Publisert

Søndag 12.05.24

Katt ligger i gresset

Nydelig liten frøken ❤️ som nok var på frierferd for aller første gang.

Reisebrev

Selv på god avstand var det ikke vanskelig å se at den fine frøkna på dagens første bilde gjerne skulle hatt seg en frier. Hun rullet seg og gjorde seg til der hun satt i veikanten, men da skribenten kom nærmere, fant hun det tryggest å samle seg litt, hoppe noen meter lenger unna, for så å betrakte denne fremmede tobeiningen.
 
Denne uka blir det reisebrev fra Captain George’s rike – men det blir i alle fall ikke han som blir frøknas frier. Han er nemlig kastrert, og dessuten mest opptatt av å sove på jobb. Captain George er 14 år gammel, og har fast plass på «fordekket» på billettboden til Lucrecia. Han har en nestkommanderende også, Sailor Chuck, som holder fortet på bakkeplan.
Båt - en katt foran og en i baugen
Sailor Chuck ❤️ foran, Captain George ❤️ i baugen.
Katt i baugen på en båt
14 årige Captain George har litt trøbbel med rennende øyne, men han får daglig rens av dem.

Forskjeller

Det er fort gjort å komme i snakk med likesinnede. Lucrecia kunne fortelle at hun, i tillegg til kattene hun tok seg av rundt billettboden sin (og de var flere enn de to nevnte) hadde 4 hjemme. Vi var enige om mye, men ikke om alt. Hun mente f eks at det ikke burde være et mål å kastrere samtlige katter, for da ville det jo til slutt ikke bli katter igjen. Det er mange færre nå, det bor ikke katter i skogen lenger, sa hun.
 
Skribenten – for anledningen i «jeg»form videre – mener derimot at et mål om å kastrere alle katter er bra. Dette fordi det er uoppnåelig. Det «verste» som kan skje er dermed at det kan bidra til å begrense det enorme overskuddet av katter vi har i Norge.
 
Men Lucrecia og jeg bor i ulike land, og er selvsagt preget av det. Jeg kan ikke skryte på meg å ha god kunnskap om forholdene for katter i andre land enn Norge. Det jeg vet er stort sett begrenset til de inntrykkene jeg har fått når jeg er på tur utaskjærs; en uke om våren og en om høsten. Enkelte steder har massevis av katter som har det så vanskelig at hjertet knuses flere ganger daglig. Andre steder, som her jeg er nå, er det helt annerledes. For det første er det langt færre og de virker å ha det veldig bra, faktisk. Mange av dem har den karakteristiske øretippen: Den øverste spissen av øret klippes av samtidig med at de blir kastrert. Det er en effektiv måte å vise verden at dette er en katt som er kastrert og ivaretatt.

Community katt vs huskatt

Hva som skal til for at en katt er ivaretatt avhenger av hvem man spør. 5 forskjellige nordmenn kan gi 5 forskjellige svar. Likevel tror jeg gjengs norsk standard, om det i det hele tatt fins, er at pus skal ha et hjem hos snille mennesker som sørger for mat, vann, ly, trygghet, stimulans og veterinærhjelp ved behov.
 
Det virkelig enorme problemet for norske katter som ikke har noe hjem, er de lange og kalde vintrene våre. De finner ikke mat og de fryser ihjel. Det er på ingen måte sammenlignbart med katter som bor i land som ikke har vinter, i alle fall ikke i vår definisjon av ordet. Når klimaet er ok hele året, er det å være en «community cat» en helt annen situasjon. Det kan i alle fall være det, gitt at community’et består av gode folk. Det virker det i høy grad å gjøre her.

Suverene herskere av eget rike

Mange av kattene oppfører seg som tricoloren med halsbåndet jeg tok bilder av mens hun var opptatt med å vaske seg: Selv om jeg puset med min snilleste stemme, ofret hun meg ikke et eneste blikk – på tross av at jeg sto veldig nær henne, i mange minutter. Hun bare holdt på med sitt. Hadde hun vært sulten ville hun ha innyndet seg. Hadde hun manglet kos, ville hun ha respondert. Hadde hun vært usikker på om folk var til å stole på, ville hun ha stukket av.
 
Men hun lå bare der, rett innenfor muren som skilte den meterhøye bakken fra turstien. Turgåere passerte henne hele tiden, men hun var aldeles urokkelig, holdt på med sitt og var like suveren som en dronning. Og selv om halsbåndet hennes indikerte at hun kanskje hadde en tydeligere eier enn alle de som ikke har halsbånd, var oppførselen hennes typisk for de fleste av dem jeg har sett. Det er nesten så man kan høre dem tenke «Jeg sitter, ligger og går akkurat hvor jeg vil, og det er ingen som plager eller forstyrrer meg».
Tricolor katt som vasker seg.
Søndagsvasken var ikke noe denne fine jenta ❤️ tok lett på.
Katt som ligger på bakken.
Se det suverene uttrykket til Dronningen av å vaske seg!
Katt med avklippet øretipp.
Her ser man tydelig den karakteristiske øretippen på venstre øre, som viser at hun er kastrert.

Nesoddkatten stopper aldri

Det er godt å se frie, fine katter som er blanke i pelsen og i akkurat passe hold. Men også de som ikke er fullt så blanke i pelsen gir det samme trygge, suverene inntrykket. Det er dessuten nyttig å få nye perspektiver på en del ting, som f eks om god livskvalitet for en katt betinger at den er absolutt helt smertefri absolutt hele tiden. Akkurat den potensielle brannfakkelen skal nok likevel prosesseres litt mer før den ev tas opp i denne spalten senere en gang.
 
Mens jeg er på skribentlading en uke er det så klart full aktivitet i hjemme. Nesoddkatten stopper aldri!
 
God søndagskveld!
Katt ligger fredfullt på bakken.
Sailor Chuck tar det meste med ro.
Katt som hviler seg under en busk.
Nok en nydelig tricolor ❤️ som har funnet seg en fredelig plett for middagsluren sin.
Publisert

Søndag 05.05.24

Katt hviler på gulvet

Kasper liker bl a å vente på fosterfar når han bader. 

Vi presenterer

Vi har mange nydelige katter som søker drømmehjemmet. For et par uker siden startet vi en serie med presentasjoner på vår Facebook-side, på tirsdager og fredager. Hver gang legges det ut bilde av verdens fineste katt, og link til mer info om både den katten – og flere av våre katter som også er verdens fineste, hver og en av dem på sitt vis. (Alle som har kjent og vært glad i mer enn én katt vet at «verdens fineste katt» er en helt presis beskrivelse av utallige katter.)

Hittil har dere fått se Tuppen og Lillemor (21 april) Kaala (26 april) Charlie (1 mai) og Kasper i går, 4 mai. Selv om ingen av disse har fått napp foreløpig, er det veldig hyggelig at det har ført til at besøket til hjemmesiden har økt. Og der har et par av de andre kattene nylig funnet det vi tror er drømmehjemmet.

Sort langhåret katt går ute i gresset.
Kaala ❤️ er en fri sjel, som elsker å være ute.
Svart og hvit katt poserer for fotografen
Charlie ❤️ poserer gjerne pent, hvis han har lyst.
To katter spiser av samme matskål
Tuppen ❤️ og Lillemor ❤️ deler det meste.

Reservert

Når en katt flytter, setter vi (reservert) etter navnet. Først når den nye bo- og familiesituasjonen har rukket å lande ordentlig for både pus og folk, og vi ser at matchen er så god som vi trodde, skriver vi kontrakt og flytter katten over til Drømmehjem funnet. Dette er en fin trygghet for alle parter. Dere har returrett hvis det ikke fungerer som dere hadde håpet på.

2 som har flyttet

Heldigvis kommer det nesten alltid gode rapporter. Det gjør det også fra de nye familiene til både Genghis, som flyttet for en uke siden og Marius, som flyttet på torsdag. Genghis skal finne ut av det med to andre katter og to nye mennesker, mens Marius skal finne plassen sin blant to store og to små mennesker. Takk til dere, snille folk, som lar oss vise bildene deres!
 
En «fun fact» mht Genghis’ kontaktannonse er at vi nesten ikke rakk å legge den ut en gang før vi fikk respons: «Er han broren til den vesle jenta vi adopterte fra dere i 2018?» «Ja, det er han.» «Åh, vi har angret på at vi ikke adopterte begge to den gangen! Kan vi få adoptere ham nå?» «Ja, det er klart dere kan!»
 
Så, til alle som er i tvil om de skal adoptere en eller to: man angrer som regel ikke på det man gjør, man angrer på det man ikke gjør!
Katt som slapper av i sofa
Marius ❤️ slapper allerede godt av i sofaen i sitt nye hjem.
Katt som blir kjælt med
Det er viktig å flørte med den nye mammaen sin!
Sort katt titter forsiktig frem fra bak gardiner
Genghis ❤️ syns det er mye å ta inn, sånn med en gang.
Sort katt slapper av på sofa
Da er det viktig å slappe av litt innimellom.
Juhuuu, det er skyhøye tårn her!
For sånn ca 5,5 år siden var Genghis og søsteren Annie ❤️ i fosterhjem sammen.
Stripet katt
Nå er de sammen igjen, og Annie har også blitt en vakker voksen pus, som passer på å få skjønnhetssøvnen sin.
For øvrig kan det meldes at vi er opptatt med ca en million større og mindre praktiske og andre ting for tiden. Mye av det haster, og derfor avslutter vi dagens epistel nå.
 
God søndagskveld!
Publisert

Søndag 28.04.24

Sort langhåret katt går ute i gresset.

Vakre Kaala er glad i gå tur. I tillegg er hun på utkikk etter drømmehjemmet!

En liten påminnelse i dag

Dagens søndagspost har direkte sammenheng med noen justeringer vi har foretatt på en av gruppene våre, Nesoddkatten – savnet og funnet.
 
Justeringene kommer trolig til å innebære at en del kommentarer blir fjernet, siden ikke alle er så glade i å lese bruksanvisninger heller. Her følger begrunnelsene våre for å gjøre dette.

Savnet og funnet katt

Nesoddkatten – savnet og funnet har i underkant av 2.500 medlemmer. Blant disse er det mange, tildels helt motstridende, meninger om hva som er bra kattehold. Kommentarfeltene på savnet og funnet bærer altfor ofte preg av denne polariseringen. Det eneste det tjener til, er å lage «støy» som tar fokus vekk fra det som er poenget med gruppa.
 
Fra tid til annen hører vi også om / fra folk som tror at mesteparten av kommentarene i gruppa speiler vår, altså Nesoddkattens, holdning. Det gjør de ikke. Vi driver gruppa som en service til befolkningen. Nettopp fordi det er så mange ulike meninger om hva katter bør og ikke bør foreta seg, har vi vært opptatt av å ha «litt takhøyde» i kommentarfeltet, og for det meste reagert på folks form hvis den er for krass, ikke så mye på innhold. Dette endrer vi på nå, i det vi senker takhøyden litt.

Katter på tur

De mest problematiske kommentarene for oss å bli forbundet med, er stadige oppfordringer om å huske hjelpeplikten, om å ta inn pus, og om å gi mat og vann, på nesten samtlige innlegg der noen spør om noen kjenner til den og den pusen. Flertallet av disse tilfellene er ikke katter som har gått seg bort, eller lider nød. Flertallet er bare katter på tur. Noen av dem er ekstremt sosiale, og insisterer på å få komme inn over alt og få kos. Mange katter som tigger mat er ikke egentlig sultne. De er bare notoriske matvrak som spiser flere måltider om dagen og som hver gang spiser som om de ikke har fått mat på lang tid.

Bruk skjønn

Som vi skriver i reglene – det er legitimt å spørre om noen kjenner en katt man ikke har sett før, fordi det er en trygghet på mange vis at de fleste i et nabolag kjenner til kattene som bor der. Det blir derimot helt tullete, og kan potensielt være skadelig for katten det gjelder, å starte med å «krisemaksimere» det som i realiteten er en helt dagligdags situasjon.
 
 
Det er fort gjort å trekke forhastede konklusjoner. Det gjelder å huske at et Facebook-innlegg aldri kan gi førstehåndskunnskap om en situasjon. Det er ikke alltid lett, som en del hevder, å se om en katt trenger hjelp eller ei. En mager gammel katt med bare ett øye og litt tynn pels kan være svært vel ivaretatt av en kjærlig eier. En katt som ser helt fin ut på alle vis kan være dypt savnet av en fortvilt eier, fordi det er helt utypisk for pus å være borte i 3 dager. Man er nødt til å bruke skjønn, og holde hjertet varmt mens man også holder hodet kaldt.
 

Hva bør man gjøre?

Så, hvis man ikke skal mate, eller ta inn, hva skal man da? Man er hjertelig velkommen til å spørre på savnet og funnet om noen kjenner pus. Man kan gjerne få noen til å scanne pus for chip. Men man må altså ikke trekke kjappe slutninger hvis man ikke får respons eller finner chip. Det er foreløpig ikke lovpålagt å chipmerke katten sin. Man skal ha is i magen og følge med over litt tid. Ofte løser det seg etter en dag eller tre, og det viser seg at pus bare var på tur, eller var nyinnflyttet.
 
Viktig unntak: Det er aldri feil å tilby vann i den varme årstiden, til glede for alle forbipasserende dyr. Det er heller ikke feil å ha lavere terskel for å la en katt få komme inn når temperaturen er et stykke under null.
 
Hvis man ser en katt man er reelt bekymret for, er det egentlig en bedre idé å starte med å kontakte oss å, eller en av de andre dyrebeskyttelsene, for å rådføre seg litt før man legger ut melding. Dette fordi vi som regel gir bedre råd enn man får i kommentarfeltene fordi vi har langt større praktisk erfaring enn mange som bruker mye av tiden sin bak tastaturet. 
 

Vårt formål

Det eneste formålet med vårt arbeid er at katter skal ha det bra. Det er derfor vi strammer inn. All vår erfaring tilsier at kattene vil tjene på det.

Publisert

Tirsdag 23.04.24 

En sort og hvit kat med lampeskjerm rundt halsen

Charlie bærer sin lampeskjerm med så stor fatning det er mulig å ha, syns vi.

To uheldige katter

Forrige søndag meldte vi bla a at Kasper hadde blitt bitt, igjen. Denne uka har vi 2 katter med lampeskjerm; Kasper og Charlie. Sistnevnte har også fått juling. Han måtte sy 7 sting i øret og 4 i det ene beinet. Vi spør igjen: Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine??!?!!!
 
For oss, i denne omgang, er dette «bare» dyrt, og for kattene det gjelder er det «bare» frustrerende å måtte ha på body eller skjerm, og å ikke kunne få bevege seg fritt. Men av og til blir utfallet av sånne angrep fatale. Se gjerne kommentaren forrige søndag fra en dame som opplevde å miste sin kjæreste kattevenn fordi en ukastrert katt angrep. Det er særlig hjerteskjærende fordi det er så totalt unødvendig.
 
Men vi skal tilbake til ««bare» dyrt» et lite øyeblikk. I dag kom det oss for øre at noen som ikke en gang kjenner oss hadde ment at Nesoddkatten var statlig finansiert. Hæ?
 
For det første kan vi ikke fatte og begripe hvordan noen kan ha kommet på den tanken. For det andre – hvis noen av dere som følger oss også skulle tro det – må vi jo ile til med å si at vi overlever utelukkende på donasjoner fra publikum, Grasrotmidler, i år også litt overskudd fra en bingobedrift og adopsjonsgebyrer. Dessuten får vi momskompensasjon. Siden vi startet opp for drøyt 8.5 år siden har vi levd nesten fra hånd til munn hele tiden. Når det kniper for hardt må vi låne penger. Vi har sendt én eneste søknad til kommunen, i oktober i fjor. De har ikke en gang tatt seg bryet med å realitetsbehandle den.
 
Så nei, Dere Som Tuller Med Fakta – vi skal bare love dere at vi ikke er statlig finansiert! Tvert imot, trenger vi all den hjelp vi kan få – og, veldig gjerne – at vi slipper å bruke av våre særdeles knappe midler på å fikse skadene folks ukastrerte katter har gjort på våre dyr.
Ryggen til en katt som spiser fra en skål
Kasper i kamuflasjelampeskjerm-positur.
En lappet sår på en katt
Charlie måtte få 4 sting i et bein...
En katt med sting i øret
…og 7 sting i et øre.

Lilly og Lova ser etter drømmehjem

I dag fyller Lilly, Lova, Mons og Magnus 1 år. Hurra for dem! Mons og Magnus heter riktignok noe annet nå, etter at de fant drømmehjemmet sammen. Nona, mammaen til den fine gjengen, tilhørte Busteknøttkolonien, som vi påtok oss ansvaret for for et drøyt år siden nå. Vi ville ha inn de drektige jentene først, og klarte det langt på vei, men ikke helt. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.
 
Samtlige katter vi tok inn fra kolonien i fjor fikk helsesjekk, vaksine, chip og kastrering, unntatt de veldig få som var for syke. De ble avlivet. Noen fikk behandling for ymse ting som lett lar seg fikse. Av alle disse fine kolonikattene ble en del satt tilbake, en del kom i fosterhjem for så å bli adoptert ut, og en del kom i fosterhjem og er der ennå. Lilly og Lova er blant disse, og kunne gjerne tenke seg å finne drømmehjemmet.
Lova til venstre og Lilly. Dagens smellvakre 1-åringer, som begge søker drømmehjemmet - hver for seg, eller sammen.

Flotte Marius

Som vi annonserte på søndag, har vi tenkt å være litt mer frampå med disse skattene vi har som søker gode hjem. Det gjør vi ved å presentere en ny katt hver tirsdag og fredag. Søndagspostene våre vil gå som normalt. (Sikkert litt forvirrende at søndag og tirsdag måtte bytte plass denne uka, men det får ikke hjelpe.)
 
En av Busteknøttkoloniens aller mest dramatisk skjebner tilhører Marius, den ene ungen i den såkalte Kjellerfamilien. Dere husker kanskje den lille som ble funnet helt til slutt, med hodet klemt fast mellom 2 steiner? Han bar lenge preg av å være temmelig traumatisert.
 
På søndag fikk han besøk i fosterhjemmet sitt, av en familie som hadde forelsket seg i akkurat ham. Og da var det en flott, trygg, sosial, nysgjerrig, leken og kosete kar som møtte dem. Om ikke så lenge får Marius prøve seg hos dem vi tror er drømmefamilien hans.
Sjekk den flotte fyren her’a! Hvem skulle trodd at lille, livredde Marius fra kjelleren skulle utvikle seg til å bli sånn en staut kar!?
Til slutt: Totningen Ziggy trenger fortsatt et nytt hjem.
 
God tirsdagskveld! Del gjerne!
Hvit og sort katt sitter
Ziggy - totningen som virkelig trenger et hjem, underholder seg så godt han kan der han er nå…
…også drømmer han om drømmehjemmet, han også.
Publisert

Bursdagsextra

4 katter koser seg sammen

Fra venstre: Pauline, Petra, Peik, Purre ❤️

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 8-års dagen (20.04.24) til Petra, Peik, Purre og Pauline!

Denne fine søskenflokken, som var drøyt 2 måneder da disse bildene ble tatt, kom til oss sammen med mammaen sin det første året vi eksisterte. De bodde et sted der katteholdet var ute av kontroll, og vedkommende fikk hjelp til å få det på rett kjøl. De var så søte, og det var så hyggelig å være barndomshjemmet deres!
 
Mammapusen ble kastrert og fikk komme tilbake dit hun kom fra da ungene hennes ikke trengte henne lenger. Alle ungene ble adoptert til kjempefine hjem; Peik til ett, Purre og Pauline fikk hjem sammen, og skribenten klarte ikke å gi fra seg Petra.
 
Alt godt videre i livet til disse fine, nå 8-åringene!
Kattunge leker
Vesle Petra har blitt en rå jeger…
To kattunger
Pauline og Peik
Kattunge halveis inne i en pappeske
Forsiktige Purre
Kattunge
Smellvakre Pauline
To kattunger
Flotte Peik med en drømmende Purre
Kattunge
Veslesnuppis Petra
Kattunge på vekt
Purre veier seg, med fluff-halen på utstilling.

Gratulerer med 8 årsdagen 20.04.24!

Publisert

Søndag 14.04.24 

Langhåret grå og hvit katt ser i kamera

Kasper er aldeles nydelig, også i ført blå frakk, men han er ikke særlig glad om dagen.

Stakkars Kasper ble bitt!

Kasper har blitt bitt, igjen. Ikke øverst på halen denne gangen, men nederst på ryggen. Det gjør helbredelsesprosessen ørlite grann enklere, men for det meste er det jo bare sykt irriterende. Og det er dyrt. Ikke for eieren av synderen. Neida. Det er oss det er dyrt for, eieren av offeret. Det overveiende sannsynlige i slike tilfeller – og dem er det mange av – er nemlig at Kasper har prøvd å stikke av fra en kranglete ukastrert katt.
 
Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine?!?!!!
Når man hører på begrunnelsene for å la være er de så uinformerte, ignorante og dumme at man ikke vet om man skal le eller grine: «Skal kastrere etterhvert, men han må få modne først.» «Det er unaturlig.» «Man skal ikke tukle med naturen.» «Det er for dyrt.» «Kan jo ikke ta manndommen hans!» «Det er så koselig med kattunger.» Osv, osv i det uendelige.
 
Skal du ha katt, så les deg opp! Og da mener vi ordentlig; både om hvordan katter «er skrudd sammen», hva slags behov de har, og om situasjonen med de altfor mange tusen hjemløse kattene vi har i Norge. Har du ikke råd, bli fosterhjem i stedet. Ta også innover deg at katteholdet ditt ikke er en privatsak. Ukastrerte katter er som regel til plage for alle i nabolaget. Dette bidrar til å opprettholde kattens lave status, og alt det stygge folk får seg til å utsette katter for.
 
Tilbake til stakkars Kasper. Han er igjen på Metacam (smertestillende og betennelsesdempende) Amoxicillin (antibiotika) og nå også Bonqat (beroligende) når han er som aller mest frustrert på grunn av den dustete bodyen han må ha på en stund framover. Han virker heldigvis å ha resignert litt, så vi står det vel over denne gangen også. Akk ja.
Flere bilder av en katt med blå beskyttelsesfrakk.
Kasper får tida til å gå ved å innta ulike posisjoner på stoler og fang.

Genghis og Nellik koser seg

Over til noe hyggeligere. Det går stadig framover i relasjonen Genghis / Nellik. De er veldig ulike, og kanskje det er en god ting? De foretrekker ulik mat og ulikt godteri. Genghis liker seg i høyden, Nellik på gulvet – eller i sofaen. Der vil ikke Genghis være. Han sover derimot i senga til fosterfar hver natt, mens Nellik foretrekker å sove under den, eller under nattbordet ved siden av senga. Det blir liksom ikke så mye sjalusi av sånt, og det er jo aldeles strålende.
 
Genghis er veldig nysgjerrig på Nellik, og følger etter ham. Nellik er helt kul, og spankulerer bare forbi. Selv om det fremdeles er litt tidlig å kalle gutta kompiser, mener vi absolutt at prosjekt vennskap er i rute.
Sort katt mellom hvite trappetrinn
Genghis liker oversikten han får fra litt oppe i trappa.
Nellik, hvem ser du på?
Sort og grå-stripete katt med ryggen til ligger og ser en sort katt i trappa.
Aha! Genghis er på vei opp trappa.
To katter på hver sin side
Gutta på gølvet.
To katter ser på hverande.
Det går helt fint det nå.
Sort katt på toppen av klatrestativ.
- Sjekk det fine klatrestativet jeg har fått, da!
En sort katt på klatrestativ og en katt ser opp.
En høyt og en lavt, akkurat som de liker det best.

Ny kontaktinformasjon​

Forrige uke kunne vi skilte med nytt telefonnummer: 403 00 188. Vi ba dere også om å starte med å sende oss en sms. Det mente vi ikke. Hvis dere vil oss noe, send melding til siden her, mail til post@nesoddkatten.no, eller ring 403 00 188.

Ziggy trenger et hjem

Det hadde vært veldig fint å kunne avslutte dagens epistel med å skrive at Ziggy, totningen vi presenterte dere for forrige uke, har fått seg et hjem. Det kan vi dessverre ikke. Han trenger det fremdeles. Gjerne sammen med en rolig og trygg katt som han kan lære av og bli venn med.
 
Redningskvinnen hans er beredt til å kjøre ham til nytt hjem, uansett hvor det måtte være. Her er hva vi skrev om Ziggy forrige uke.
Hvit katt ligger og sover.
Fine Ziggy drømmer om å få sitt eget hjem hos snille folk.
Go’ingen Ziggy er fremdeles litt sjenert.
Publisert

Søndag 07.04.24

Sånn ser den nye forsida vår her på Nesoddkatten – hjemløshjelpen ut på nettbrett.

Ny kontaktinformasjon

Som vi sikkert har nevnt noen hundre ganger, er det mye jobb med Nesoddkatten. Noen ting (f eks enkelte administrative og lignende greier) blir liksom aldri gjort heller, fordi de stadig rykker bakover i køen når viktigere ting (f eks noe som haster med en katt) dukker opp. Da hiver vi oss jo rundt og ivaretar situasjonen med pus. Dette er for øvrig en prioriteringspraksis vi selvsagt har tenkt å fortsette med.
 
Men så, plutselig! får vi av og til endelig gjort noe vi har tenkt på lenge – og sånn er det nå: Vi har fått oss nytt telefonnummer og en hendig liten «sentralbordapp» som gjør oss i stand til å dele litt på ansvaret med å være på vakt! Hurra!
 
Denne endringen medførte at vi endelig ble nødt til å lage nye bannere på facebook også, til Nesoddkatten – savnet og funnet, – åpent forum og – hjemløshjelpen (som er siden du nå leser på). Det var ikke akkurat for tidlig det heller, av litt ymse årsaker.
 
Vi håper dere liker de nye. Vi har brukt samme fargepalett som vi bruker på hjemmesiden vår og har også økt lesbarheten på infoen betraktelig.
 
Det nye nye nummeret vårt er 403 00 188. De av dere som ev har lagret det gamle må huske å bytte. Husk at vi foretrekker at dere starter med en sms! Det går selvsagt fortsatt an å nå oss på mail eller melding til siden her.
Banneret til Nesoddkatten - savnet og funnet har fått litt gule effekter …
… og banneret til Nesoddkatten - åpent forum har fått veldig lyse grønne.

Kan noen hjelpe Ziggy?

Vi får en god del henvendelser om katter som trenger hjelp. Noen av dem har vi mulighet til å hjelpe ved å bidra til å finne en god løsning der pus er, noen har vi plass til å ta inn selv og noen klarer vi å hjelpe inn i en av de andre gode dyrebeskyttelsene. Men av og til kommer vi til kort, i alle fall med en gang. Det var det som dessverre skjedde nylig, da damen som reddet fine Ziggy spurte om vi hadde en plass til ham. Derfor spør vi videre, her og nå:
 
Er det noen av dere som kjenner det gløder litt ekstra i hjertet når dere ser det fine, forsiktige uttrykket til Ziggy?
 
Ziggy befinner seg på Toten et sted, og ble jaget fra sted til sted inntil en snill dame forbarmet seg over ham. Hun har gitt ham «full pakke» (helsesjekk, vaksine, chip, ormekur, kastrering) på sin egen regning fordi hun syns det var for ille at den fine pusen, som trolig er 2-3 år, skulle streve sånn alene. Hun har også startet prosessen med å sosialisere ham, og kommet et godt stykke på vei. Han syns det er ok å bli klappet litt nå.
 
Dessverre har damen ingen mulighet til å gi ham det for alltid hjemmet han trenger og fortjener. Hun har heller ikke mulighet til å ha ham hos seg særlig mye lenger.
 
Friske og fine Ziggy ønsker seg primært et godt for alltid hjem hos snille folk som vil hjelpe ham helt i mål med å bli en trygg familiepus. Vi tror ikke det er en veldig stor oppgave for de rette menneskene. Kanskje har dere allerede en katt som ønsker seg en venn? Sekundært ønsker han seg et midlertidig hjem hos gode folk, mens han venter på at redningskvinnen hans finner for alltid hjemmet hans.
 
Kanskje er Ziggys nye permanente eller midlertidige hjem hos noen av våre følgere? Send oss en melding, og vi setter dere i direkte kontakt med damen som har tatt ansvar for ham. Vi syns han fortjener å få det ordentlig godt videre i livet sitt.
Ziggy ❤️ er spent på hvem som blir den nye familien hans. Han gleder seg så veldig!
Her er Ziggy ute, i fjor sommer, mens han ikke hadde noen og ble jaget fra sted til sted.
Hvit katt med sort flekk på hodet myser og koser seg
- Det var så veldig deilig å få komme inn og bli stelt litt med!
- Du er veldig snill du damen, selv om jeg trenger litt mer tid til å bli helt trygg på deg.
Hvit katt med gråe flekker ligger og ser ut vinduet
Fin pus i speilet, 1.
Hvit katt gjesper
Man kan jo bli litt trøtt av all den speilingen også.
Hvit katt sitter med ryggen til
- Tulla! Jeg speiler meg mer, jeg.

Genghis og Nellik

Forrige uke meldte vi at Genghis hadde flyttet inn til Nellik, og at det alt i alt virket lovende. Det er en glede å kunne melde at framgangen fortsetter for hver dag som går. Status nå er at begge gutta har tilgang til hele huset, som er i 3 etasjer og med nokså stor plass. Genghis er likevel fremdeles glad i basen sin i 3 etasje.
 
Den mest presise beskrivelsen på forholdet mellom kattene er vel egentlig at de er i «betrakte hverandre» fasen og at de øver seg på å passere hverandre i trappa og andre steder på en høflig måte. De klarer det fint! Det hender det brummes litt, men det er ingen forsøk på slåssing.
 
Nellik har aldri vært interessert i å sove sammen med fosterfar om natten, og det er jo riktig praktisk, for det har Genghis begynt med. Han kommer dessuten bort til fosterfar og pirker litt på ham når han vil ha kos, hvilket jo er en rørende tillitserklæring.
 
Så langt alt vel, altså. Vi har god tro på et vennskap mellom disse gutta, som har vidt forskjellige bakgrunner og erfaringer i livene sine før de kom til oss. Nellik kommer jo fra Busteknøttkolonien og er vant til å forholde seg til katter «over alt» mens Genghis har vært alenekatt nesten hele livet, helt uten kontakt med andre katter. Heia Nellik og Genghis! Fortsettelse følger.
 
God søndagskveld til hver og en i sær. Måtte våren komme til oss alle i rekordfart!
En katt i en trapp og en katt som ser opp
Nellik ❤️ og Genghis ❤️ har kontroll på hvor den andre er. Trappepasseringsøvelsen kan starte.
En katt titter frem i trappa
Den lange trappa er perfekt for å spionere på Nellik når han leker.
Langt der nede leker han.
- Sitter du der oppe og glaner mens jeg leker?
En sort katt leker på kattestativ
- Ja, men nå må jeg leke litt selv også.
En stor katt sitter på kattestativ og ser ut vinduet på to rådyr
- Ååh! Det var store, fine dyr rett utenfor her!
Publisert

Mandag 01.04.24

– Hva er det du sier? Skal noe forandre seg her? Nellik ❤️ skjønner ikke helt hva fosterfar mener.

En som vendte tilbake

Det hender, en veldig sjelden gang, at en katt vi har adoptert ut kommer tilbake til oss. Olli, som vi ønsket lykke på reisen da han var omtrent et halvt år, og fikk navnet Genghis av den nye familien sin, kom tilbake for en uke siden. Uforutsette omstendigheter gjorde at snart 6 år gamle Genghis måtte flytte. Det er selvfølgelig leit, men når det først er sånn, er vi jo bare veldig takknemlige for at vi har mulighet til å hjelpe.

Fosterfar sikter til at denne flott karen, Genghis ❤️ skal flytte inn.

En ny hverdag

Genghis var enebarn i den gamle familien sin, og nå har han flyttet inn til Nellik, som også hittil har vært enebarn i fosterhjemmet sitt. De av dere med skikkelig god hukommelse husker kanskje at Nellik måtte flytte fra det første fosterhjemmet han hadde fordi Fredag – katten som var der fra før – ikke syns det var noe vits i å ha en venn, selv om Nellik gjerne ville. Nå håper vi veldig på at Genghis og Nellik vil bli venner.
 
Så langt virker det lovende, på tross av at Genghis startet med å gi oss de «vanlige» bekymringene: han ville verken spise eller drikke, og gikk ikke på do. Det er jo ikke helt uvanlig så vi har våre triks som pleier å funke, så også nå. Likevel blir man nokså lykkelig når den første maten endelig blir spist – og når det bokstavelig talt løsner i den andre enden av katten…
 
Grunnen til bekymringen, for dem som kanskje ikke er klar over det, er at katter har veldig lett for å få fettlever hvis de går uten regelmessig mat – (nei, dette er ingen pussig aprilspøk) – og særlig overvektige katter, faktisk, som dessverre Genghis er. Dagens tips blir dermed å ikke vente for lenge med å oppsøke veterinær hvis pus ikke spiser.

Vil Genghis og Nellik bli venner?

Tilbake til Genghis og Nellik. Genghis startet på et eget rom, og har fremdeles basen sin der. Men selv om de bor i et ganske stort hus, skjønte Nellik at det var noe som foregikk. Genghis, på sin side, begynte etter hvert å gi ganske tydelig uttrykk for at han ville vite hva som foregikk på den andre siden av den døra.
 
Dermed ble hundeburet, som Genghis hadde fått som et ekstra trygt «rom i rommet» fra start, plassert i døråpningen i stedet, slik at gutta kunne se hverandre, men ikke komme helt inntil. Det var veldig spennende! Såpass at både lavt ganglag, stirring, og et og annet fres måtte til. Det er dønn i orden. Nå har de til og med fått være litt sammen uten fysisk stengsel, hvilket også har gått fint. Små porsjoner er en god taktikk, så det blir balanse mellom spenning og hvile.
Nellik lurer fælt på hva som foregår inne på det rommet der, som plutselig har fått stengt dør.
Til alt hell ble det som foregikk omsider at Genghis begynte å spise - hurra!
Det er helt avgjørende at man gir seg god tid med stirringen.
Deretter er det tid for veldig lave ben, og å trykke seg godt sammen til en ball.
Så er det viktig å slappe godt av etterpå.
Et durabelig gjesp …
… og kanskje vurdere å sove litt.
Eller man kan gå til fosterfar for litt kos …
… og slange seg litt …
… og lade opp til neste stirremøte.

To typer

Vi både håper og tror at Nellik og Genghis kan få stor glede av hverandre når de blir vant til hverandre og ordentlig kjent. De er veldig ulike typer. Nellik, som kommer fra Busteknøttkolonien, var uvant med mennesker fra start, og måtte sosialiseres. Han har blitt en ordentlig kosegris nå, men er fremdeles litt skvetten hvis han blir overrasket. Fosterfar kan dessuten bare glemme å løfte ham opp.
 
Genghis derimot, som har vært vant til mennesker hele livet, har ingenting i mot å bli løftet opp. Han er dessuten en helt rolig type, som også heldigvis er glad i å klatre. Vi håper at det store huset skal gi gode muligheter for trim, så han kan bli litt mer normalvektig.
 
Vi kommer tilbake med nytt om gutta neste uke. Kryss fingrene for at de finner ut av det med hverandre!

2 ting

Til slutt i dag vil vi nevne 2 ting:
 
Den første er å takke for all varmen dere sender oss ifm at vi måtte ta farvel med kjæreste Mikki. ❤️
 
Den andre er å si at vi endelig er i gang med å komme ajour med oversikten over katter som søker drømmehjemmene sine på hjemmesiden vår. Vi er ikke mål ennå, men er i alle fall i gang.
 
Ha en riktig fin mandagskveld!
Publisert

Søndag 24.03.24

Katten Kaia med et påske-egg.

Kommuner og dyrevelferd

Først vil vi gjerne takke for alt det gode engasjementet rundt forrige ukes søndagspost, der vi var så oppgitt over kommunen.
 
I etterkant har vi fått svar på hva rammen for Formannskapets reservepost var for 2023: 282.000 kroner. Den samme mailen bekreftet det vi allerede visste, at Formannskapet selvsagt er fri til å benytte disse pengene til akkurat det de vil.
 
Noen av dere har sendt mail til post@nesodden.kommune.no med en henstilling om støtte søknaden vår, og fått svar fra kommunen om at henvendelsen er videresendt til ordfører. Dette er vi supertakknemlige for! Jo større engasjement fra dere, jo vanskeligere er det for dem å la være å sette seg inn i problematikken.
 
En kommune som virkelig har satt seg inn i problematikken, er Stavanger. De samarbeider med flere av sine lokale organisasjoner, og yter, i vår sammenheng, betydelig årlig økonomisk støtte. De har også utarbeidet en Dyrevelferdsplan. Snakk om eksempel til etterfølgelse!
Heia Stavanger! Virkelig et eksempel til etterfølgelse.
Mer om hvordan Stavanger bruker pengene.

Oppfordring

Vi håper derfor så mange som mulig av dere vil ta dere tid til å skrive en linje eller 2 om at dere syns arbeidet vårt er viktig, og dermed fortjener litt kommunal drahjelp. (Søknaden ligger i bildene nedenfor, for dem som vil se hva vi søkte om.) Husk å vær høflig!
 
post@nesodden.kommune.no
 

God påske!

Påsken står for døren. Vi vet allerede at de nærmeste dagene kan komme til å bringe litt større følelser enn det vi egentlig ønsker oss, ifm noen av kattene våre. Men vi tar ingenting på forskudd. Hvis det skjer ting dere bør vite, skriver vi.
 
I øyeblikket ønsker vi alle en fin Palmesøndagskveld, og slutter oss for øvrig til fine Kaias ønske:
 
God påske alle sammen! 💛
PS – hjelp oss gjerne å dele!
Publisert

Søndag 17.03.24

Denne sofaen er skikkelig digg å slapp’a på, syns Kaia ❤️

Dagens temaer

Vi har en todelt søndagspost i dag; nokså kort om katter og deretter mer inngående om lokale kommunale prosesser. Vi starter med katter, så kan heller dere som ikke orker så mye politiske finurligheter og bortforklaringer hoppe av etter det.

Kaia

Kaia flyttet til sitt nye fosterhjem på tirsdag. Hun viser alle tegn til å trives, med unntak av at det igjen har vært utfordrende å få henne til å spise nok. Det er veldig dumt, fordi det nettopp er skånekosten hun får, og probiotika, som vi så veldig håper skal gi bedre resultat på nye blodprøver og ultralyd før påske. Du må spise mer, kjære Kaia!
 
Samtidig forstår vi det jo, livet hennes har virkelig vært en berg- og dalbane de siste ukene. Det er mye for en liten pus å ta inn, og kanskje særlig for en som nok har vært understimulert i flere år før hun kom til oss. Det er i alle fall uendelig godt å tenke på at hun ikke skal måtte flytte mer, uansett hvordan kontrollen hennes går. Fosterforeldrene hennes har ønsket henne velkommen, vel vitende om at det kan vise seg at hun er alvorlig syk. Men vi går for frisk, alle sammen!
Kaia er glad i å leke …
… og å leke mer.
Det er så stort og romslig her!
Han nye pappa’n min er skikkelig god til å klappe.

Katter som søker drømmehjem

Det er mye som skal gjøres i en godt underbemannet organisasjon. Skribentens «to do» liste er lang, og en av postene som har sklidd nedover lenge, er å oppdatere adopsjonsdelen av hjemmesida vår. Den jobben har nå blitt overtatt av kontoransvarlig – hurra!
 
Hun må starte med å revidere de kontaktannonsene som ligger der allerede. Så kan hun lage annonser for de mange andre kattene våre som også søker drømmehjemmet. Mens hun får litt arbeidsro til å gjøre dette, ser vi ingen grunn til ikke å linke til annonsene til Kaala, Kasper og Oliver også denne uka (klikk på bildene).
 
Og å gjenta at vi har mange flere. Det skulle ikke forundre oss om vi har drømmepusen din. Det finner du ut av ved å ta kontakt med oss etter at du har lest og akseptert betingelsene våre. Vi pleier alltid å ha en eller to pelssjarmører å foreslå til dem som forteller oss litt om hvem de er.
Oliver ❤️
Kasper ❤️
Kaala ❤️

Una hos tannlegen

Ukas store begivenhet for Una, og alle vi som omgås henne, var at fredagens omfattende tannlegebesøk gikk veldig fint. Puh! Vi har nemlig opplevd at hun, én gang, fikk en nokså heftig reaksjon på å bli sedert. Heldigvis fikk de flinke vet’ene kontroll på det da, og etter det har det ikke vært snev av unormalt.

Se her, fostermor, jeg har ca ingen tenner igjen! Una ❤️ er rystet over å ha mistet så mange. (Hun kommer ikke til å savne smertene med så mange dårlige tenner, kan vi love.)

Kommunalt kapittel

Sånn. Nå begynner Dagens Kommunale Kapittel.
 
Amta (lokalavisa vår i Nesodden og Frogn) ba om et intervju ifm leserinnlegget vi skrev for litt siden. Det hadde to hovedfokus; hvorfor det er så viktig å kastrere, og at vi ikke har fått svar på en søknad om støtte vi sendte Nesodden kommune i oktober i fjor. Vi har holdt på i 8,5 år, og det er den eneste søknaden vi noensinne har sendt dem.

Leserinnlegg og artikkel

Kommunens forklaring til Amta

Sistnevnte er en plussak, altså bare for abonnenter. Vi tillater oss likevel å sitere den delen av artikkelen der kommunen forklarer hvorfor vi ikke har fått svar:
 
«Nesodden kommune har blitt forelagt kritikken og forklarer hvorfor søknadsprosessen har blitt langdryg.
– Kommunen har per i dag ingen søknadsordning eller midler avsatt for denne type søknader, forteller kommunikasjonsansvarlig Anja Antonsen og fortsetter:
– Kommunestyret har i budsjett for 2024 satt av søkbare midler i et landsbyfond. Det jobbes med å utarbeide søknadskriterier og rutine for tildeling av disse midlene, og sak om dette skal etter planen behandles politisk i april. Når kriterier og rutine er politisk vedtatt, vil det bli åpnet for søknader.
Søknaden har vært til diskusjon i formannskapet, men uten videre løsning.
– Formannskapet har tidligere, ved enkelte anledninger, bevilget penger fra sin reservepost til gode formål i lokalsamfunnet. Henvendelsen fra Nesoddkatten ble tatt opp i formannskapet, men de ønsket ikke å ta stilling til henvendelsen, i påvente av etablering av landsbyfondet. I budsjettet for 2024 er mesteparten av denne reserveposten omdisponert til det nye landsbyfondet.»

Slik ser det ut

Dette svaret henger ikke på greip. Hun sier jo at Nesodden kommune, i likhet med trolig alle landets andre kommuner, har en pott som kan disponeres fritt; Formannskapets reservepost. Vi har ikke klart å finne ut av hvor stor denne var i 2023.
 
At de i år har tenkt å omgjøre mesteparten av denne potten til en ny pott som skal hete Landsbyfondet burde jo ikke ha noen verdens ting med vår søknad å gjøre, som de mottok 08.10.23.
 
Siden da har det vært 6 møter i Formannskapet: 11.10.23, 01.11.23, 29.11.23, 06.12.23, 17.01.24 og 13.03.24.
 
På møtet 6 desember bevilget de 20.000 kr til demenskoret på Nesodden, til «bevertning, dirigent og diverse» (etter å ha bevilget samme sum i januar 2023 ifm korets oppstart). De bevilget også «inntil 192.000», som ble omtalt som «resten av årets pott», til dekning av «kommunale utgifter for tilknytning til vann og avløp for et offentlig toalett på Hesteløkka».
Nesoddkattens søknad ble ikke nevnt.

Surrealisme

Møtet 17 januar var nokså surrealistisk. (Disse møtene ligger på KommuneTV på kommunens hjemmeside, og man kan klikke seg rett inn på de enkelte sakene.) Formannskapet brukte en god halvtime på å komme med innspill til administrasjonen om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, slik at administrasjonen kan forberede en sak som de kommer tilbake til Formannskapet med senere i vår, om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, som Formannskapet da skal realitetsbehandle. (Hørt om mail, Formannskapet?)
 
Den virkelige surrealismen kommer her: Saken var oppført på agendaen for møtet. Det sto ingenting om at «Ordfører kan jo da bare nevne, som et eksempel, så har Ordfører mottatt en søknad fra en frivillig organisasjon, Nesoddkatten, som ber om et tilskudd på 117.000, og det er jo litt derfor vi ønsker å ha kriterier for tildeling, for å kunne ha noen retningslinjer, når sånne type søknader kommer inn – og det er da det vi inviteres til nå, til å gi innspill til sak, og formannskapet må også gjerne kommentere på den konkrete søknaden som Formannskapet har nå mottatt, som handler om et tilskudd på 117.000. Det er det de ber om. …» (Ordrett sitat fra sakens innledning.)
 
Hva slags saksbehandling er det her?!?
At de gjerne må kommentere på en konkret søknad som ikke står på møteagendaen, under en sak som handler om å brainstorme til administrasjonen?!? Noen av medlemmene gjorde det, med positivt fortegn, noen med negativt (- Vi kan jo ikke bruke opp penger nå, tenk hvis det plutselig kommer en god søknad? Eller noe i den dur.) Søknaden vår er gjennomarbeidet, velbegrunnet og konsis. Hvis i tvil, se selv. Den ligger i bildene.
 
Neste og foreløpig siste møte i Formannskapet var 13.03, altså på tirsdag. Der var russens søknad om 52.000 for inkluderende russetid oppført på agendaen. De ble enstemmig tilgodesett med 25.000 kommunale kroner til å feste for, fra Formannskapets reservepost. Det kommende Landsbyfondet ble ikke nevnt med et ord.
 
På dette tidspunktet i beretningen vil vi ile til med å understreke at vi IKKE mis-unner verken demenskoret eller russen. Begge tiltak er superviktige, og veldig gode på hver sine måter. Vi innrømmer imidlertid at det føltes som en pønsj midt i trynet å ikke en gang få en liten slant av «de RESTERENDE 192.000» i desember. (Vår utheving.)
 
Vi har etterhvert blitt temmelig forbanna på Nesodden kommune, fordi
– de ikke har giddet å sette seg inn i søknaden, sette den på agendaen og realitetsbehandle den.
– de er ufattelig respektløse når de lyver oss midt i ansiktet og sier det ikke finnes noen post for slikt. Formannskapets reservepost har «alltid» eksistert, i alle kommuner – nettopp for å ha litt handlefrihet når uforusette ting dukker opp.
 
Vi kunne sagt en hel del til, faktisk, men vi stopper her. Skribenten må passe litt på eget blodtrykk også, og ikke bare helsa til alle kattene vi tar ansvar for.

Hjelp oss gjerne å dele! Og ha en god søndagskveld.