Nyhetsposter Arkiver - Side 5 av 26

Publisert 11. mars 202411. mars 2024 av Nesoddkatten

Søndag 10.03.24

Kaala i sitt rette element.

https://www.nesoddkatten.no/kaala/

Etterlysninger - sånn gikk det:

Forrige søndag kom vi med 4 spesifikke etterlysninger. Sånn gikk det:

Hjem til Kaia – JAAAA! Vi er utrolig lettet og glade for å kunne melde at Kaia har fått et helt superfint fosterhjem, hvor hun kan få være så lenge hun trenger. Hun flytter på tirsdag.

Når det er sagt, er vi ikke glade for å fortelle at Kaia feiler et eller annet som vi ennå ikke er sikre på hva er. I beste fall er det en betennelse vi kan få orden på. Frøkna er i alle fall veldig mye gladere etter å ha fått hjelp med analkjertlene sine, som viste seg å være veldig fulle. Vi vil vite mer når hun skal på kontroll rett før påske.

Sjåfører – vi fikk én. Det er vi glade for, men tar gjerne noen flere. Se forrige ukes post.

Søndag 03.03.24

Kattehjelpere – tusen takk til dere tre som meldte dere etter forrige ukes søndagspost! Vi trenger enda mange flere.

Grasrotgivere – vi fikk en og mistet en, så det totale antallet er uforandret. Sukk.

Leserinnlegg Amta - kastrering

Skribentens leserinnlegg til Amta (lokalavisa til Nesodden og Frogn) ble også publisert på nett for en uke siden. Det handler om kastrering, og er dermed interessant for lesere utenfor lokalmiljøet også.

https://www.amta.no/5-3-1621949

Det ble delt til både Nesodden debatt og Nesodden debattgruppe, i håp om å få – nettopp – litt debatt. I den forbindelse oppsto det en misforståelse om at vi i Nesoddkatten jobber aktivt for lovpålagt kastrering. Her er ett av skribentens svar i denne debatten:

«Først, om lovpålagt kastrering: Jeg forstår godt at mange syns dette ville vært ekstremt. Det kan godt tenkes at jeg også ville ment det, hvis jeg ikke jobbet så hardt for å begrense antall hjemløse katter, og dermed vet hvor enormt stort problemet er.

Lovpålagt kastrering er imidlertid ikke et tema, fordi det er lysår unna realistisk politikk. Nesoddkatten jobber derfor IKKE for det. Vi setter inn de kreftene vi har på å forsøke å få folk til å se alle de gode argumentene for å kastrere egne katter – og dermed faktisk gjøre det.

Når det gjelder blandingskatter – altså det som kalles huskatter – er jeg helt enig i at de er veldig fine. De har også generelt færre helseproblemer enn rasekattene, hvis de er godt ivaretatt. Hvis det ikke hadde vært mange tusen hjemløse huskatter, ville det vært helt uproblematisk at de formerte seg under kontrollerte forhold. Men sånn er det dessverre ikke.

Veldig mange katteeiere hevder at deres katt er spesielt vakker, spesielt snill, eller spesiell på andre måter. De har rett, alle sammen. Og de tar feil. Det er nøyaktig samme mekanismer som når folk snakker om barna sine. De er spesielle for oss fordi vi kjenner dem så godt, og er så glade i dem.

En av de virkelig store gledene ved å jobbe med Nesoddkatten, er å se de tidligere hjemløse kattene utvikle seg fra å være skitne stakkarer med ustelt pels som sniker seg omkring, til å bli fantastisk flotte dyr med skinnende vakker pels. Den største magien ligger imidlertid i utviklingen av personlighetene deres. De er «sine egne» alle sammen, og helt spesielle. Katter som har vært hjemløse i mange år blir ofte blant de aller mest kosete. De virker så takknemlige at de nesten revner.

Manko på kattunger??? Nesoddkatten og de mange andre dyrebeskyttelsene flommer over av katter som søker nye hjem! Hver eneste gang noen framholder at de allerede har funnet gode hjem til kattunger de planlegger å få, er det i praksis tilsvarende antall færre katter som blir adoptert ut fra organisasjonene. De kattene er her allerede, og de er desperat i behov av noen som vil adoptere dem, lære dem å kjenne, for så – med rette – å hevde at de er kjempespesielle.»

Og i bildene i dag presenterer vi noen av dem. Altså noen av våre katter som venter på å bli adoptert. Vi har mange flere også! Og de er kjempespesielle, alle som en.

Hjelp oss gjerne med å dele.

God søndagskveld.

Publisert 6. mars 20246. mars 2024 av Nesoddkatten

Søndag 03.03.24

Kaia drømmer om drømme(foster)hjemmet.

Etterlysninger

Det blir en litt annerledes søndagspost i dag, med 4 viktige etterlysninger. Nærmere bestemt etter hjem til Kaia, sjåfører, Kattehjelpere og blodferske Grasrotgivere. Vi blir glade om vi får uttelling på noe av det. Hvis vi får god uttelling på alt sammen, kommer vi til å hoppe opp og ned og jodle av fryd og lettelse!

🏡 Hjem til Kaia - foster, eller med intensjon om adopsjon

Alle vi som har hatt gleden av å møte Kaia blir betatt av henne. Vi ser hvilken ufattelig nydelig jente hun er, de store, bedende øynene hennes, og hvor dypt og inderlig hun ønsker seg et varmt og kjærlig hjem der hun kan få lov til å bli helt trygg. Dessverre for alle oss, så bor vi allerede med så mange katter at vi ikke har mulighet til å tilby henne det hun egentlig trenger. Hun bør få slippe å være del av en flokk.

Kaia ønsker seg en eller noen ganske få rolige og godt kattevante mennesker, som virkelig ser henne. Vi er *helt* sikre på at det finnes et sånt hjem på, eller i noenlunde nærhet av, Nesoddhalvøya. Dere må kunne gi henne tid, og akkurat passe miks av ro, kos og aktivisering. Dere må tåle at hun kan slå etter dere eller bite litt hvis hun blir redd. Også må dere elske henne høyere enn himmelen! Men det vil være kjempelett for dere som har empati, og evne til virkelig å *se* en katt.

Vi stiller så klart med alt Kaia trenger av utstyr, mat, sand og veterinær og det dere trenger av hjelp og støtte. Send oss en melding her til siden, eller en mail til post@nesoddkatten.no. Vi gleder oss veldig til å høre fra dere.

👮🏻‍♂️ Sjåfører

Det blir fort mye henting av ditt, frakting av datt og sving innom her eller der med noen småting. Av og til er det vanskelig for oss som gjør mye av alle de andre tingene som skal gjøres å få logistikken til å lande på beina. Derfor skulle vi gjerne hatt en sjåfør eller tre.

Dere må ha sertifikat, egen bil, evne til å sjaue litt og mulighet til å bidra uten å få refundert utgifter til drivstoff. (Økonomien tillater ikke at noen av oss får refundert noen ting, dessverre.)

Det ligger selvsagt ingen forpliktelse i dette mht når og hvor mye dere stiller opp. Vi skulle bare så gjerne hatt en liten liste over folk vi kan kontakte, med spørsmål om det passer å kjøre f eks mat og sand fra A til B i løpet av en dag eller to. Absolutt mesteparten av oppdragene er lokale.

For dem det passer for vil dette være en god mulighet til å bidra til noe som oppleves som veldig meningsfullt. Det syns i alle fall vi som allerede er engasjert i Nesoddkatten! Vi gleder oss veldig til å høre fra dere også. Send oss en melding her til siden, eller en mail til post@nesoddkatten.no.

🦸🏻 Kattehjelpere

Det er mange måter å bidra på, til arbeidet for de hjemløse kattene. Man kan primært gi av tiden sin, ved f eks å være fosterhjem eller sjåfør. Hvis ikke det passer kan man bidra til å holde kontoen til kattene nok fylt opp til at vi får betalt regningene. Mesteparten av utgiftene går til veterinær, mat og sand – på tross av at vi har gode avtaler på alle fronter.

En Kattehjelper er en som har satt et fast månedlig trekk fra kontoen sin til kontoen til kattene. Vi vet at det er dyrt å leve for tiden, og at det er mange flere enn oss som «kaver for sitt» og ber om hjelp. Derfor har vi kommet opp med et godt forslag til alle dere som heier på arbeidet vårt for kattene: Velg en dato som er nokså rett etter lønning, og et månedsbeløp som er lite nok til at dere egentlig ikke merker det.

🌱 Grasrotgivere

I følge Norsk Tipping er det ca 1 million ledige Grasrotgivere. Det vil si at nesten annenhver spiller ikke har valgt seg noen Grasrotmottaker. Det vil igjen si at over 700 millioner kroner er tilgjengelig for landets aller største folkejury å fordele – og samtlige medlemmer av juryen bestemmer over sin lille del av potten, UTEN at det koster dem noe mer enn hva de likevel tipper for!

https://www.norsk-tipping.no/…/grasrotandelen-794…

Som vi skrev i kapitelet om Kattehjelpere; alle kaver for sitt. Vi har verken samvittighet eller ønske om å «stjele» Grasrotgivere fra andre organisasjoner, som sikkert er like hardtarbeidende og verdige som oss. Men vi har likevel fryktelig lyst på en hel drøss helt nye!

Kanskje noen av dere som har fulgt oss en stund og som vet hva vi står for, tilhører den millionen som ikke allerede har valgt seg en Grasrotmottaker? Eller om dere kunne spørre noen dere kjenner? Det er lett å bli grasrotgiver. Dere som vil velge oss kan sende SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller si fra til kommisjonæren, hvis dere leverer kuponger på gamlemåten, til et ekte menneske. Eller dere kan gjøre det på nett:

https://www.norsk-tipping.no/grasr…/din-mottaker/922403929

Tusen takk!

Uansett metode – tusen takk, det betyr utrolig mye for oss!

Avslutningsvis i dag er vi glade for å melde at Kaala endelig har fått av seg hetta, igjen – og at det denne gangen ser ut til å gå fint, uten tilbakefall.

God søndagskveld, til hver og en i sær.

PS: Hjelp oss gjerne å dele!

Publisert 28. februar 202428. februar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 25.02.24

Nydelige Kaia

Kaala

Det blir litt av hvert i dag, og vi avslutter med å etterlyse akkurat det (foster)hjemmet som passer for nydelige Kaia. Men først:

Kaala er glad for å melde om at såret hennes stadig er på bedringens vei. Det er jammen bra, for selv om hun er veldig tapper begynner hun å bli lei av å ha på seg den teite hetta og å måtte bo på badet og i gangen. Hold ut Kaala, trøster vi så godt vi kan, du er kjempeflink og tålmodig og snart har du friheten tilbake!

Sivert

Sivert med symaskinen – se bilde forrige søndag – har begynt å like å sitte i vinduet og kikke ut. Det er kjempestas for en besøkende skribent å kunne avstandsflørte litt med ham fra gårdsplassen nedenfor. Han er den sist ankomne fra Busteknøttkolonien, og en ordentlig go’ing. Håper inderlig han blir trygg nok til at han tør å la seg klappe en vakker dag.

Sofie på vinterferie

Som nevnt forrige uke, har Sofie vært bortreist i vinterferien. Men hun har ikke bare hatt slaraffenliv. For detaljer, se bildet av en del av kommunikasjonen mellom vertskapet hennes og skribenten.

Kaia

Dessverre viste det seg at det ikke skulle gå så greit med Kaia som vi hadde håpet. Hun forandret seg bokstavelig talt over natta. Fra å være en pus som både spiste godt og gikk helt regelmessig på do, gjorde hun nesten ikke noen av delene. Dette er slett ikke uvanlig når en katt flyttes – men det pleier som regel å gå seg veldig fint til etter 2-3 dager eller så. Det gjorde det imidlertid ikke for Kaia, uansett hvilke triks vi prøvde for å friste henne til å spise. Vi dro derfor tilbake til vet’en etter en drøy uke.

Hun hadde ikke blitt forstoppet, som vi fryktet, men hun var litt dehydrert, så hun fikk ligge noen timer på væske. Det ble tatt blodprøve også, som var fin, med unntak av én forhøyet verdi. Dette kunne være ingenting, eller signifikant. En av dyrepleierne tilbød seg å ta henne med hjem, hvilket vi ble veldig glade for sånn situasjonen var. Imidlertid viste det seg at Kaia mente det var altfor skummelt å være i samme hus som 2 snille hunder, selv om de ikke var i samme rom.

Da vi hentet Kaia neste dag, altså nå fredag som var, hadde vi heldigvis fått plass til henne i et kattevant beredskapshjem vi har. Hun var kjempeforvirret med en gang, stakkar, og det er jo ikke rart, så mye som hun hadde opplevd på relativt kort tid.

Til alt hell spiste hun litt allerede samme dag, og i går hadde hun spist ganske godt, og også vært på do. Hun var dessuten mye roligere i går, ville leke litt og hun var mottakelig for kos. Se spisevideoen nedenfor. Den er ren lykke når pus ikke har villet spise ordentlig på lenge!

Vi håper og, etter gårsdagens framgang tør vi vel også å tro, at Kaia ikke er fysisk syk. Det hun trenger er et rolig, trygt og stabilt (foster)hjem med en eller noen få godt kattevante mennesker som kan gi henne en perfekt miks av tid, tålmodighet, vennlig korrigering hvis hun viser usikkerhet ved å slå eller småbite, og – ikke minst – som kan gi henne kjærlighet i massevis. Hun fortjener det så inderlig vel, for hun er en aldeles nydelig jente! Hun har dessuten allerede vist at hun er glad for kos, bare hun ikke blir utrygg.

Ta gjerne kontakt med oss, dere som tror dere kan være de rette for 13,5 år gamle Kaia. Både fosterhjem og adopsjon (på sikt) er aktuelt. Det viktigste er at dere er en god match. Vi holder så klart alt dere trenger av mat, sand og utstyr, samt hjelp og dialog.

God søndagskveld! Hjelp oss gjerne å dele!

Publisert 20. februar 202420. februar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 18.02.24

Busteknøttet Miraculix ligger og lader opp til å bli med fostermor på vinterferie. – Hun driver og legger meg i reimer! Hun sier at vi øver fordi vi kanskje skal gå tur med dem! Er hun klin gærn, eller?

Endelig gode nyheter

Etter to sørgelige søndagsposter på rad, er vi kjempelettet over å ha nesten bare gode nyheter i dag. I aller verste fall kunne vi fått enda en nitrist en – men så var alt heldigvis fint med prinsesse Una da hun var på kontroll på fredag. Vi er SÅ glade!

Una

Vi skriver jo ikke om absolutt alt som foregår i Nesoddkatten. Langt der i fra, faktisk, det har vi ikke tid til. Men vi har altså vært litt bekymret for Una en stund.

Husker dere henne? Hun var den første vi tok inn fra Busteknøttkolonien da vi startet jobben med den i fjor vår. Una viste seg å være drektig, og hun ble mammaen til Pingu og stemammaen til Busteknøttet Miraculix.

Hun har vært litt plaget med kløe innimellom, og småsår i huden. Hun har dessuten hostet en del av og på, vært litt surklete i pusten, og hatt mer utspent buk enn vanlig. Disse tingene har hun fått ulike behandlinger for i den tiden hun har vært hos oss.

Etter å ha vært fin lenge begynte hun å virke litt småpjusk igjen for en stund siden. Pelsen ble matt og «tuppete» og hun var generelt litt flatere enn sitt vanlige, lekne jeg. Det passet uansett fint å ta en tur til vet’en fordi hun trengte en tannrens, viste det seg i fjor sommer da hun ble kastrert, etter at hun var ferdig med oppgaven sin som mamma. (Una var forresten en helt fantastisk mamma.)

Den innledende undersøkelsen viste ingenting unormalt, unntatt den noe utspente buken. Men da hun så ble sedert for tannrensen fikk hun et anfall med kramper. Vet’en fikk heldigvis stabilisert det og, i tillegg til blod- og urinprøver, ble det tatt røntgen av lungene. Blod og urin var fint, men bildet viste at det var noen fortetninger på lungene.

Siden fortetninger på ingen måte er noen entydig diagnose ble vi enige om å starte med å gi henne to omganger med Profender (ormekur) med 14 dagers mellomrom. Hvis fortetningene var lungeorm – hvilket absolutt kunne være forenlig med symptomene – burde vi se bedring 14 dager etter siste behandling. Hvis det ikke var bedring, handlet fortetningene trolig om noe annet – og da kunne vi fort vært over i landskapet for ganske alvorlige ting.

Som dere vel forstår var vi temmelig spente da hun nå var tilbake til kontroll etter gjennomført ormekurprosjekt. Ikke minst siden vi nettopp hadde mistet to katter med bare seks dagers mellomrom. Dyrepleieren tok med seg Una. Fostermor ventet en stund med kaffe og telefon, og så kom endelig vet’en ut igjen, med en groggy Una i oppvåkningsmodus i transportburet sitt: «Alt er fint!»

Tårer er en fin oppfinnelse. De bringer både sorg og glede til overflaten, og denne gangen var heldigvis ærendet glede.

Unas blod og urin var stadig fint, og nå også lungene. Hva det var som gjorde at hun fikk et anfall under sedasjon forrige gang vet vi ikke, og vi kan heller ikke være helt 100% sikre på at det var lungeorm, siden vi ikke tok avføringsprøver, men bare behandlet mot noe som kunne være sannsynlig. Men av og til får det være greit å ikke vite alt. Unas verdier er fine, hun koser seg, leker og trives med livet. Det holder fint!

Vinterferie

I store deler av landet, bl a hos oss, har vinterferien nettopp startet. For mange av kattene våre betyr det at livet vil gå sin vante gang – hvilket de fleste katter liker særdeles godt – mens noen av dem får litt forandring. Linus, Sivert, Sofie og Kaala sier litt om det i bildetekstene, og jammen er det ikke også en hilsen der fra Pingu.

Stakkars Kaala ❤️ representerer «nesten» i «nesten bare gode nyheter» i innledningen vår i dag. For hun må fremdeles ha hette på, siden såret hennes dessverre begynte å ulme igjen under overflaten, og hun måtte tilbake til klinikken. Nå er det antibiotika i tillegg til smertestillende, og tilbake til kontroll igjen i morgen. Fineste, tapre jenta vår som gjør det beste ut av å måtte bo på badet en stund. Men for en teit vinterferie….

Velkommen Kaia

For Kaia, som kom til oss denne uka, vil nok vinterferien handle om å gjøre seg enda mer kjent med fosterhjemmet sitt. Hun hadde ikke så gode forhold der hun var før, og heldigvis fikk vi et nytt fosterhjem forholdsvis snart etter at vi fikk henvendelsen om henne. Hun er en voksen dame på 13,5 år, som ikke hadde fått noe helsesjekk siden hun var liten, så vi var jo litt spente. Men alt var fint med henne også, så nær som litt tannstein. Den skal vi få ordnet opp med når hun skal tilbake til revaksine om en måneds tid.

For-alltid-hjem søkes

Kaia, i likhet med veldig mange av de andre kattene våre, har som mål å finne et for alltid hjem som passer henne dønn perfekt. Vi, på vår side, har som mål å få oppdatert hjemmesiden vår med alle de aktuelle kattene så snart som overhodet mulig – for det har ikke blitt gjort siden vi lanserte den… Når det er sagt, iler vi til med å legge til at dere som går i tanker om å ønske en ny pus velkommen inn i familien ikke trenger å vente med å ta kontakt! Vi kommer høyst sannsynlig til å ha noen gode forslag om katter som passer perfekt for dere, hvis dere tar kontakt med oss. Her er hvordan vi gjør det:

Enn så lenge –

Velkommen til oss, fine Kaia!

God søndagskveld til alle!

God vinterferie til alle som har det!

Publisert 14. februar 202414. februar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 11.02.24

Hvil i fred, aller kjæreste venn

Nesoddkattens Buddha

Livet kommer i klumper, sies det. Bare 6 dager etter at Tassen reiste videre var det Kalles tur. Kalle, Nesoddkattens rare og godmodige Buddha, ble hjulpet ut av denne verden på tirsdag.

Kalles første tid hos Nesoddkatten

Kalle kom til meg sensommeren 2019. Det passet kjempedårlig. Jeg hadde nemlig lenge vært nokså oppslukt av en ekstremt langdryg og komplisert flytteprosess. Men vi hadde ingen andre alternativer, så han ble installert på et soverom som var nesten tomt. Møblementet besto av én lenestol, en liten radio i vindusposten, kattedo, klorestativ, et par kattesenger og mat- og vannskåler. Mesteparten av tiden tilbragte han alene, i og med at jeg var så travel.

Det tok Kalle med stoisk ro. Hver gang jeg kom innom satte han umiddelbart i gang den høylytte og karakteristiske malemotoren sin. Når jeg hadde tid til å sette meg litt, hoppet han rett opp på fanget mitt og stirret meg dypt og hengivent inn i øynene. Blikket hans var ren kjærlighet.

Kalle var del av en familieflokk på fem som hadde mistet matmoren sin. Tre av dem hadde vi funnet andre fosterhjem til, mens Ben, den skyeste av dem, flyttet inn sammen med Kalle et par uker senere, da vi endelig hadde fått tak i ham. Det var rørende å se hvor knyttet de var til hverandre, og hvor omsorgsfull Kalle var med sin ett år yngre redde bror. Kalle var Bens klippe.

I fosterhjem og tilbake til Nesoddkatten

Heldigvis fikk gutta et supert fosterhjem sammen en drøy måned senere. Frynsegodet for meg var at jeg endelig fant det nye stedet mitt, og dermed også Nesoddkatten sitt, rett i nærheten av dem. Da fosterhjemmet ble nødt til å kaste inn håndkledet noen år senere, først for Kalle og noen måneder etter også for Ben, var alle veldig glade for at vi hadde plass her, så de kunne få komme tilbake til meg og samtidig bli værende i nabolaget.

Kalles siste dager blant oss

Kalle var temmelig overvektig, på tross av iherdige forsøk på å få vekta ned. Han ville blitt 15 år i april, så det var nesten utrolig at han ikke hadde flere helseplager enn artrose. Denne ble holdt kjempefint i sjakk med månedlige injeksjoner av Solensia. Derfor falt det meg overhodet ikke inn at det var starten på slutten da han begynte å nyse søndag kveld.

Han nøs seg gjennom hele natten og selv om det var noe bedre hos vet’en neste dag, var det ikke borte. Vi ble enige om at han burde sederes så nesa hans kunne bli spylt, i og med at en sannsynlig årsak kunne være at noe hadde satt seg fast i nesa. Som tenkt, så gjort, men det ble ikke funnet noe fremmedlegeme. Deretter ble vi enige om å forsøke en antibiotikakur, mot en annen sannsylig årsak; influensa, siden blodprøven viste at han hadde litt betennelse i kroppen.

Da Kalle kom hjem etter å ha våknet var han sjanglete, som jo er vanlig etter sedasjon. Av og til kan det ta lang tid for katter å komme seg igjen også, men han var ikke bedre neste morgen heller, snarere tvert i mot. På dette tidspunktet var mammahjertet helt klart urolig. Derfor kjørte jeg ham tilbake til klinikken, så han kunne bli ivaretatt på beste vis der. Selv kunne jeg ikke annet enn å dra hjem igjen og håpe på snarlig bedring for ham.

Kalle hadde tydelig vondt, og fikk smertestillende og oksygen. Røntgenbildet viste, utrolig nok, at han hadde brukket 4 (!) ribbein siden dagen før. Dette på tross av at han ikke hadde falt eller opplevd noe annet traume. Blodprøven hans var også dårligere enn dagen før – hvor eneste store avvik hadde vært at han var lav på kalsium. Hadde han virkelig nyst på seg 4 ribbeinsbrudd?!

Temperaturen hans steg.

Jeg dro tilbake til klinikken.

De gode øynene til Kalle, som hadde sett på meg med så stor kjærlighet så uendelig mange ganger før, fortalte meg nå, veldig tydelig, at han måtte få reise.

Vi ville ikke stresse ham ved å flytte ham fra «sykesenga» han lå i, men jeg var der selvsagt sammen med ham og holdt ham mens han sovnet fredelig, for siste gang.

Savnet og sorgen

Tårene renner og renner mens jeg sitter her og skriver. Jeg husker hvor slått jeg ble av den enorme kjærligheten, aksepten og tilliten Kalle viste fra dag 1. Jeg tenker på følelsen av den myke fløyelspelsen på hodet hans, som gikk over i den pusete bamsepelsen rundt nakken. På de fine labbene hans, som han likte å la henge utenfor stolen eller bordet han lå på. På den gode lukten hans. På alle de små detaljene som gjorde ham så inderlig kjær.

Selv om det er fem katter igjen i det bitte lille huset mitt, er det liksom så stille her nå. Jeg trenger ikke leke hockeykeeper til frokost lenger, for å beskytte maten til de andre kattene. Pusten blir ikke nesten slått ut av meg om natta når 8 kg fordelt på 4 relativt tynne bein plutselig lander med et dunk på brystet mitt. Det er ingen som vil stelle håret og ansiktet mitt med den ru tunga si når jeg prøver å sovne. Det ligger heller ingen kjempebæsjer ved siden av doene i stedet for oppi dem fordi det ikke alltid var så greit å huske hvor de skulle på slutten.

Jeg pleide å tulle med at Kalle ikke egentlig var en katt, men et tønnedyr. Han var veldig mye på mange vis, men på tross av at noen ting er enklere nå, rent praktisk, er jeg fryktelig lei meg for at han er borte. Uten forkleinelse for noen av de andre kattene våre – virkelig ikke, jeg elsker dem alle! – så har Kalle en helt spesiell plass i hjertet mitt.

Den plassen er din til evig tid, aller kjæreste Kallemann Kalle. Du var elsket av mange, og vi er mange som savner deg. Hvil deg nå, i fred og glede.

Trist, men takknemlig hilsen fra Kari.

Spre ordet om å bli Kattehjelper

Det burde egentlig ikke vært skrevet mer nå i dag. Men så er det jo bare det at vi også har et par katter i rekonvalesens, en annen som skal tilbake til vet’en på kontroll på tirsdag, som vi _inderlig_ håper ikke feiler noe vi ikke vil ha, og en ny pus som også skal sjekkes tirsdag, som vi foreløpig ikke vet noe om. Ja, også er det jo alle de som heldigvis er friske da, men som så klart må ha mat. Og sand. Og av og til litt til. Sånn ca 60 Nesoddkatter totalt.

Poenget er at alle disse – både de vi må ta farvel med, og de som heldigvis fremdeles er blant oss – koster mye penger. På tross av at vi har en veldig god veterinæravtale, og har en særs velvillig lokal dyrebutikk.

Vil dere være så snille å hjelpe oss å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Kattehjelpere? Selv om det «bare» skulle være for 20 kr i måneden? Tusen takk!

Og å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Grasrotgivere? Som faktisk er helt gratis hvis man likevel spiller på Norsk Tipping av og til. Tusen takk!

https://www.norsk-tipping.no/grasr…/din-mottaker/922403929

God søndagsfastelavnskveld og gratulerer til alle mødre

Kjenner vi dere rett, er det mange av dere som føler med oss, og kanskje til og med gråter med oss, nå. Det setter vi stor pris på! Vi håper dere likevel vil få en god søndagsfastelavnskveld!

Helt til slutt i dag:

Gratulerer så mye med dagen til alle mødre, aldeles uavhengig av hvilken art barna deres tilhører!

Publisert 7. februar 20247. februar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 04.02.24

Hvil i fred, kjære Tassen

På onsdag måtte vi ta farvel med kjæreste Tassen.

Vår fine 18-åring hadde vist ett og annet tegn på at han ikke følte seg så bra den siste tiden, som f eks å ikke ville ha mat – men så ble det greit neste dag. Det var ikke mer enn et halvt år siden han tok blodprøver sist, men siden han fikk daglig medisin for høyt stoffskifte var det uansett på tide med en sjekk igjen nå.

Tassen pleide aldri å syns det var noe stas å måtte inn i transportbur, men denne onsdagen var det lett. Han lå og sov på sofaen, og selv om han våknet da fostermor løftet ham opp, var det ingen protester på å bli lagt inn i buret.

Undersøkelsen på klinikken avdekket en pus som hadde mange tegn på at livet var veldig nær ved å være over. Blikket hans også signaliserte at han var fornøyd nå, han ville gjerne reise videre. Så da fikk han det. Fostermor tok farvel, og Tassen ble klappet varsomt inn i sin siste søvn.

Tassen var 13 år da han kom til oss, og – selv om han hadde blitt godt ivaretatt de siste årene før det – hadde de første årene av livet hans ikke vært så gode for ham. Vi avgjorde derfor at han skulle få lov til å forbli hos fostermoren sin, da han slo seg så godt til ro der. Han var et ordentlig matvrak og var like glad i kos som han var i å holde kustus på de andre dyrene i huset. En påkjørsel for mange år siden hadde resultert i at det ene bakbeinet hans var stivt, hvilket ga ham en litt pussig sitte- og liggestilling. Så klart var han likevel verdens fineste gutt. Tassen er dypt savnet, særlig av fostermor, og vil aldri bli glemt. Varme tanker til henne.

Hvil deg godt nå, kjæreste Tassen, i fred og glede.

God søndagskveld til alle.

2024 kalenderen til bare 100 kroner, eller gratis til alle som velger å bli Kattehjelper for et valgfritt beløp:

Publisert 31. januar 202431. januar 2024 av Nesoddkatten

Mandag 29.01.24

To katter som ligger ved siden av hverandre.

Majus og Busten har blitt gode venner, og er så glade for å ha et ordentlig hjem.

Dobling av volum

Dette er Majus og Busten. Er de ikke aldeles nydelige? I dag er de høyt elsket og veldig godt ivaretatte katter i et ordentlig hjem, akkurat som de fortjener. Det har de imidlertid ikke alltid vært.

De har blitt det fordi vi tok hånd om dem da de trengte det som mest, og hjalp dem videre. Majus kom til oss i 2020 og fikk drømmehjemmet året etter. Busten kom til oss i fjor, og det gjorde jammen pappa’n til Majus også. Her er en liten oppsummering av 2023, som ble året vi plutselig doblet volumet vårt, og vel så det.

Veien blir til mens vi går

Stiftelsen Nesoddkatten, som vi egentlig heter, jobber på den måten at vi bare tar inn katter vi kan ivareta selv, til de blir adoptert ut til gode hjem. De siste årene har vi til enhver tid hatt ca 30 (+) katter inne. Noen av kattene bor i vårt lille kattehus, mens de fleste bor i fosterhjem. Siden vi startet, høsten 2015, har alltid veien blitt til mens vi har gått den. Langtidsplanlegging og konsekvensanalyser har liksom ikke vært vår greie. Hvis en katt har trengt hjelp har vi stort sett hjulpet den hvis vi har klart å hoste opp et sted å ha den, uten å vurdere så veldig mye mer.

I fjor vår fikk vi melding om en kattunge som så litt dårlig ut. Vi kjente til området, og visste at det hadde hatt et problem med altfor mange ukastrerte katter lenge. Å gjøre en innsats der hadde stått høyt på ønskelista nesten siden vi startet virksomheten vår, men av ulike årsaker hadde det ikke vært mulig. Inntil nå, som vi endelig skimtet et håp.

Det store løftet

Vi tok kontakt med vedkommende som hadde sørget for mat til alle kattene gjennom mange år, og – nesten før vi visste ordet av det – ble tilbudet vårt om å iverksette en TNR aksjon akseptert. I praksis betyr det å fange inn alle sammen, få dem helsesjekket og kastrert, få adoptert ut dem som kunne sosialiseres nokså kjapt, returnert resten og, ikke minst, forpliktet oss til å følge opp til evig tid med mat, bedre ly, og helsehjelp. Avtale ble inngått, og så var det egentlig bare å starte.

Der og da hadde vi et intenst ønske, men på ingen måte kapasitet til dette, for oss, temmelig store løftet. Men til alt hell er lykken bedre enn forstanden av og til. Vi kastet oss rundt, og massiv innsats for å få tak i nye rekonvalesenshjem, og fosterhjem for de drektige kattene, ga heldigvis nok uttelling til at vi kunne holde ord. Ikke nok med det, enkelte av de nye involverte, som f eks nevnte Majus’pappa, viste seg å ville bidra med langt mer enn å være fosterhjem. Flaks igjen, for uten denne og andre merinnsatser hadde vi ikke klart det.

Ved starten av 2023 hadde vi 30 katter inne. Vi tok inn 58 nye katter i løpet av året. Av disse var 44 fra Busteknøttkolonien, inkl til sammen 11 kattunger som ble født etter at mødrene deres kom til oss. De resterende 14 var enkeltstående skjebner vi heldigvis også hadde mulighet til å hjelpe. Totalt hadde vi altså ansvar for 88 katter i fjor, i hele eller deler av året. Noen bodde i vårt lille kattehus, mens de aller fleste bodde i ett av våre til sammen 32 fosterhjem, som stilte opp i kortere eller lengre tid.

De vi mistet

Det går aldri et år uten at vi må ta farvel med noen av skattene våre. 5 av kolonikattungene klarte seg ikke. Det var selvfølgelig kjempetrist, men kanskje ikke så rart når mødrene knapt veier et par kilo. 3 av de voksne kolonikattene måtte vi dessverre hjelpe ut av livet pga sykdom. Vi mistet også 4 andre av våre kjære.

Gamle Håp var så dårlig da vi fikk melding om ham at det beste vi kunne gjøre for ham var å hjelpe ham ut av sitt miserable liv. 💔 Vi prøvde hardt å hjelpe skjønne Lilly i et par uker, før vi måtte innse at også hun var altfor syk til at hun kunne hjelpes. 💔 Det er hun som pryder forsiden av kalenderen vår. Vi måtte også ta farvel med to av skattene som hadde vært hos oss i flere år; kjæreste Tassemor 💔 og Hvitlabb 💔

Ressursene

Det er ikke helt gratis å øke volumet så kraftig. Vi mer enn doblet veterinærutgiftene våre; fra 100.000 til 236.000. Mat og sand økte fra 43.000 til 175.000. Vi måtte også bruke mer på utstyr.

Men heldigvis steg inntektene også. Vi er veldig takknemlige for at mange av dere responderte på våre nokså insisterende oppfordringer om å bidra, både sporadisk og fast. Vi økte antall Grasrotgivere fra 190 til 253, hvilket betydde en økning fra 87.000 generert i 2022 til 124.000 generert i fjor. Vi økte også antall Kattehjelpere fra 7 til 77, hvilket betyr at de faste inntektene fra disse vil gi knapt 85.000 årlig. I tillegg kom bl a de sporadiske donasjonene og salg av kattekort og Nesoddkattens aller første kalender. Den er for øvrig veldig fin, og kan fremdeles kjøpes både på de lokale dyrebutikkene og i nettbutikken vår!

https://www.butikk-nesoddkatten.no/produkt/kalender-2024/

Likevel gikk vi på et underskudd på ca 200.000 i fjor. Det er jo ikke gøy, men vi _skal_ klare å håndtere det. Vi har en veldig grei utlåner, og god tro på at vi kan klare å fortsette den gode inntektsøkningen. Noe av økningen av utgiftene i fjor var til innkjøp av nødvendig utstyr som nye feller, varmesøkende kamera m.m. Vi er ganske godt rustet på det området nå.

Vi har også det desidert beste laget vi noen gang har hatt. For første gang ser vi reell mulighet til å organisere arbeidsoppgavene på en bedre måte, så slitasjen på det vi kaller «Nesoddkattens motor» ikke blir fullt så voldsom.

https://www.nesoddkatten.no/om-oss/#motor

Status nå

I skrivende stund har vi 51 katter inne. 11 er satt tilbake til Busteknøttekolonien (ja de har godt ly!) og vi har 7 der (som vi har registrert) som gjenstår å få i fella. I praksis har vi altså ansvar for totalt 69 katter pr nuh.

Vi har også 23 fosterhjem, et par rekonvalesenshjem, en fosterhjemskontakt, en fellemester, en kontoransvarlig, en dyrepleier, et styre på 3 (skribenten / styrelederen, dyrepleieren og fellemesteren) og en liten gjeng med gode folk som plutselig kan være behjelpelige med ting hvis noe kniper veldig.

Og i år har vi faktisk en plan: Vi skal ivareta de kattene vi allerede har inne på beste vis, prøve å få adoptert ut så mange som mulig av dem som er klare for det, IKKE påta oss ansvar for en ny koloni, men heller ta inn enkeltskjebnene som garantert kommer til å dukke opp i år også, organisere arbeidet litt bedre og øke inntjeningen. Som om ikke det er nok, er vi superoptimistiske på at vi skal klare alt sammen fint!

Oppfordringer

Vi avslutter i dag med å innstendig oppfordre dere som ikke allerede har meldt dere som Kattehjelpere om å gjøre det. Dere bestemmer beløpet selv. En månedlig 20’er, for eksempel, tror vi de aller fleste kan klare, og den er til kjempehjelp når mange nok bidrar. Det er lett:

Vi oppfordrer også, like innstendig, alle dere som ikke har valgt dere noen Grasrotmottaker ennå om å vurdere å velge oss. Det er nemlig også til kjempehjelp når vi har riktig mange. Det er dessuten helt gratis for alle som likevel spiller på Norsk Tipping av og til.

https://www.norsk-tipping.no/grasr…/din-mottaker/922403929

Tusen takk!

Tusen takk til alle dere som heier på oss!

Ha en riktig god mandagskveld!

PS 1 – alle som melder seg som Kattehjelpere innen utgangen av januar – altså innen onsdag – får tilsendt den fine kalenderen vår, aldeles uten merkostnad.

PS 2 – bildecollagene i dag viser bare en brøkdel – og det er ikke spesielt «rettferdig» en gang. Vårt beste tips er å skrolle dere tilbake gjennom 2023 her på siden vår, og gjenoppleve noen av alle historiene og bildene der!

Publisert 23. januar 202423. januar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 21.01.24

Bilde av Busteknøttet Miraculix som ligger strak på et teppe

Ventepost

Tida løper fra oss igjen, så vi overlater mesteparten av ordet til Busteknøttet. Likevel:

Pass på kattene.

Kjør pent.

Husk brodder.

Hold ut.

God søndagskveld.

Publisert 16. januar 202416. januar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 14.01.24

Charlie syns det er veldig deilig å være hjemme når han først er der.

Charlie

Katter som kommer og katter som går

katter som glipper, katter du aldri får…

Dette – fritt etter Di derre – er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten mange ganger. Det har vært fryktelig mange katter på avveie om dagen, men heldigvis er det mange bekymrede eiere som opplever en happy ending. Vi er en av dem! For Charlie – vår mest ihuga frifant – er endelig hjemme igjen hos fostermor, etter å ha vært borte siden tidlig i oktober.

Dette var tredje gangen han var borte i lang tid, og vi innrømmer å føle oss «litt dust». Han har nemlig vært observert gjentatte ganger hver gang, i det samme området, bare et par steinkast hjemmefra. Men så er det bare det at mens Charlie er skikkelig kosete hjemme, løper han stort sett som et oljet lyn når han er ute: «Du kan’ke ta meg, du kan’ke ta meg!»

Katter er utrolig ulikt skrudd sammen når det gjelder personlighet. Det blir bare tydeligere og tydeligere jo lenger vi holder på med Nesoddkatten. Hvis vi hadde vært veldig bekymret for Charlie, ville vi nok ha satt litt mer av himmel og jord i bevegelse for å få tak i ham. Men i og med at han åpenbart er en fri sjel, og det med å bli borte i uker og måneder er et mønster for ham, har vi ikke vært altfor urolige. Det betyr likevel ikke at vi har likt situasjonen.

Vi er dessuten sikre på at noen i området har vært rause med serveringen, for han er i godt hold. Langt bedre enn han ville vært hvis han hadde måttet finne all mat selv. Om de har latt ham få komme inn eller ei, vet vi jo ikke – men det vi vet er i hvert fall at alle lappene vi har lagt i postkassene, og innlegg på den lokale facebookgruppa, ikke har gitt oss noen svar. Før nå, for et par dager siden, da det tikket inn en melding fra en som sa at Charlie spiste hos dem nokså regelmessig, siden han var venn med deres egen katt.

Nå er vi litt i tenkeboksen mht hva vi gjør videre. Kanskje klarer vi å finne et annet fosterhjem til ham på Nesodden, som er litt tryggere trafikkmessig enn der han er nå i Ski, i påvente av at noen vil adoptere fineste Charlie på ordentlig. Men aller først skal han få seg en sjekk hos vet’en. Og vi skal gjenta noe vi oppfordrer om fra tid til annen – det er IKKE greit å mate fremmede katter uten å aktivt sjekke om de tilhører noen!

Wasabi

Wasabi, en annen av kattene våre som bor i fosterhjem sammen med 5 andre, så sitt snitt til å lure seg ut for noen dager siden. Han er en av dem som er født ute, og som trenger lang tid på å bli trygg på mennesker. Selv om han har gjort stor framgang siden han kom til oss for et år siden, er han ikke helt der ennå at han tør å bli berørt. Derfor var det slett ikke meningen at han skulle ut på en stund enda.

Men – når det først skjedde, torsdag kveld etter at det var mørkt, ble vi ikke veldig bekymret. Wasabi viser nemlig at han trives godt inne sammen med flokken sin. Som tidligere uteligger «kan» han være ute, også om vinteren.

Vi ga ham en mulighet til å komme inn i løpet av natten, men ikke ut igjen. Fostermor våknet imidlertid til ingen Wasabi fredag morgen. Da hun kom fra jobb fredag kveld var det fremdeles ingen Wasabi. Vi valgte å fortsatt ha is i magen – og riktig nok, lørdag morgen sto han på terrassen. Så tok det altså halvannet døgn for ham å foreta de undersøkelsene han mente var nødvendige.

Han visste ikke riktig om han skulle våge å komme inn, selv om han åpenbart ville inn, men med litt kløkt gikk det fint. Man skulle kanskje tro han gikk rett til matfatet, men den gang ei. Han ville opp på rommet sitt, som han deler med Gråpus og Mattis. Og der ble han lenge, på sin faste plass, selv om alle tre har tilgang til hele huset nesten hele tiden nå. Det var riktig så rørende, faktisk.

De som velger å komme hjem

I går gikk vi til anskaffelse av en fancy katteluke som kan programmeres sånn at bare enkelte katter i en flokk kan få gå ut og inn. Wasabi kommer til å være en av dem som får lov, nå som han har vist at han vet hvor han bor, og kommer tilbake.

Det har vel nesten blitt et slags prinsipp vi har. Om en katt har kommet seg ut ved en glipp, for deretter selv å velge å komme hjem igjen, så får de lov til å bli frittgående. Det er jo ikke SÅ ofte det har skjedd akkurat, men gevinsten har vært stor de gangene. Kattene fikk en god ekstra boost i prosessen med å bli tillitsfulle. Det skal bli spennende å se om det samme vil skje med Wasabi.

Findus

Forsiktige Findus, som vi skrev om forrige uke, og som syntes det var så skummelt å flytte, har funnet seg kjempefint til rette nå. Det er både vi og det nye hjemmet hans veldig glade for. Det varmer å se at de faktisk er akkurat en så god match som det vi trodde de ville bli.

Neste søndag

Neste søndag kommer en liten oppsummering av 2023 – som ble året vi faktisk doblet volumet vårt. I den forbindelse tillater vi oss igjen å minne om at alle som blir Kattehjelpere i løpet av januar, får den flotte kalenderen vår i velkomstgave.

En Kattehjelper er en som er fast månedlig giver, med et fritt valgt beløp. Vi trenger dere sårt! Kanskje kan du avse 20 kr hver måned? Det hjelper oss veldig godt hvis mange kan det!

Det går an å bare kjøpe kalenderen også:

God søndagskveld – og pass godt på kattene nå som det skal bli kaldt igjen!

Publisert 9. januar 20249. januar 2024 av Nesoddkatten

Søndag 07.01.24

ID-merking

Vi har litt av hvert på hjertet i dag, med nokså stor spredning på følelsesspekteret. Det er sikkert like greit å bare hoppe i det, i den «helt av skaftet» rasende enden.

På tirsdag skal Stortinget igjen behandle et forslag om obligatorisk ID-merking av katter. Om de følger Næringskomitéens innstilling, vedtar de det ikke. Det gjorde de heller ikke forrige gang de behandlet et tilsvarende forslag, i 2020. Begrunnelsene, både den gang og nå, er flere. Felles for dem alle er at de er svake og basert på kunnskapsløs synsing og myter. Dette er på tross av at tilgangen på kunnskap har vært svært god, både fra NMBU, Mattilsynet, Veterinærforeningen, NOAH, Dyrebeskyttelsen Norge og andre godt kvalifiserte aktører på området.

Krav om ID-merking ville høynet bevisstheten om ansvaret det innebærer å skaffe seg en katt, gjort det vanskeligere å dumpe dem og lettere å gjenforene dem med eierne sine om de kommer på avveie. For oss i katteredningsbransjen ville det forenklet arbeidet betraktelig. Vi ville jo sluppet å søke etter eiere, og kunne heller brukt tiden og kreftene på å helsesjekke, kastrere, sosialisere og omplassere.

Men det politiske flertallet i denne saken (Ap, H, Sp, Frp) ligger an til nok en gang å gi blaffen i fagkunnskapen. De vil vente på en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som Regjeringen *tar sikte på* å legge fram i år. Vi kan jo håpe. Og når den kommer – skal tro hvor lang tid det da vil ta å komitéarbeide seg igjennom den med høringer og alt – fra de samme fagmiljøene, som kommer til å mene akkurat det samme som de gjør nå. Terrenget vil jo ikke ha forandret seg.

Vi innrømmer det glatt, vår politikerforakt er for oppadgående. Når de ikke en gang klarer å få på plass noe så enkelt som et påbud om å ID-merke katter er det pinadø ikke rart de snubler omkring med de virkelig vanskelige sakene. Det er til å grine av, men vi har ikke tid. Vi er altfor opptatt med å prøve å demme opp for det som bl a er politikernes ansvarsfraskrivelse.

50.000 hjemløse katter

Det hjelper ikke akkurat med de folka som fremdeles syns det er dønn i orden å la sine ukastrerte katter reke rundt og slåss og å produsere stadig flere kattunger heller. Det er også til å grine av, for det finnes ikke ett eneste godt argument for det. Ikke ett. Samtlige er basert på ukunnskap og / eller ren egoisme.

I følge Mattilsynet er det omtrent 50.000 hjemløse katter som sliter seg gjennom tilværelsen. Det er et forsiktig anslag og sannheten kan like gjerne være det dobbelte. I skrivende stund sliter de ekstra, siden det er så kaldt. Savnet og funnet gruppene flommer over av katter som fryser og vil inn, og kommentarfeltene bombarderes med ordre om å hjelpe, fange inn, mate og ta inn. Kommentarfeltbefalet er glad i caps-lock og utropstegn. På ett og annet spørsmål om de kanskje selv kan ta inn den hjelpetrengende, forklarer en del at de dessverre ikke har mulighet fordi de allerede har en katt.

Én katt? De kan ikke hjelpe fordi de har én katt? Dessverre meg her og dessverre meg der. Hvor mange katter tror de vi har, egentlig, og hvor mye ledig plass? Svaret er at vi har så fullt av katter at de nesten tyter ut overalt.

Glede

Derfor blir vi så inn i margen hoppande glade når det melder seg nye folk til tjeneste. Det har det gjort litt i det siste, hvilket betyr at vi faktisk ser en mulighet for å forsøke å få inn en ny, sky og kald sjel som ser ut til å virkelig trenge det. Kryss gjerne fingrene for at vi får inn vedkommende så raskt som mulig, men vennligst ikke belær oss verken om hva vi må gjøre eller hvordan det skal gjøres. Vi kan det allerede, for vi gjør det hele tiden.

Sånn. Det gjorde godt å få frest litt, men nå holder det med frustrasjon for denne gang. Vi har heldigvis noe hyggelig å komme med også.

Findus og Atlas har fått hvert sitt nye drømmehjem! De flyttet begge to i går. Atlas, som den tøffingen han er, har allerede funnet seg godt til rette i sitt nye hjem. Findus er en mye forsiktigere type, og mener den nye situasjonen fremdeles er nokså skummel. Vi føler oss likevel sikre på at han vil trives veldig godt når han bare får summet seg litt til.

Vi ønsker de fine gutta «våre» alt godt videre i livet!

Gratis kalender til nye kattehjelpere

Helt til slutt i dag minner vi om at samtlige som velger å bli kattehjelpere i løpet av januar også får en kalender fritt tilsendt! En kattehjelper er en som er fast, månedlig giver til oss, med et fritt valgt beløp. Vi kan ikke få understreket nok hvor mye det hjelper når riktig mange mennesker sender en fast, månedlig 20’er! Tusen takk!

https://www.nesoddkatten.no/bli-en-kattehjelper/

Ha en riktig god søndagskveld –

og pass på kattene i kulda!

Hjelp oss gjerne å dele!

Etterlysninger - sånn gikk det:

Leserinnlegg Amta - kastrering

God søndagskveld.

Etterlysninger

🏡 Hjem til Kaia - foster, eller med intensjon om adopsjon

👮🏻‍♂️ Sjåfører

🦸🏻 Kattehjelpere

🌱 Grasrotgivere

Tusen takk!

Kaala

Sivert

Sofie på vinterferie

Kaia

Endelig gode nyheter

Una

Vinterferie

Velkommen Kaia

For-alltid-hjem søkes

Nesoddkattens Buddha

Kalles første tid hos Nesoddkatten

I fosterhjem og tilbake til Nesoddkatten

Kalles siste dager blant oss

Savnet og sorgen

Spre ordet om å bli Kattehjelper

God søndagsfastelavnskveld og gratulerer til alle mødre

Dobling av volum

Veien blir til mens vi går

Det store løftet

De vi mistet

Ressursene

Status nå

Oppfordringer

Tusen takk!

Ventepost

Charlie

Wasabi

De som velger å komme hjem

Findus

Neste søndag

ID-merking

50.000 hjemløse katter

Glede

Gratis kalender til nye kattehjelpere

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss