Nyhetsposter Arkiver - Side 3 av 27

Publisert 20. november 202420. november 2024 av Nesoddkatten

Søndag 17.11.24

Lillemor

For ikke så veldig mange ukene siden ønsket vi lykke til videre i livet til søstrene Tuppen og Lillemor, som hadde fått nytt hjem sammen. I dag gjør det vondt langt inn i hjertet å måtte skrive at Lillemor ble drept av en bil i forrige uke.

Det eneste som er sikkert her i livet, er at vi en dag skal dø. Ingen av oss vet når den dagen kommer. For søteste, morsomme og ivrige Lillemor kom den før hun var 2 år gammel. Det er svært mye tidligere enn noen av oss hadde ønsket. Vi er alle fryktelig lei oss, og sender vår dypeste medfølelse til jentenes nye eier, som har det aller tyngst.

Hvil deg nå, i fred og glede, kjæreste Lillemor.

Hetti, Netti, Letti og Doris

I sommer ble vi gjort oppmerksom på en drektig pus, som virket hjemløs. Vi har etterlyst eier ganske lenge uten respons, og klarte heller ikke å få henne inn før ungene hennes kom mot slutten av august. 29 oktober skrev vi at vi trodde vi ville lykkes «i løpet av uka». Det gjorde vi ikke, men endelig – nå på fredag fikk vi de 3 ungene i fella, og i går var det heldigvis mammas tur.

En kjapp tur innom dyreklinikken rett før stengetid på fredag kunne fastslå at ungene er 3 jenter. Hetti, Netti og Letti, som på ingen måte er vant til mennesker, fikk seg likevel en sjekk, de ble veid, og fikk sin første vaksine. De nye 12-ukingene våre veide alle 900 gram, og var friske og raske. Veldig raske, faktisk, inne på veterinærkontoret. Det var ingenting å si på rundetidene, og heldigvis var bittet den ene av jentene fikk inn på en av dyrepleierne ikke av verste sort.

Mamma Doris, derimot, har klart å bli litt varm i trøya med damen vi har samarbeidet med hele tiden, som har matet henne. Til alt hell viser hun seg velvillig innstilt overfor den nye fostermoren sin også. Så får vi håpe at hun snart skjønner at det ikke er nødvendig å være så veldig på alerten med å beskytte ungene sine, så de også kan bli trygge og fine før det har gått så altfor lang tid. Vi har god tro.

Årskalender 2025

Til slutt i dag minner vi om vår fantastisk flotte kalender, som kan kjøpes på Nesoddens 2 dyrebutikker og i nettbutikken vår. Siden nevnte dyrebutikker har vært så snille å betale trykkeutgiftene, går hver eneste en av de 250 kronene kalenderen koster til å hjelpe de mange kattene våre. Vi trenger det virkelig – for å si det forsiktig – og dere kan glede dere over nydelige kattebilder gjennom hele året. Så løp og kjøp! Vi tar med alle kalenderbildene i dag også, på slutten.

Publisert 17. november 202417. november 2024 av Nesoddkatten

Søndag 10.11.24

Kasper fikk besøk på fredag, og han likte dem kjempegodt. – Jeg er klar!

Endelig Kasper sin tur

Endelig var det Kasper sin tur! Etter to og et halvt år som Nesoddkatt fikk han besøk av en veldig hyggelig familie. Vi er rimelig sikre på at de er drømmehjemmet, og om en ukes tid flytter han. Det blir spennende, og veldig stas, tror vi, for det er også superfine omgivelser for en katt der han kommer. Han vil så klart bli savnet av fosterforeldrene sine, men det blir ikke et vondt savn siden han kommer til så gode folk.

Om å være fosterhjem

Når man melder seg som fosterhjem, er det med visshet om at katten eller kattene man åpner hjemmet sitt for skal videre til noen andre etter kortere eller lengre tid. Siden man blir akkurat like glad i en fosterkatt som i en egen katt, er det ikke uvanlig at det blir litt klump i halsen på flyttedagen. Det er helt i orden. Det er nemlig ganske så fint også, å se at den pusen man har hjulpet et stykke på livsveien ofte har blitt både tryggere og gladere enn den var da den kom.

Dessuten risikerer man aldri å gi fra seg pus til noen man ikke har en god følelse for. Både fosterhjemmet og den fra styret som er tilstede når pus får frierbesøk har vetorett. I praksis betyr det at hvis bare én av de tilstedeværende har en dårlig magefølelse, så flytter ikke pus. Det er betryggende for alle.

Det hender jo også at pus forblir i fosterhjemmet. Enten fordi fosterforeldrene bestemmer seg for at det blir for vondt å gi fra seg pus, eller fordi det er noe med katten som tilsier at det er det beste for den. Som regel vil årsaken da ha noe med pus’ helse å gjøre.

De største utfordringene vi har, er å ha nok fosterhjem og nok inntekt. Ta gjerne kontakt med oss om du tror du kunne egne deg som fosterhjem. Her er litt mer info:

Årets kattekalender

Når det gjelder å ha nok inntekt, håper vi årets kalender vil selge minst like godt som fjorårets gjorde. De flotte bildene er også i år tatt av Ole Palmstrøm og skribenten har igjen skrevet en minifortelling om hver katt. Kalenderen fås nå kjøpt i både Tangen dyrebutikk og Fagerstrand dyrebutikk, og i nettbutikken vår, fra en av de aller første dagene. Vi håper den faller i smak både hos deg som nå leser dette – og kanskje også hos en del av dem du lurer på hva du skal gi til jul?

Business as usual

For øvrig er det business as usual for tiden. I praksis betyr det at det er en liten håndfull katter med ulikt småtteri som må ses på av veterinær, og logistikken rundt det, en kattemamma med 3 små som det viser seg å være ganske krevende å få inn, et par andre katter i kø når vi har fått inn mor og barn, de vanlige henvendelsene om det ene og det andre og daglig drift for øvrig. Vi er altså langt fra arbeidsledige, som vanlig.

God søndagskveld!

Publisert 8. november 20248. november 2024 av Nesoddkatten

Søndag 03.11.24

To katter som ligger og en sitter bak dem

«Onklene på loftet» Wasabi (liggende bak) Gråpus (liggende foran) og Mattis (sittende) ser visst et eller annet interessant i utkanten av hagen sin.

Livredde katter blir ofte kosekatter

For ikke så lenge siden – 20 oktober, for å være helt presis – hadde vi med bilder av noen av de mange kattene vi har tatt inn gjennom årenes løp som var livredde da de kom til oss, men som utviklet seg til å bli skikkelig kosekatter. For noen av dem gikk forvandlingen ganske raskt, mens andre brukte veldig lang tid. Ingen som ser dem etter at de har blitt kosekatter er i tvil om at de har god livskvalitet.

Hva er god livskvalitet for katter?

I dag vil vi reflektere litt rundt hva det er som avgjør hva som gir god livskvalitet. Foranledningen til det er et spørsmål fra en veterinær om hvorvidt det ville være bedre å la en katt «få slippe» siden den var så redd da den var på klinikken, framfor å behandle en bagatellmessig skade den hadde.

Nødvendige ressurser, akseptabel helse og mulighet for naturlig atferd

Vi mener tilgang til nødvendige ressurser, akseptabel helse, mulighet for naturlig atferd, samt trygghet er nødvendige faktorer som må være tilstede for at livskvaliteten til en katt skal være god. Nødvendige ressurser handler stort sett om mat og ly, ordentlig mulighet til å gå på do, nok plass og noen å være sammen med. Akseptabel helse innebærer å ikke leve med smerter eller sykdom som forringer livskvaliteten. Mulighet for naturlig atferd for en katt vil være å ha nok å holde på med så f eks jaktinstinktene blir tilfredsstilt. Trygghet i denne sammenheng mener vi både er fravær av frykt og stress, og tillit til at f eks nødvendige ressurser og mulighet for naturlig atferd ikke plutselig vil gå tapt.

Ting som kan gå galt

Selv om vi mennesker neppe har jaktinstinkter så gjelder jo samtlige faktorer for oss også, og kanskje noen til. Likevel opplever vi alle, mange ganger i løpet av livet, at vi mister noen av dem av og til. Vi blir syke, skader oss, blir dumpa, mister jobben, blir ranet… Lista over ting som kan gå galt er lang – og av og til blir det så mye samtidig at vi opplever reduksjon i livskvalitet. Heldigvis er det som regel sånn at det blir bedre etter en stund.

Holde hodet kaldt og hjertet varmt

Vi ser ingen grunn til at ikke dyr skal kunne ha det samme privilegiet som oss – altså å kunne oppleve en midlertidig reduksjon i livskvaliteten sin, uten at de av den grunn skal dømmes til døden. Vi tipper dessuten de er enige med oss, når man ser hvor enormt mye krefter dyr i de mest absurde situasjoner ofte bruker på å forsøke å redde livet sitt. Akkurat som vi også gjør.

Dette er grunnen til at vi holder hodet kaldt og hjertet varmt når vi får inn katter som er så redde at de friker helt ut. Det er vondt å se på, men vi vet at det går over. Vi har aldri opplevd at det ikke går over, og at ikke pusen har et fantastisk mye bedre liv i vente – enten de blir kosekatter eller ei. Det er alltid veldig hyggelig når det skjer, men det å være mottakelig for kos fra et menneske er faktisk ikke nødvendig for en katt for å ha god livskvalitet.

Onklene på loftet

«Onklene på loftet» er en liten gjeng som bor i et av fosterhjemmene våre som huser mange katter. Gjengen består av Mattis, Gråpus og Wasabi. Ingen av dem er håndterbare, men alle går fritt ut og inn gjennom katteluka.

Utgangspunktet var en glipp: Mattis klarte å snike seg ut. I en sånn situasjon er det ikke særlig annet å gjøre enn å håpe på at han har lyst til å komme tilbake. Det hadde han heldigvis – og da var det jo strengt tatt ingen grunn til at han ikke skulle få lov til å gå fritt. Så fulgte de to andre etter, etter en stund. Nå har den fine ordningen vart i over et år, og alle er glade. «Onklene» viser med all mulig tydelighet at de er superfornøyde med livene sine. De er veldig gode venner, og viser en rørende omsorg både for hverandre, og for noen av de andre kattene i husholdningen. De flørter også stadig mer med fostermor, selv om hun ikke får lov til å klappe dem. Ikke foreløpig, i alle fall. Vi får se hva de vil etter hvert. (Hvis vi må ha tak i dem for en tur til vet’en klarer vi det, altså.)

Livskvaliteten kan være god selv når det ser annerledes ut

Og da er vi tilbake nesten til start – for når denne typen katt kommer til veterinæren viser den overhodet ingen tegn på den gode livskvaliteten den har til daglig. Den er enten en skjelvende skygge innerst i buret eller et rabiat prosjektil som raserer rommet hvis den får mulighet. Det er forståelig at veterinæren da spør om livskvaliteten. Men den kan altså likevel være veldig god.

Til slutt i dag er det en stor glede å kunne fortelle at Nesoddkatten 2025 kalenderen nå kan forhåndsbestilles.

Den er superfin i år også, og det blir ikke veldig lenge før den også kan kjøpes i dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand. Se promovideoen i kommentarene (og ha på lyd fra start på den lille animasjonen).

God søndagskveld!

Publisert 31. oktober 20241. november 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 29.10.2024

Jessie er en kul liten dame.

Sorger og gleder

Det kan veksle brått mellom stor glede og stor sorg i det vi driver med. Gleden ved at Jessie plutselig var tilbake på lørdag var enorm, og vi var også veldig fornøyde med at dagens besøk hos fastlegen fastslo at alt virker å være fint, bortsett fra at hun har tapt seg litt i vekt. 2.9 kg er noe i underkant for vår lille frøken, men det er ikke krise.

For han som kom for å hente sin kjæreste pus for noen dager siden, var det dessverre sorgen som var enorm. Folk kontakter oss ofte for ulike ting, og en trist gjenganger som vi opplever fra tid til annen er at noen har funnet en død katt. Så sant vi har mulighet drar vi da ut og henter den stakkars katten og scanner den for chip. Hvis den har det, kontakter vi eier. Hvis den ikke har det, oppbevarer vi pus en stund mens vi leter etter eier.

Denne katten hadde chip. Da eier ringte oss tilbake frarådet vi ham å se pus, fordi den var svært ille tilredt. Vi tilbød oss heller å kjøre den til veterinær for at den så kunne bli levert til kremasjon – men eieren insisterte på å hente sin elskede venn. Han kom og var fullstendig sønderknust. Likevel ga han uttrykk for takknemlighet for at vi hadde kommet og tatt hånd om pus.

Selv om disse oppdragene er skikkelig vonde, også for oss, kommer vi til å fortsette å rykke ut, hver gang vi kan. Dette fordi det betyr mye for dem som har mistet pus, både å få vite hva som har skjedd, men også det at noen har vist omsorg for akkurat deres skatt. Det gir i alle fall bittelitt varme i en situasjon som ellers bare er grusom.

Vi føler inderlig med pus sin eier. Måtte pus få hvile i fred.

Oppdrag nesten utført

En god stund nå har ett av prosjektene våre vært å få tak i en katt vi er nær 100% sikker på er hjemløs. Hun var drektig da vi først fikk melding om henne, og etter en liten stund hadde hun åpenbart fått ungene sine. Siden da har vi prøvd å finne ut av hvor hun hadde dem, uten hell.

Plutselig dukket det opp en melding om en katt med 2 kattunger på en lokalgruppe for noenlunde samme område. Vi dro ut, og ble veldig glade da vi sammenlignet bildene og så at det var samme katt vi har villet ha tak i siden på sensommeren.

Dessverre hadde vi ikke hellet med oss på første forsøk, men håper vi klarer å få dem i fella i løpet av uka. Kryss gjerne fingrene!

Nye hjem og familier

For en ukes tid siden var det igjen tid for familien Skina å ta farvel. Denne gangen var det Chihiro og Mako som skulle flytte til sitt neste, og heldigvis siste, fosterhjem. Der kan de få bli helt til de finner drømmehjemmet, uansett hvor lang tid det måtte ta. Mamma Skina og bror Renzo skulle bli værende der de alle hadde kommet noen dager før.

Det var litt tøft for Renzo i starten. Han ropte på søsknene sine og lette etter dem ganske mye, og savnet nok særlig det å ha så gode lekekamerater. Mamma var liksom ikke like gira på å leke. Heldigvis ville matmor og matfar leke med ham istedet, og nå går det mye bedre.

For Chihiro og Mako, som igjen kom til et nytt sted etter bare 4 dager på forrige sted, har det gått imponerende greit. De første fem minuttene var de 50/50 redde og nysgjerrige – men så tok nysgjerrigheten helt overhånd. De føk omkring og sjekket ut absolutt alt, og syntes åpenbart at dette var et meget spennende hus med mange ting å undersøke.

Følgende sitat fra deres nye fostermor, er en super avslutning på dagens epistel, syns vi:

«Mako og Chihiro sprer glede her på stua! Har solid erfaring med katt, men disse to er sannelig proppet med ellevilt lekestoff. Det går i ett her. Har ikke sett på maken»

God tirsdagskveld!

Publisert 23. oktober 202423. oktober 2024 av Nesoddkatten

Søndag 20.10.24

Global cat day

Aller først i dag – en stor takk til dere som donerer til oss!
I «gamle dager» da vi hadde vanlig privatvipps kunne vi sende en liten takk til giveren for hvert beløp vi fikk. Nå som vi har firmavipps – hvilket er ryddigere mht regnskap – er ikke den muligheten der lenger. Så tusen hjertelig takk! Uten dere som bidrar hadde vi ikke hatt mulighet til å gjøre denne jobben.

På onsdag postet vi et lite hurra for alle katter i forbindelse med Global Cat Day – og skrev at vi ville skrive mer om det i dag. Det gjør vi nå, med en blanding av glede og sorg. Sorg, fordi den enorme jobben vi og mange andre organisasjoner rundt om i landet gjør burde vært unødvendig. Det er den dessverre langt i fra. Glede fordi vi så veldig gjerne vil at kunnskapen skal ut til så «alle» som overhodet mulig!

Kattunger er like mye verdt

La oss ta Blesen som eksempel. I fjor fikk hun to kull med kattunger. Alle ble drept, trolig av noen av hannkattene. Det er harde bud i en koloni der ikke alt er på stell. Da vi endelig fikk inn henne og de 4 ukegamle barna hennes i begynnelsen av juni i år, var hun den siste av jentene i Busteknøttkolonien som gikk i fella. Den ene lille klarte seg dessverre ikke, men de 3 andre vokser og koser seg og er verdens søteste kattunger. Personlighetene deres begynner å komme fram, hvilket er en fryd å følge med på. Blesen er en fantastisk mamma, som åpenbart er veldig glad i dem.

Fjorårets kattunger som ikke fikk leve mer enn noen dager ville ha vært akkurat like fine som Koksi, Kokos og Kakao er. De var individer med like mye rett til livet de hadde blitt født inn i, de som alle andre liv. Det er fordi det er så fryktelig mange katter som nektes et anstendig liv vi i Nesoddkatten holder på med det vi gjør. Vi mener det er stor skam at situasjonen er som den er, med anslagsvis 50-100.000 hjemløse katter i Norge.

Kastrér hannkatter

Nå er vi bare én gjenstridig hannkatt unna å ha kontroll på Busteknøttkolonien. Ingen flere kattunger vil bli født der, samtlige katter som er satt ut igjen er kastrerte, og de får mat, ordentlig ly og tilsyn og har det fint. Vi er altså veldig snart over i vedlikeholdsfasen når det gjelder denne gjengen. Det har vært, og er, et enormt løft for oss.

Men så er det bare det at nye kolonier vil fortsette å oppstå hvis de folkene som lar de fertile kattene sine formere seg fritt, fortsetter med dette. Og det er her vi prøver, så godt vi bare kan, å formidle at det er EN måte å løse problemet med hjemløse katter på, og den er KJEMPELETT:

Kastrér kattene deres! Både hunner og hanner.

Gi dem en chip og vaksine samtidig, og problemet vil faktisk bli løst.

Så lett er det. Kastrér, og problemet er løst. En kastrert katt er dessuten en langt gladere og mindre stresset katt – og nei, den blir ikke tjukk hvis du ikke overfôrer. Til alle dere som har alt på stell når det gjelder katteholdet deres – hjelp oss gjerne å spre ordet om kastrering!

Våre fine katter

I bildene i dag har vi gjensyn med noen ganske få av alle de ferale (ofte feilaktig kalt «villkatter») kattene vi har tatt inn gjennom årenes løp. De startet som dem som ingen ville ha. De endte som høyt elskede familiemedlemmer.

I det siste har vi hatt mye fokus på Chihiro og Mako, siden de og Skina og Renzo måtte flytte ut fra fosterhjemmet sitt i forgårs. Vi rakk ikke å finne et for-alltid hjem til de førstnevnte, men vi fant et supert fosterhjem, som kan huse dem så lenge det trengs. Heldigvis!

Foreløpig har de flyttet sammen med Skina og Renzo til det som blir disse to sitt for-alltid hjem, og så flytter de videre til det nye fosterhjemmet sitt til uka. Der skal de få lov til å «lande litt» før vi fortsetter å lete aktivt etter adoptivhjem til dem. Det kommer til å bli veldig bra for alle våre svarte skjønnheter i familien Skina.

Mio og Melvin hilser så mye, og er glade for at det endelig var deres tur igjen til å bli profilert nå sist fredag. De vil nemlig også finne drømmehjemmet sitt, akkurat som brødrene deres har gjort! Livet er likevel absolutt til å holde ut for småpuser som er så heldig å ha en så omsorgsfull «onkel» som disse to har. Se videoer i kommentarene.

https://www.nesoddkatten.no/melvin-mikki-mingus-og-mio/

Jessie er fremdeles savnet. Vi har fått tips fra flere om at det kan være hun som henger rundt Berger skole, særlig om morgenen, men foreløpig har vi ikke hatt hellet med oss. Kanskje dere som ferdes i området kan hjelpe oss å se etter henne der? Vi gir oss aldri!

På fredag innvilget vi midlertidig asyl til en uheldig katt som hadde hoppet ned på et tak, fra et høyere tak på Tangensenteret. Hun ble hjulpet inn i Dyrebutikken, som ba oss om hjelp videre. Foreløpig har verken dør til dør aksjon, lapper i postkassene og plakat i oppgangen hjulpet, ei heller denne annonsen på savnet og funnet.

Gi oss et vink dere som kjenner henne igjen!

God søndagskveld til hver og en i sær.

Publisert 15. oktober 202415. oktober 2024 av Nesoddkatten

Søndag 13.10.24

Hverdagslykke

Katter og folk (og trolig de fleste andre arter?) har det til felles at vi er ganske fleksible vesener, i alle fall når vi må. Det er jammen bra, siden vi må jenke til ting ganske ofte. Livet går jo ikke akkurat på skinner hele tida.

Vi mangler tid, vi mangler penger, vi mangler katter (enda vi har for mange katter) vi mangler hjem – vi mangler ganske mye, hvis vi først skal sette oss ned i 5 minutter og tenke etter. Men det meste har frynsegoder. Når det å mangle blir en vane blir man ganske god på ymse problemløsning etter hvert. Det er helt klart en nyttig evne å ha.

Det største frynsegodet er likevel at man blir så utrolig glad og takknemlig for de små, gyldne øyeblikkene – og ingen er vel bedre på å lage sånne øyeblikk enn katter. Se bare dagens bilder og videoer, og tilhørende tekster. Det er ingenting spektakulært, altså, bare helt vanlig hverdagslykke og -fred. Videoene ligger i kommentarene, som vanlig.

Vi mangler fremdeles Jessie. Hun er tilsynelatende bare søkk vekk. Men vi leter og leter og gir henne selvsagt på ingen måte opp. Vær så snill å hjelp oss med å spre ordet! Vi vil ha henne hjem!

Vi mangler også et hjem til Chihiro og Mako. Fosterhjemmet som de og broren Renzo og mamma Skina er i nå kan ikke ha dem lenger enn til fredag. Skina og Renzo har fått et nytt fosterhjem sammen, som også vil adoptere dem hvis det er så god match som vi tror det er. Det hadde vært helt gull om Chihiro og Mako kunne fått det samme, men det er også selvsagt kjærkomment med et fosterhjem som ikke har planer om adopsjon. Her kan dere lese mer om vår særdeles sjarmerende svarte familie.

Som sagt i starten er en av tingene vi mangler penger. Det kan være enklere å hjelpe oss med det enn man kanskje skulle tro. Vi håper dere vil lese hvordan under den grønne og svarte borden.

God søndagskveld til hver og en i sær!

Publisert 9. oktober 20249. oktober 2024 av Nesoddkatten

Søndag 06.10.24

Fine Mio

Alle våre fine katter

Vi hadde adopsjonbesøk til Lova i går. En veldig hyggelig familie med to nydelige barn på 6 og 10 år. Etter en stund sa den minste «Jeg vil ha en katt som vil kose med en gang». Det er så absolutt et legitimt ønske fra ei lita jente. Hun hadde sørget lenge nok over den gamle katten som døde til at hun var klar for en ny bestevenn, nå.

Halvannet år gamle Lova er en veldig kosete katt med dem hun kjenner, men hun syns folk hun ikke kjenner er litt skumle, og da er det best å starte med å gjemme seg. Den eller de som skal adoptere henne må derfor ha tålmodighet til å gi henne den tiden hun trenger. Om det er dager eller uker er umulig å si, men «gevinsten» vil være å få en ordentlig hengiven og pusete venn.

Alle er forskjellige

Kattene våre kommer fra ulike situasjoner. Noen av dem har vært vant til snille mennesker fra de ble født, men mange har ikke det. Noen av dem har bare dårlige erfaringer med slemme skumlinger på to bein, mens andre aldri har hatt (nær)kontakt med mennesker. Hvor lang tid det tar å trygge disse redde kattene varierer en god del. Det kan gå forholdsvis raskt, men ofte trenger de lang tid. Av og til særdeles lang tid.

De sistnevnte innvilger vi gjerne permanent asyl – vi gir dem status som permanente fosterkatter hos de menneskene de omsider har klart å opparbeide tillit til. Alternativet, altså å ta dem vekk derifra og flytte dem til et adoptivhjem, ville være å bryte denne tilliten og potensielt utsette dem for den lange prosessen en gang til. Det gjør vi bare ikke. Det siste disse reddeste kattene trenger er å bli sviktet på nytt.

Drømmehjem søkes

På hjemmesida vår, under «Drømmehjem søkes» har vi valgt å presentere de kattene som overveiende sannsynlig vil finne seg godt til rette i nytt hjem (nesten) med en gang. Ikke desto mindre har vi altså en god del flere som gjerne kan få lov til å flytte hvis det rette mennesket melder seg. Disse har vi med bilder av i dag, i tillegg til bilder av de som er på hjemmesida.

Vår oppfordring til alle som har lyst på et nytt, malende familiemedlem, er å sende oss en melding og skrive litt om dere selv. Folk er jo like forskjellige som katter er, og hvem vet – kanskje befinner akkurat din sjelevenn seg hos oss nå? Det finner vi ikke ut av før du har tatt kontakt.

Drømmehjem funnet

Juhuu, også i dag kan vi gratulere noen med nytt hjem! Denne gangen er det Tuppen og Lillemor. Lykke til videre i livet, fineste jentene «våre»!

Dessverre savner vi fremdeles Jessie. Det henger en god del plakater rundt omkring nå, og vi har utvidet søksområdet. Foreløpig har ingen av tipsene gitt resultat. Hjelp oss gjerne å spre ordet!

Vi håper så inderlig at vi kan skrive at hun er vel hjemme igjen neste søndag! Enn så lenge, god søndagskveld til alle.

Publisert 4. oktober 20244. oktober 2024 av Nesoddkatten

Søndag 29.09.24

Kokos og Koksi vil gjerne ha frierbrev.

Har du sett Jessie?

Vi har litt forskjellig i dag, og starter med noe vi gjerne skulle vært foruten – nemlig at Jessie er savnet fra fosterhjemmet sitt. Om noen av dere lurer på om ikke hun har vært savnet før, så er det riktig. I fjor på denne tiden valgte hun å forlate det hjemmet vi hadde funnet til henne, som vi trodde ville passe henne bra. Heldigvis fant vi henne igjen etter noen uker, og hun fikk komme tilbake til fosterhjemmet sitt, hvor hun trives veldig godt. Eller, rettere sagt, hvor hun trivdes veldig godt inntil det flyttet inn en ny og ganske aggressiv katt i nabolaget.

Jessie er, i likhet med mange katter, veldig glad i å være ute. Imidlertid fikk hun etter hvert så mye juling av den nye katten at det ble uholdbart å bare la henne gå ut og inn når hun selv ville, som før. Siden eieren til den nye katten ikke så det som sin oppgave å ta noe ansvar for situasjonen, ble det jo vi som måtte gjøre det. Vi konstruerte derfor en sinnrik liten kattegård til Jessie; en ombygd trampoline med adkomst via en gangbro fra terrassen.

Torsdag for halvannen uke siden så hun imidlertid sitt snitt til å pile ut av døra, og siden har ingen sett henne. Dette er ulikt henne. Vi frykter at hun enten ikke tør å komme hjem igjen pga den aggressive katten, eller at hun har gitt opp hjemmet sitt og er på leting etter et nytt, pga begrensningen denne katten har hatt på livet hennes. Hun viste oss jo i fjor at hun «tar affære» selv, når hun ikke trives.

Dette er selvsagt bare hypoteser fra vår side, men de er godt begrunnet. Uansett vil vi veldig gjerne ha hjelp til å få henne hjem igjen. Vi gir på ingen måte opp verken henne, eller å finne drømmehjemmet hennes. Hun er en aldeles nydelig jente, som egentlig er veldig «lett å ha». Alle tips mottas med takk! (Unntatt leteråd – dem kan vi!)

Til dere som eier katter som er aggressive mot andre katter – de er deres ansvar! Det er deres katter som burde få friheten sin begrenset, ikke ofrene til kattene deres!

Før vi går over til neste sak, har vi lyst til å minne om et par adopsjonsannonser. I dag gjelder det 3 K’er fra 2 ulike fosterhjem; nemlig Kasper og søsknene Koksi og Kokos.

De er alle sammen aldeles nydelige pusekatter som fortjener aldeles nydelige folk. Så ta kontakt, nydelige folk!

Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.

Stavanger er lysår foran

Her om dagen ble vi oppmerksomme på at Stavanger kommune har satt av opptil 200.000 kroner i budsjettet for i år, som privatpersoner kan søke for å få kastrert kattene sine. Så viktig syntes fjorårets politiske flertall, som vedtok dette, at det er å begrense antall hjemløse katter. Heia Stavanger, som allerede har et samarbeid med de lokale dyrebeskyttelsene! Riktignok ble årets kastreringspott brukt opp før året er omme, og det nåværende flertallet garanterer dessverre ikke at ordningen blir videreført. Ikke desto mindre – Stavanger er lysår foran f eks Nesodden kommune når det gjelder å ta problemet med hjemløse katter alvorlig. Nesodden kommune prioriterte som kjent bl a penger til russefester over vårt utrettelige arbeid for halvøyas hjemløse katter da vi, for aller første gang, ba dem om litt hjelp i fjor.

Kalenderen er tilbake

Så, til noe hyggeligere. Sånn omtrent på disse tider i fjor gledet vi oss over at vi for aller første gang snart kunne tilby en kalender. Den ble superfin, og solgte godt. Mange av dere vil kjenne igjen bildet av Burma, som dere har hatt på veggen i snart en måned nå, og om få dager får dere gleden av å beundre Esme en måneds tid.

I dag gleder vi oss over å kunne melde om at det kommer en like fin Nesoddkatten 2025 kalender om ikke så altfor lenge! Som i fjor kommer vi til å presentere noen av bildene i forkant, og åpne for forhåndssalg om noen uker. (Hvis noen av dere gikk glipp av 2024, som det jo er et kvartal igjen av enda, så har vi et lite restlager. 50 kr. Spør på dyrebutikkene på Nesodden eller send oss en melding.)

Til slutt i dag – gratulerer så mye med drømmehjemmet, kjæreste Oliver! Vi er kjempeglade på dine vegne og ønsker deg alt godt videre i livet.

God søndagskveld til alle.

Publisert 27. september 202427. september 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 24.09.24

Koksi

var preget av stundens alvor da han fikk besøk av kalenderfotograf Ole Palmstrøm.

Koksi og Kokos

Endelig er adopsjonsannonsen til Koksi og Kokos klar! Det er jo ikke sånn at vi ikke har invitert til å ta kontakt om dem en god stund allerede, altså, men nå er også denne fine familien presentert på hjemmesida vår:

Ta kontakt, dere som er klare for nye familiemedlemmer, og forelsker dere i noen av våre fininger.

Mikki og Mingus

To som allerede har flyttet til det vi er ganske så sikre på at er drømmehjemmet, er Mikki og Mingus. Nå har de vært der i 2 dager. Mingus var på oppdagerferd på det nye stedet med det samme, mens Mikki ville ha litt mer tid til å ta inn de nye omgivelsene før han begynte å bevege seg rundt i dem. Men nå er også han i gang, og er veldig fornøyd med at han er sammen med broren sin.

Mamma Mia og Mio og Melvin syns nok det var litt rart at hhv 2 sønner og 2 brødre plutselig manglet, men de har også akseptert den nye situasjonen fint nå.

Det blir nok bra det her, tenkte Mingus. Hun virker snill og har en god klappehånd, hun nye mammadama.

Tilbake i barndomshjemmet var det liksom litt rart å plutselig være så få, men så blir man vant til det.

Skinafamilien

Hos familien Skina, som holder på å bli kvitt de ekle parasittene de fikk, er det riktig så muntert om dagen. De har fått både balkongnett og dermed lov til å komme seg litt ut og en haug med nye leker av sin snille fosterfamilie. Bare fryd og gammen der i gården, altså – og lettelse over at parasittangrepene også er på retur.

God tirsdagskveld til alle!

Åååh så mange nye fine leker vi har fått!

Publisert 17. september 202417. september 2024 av Nesoddkatten

Søndag 15.09.24

– Jeg syns ikke jeg har gjort noe galt, det var jo du som ikke fant fangsten min i tide, fostermor! Jessie er 100% uskyldig, i følge henne selv.

Kattetetris

Vi driver med litt «kattetetris» om dagen. Sivert har flyttet til nytt fosterhjem. Jessie skulle reist på saneringsferie til et annet fosterhjem, men slipper kanskje. Mako og Chihiro, som skulle flyttet til drømmehjemmet i går, blir foreløpig der de er, og er ledige på torget igjen. Mikki og Mingus, derimot, er ikke ledige lenger, fordi de som i utgangspunktet skulle hatt Mako og Chihiro får dem i stedet. Blesingene har fått utvidet territoriet sitt med en innendørs suite. I tillegg funderer vi på hvor vi skal plassere Marius hvis det blir sånn at han kommer tilbake til oss, og hvor den nye barnefamilien skal bo – hvis vi finner dem.

Dette var kanskje en smule kryptisk? Her kommer litt mer kjøtt på beina om de fleste av de nettopp nevnte.

Sivert

Sivert kommer fra Busteknøttkolonien, men fant seg ikke så godt til rette der, så vi vil ikke sette ham tilbake selv om han er en av dem som trenger laaang tid på å bli trygg på mennesker. Nå har han flyttet til et fosterhjem der han også kan få være sammen med et par andre katter, som vi tror han vil bli gode venner med. Han kom i går, og så langt er alt vel, i den forstand at alle har hilst høflig på hverandre, og for øvrig holdt respektfull avstand. Sivert er nok ikke helt komfortabel ennå, men han har både spist og drukket og vært på do – og i situasjoner som dette, er det faktisk veldig gode nyheter. Vi har trua!

Jessie

Jessie er en ordentlig liten luring. Såpass at hun klarte det kunststykket å dra med seg en kråkefangst inn, som hun så gjemte godt nok til at den ikke ble oppdaget før ganske mange larver hadde kost seg med fangsten en stund.

I slike situasjoner er det ikke særlig stas å være den som må ordne opp. Vår heltinne av en fostermor har nå skrubbet, kastet, sprayet og skrubbet igjen etter alle kunstens regler, og i skrivende stund ser det ut til at det har vært grundig nok til at Jessie likevel ikke trenger å flytte ut for en periode, mens tungt kjemisk skyts rykker inn. Vi krysser alt vi har for både 2- og 4-beinte!

Skina-familien

I avdelingen for ekle kryp finnes også ymse parasitter som kan gjøre livet surt for en katt. Det er ikke helt uvanlig, og særlig ikke hvis forholdene kattene lever under er litt suboptimale. Det var de jo opprinnelig for familien Skina, men utøyene begynte ikke å vise seg før etter noen uker hos oss.

Nå har hele gjengen fått behandling for det, men siden det tar en stund før alt er borte, inkludert den bakterielle sekundærinfeksjonen de har fått, ville vi vente med å la Chihiro og Mako flytte. De blir dønn i orden igjen, men siden det kan ta litt tid, ville familien de skulle til gjerne hilse på Mikki og Mingus også, hvilket ble full klaff. De flytter kommende helg. Enn så lenge ønsker vi riktig god bedring til familien Skina!

Blesen-familien

Det blir unektelig kjøligere om dagen, og særlig om nettene. Siden det ligger an til at i alle fall Blesen og Kakao blir her en god stund til, må de få utvidet området sitt innover, om man kan si det sånn. De har nemlig bodd i den lille kattegården vår, under tak og beskyttet mot regn og vind riktignok, men likevel utendørs. Hittil har det fungert aldeles strålende, særlig fordi mamma Blesen aldri har vært innendørs før.

Så selv om det betyr noe mindre innendørs areal på de andre kattene som bor i skribenthuset, så tåler nok de det. Døra i hønsenettingveggen i stua ble derfor stengt igjen på fredag, og katteluka ut til Blesingene ble åpnet. Det var veldig stas for de små! De er høyt og lavt og bredt og smalt aldeles samtidig, i full fart. Blesen er mer reservert, men har faktisk vært innom et par ganger, så vi er i god rute.

Kokos og Koksi tar gjerne i mot frierbrev, sier de, selv om de foreløpig er ivrig opptatt med å utforske den nye lekeplassen sin. Her er hvordan man gjør det: