og Pingu har vært i fosterhjem utenbygds siden Pingu var nyfødt. Miraculix flyttet sammen med dem få uker senere, så han kunne få utvikle seg i en kattefamilie. Vi gleder oss veldig til å se dem igjen, og bli ordentlig kjent med den lille gjengen. Det skulle ikke forundre oss om det kommer noen bilder av dem neste gang.

Nona- og Solvildknøttene

I dag kan dere kose dere med bilder av de 2 andre barnefamiliene våre, som begynner å bli store. Nona sine var 11 uker nå sist søndag, og Solvild sine er vel omtrent et par uker yngre. Vi har interessenter til de søte små, men ingen er foreløpig reservert, så det er lov å ta kontakt. Les gjerne her først:

God tirsdagskveld!

Moro med blå hule!

Pelsstell, kortvarianten

Pelsstell med angrepsintermesso

Publisert 6. juli 20236. juli 2023 av Nesoddkatten

Tirsdag 04.07.23

Våre katter

Vi tenkte det kunne være hyggelig å gi dere et aldri så lite galleri med (de fleste av) kattene våre denne uka. Hvis vi har talt rett, er det bilder av 37 katter her. Vi har en del flere, men av ulike praktiske årsaker var det ikke mulig å få med dem nå.

Det har vært tidkrevende, men innmari hyggelig å velge og redigere bildene. Vi er så utrolig glade i dem alle sammen, enten de er pur unge og nesten helt nye i livet, eller de begynner å dra skikkelig på årene. Hver eneste en har sin egen personlighet, og en ekstra stor plass i hjertene til sine respektive fostermødre og -fedre.

Vi er dessuten veldig glade for at de er hos oss. Mange av dem hadde ikke vært i denne verden i dag hvis ikke vi hadde kunnet hjelpe dem i tide. Det kan vi – bare takket være at dere bidrar til hva det koster å ivareta så mange. Vi håper inderlig dere vil fortsette! Her er ulike måter å gjøre det på:

Adopsjon

En god del av disse finingene er ledige for adopsjon. Her er hvordan vi gjør det:

OBS at adopsjonssidene på hjemmesida ikke er oppdatert – vi har ikke hatt tid – så det er altså langt flere «ledige» enn de som står der.

Se godt på bildene her, og kjenn etter hvilke blikk som rører aller lengst inn i hjertet. Send oss så en melding, så tar vi det derfra.

Kos dere med å nyte synet av våre kjære skatter, og ha en god tirsdagskveld!

Publisert 29. juni 202329. juni 2023 av Nesoddkatten

Mandag 26.06.23

Kvarten brukte god tid til å hilse på søsteren sin, Dua

Det kan gå bra

Noe av det verste man kan oppleve som katteeier er at kjæreste pus blir påkjørt. Ofte er det fatalt, dessverre, og det eneste man kan gjøre mens tårene siler, er å bestemme seg for om pus skal kremeres eller gravlegges i hagen. Andre ganger blir pus «bare» skadet – og da er det all grunn til å holde motet oppe til det motsatte ev blir bevist.

Det fikk en familie på Fjellstrand oppleve nylig, og vi linker til historien nettopp for å minne om at man ikke må gi opp håpet. Det kan faktisk gå bra! Sånne situasjoner er også veldig gode eksempler på hvor lurt det kan være å ha forsikring på kjæreste pus.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/2637531029769094/

Dua på gamle tomter

Den første gjengen vi tok inn fra Busteknøttkolonien, for drøye 3 måneder siden, var Una, Dua og Tress. Una var drektig, og er fremdeles i fosterhjem med mammaforpliktelsene sine for lille Pingu og «stesønnen» Busteknøttet Miraculix. Tress fikk komme tilbake til kolonivennene sine for lenge siden – og i går var det Dua sin tur.

Det var ingen gledens dag for Duas fostermor. Hun hadde nemlig blitt veldig glad i Dua, og gjort alt hun kunne for å integrere Dua med husets residerende katt. Av og til går sånne prosjekter veldig bra. Andre ganger gjør de ikke det, selv om man gjør alt riktig og gir det tid – som i dette tilfellet.

Vi var naturlig nok spente på hva Dua ville syns om å komme tilbake til gamle tomter, og på hvordan hun ville bli mottatt av de andre kattene, som ikke hadde sett henne på lenge.

Fasit ble at det gikk veldig bra. Dua virket litt forvirret med det samme, men kjente igjen både broren sin, Kvarten, og de tidligere menneskene sine. Etter å ha hilst litt på både den ene og den andre husket hun så absolutt hvor matfatet sto også.

Da vi stoppet innom i dag tidlig, på vei til «kjellerfamilien», var rapporten at Dua lekte og koste seg med de andre kattene, og hoppet opp på fanget til sin gamle pappa for å få kos. Alt vel der altså.

Fineste Dua har blitt ordentlig trygg og sosial mens hun har vært i fosterhjem, så det vil absolutt være mulig for et snilt menneske eller flere å få adoptere den søte jenta med det «skakke» øyet.

Familien Solvild

«Kjellerfamilien», ja, eller familien Solvild, som de egentlig heter. Mamma Solvild gjør seg fremdeles usynlig når fremmede skribenter kommer innom i alle fall, men ungene er det fart i!

Den som er mest frampå er Sofus, tett fulgt av søsteren Marlin. Sara bruker bittelitt mer tid på å komme fram, og Marius er den forsiktigste. Ikke så rart, siden det var han som hadde klart å kile hodet sitt ned mellom 2 steiner i kjelleren, i håp om å finne en vei vekk fra det fæle bråket. Han hadde definitivt den verste opplevelsen av alle ungene, og var den av dem som ble reddet sist.

Men felles for dem alle er at de spiser godt, leker godt, går på do som de skal, og er aldeles knusbedårende. Det er lov å lese adopsjonsbetingelsene våre og sende oss en melding hvis man tror man kan være den nye familien til en eller flere av dem. Det samme gjelder så klart også for de andre kattungene, og de flotte voksne kattene våre.

Sofus

Marlin

Sara og Marlin

Marius

Brytekamp

Brytekamp mellom Sofus og Marlin, mens Marius finner det best å holde nøye øye med fotografen.

Ta den!

Ingen grunn til å spare på energien!

Familien Nona

Skribenten har vært innom familien Nona siden sist også, og blitt like sjarmert i senk der, av Lilly, Lova, Mons og Magnus. I likhet med Solvild er mamma Nona skeptisk, men hun tør likevel å vise seg litt. Ungene hennes derimot, er trygge og fine og selvsagt verdens søteste – de også.

Vi må dessverre fortsatt avslutte med å minne om at utgiftene våre fremdeles ligger laaaangt foran inntektene våre…

Ha en fin mandagskveld!

PS – det går an å følge oss på Instagram også.

Publisert 21. juni 202321. juni 2023 av Nesoddkatten

Søndag 18.06.23

Busteknøttet Miraculix

Knøttene vokser

Det er tydelig at det å hjelpe en kattefamilie ut av en jordkjeller, er noe som gir god mening for flere enn oss. Det er veldig hyggelig å oppleve, og vi takker så mye for alt engasjementet rundt forrige oppdatering herfra!

Det blir ikke så langt i dag, men viktig likevel. 4 av de 6 kattungene som ble født etter at de drektige mødrene deres gikk i fellene våre er nemlig 8 uker gamle i dag. Én var 8 uker i går, og én var 9 uker i går. Også er det de 4 forholdsvis nyankomne «kjellerungene» da, som vi regner med er sånn ca 6 uker gamle nå.

Adopsjon

(De nydelige portrettene er tatt av Ole Palmstrøm (Lilly, Lova, Magnus og Mons) og Åsmund Hommedal Blikås(Pingu og Busteknøttet Miraculix).

Sannsynligvis vil noen av disse forbli i fosterhjemmene sine, men de aller fleste vil bli adoptert ut til nye, gode hjem. Ingen av dem vil få lov til å flytte før de er 12 uker gamle. Det vil sikkert være mulig for dere som er interessert i en eller flere av dem å vente til over ferien også, hvis det passer best. Dere må likevel gjerne begynne å melde deres interesse fra nå av.

Her kan dere lese hvordan vi gjør det:

Vi synes ikke egentlig det har så mye for seg å prøve å beskrive personlighetene deres så inngående nå – for de utvikler seg jo i rekordfart. Men at de søte små er ulike, er det ingen tvil om.

Velkommen til å ta kontakt!

Tusen takk

Vi vil også gjerne få takke så mye for alle bidrag som har kommet inn siden sist, både av enkeltdonasjoner, nye kattehjelpere, og nye grasrotgivere. Det kommer utrolig godt med alt sammen! Siden utgiftene til Busteknøttkolonien fremdeles ligger ca 100.000 over hva vi har fått inn, opprettholder vi oppfordringen vår om at alle som har mulighet, vil vurdere å bli kattehjelper og sende oss en 10’er eller to i måneden.

På forhånd tusen takk, og ha en riktig god søndagskveld!

Videoer av kjellergjengen

Videoene av kjellergjengen, som ligger nedenfor, skulle blitt med sist – men så glemte vi dem! Regner med de bringer like mye glede i dag. Den lille familien har det fint i sin nye og trygge tilværelse på eget tilrettelagt rom, og dere får mer oppdatering om dem neste søndag.

Det var ikke alle som syns det var like stas med uteservering.

Mye bedre å spise «inne».

De tålte støyen bemerkelsesverdig bra egentlig. (Dette var ikke det verste.)

Dette var den første natten inne, i beredskapshjemmet. Da visste vi enda ikke om det var 3 eller 4 unger. De skjønte ikke noe av tåteflaska, så vi var veldig glade da de skjønte hvordan de skulle slikke i seg mat fra et fat.

– Hvor er mamma’n vår??!!!!!!

Publisert 15. juni 202315. juni 2023 av Nesoddkatten

Tirsdag 13.06.23

Dette synet møtte tømreren da han åpnet gulvet.

Under et kjøkkengulv.....

«Kjære Nesoddkatten,

….. Da vi brøt opp kjøkkengulvet på hytta vår i dag pga vannlekkasje, fant vi tre (kanskje fire) kattunger i kjelleren! ….. om dere kan ta dere av disse? …..»

Dette var essensen i en melding vi fikk mandag for en uke siden. Nå hadde vi nok hjulpet dem uansett, men siden hytta ligger i nabolaget til Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med i nesten 3 måneder nå, regnet vi det som overveiende sannsynlig at den lille familien i jordkjelleren var en av «våre». Utfordringen ville bli å få tak i hele familien, inkludert en sky mamma. De må nødvendigvis ha fått panikk da elektrisk verktøy plutselig begynte å bråke rett over hodene på dem, og lyset kom strømmende inn da taket deres ble revet bort.

Opp, ned og opp igjen

Vi anslår at kattungene er sånn ca 5 uker +/-. De virker heldigvis friske og raske, så mamma hadde åpenbart gjort en god jobb, så langt. Vi var selvsagt veldig opptatt av at ikke vi skulle skille mor og barn, så det måtte litt fintenking til før vi la strategien. Det måtte tas hensyn til de pågående arbeidene med å rive gulvet, men heldigvis var både hytteeierne og tømreren av det samarbeidsvillige og hyggelige slaget.

Før vi kom, meldte hytteeierne at de hadde klart å plukke opp 3 kattunger. Vi ba dem legge dem tilbake, i frykt for at det ikke skulle være flere, og at mammaen dermed ville gi opp ungene sine hvis hun kom tilbake og ikke fant dem. Men noen timer senere, da vi selv så mammaen gå av gårde med en unge, tok vi de 3 ungene som var igjen i kjelleren.

De ble tatt med til et beredskapshjem. Etter litt strev med tåteflaske, som de ikke skjønte så mye av, klarte de heldigvis å knekke spisekoden ved å slikke i seg veldig fristende kjøttmelk fra en skål.

Venting

Da en av oss dro tilbake for å sette opp viltkamera, så han moren igjen. Han rigget derfor fella i stedet, og satte seg til å vente, så lang tid det enn måtte ta. Flere ganger i løpet av natten var mammapusen i nærheten, men lot seg ikke friste av maten i fella.

Neste morgen tok vi med oss de 3 ungene tilbake, for å bruke dem som agn. Vi satte dem i et nettingbur som vi festet bakerst på fella. Og ventet. Og ventet.

Etter hvert måtte ungene ha mat, og tømreren var tilbake. Siden vi ikke visste om den siste ungen var med mammaen sin, eller var alene i kjelleren, ba vi ham å starte med å ta opp den delen av gulvet der mammaen sist hadde blitt sett. Det gjorde han, men ingen unge var å se, verken der eller andre steder i kjelleren. Vi antok at mammaen hadde flyttet den.

Kattunge nr 4

Men så – mens vi holdt på å mate de andre ungene utenfor, kom tømreren ut og sa han hadde funnet den. Den hadde kilt hodet sitt fast mellom 2 nokså store steiner, så det bare var den lille mørkegrå bakkroppen hans som såvidt kunne skimtes. Trolig hadde den prøvd å rømme unna den fryktelige lyden av verktøyet. Til alt hell var det mulig å løfte vekk steinen så ungen kom løs – og til enda mer hell, var den lille helt intakt. Den ville ikke ha klart å komme seg løs selv, og mammaen hadde heller ikke klart å trekke den ut derfra – i alle fall ikke uten at den ville blitt skadet.

For å forsikre oss om at det ikke var enda flere, gjorde vi «YouTube-testen»: søk opp lyden av kattunger som roper på mammaen sin, og spill av det. Hvis det er andre kattunger i området vil de svare. Til alt hell var det ingen flere unger i kjelleren.

Så nå hadde vi 4 kattunger som savnet mamma’n sin. De vekslet på å rope på henne og sove mens de lå som agn i nettingburet sitt, men til ingen nytte. Etter noen timer var det tid for neste måltid, og da det vel var gjennomført, bestemte vi oss for å prøve å fire fella ned i kjelleren i stedet.

Det var litt av en operasjon, for gulvet måtte rettes opp først, og vi måtte være helt sikre på at ingenting kunne gå galt nedi der. Om det hadde gjort det, hadde vi jo virkelig hatt trøbbel.

Men vi fikk det til.

Mammapus Solvild

Og så, etter en ny og lang vent, hørte vi endelig porten til fella smelle igjen. Det var sent tirsdag kveld.

Mammapusen var totalt desperat inni der, og vi fortenker henne ikke. Hun må jo ha hatt det verste halvannet døgnet i sitt liv. Men vi fikk heist opp hele greia, kattungedelen for seg, og fella med mamma i for seg, og fikk flyttet ungene over i ett transportbur og mammaen over i et annet.

Da vi ankom fosterhjemmet de skulle være i de første døgnene hadde mamma fremdeles panikk. En kattemamma med panikk handler ikke nødvendigvis til ungenes beste. Vi åpnet derfor hennes transportbur først, for å se hva hun ville gjøre. Hun føk rundt i hundeburet og klatret veggene, så vi forlot rommet og lot henne rase fra seg et kvarters tid uten innblanding. Fra stua i etasjen under hørtes det ut som om noen ommøblerte der oppe.

Da vi litt senere gikk inn igjen i rommet, smatt mamma inn i det mørkeste hjørnet av hundeburet. (Vi dekker til burene med tepper på 3,5 av 4 sider i sånne situasjoner.) Ungene, som fremdeles var inne i sitt transportbur kavet med labbene sine gjennom nettingen for å få komme ut. De ville til mamma!

Vi pustet dypt, minnet oss selv på at livet ikke kommer med garantier, og håpet på det beste da vi åpnet porten.

Det fikk vi. Ungene gikk bort til mamma, og det var nesten som å ha skrudd på en bryter: Fra den paniske stemningen som hadde vært der, var atmosfæren med ett fylt av fred og harmoni. Det kan ha blitt felt en lettelsens tåre eller to hos den tobeinte på utsiden av buret…

DEN følelsen

Selvskryt skal man ikke kimse av – og vi innrømmer glatt at vi er ganske fornøyde med å ha klart å få tak i hele familien, inkl den livredde mammapusen, på litt under halvannet døgn. For på tross av flaks med en del ting, bl a veldig imøtekommende folk på stedet, var omstendighetene vanskelige. Så da vi endelig kunne kjøre hjemover igjen midt i natten, var vi godt slitne.

Men så er det den følelsen, da. Den intense følelsen av lykke, den som sitter og dirrer i hver eneste celle av kroppen. DEN følelsen! Den følelsen, den trumfer alt.

Mer på søndag. Fortsett gjerne å hjelpe oss økonomisk, vi trenger alt vi kan få, både av penger og grasrotere!

God tirsdagskveld!

Publisert 6. juni 20236. juni 2023 av Nesoddkatten

Søndag 04.06.23

Busteknøttet Miraculix

Takknemlighet 1

I dag er vi helt usedvanlig takknemlige for at vi slipper å skrive at kattehuset, skribenthuset og et antall katter ble offer for brann for et par dager siden. Takket være tidlig varsling, veldig flinke brannfolk og vind som ikke viste seg fra sin aller verste side gikk det bra. Men skribenten skal ikke late som om hun ikke fikk fullstendig panikk noen minutter, før hodet gikk i løsningsmodus, da hun så nyheten om skogbrannen rett over veien hjemme, mens hun enda var på jobb, sånn ca halvannen times reisevei hjemmefra. Men det gikk altså bra. Heldigvis.

Mange bekker små - takknemlighet 2

Med alle katter og hus i god behold kan vi fokusere på hvor utrolig takknemlige vi er for alle de nye kattehjelperne som har meldt seg den siste uka. Vi fikk 24 nye! Vi hadde 6 før vi startet med kronerullingen for Busteknøttkolonien. Så fikk vi 2 nye i løpet av de 4 første ukene, hvilket gjør at vi nå totalt har 32 personer som har satt et beløp de kan leve fint med som fast trekk til Nesoddkatten hver måned. Til sammen gir det oss 2.790 kr i måneden, hvilket igjen utgjør 33.480 kr årlig.

Det er jo ikke i nærheten av nok, men det er en fantastisk god start, og et veldig håndfast bevis på at «mange bekker små» VIRKELIG teller. Tusen hjertelig takk til dere som har tatt oppfordringen vår til nå!

Håper enda flere av dere har en 10’er eller to dere kan avse til oss hver måned. Det er lett å sette opp:

Vi vil så klart også takke hjerteligst for enkeltdonasjonene og de nye grasrotgiverne som har meldt seg siden sist! Begge deler betyr enormt mye. For dere som enda ikke har valgt noen grasrotmottaker, og kunne tenke dere å velge oss – det aller siste bildet i dag viser hvor enkelt det er.

Nonas 4 små

I dag feirer Nonas 4 små 6 ukersdagen sin med å være – om mulig – enda søtere enn de var som 5-ukinger. Det begynner å bli skikkelig fart på dem, og Nona er en ordentlig tålmodig mamma.

Busteknøttet, Pingu og Una

Miraculix, som var 7 uker i går og Pingu, som var 6 uker i går, har blitt veldig fine stebrødre hos Pingus mamma Una. Det er god fart på dem også, med videobevis i kommentarene.

Adopsjon

Vi vet allerede at minst ett av fosterhjemmene ønsker å beholde en av ungene. De fleste av dem skal imidlertid få nye, gode hjem – men ikke før de er minst 12 uker gamle. De av dere som tror dere kan være interessert i å adoptere en liten en, må gjerne melde deres interesse allerede nå – selv om vi ikke praktiserer noe «først til mølla» prinsipp. Les gjerne hvordan vi gjør det med adopsjon. Dere finner det her:

Ny vakker kar

Selv om man kanskje ikke skulle tro det ut ifra hva vi har skrevet om de siste ukene, har jo Nesoddkatten en god del andre katter enn Busteknøttkolonien å ta seg av også. Torsdag kveld fikk vi enda en, da en vakker kar gikk i fella. I all sin ukastrerthet hadde han vært til ganske stor plage for et helt nabolag ganske lenge. Gjentatte forsøk på å finne en ev eier har vært uten resultat.

Fredag, som vi har kalt ham, har nå fått «full pakke» og er blitt innlosjert i en av hyblene våre, komplett med tårnsuite. Han er ikke særlig imponert ennå – men vi føler oss nokså sikre på at han, i likhet med en masse reddharer vi har tatt inn tidligere, vil lære seg å bli trygg på mennesker og sette pris på et liv som ikke er så hardt. Han er ca 3 år gammel tror vi, og ordentlig søt.

Ha en riktig god søndagskveld – og vær så snille å vær obs på den vedvarende skogbrannfaren!

Her er hybelen til Fredag, komplett med tårn til høyre. Klart han helst skulle ønske han var ute i det fri - men om en stund kommer han til å like at han har folk som er glad i ham, og gir ham både kos og mat og trygghet. Da vil porten til hybelen stå mer og mer åpen, og så vil han gradvis flytte ut av den. Mange katter liker å ha hybelen som sin trygge base i lang tid etter at de har fått mulighet til å bevege seg fritt rundt i hjemmet sitt.

Publisert 31. mai 202331. mai 2023 av Nesoddkatten

Mandag 29.05.23

Vi har hatt kjønns- og navneskifte hos ungene til Nona . Eks Leo har nå blitt til Lilly – som mener det er helt udramatisk, og sover seg igjennom seremonien.

Våre tall

Det koster mye å drive en dyrebeskyttelse – selv om den er lokal og forholdsvis liten, som Nesoddkatten er. Og da mener vi både penger, tid og krefter. Heldigvis er vi en god gjeng som holder på, og vi har også noen trofaste støttespillere. Uten disse hadde det aldri gått.

For noen uker siden ble det postet en oppfordring om å bli med på kronerullingen for Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med en stund nå, på Nesoddkatten – åpent forum. I den forbindelse var det en av støttespillerne våre som kommenterte at det skulle vært interessant å se tallene våre, både inntekter og utgifter. Det syns vi er et høyst relevant ønske.

2 av dagens bilder viser den økonomiske utviklingen vår, og hovedpostene, fra start i september 2015 til og med 2019. Det tredje tall-bildet viser resultatregnskapene våre for 2021 og 2022. Enkeltpostene fordeler seg omtrent likt – altså at donasjoner fra publikum er klart størst på inntektssida, og at utgifter til veterinær er klart størst på utgiftssida.

Dere som ser litt nøye på disse bildene, ser at vi har økt jevnt og trutt siden start, både mht inntekter og utgifter. Unntaket er en liten nedgang i 2018, forårsaket av langvarig og vanskelig flytteproblematikk. I tillegg hadde vi en nedgang i inntektene på over 35.000 fra 2021 til 2022. Det skyldes at vår fantastiske superselger av kattekort, Ørnulf Bibow, døde i fjor vår, så altfor tidlig. Det vil enda ta litt tid å få kompensert for inntektene som var resultatet av Ørnulfs utrettelige engasjement for de hjemløse kattene.

Utgiftene i fjor, derimot, ble ikke tilsvarende redusert. Det skyldes at vi ikke reduserte på aktiviteten, som også har steget jevnt og trutt siden start. Løsningen har vært at vi har fått låne penger privat, rentefritt. Men det kan jo ikke fortsette sånn, så vi innrømmer at vi er litt bekymret. Vi merker også at mange har mindre å rutte med enn før, nå som mange nødvendigheter – f eks strøm, drivstoff og mat – har blitt vesentlig dyrere enn før. Det er merkbart vanskeligere å holde en kronerulling nå enn hva det var før.

Derfor har vi lyst til å slå et slag for 10’ern eller 50-lappen eller hva som passer – og foreslå at dere som heier på oss blir kattehjelpere med et månedlig beløp som er lavt nok til at dere ikke merker det i praksis.

Vil du bli en av våre kattehjelpere?

En kattehjelper er en som har satt opp et selvvalgt beløp til oss (kontonr. 1506.48.15617) på autotrekk i banken hver måned. Eller har satt det opp med Vipps fra hjemmesiden vår.

2 eksempler – hvis halvparten av våre følgere hadde vært kattehjelpere for 10 kroner måneden, ville det gitt oss hele 150.000 kr i året! Hvis bare 5% av følgerne våre hadde vært kattehjelpere for 50 kr måneden, vil det blitt 75.000 i året. Mange bekker små ville betydd enormt mye!

Busteknøttkolonien

Så, over til Busteknøttkolonien. Denne TNR-aksjonen er vår største enkeltsatsning noensinne. Vi har fremdeles ca 10 katter igjen (tror vi) – og vi er tydeligvis over på den vanskelige delen av gjengen nå, for vi har ikke klart å få inn noen flere i løpet av den siste uka. Heldigvis er vi allerede i mål med 19 katter + 6 kattunger, som ble født etter at mødrene kom inn.

Heldigvis er det også merkbart roligere i kolonien nå. 10 av de 19 er jo satt tilbake, ferdig helsesjekket, kastrert, vaksinert, chippet og ormekuret. 3 måtte dessverre avlives, 1 er adoptert bort, 3 holder på å bli sosialisert, og 2 mammakatter tar seg av ungene. Men – som vi har sagt før – vi gir oss ikke før vi har alle sammen, uansett hvor lang tid det tar.

Når det gjelder Busteknøttkolonien er utgiftene hittil på kr 125.000. (Veterinær: 66.300, mat/sand: 35.300, utstyr: 16.300, medisiner: 7.100.) Inntektene av kronerullingen er hittil på 28.170.

Vi avslutter for i dag med å henvise til billedtekstene og kanskje litt video i kommentarene for hvordan det går med kattene – og å gjenta vår inderlige oppfordring om å bli fast kattehjelper med et månedlig beløp som er lavt nok til at dere i praksis ikke merker det. Og / eller bli Grasrotgiver! Mange Grasrotgivere er gull verd!

God mandagskveld til hver og en i sær!

Dagligliv i lekegrinda

Ungene til Nona var 5 uker gamle i går. Her er litt dagligliv i lekegrinda, 1

…og 2

… og 3, inkl litt overraskete småtasser som plutselig oppdaget fotografen.

Når du finner en død katt

Mons og Magnus har funnet drømmehjemmet

Andre katt(ung)er som finner drømmehjem

God søndagskveld!

Forgiftning

Omplassering

Bli fosterhjem, eller adopter

Kattehjelper

Sommer

Nonaknøttene

Familien Una

Katter i transportbur

God mandagskveld!

Veldig viktig og veldig trist PS!

Kjendiskatter

Råd om mating av forbipasserende katter

Hjem til Nesodden

Nona- og Solvildknøttene

God tirsdagskveld!

Moro med blå hule!

Pelsstell, kortvarianten

Pelsstell med angrepsintermesso

Våre katter

Adopsjon

Det kan gå bra

Dua på gamle tomter

Familien Solvild

Sofus

Marlin

Sara og Marlin

Marius

Brytekamp

Ta den!

Familien Nona

Knøttene vokser

Adopsjon

(De nydelige portrettene er tatt av Ole Palmstrøm (Lilly, Lova, Magnus og Mons) og Åsmund Hommedal Blikås(Pingu og Busteknøttet Miraculix).

Tusen takk

Videoer av kjellergjengen

Under et kjøkkengulv.....

Opp, ned og opp igjen

Venting

Kattunge nr 4

Mammapus Solvild

DEN følelsen

Takknemlighet 1

Mange bekker små - takknemlighet 2

Nonas 4 små

Busteknøttet, Pingu og Una

Adopsjon

Ny vakker kar

Våre tall

Vil du bli en av våre kattehjelpere?

Busteknøttkolonien

God mandagskveld til hver og en i sær!

Dagligliv i lekegrinda

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss