Hei!
Disse fine bildene av meg er fra i dag tidlig. Vi hadde akkurat fått frokostmaten vår, og jeg måtte hoppe opp på fanget til skribenten for å kose litt med henne så hun skulle ha litt ekstra krefter til alt hun styrer med for tiden. Jeg spurte henne om hun ville at jeg skulle skrive for henne i dag, og det virket hun takknemlig for. Regner med hun kan skrive selv igjen neste uke, altså.
God søndagskveld da dere!
Hjertelig hilsen Brage ❤️
Det har vært en spennende dag i dag i hytteasylet, i alle fall for Brage og Jackson. Utgangsdøra ble nemlig lukket opp for dem for aller første gang.
Forberedelsene startet i går, da døra mellom entresalongen og hovedsalongen ble satt opp. Både gutta og Sirikit undersøkte entresalongen med stor interesse, om enn veldig forsiktig til å begynne med. Det kunne jo tenkes at det plutselig hoppet fram noen klin gærne hillbillykatter fra krokene her også… Men det gjorde det altså ikke. Totusene var nemlig lukket ute på terrassen mens det hele pågikk, og ingen andre katter dukket opp heller. Puh, lettelse!
I dag var muligheten der på ny, men Sirikit gadd ikke, fordi hun heller ville sove. Dermed ble det bare gutta som fikk oppleve at det plutselig ble fritt leide ut.
Gjett om det var stas! Brage var først. Han er tross alt eldst, og tar sitt ansvar alvorlig. Da Jackson så at det gikk greit med Brage, fulgte han etter.
😸
Det er ganske rørende å se både fryden og grundigheten kattene viser når de endelig får komme ut igjen, etter å ha vært inne lenge. Alle sanser er «på» og alle inntrykk tas inn, ting undersøkes og så må det tas pauser innimellom, inne, før det bærer ut igjen. Også må det så klart løpes, av ren og skjær løpeglede!
Muligheten kommer til å by seg igjen i morgen, i over morgen, og hver dag framover. Når både entresalongen og katteluka er velkjente for denne lille trioen skal de få styre ut og inn selv.
Av de 3 er det nemlig bare Jackson som har klart å bli ordentlig venn med Totusene. Både mamma Sirikit og Brage syns Totusene er både store og skumle, og dessuten litt rare. Det er de egentlig ikke, men de blir jo det når de blir frest og brummet til og skult på stadig vekk. Så vi håper at det nye hverdagsregimet vil gjøre det litt enklere for alle. Det vil også forhåpentlig berede grunnen for enda et nytt hverdagsregime, som vil måtte komme i forholdsvis nær framtid, men det kommer vi tilbake til i en senere betraktning.
😸
Nå om dagen har skribenten gleden av å besøke Linus hver dag, siden fostermor er på en liten reise. Han er sånn en nydelig pus!
I dag hadde vi en liten kosestund på fanget i sofaen etter at både do- og matseremoniene var unnagjort. For en nydelig sjel Linus er, og for et blikk han har. ❤️ Det er umulig å ikke bli berørt, langt inn i hjertet. Heldig er det mennesket som får gleden av å adoptere vår Linus. ❤️
God pinsesøndag til alle!
Jippijaiey, jeg har endelig kost med Fighter! ❤️
Som en av materne, mens herskapene er på brudeferd, oppnådde skribenten i dag endelig å få se, kose med, leke med, unngå å snuble i, velte vann med og beundre Fighter på dagens besøk i residensen hans. Det var gildt, for å si det mildt.
Kos dere med den lille billedserien. Husk også at Fighter kan følges på Instagram.
Dette skrives på båten på vei til avslutningen av den hektiske konsertsesongen, og vi håper å være tilbake med mer normale betraktninger fra neste uke av.
God søndagskveld!
Det er konsertsesong på kulturskolene om dagen, hvilket betyr veldig travel skribent, som igjen betyr at ukas betraktning også blir av det ultraknappe slaget:
Første store skritt i retning nytt hus for Nesoddkatten er dessverre ikke tilbakelagt. Se ev forrige søndag hvis denne setningen virket kryptisk.
😿
Linus er fremdeles ledig for adopsjon, og det samme er Sirikit, Jackson og Brage. Bilder av dem er hengt opp på dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand og vi håper å rekke å lage individuelle annonser for dem i uka som kommer. Alle er superfine katter! Ta kontakt hvis dere vil ha mer info.
❤️
God søndagskveld!
Forrige søndag var vi temmelig opprørte over behandlingen Hjelp hjemløse katter Østfold hadde fått av en veterinær i Kragerø på sistnevntes Facebook-vegg. Det er hyggelig å kunne melde om at vet’en siden da har innrømmet å ha tatt feil, og at saken er ute av verden.
😸
Vi skulle ønske vi kunne melde om at Linus omsider har funnet drømmehjemmet, men det kan vi dessverre ikke. Det er mulig tampen brenner, faktisk, men ikke mer enn at vi fremdeles oppfordrer om å dele kontaktannonsen hans:
https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2409900705695118?s=100000933699558&sfns=xmo
❤️
I dag er det en nokså sliten og utladet skribent som sitter bak tastaturet. Den første av 2 visninger av huset hennes har nemlig blitt holdt i dag – og det har krevd mye innsats av både henne, venner og familie i ganske lang tid for at alt skal bli klart. Vi er veldig spente på om vi, neste søndag, kan melde at første store skritt i prosjekt nytt hus til Nesoddkatten er tilbakelagt. Følg med!
Det vi i alle fall kan melde, er at Esmeralda tar omkalfatringene med stor ro. Midlertidig hybel i garasjen er helt topp det, sier hun.
Til slutt i dag håper og tror vi at alle våre venner blir med oss i et rungende gratulerer og lykke til på ferden til vår kjære dyrepleier Camilla, som giftet seg med sin Peter i går! Hipp hurra for dere! ❤️👑👑🍾
God søndagskveld til alle!
Rundt om i det ganske land er det en del større og mindre organisasjoner som hjelper katter. Enkelte av disse har vi ganske god kontakt med. Det er veldig fint, bl a for at vi da kan spørre hverandre når vi lurer på ting og kanskje også hjelpe hverandre hvis det virkelig kniper, om en annen har kapasitet.
En av organisasjonene vi snakker godt med er Hjelp hjemløse katter Østfold, som drives av Linda Henriksen på Hvaler, i hennes eget hjem. Dere har hørt om henne før i denne spalten. Det var hun som overtok Marley for oss, da vi ikke hadde kapasitet selv.
For øyeblikket har Linda 60 katter, et par papegøyer og 1 liten og 2 store hunder. Huset er ikke spesielt stort. Mattilsynet har vært der uanmeldt og funnet alt i sin skjønneste orden. Vi har også vært der på besøk, og har vel aldri opplevd å se fredeligere sameksistens mellom så mange dyr noe annet sted – på tross av at Linda bare tar inn de kattene som, ifølge Mattilsynet og en del av de største organisasjonen, er umulige å temme og derfor bør avlives. Linda tar klorene og bittene hun får i starten på strak arm, viker ikke en tomme, og temmer dem alle som en. På rekordtid. Hun er i det hele tatt et forbilde for oss alle.
Fredrikstad Blad hadde et veldig fint stykke om henne nylig, som også Nettavisen plukket opp. Det var bak betalingsmur, og det som var synlig for alle var:
«I et hvitmalt hus på Lunde bor Linda med sønnen, samboeren, tre hunder, to papegøyer – og 60 katter. -Jeg er jo ingen sånn «crazy kattedame» som samler på katter som bare formerer seg, sier Linda. Les hele artikkelen med et abonnement på Nettavisen pluss.»
På bakgrunn av dette, postet en veterinærklinikk i Kragerø følgende på klinikken sin Facebook-side:
«Dette er ikke ansvarlig. Hvordan ka du ha oversikt over helsen til 60 katter? Hadde det vært lovpålagt å ID-merking og vaksinering, hadde man kunnet stoppe slike hus, bare på den bakgrunnen.» (Stave- og ortografifeilene er ikke skribentens, veterinæren er bare sitert helt riktig.)
Linda ble, naturlig nok, nokså forbannet over å bli hengt ut på en så simpel og, ikke minst, helt feilaktig måte. Veterinæren innrømmet også etter hvert at han ikke hadde kjøpt tilgang til hele artikkelen, men uttalte seg på grunnlag av ingressen alene. Men han ga seg ikke av den grunn. Han fortsatte å denge løs mot henne i en nokså omfattende kommentar, før han tok ned hele posten.
Heldigvis – og selvsagt – fikk Linda MYE støtte både i eget kommentarfelt og kommentarfeltet hos veterinæren. Om hun bestemmer seg for å anmelde veterinæren for injurier gjenstår å se. Gjør hun det, støtter vi henne selvsagt.
Så hvorfor får en kjip veterinær i Kragerø som fyrer løs på facebook mot en liten forening på Hvaler så mye oppmerksomhet her, lurer kanskje noen på. Vi innrømmer å være litt overrasket selv også, faktisk. Men dette berørte oss virkelig. For selv om vi ikke kjenner noen som er i nærheten av å være så flink som Linda når det kommer til å temme «verstingtilfellene» av de mange hjemløse kattene her i landet, så kjenner vi maaaange som gjør en helt formidabel innsats for de kattene «ingen» vil ha.
Nesoddkatten er intet unntak. Hvis folk flest ante hvor mye det faktisk koster av tid, krefter, bekymringer, penger og strev å holde på som vi og alle våre kolleger rundt om i landet gjør, ville de i alle fall latt være å sitte godt plantet hjemme i sofaen og fyre løs på nettet med «gode råd» og belæringer om hva vi må gjøre og ikke gjøre.
OK. Nå har vi frest nok. Og innrømmer glatt at vi har frest til feil publikum – for dere som leser dette er jo våre venner, som stort sett bare kommer med oppmuntringer og gode ord. ❤️ Likevel har vi en liten ekstra bønn til dere. Hvis dere ser eller hører at noen uttaler seg friskt og skråsikkert om noe – som dere kanskje tror at de ikke kjenner alle detaljene til – vil dere spørre dem litt forsiktig om hvilket grunnlag de har for å uttale seg på, da? På forhånd takk!
😸
Linus med løvesveisen lurer på hvorfor det fremdeles ikke er noen skikkelig langt ute på landet som har forelsket seg i ham. Vi lurer også.
https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2409900705695118?s=100000933699558&v=i&sfns=mo
Her om dagen hørte vi at det var en MILLION norske tippere som ikke hadde satt opp noen grasrotmottaker. Vi melder herved klart og tydelig at vi har plass til flere! Og om dere syns vi kunne fortjene en ekstra påskjønnelse fra Norsk tipping, har dere fremdeles noen timer på dere til å begrunne det her:
https://www.facebook.com/76638228843/posts/10157281955873844?s=100000933699558&v=e&sfns=mo
😸
Livet i hytteasylet er ikke bare fryd og gammen hele tiden, men det går seg til. God søndagskveld til alle!
I dag tenker vi å følge opp på de tingene vi skrev om sist. Vi starter med Linus med løvesveisen. Han søker fremdeles etter drømmehjemmet sitt, som vi mener bør være ordentlig på landet. Se annonsen hans her, og hjelp oss veldig gjerne å dele den:
❤️
Og så må vi egentlig bare le litt – for det som startet så lovende forrige søndag, med flyttingen av Sirikit, Jackson og Brage til hytteasylet der Totus, Tessa og Tassemor har residert siden oktober, ble ikke helt som vi håpet, gitt… Etter hvert som begge trioene fikk summet seg litt, mente alle sammen at skepsis, brumming, fresing, litt hyling og ett og annet angrepsforsøk var best.
Skribenten måtte megle, trøste, avlede – og også være veldig tydelig på hvem det er som er sjefskatta i hytta.
Det ble en lang natt. Det blir gjerne det når søvnen ettertrykkelig blir avbrutt etter 3 timer. Men i løpet av uka som har gått har det heldigvis begynt å gå seg fint til. Det har blitt spist sammen i fred, og vi har sett de første forsiktige snutehilsingene. I 2 døgn nå har alle hatt tilgang til hverandre også når skribenten har vært borte, og det har gått bra. Hytta står, og innbyggerne kriger ikke. Måtte den gode utviklingen fortsette – for, som vi skrev forrige uke – det finnes ingen plan B.
❤️
Så var det Caturday Ink. Vi fikk en lang og hyggelig melding for en stund siden fra en ung dame som kunne fortelle at hun var så veldig glad i katter, men ikke kunne ha noen der hun nå bor, at hun hadde fulgt med på Nesoddkatten en god stund og likte det vi holdt på med, og at hun var tatoveringsartist. Videre fortalte hun at det, i tatoveringsbransjen, er vanlig å av og til gjøre veldedighetsarrangementer for ulike gode formål. Til slutt lurte hun på om vi hadde noe i mot at hun laget et arrangement der inntektene tilfalt Nesoddkatten?
Det hadde vi ikke. Virkelig ikke. Vi ble riktignok ca himmelfalne av overraskelse, men heldigvis ikke mer enn at vi fikk summet oss til å takke veldig pent, og be om et møte med den unge damen.
Nesoddingen Tina Sortebech viste seg å være et glødende engasjert menneske med stort hjerte for dyr, som det var veldig lett å samarbeide med. I korte trekk kan det vel oppsummeres med at vi sendte over logoen vår, trykket opp noen brosjyrer til studioet hennes og kontaktet Amta, og hun fikset resten på forbilledlig vis.
Forrige lørdag skjedde det altså. Tina hadde med seg kollega Erik Lassen og «shopkeeper» Helene Kristiansen, som fikk tilsammen 16 kunder å ta seg av. Det kom inn 10.500 kroner, og etter at Tina og Erik hadde fått hver sin 500-lapp som litt kompensasjon for nåler, blekk og utstyr, ble det hele 9.500 svært kjærkomne kroner til Nesoddkattens slunkne kasse. Vi er dypt takknemlige! ❤️
Det var både gøy, interessant og hjertevarmende å være tilstede. Gøy fordi det for oss var en helt ny og ganske fascinerende verden å være på besøk i. Interessant fordi de som hørte hjemme i denne verdenen svarte så velvillig på alle våre nysgjerrige spørsmål. Og hjertevarmende fordi samtlige vi snakket med, både kunder og de som jobbet, syns det var så innmari hyggelig å kunne bidra til det viktige arbeidet vi gjør for de kattene som trenger oss. Og, som om ikke det er nok, har Tina allerede begynt å ymte om at dette bør bli en årlig tradisjon. Tusen hjertelig takk, Tina, Erik og Helene! 😘😘😘
❤️
Det er enormt travelt for tiden. Vær så snille å hjelp oss å dele annonsen om Linus med løvesveisen, da! Og ha en riktig god søndagskveld, hver og en i sær. ❤️
PS – Husk at vår alles katt Fighter kan følges på Instagram!
Caturday Ink! 
Neste søndag kommer det en ordentlig betraktning om dette hjertevarmende arrangementet til inntekt for Nesoddkatten, som foregikk i går.
I dag vil vi bare si tusen hjertelig takk til primus motor Tina Sortebech for idéen, planleggingen, gjennomføringen – og et flott resultat. Du er gull, Tina, og vi er supertakknemlige!
I dag har et nytt kapittel startet i det midlertidige hytteasylet vårt. Sirikit, Jackson og Brage har flyttet inn til Totus, Tessa og Tassemor, og så langt er alt vel. Kun en fres har blitt frest, og den ble respektert. Sirikit og Totus møttes nettopp i døra, i gjensidig avventende, men respektfull, fordragelighet. Resten av gjengen har vært opptatt med å hvile på ulike plasser i noen timer nå. Freden hersker.
Vi håper inderlig det holder, for sånn må det bli en stund framover. Det finnes nemlig ingen plan B. Organiser gjerne fingrene for oss på den måten dere finner mest naturlig. 🤞🏼🙏
Linus med løvesveisen er en flott kar, som de mest trofaste leserne våre kjenner etterhvert. Han som har stukket av fra fosterhjemmet sitt noen ganger, vet dere.
Vi ser at Linus har det fint i fosterhjemmet sitt. Han er imidlertid vant til å få ferdes ute så mye han vil, og vi ser også at han savner det. Derfor er han den av våre «klare for nytt hjem» katter som vi synes stiller aller først i køen for å få det.
Linus er en veldig flott katt, både i sinn og skinn, og vi håper dere vil se annonsen hans her: https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2409900705695118?s=100000933699558&v=i&sfns=mo – og veldig gjerne også hjelpe oss å dele den.
Ha en nydelig søndagskveld!
Dagens betraktning er for det meste en god, gammeldags kontaktannonse. De søkende er Brage, Jackson, Linus med løvesveisen og Sirikit, pent listet i helt rettferdig alfabetisk rekkefølge. Nå har de jo strengt tatt løvesveis for tiden, alle sammen, men det får være måte på med storslått navngiving.
Brage er 8 år, tror vi, Jackson blir 3 i sommer, Linus og Sirikit er begge ca 7. Sistnevnte er moren til Jackson.
De 4 har mer til felles enn at de er langhåret og var så fulle av floker da de kom til oss at de måtte barberes:
De søker permanente hjem hos snille folk som har gode utemuligheter, og som vil elske dem høyere enn himmelen så lenge de lever.
De er sosiale, trygge og kosete. Noen av dem umiddelbart, andre etter at de har fått tenkt seg om i noen ganske få minutter.
De er smellvakre! I alle fall når den vakre pelsen deres er intakt, og uten floker. Jackson og Linus er faktisk ganske flotte med sine nåværende frisyrer også, og Sirikit ser slett ikke verst ut. Det skal vel innrømmes at vesle Brage ser nokså pussig ut. Men han tar det godt igjen, for det er nemlig han som stikker av med den stooore hengivenhetsprisen. Makan til kjærlig og omsorgsfull koseklump skal man lete lenge etter.
De er alle vant til å være veldig mye ute, og trives med det. Nå har de vært inne noen uker, hvilket de takler bemerkesverdig godt, selv om vi ser at særlig Brage, Jackson og Sirikit gjerne kunne tenke seg å få være ute også. Linus har riktignok vært på et par ureglementerte langturer, men finner seg godt til rette inne. Vi er nokså sikre på at de fine personlighetene deres vil komme enda bedre fram når de flytter til sine permanente hjem, og etterhvert får lov til å gå ut og inn som de vil.
Alle er kastrerte, chipmerket, vaksinerte, ormekuret og FIV-negative. Noen av dem trenger litt tannstell, hvilket de skal få av oss. De adopteres ut med kontrakt og mot et adopsjonsgebyr på kr 1100. Vi inviterer alle som er interessert i mer informasjon om en eller flere av disse finingene til å ta kontakt med oss. Send pm til siden her, så tar vi det derfra, inkl å avtale besøk hvis det blir aktuelt.
❤️❤️❤️❤️
Vi minner om at vi er med i Grasrotordningen til Norsk tipping!
😸
Vi minner om Caturday Ink, som foregår nå kommende lørdag! https://www.facebook.com/events/1222466117929585/?ti=ia
😸
Vi minner om at Fighter kan følges på Instagram!
😸
Vi er veldig takknemlige for alle som vil dele dette innlegget, og ønsker hver og en i sær en riktig god påskedagskveld! ❤️
PS – mange jern i ilden med knappe tidsfrister gjør at vi må resirkulere bilder i dag. Håper på tilgivelse!
Forrige søndag savnet vi Linus med løvesveisen, og i dag kan vi heldigvis melde om at han er hjemme igjen. ❤️ Vi teppebombet nabolagets postkasser med løpesedler mandag, hvilket virket. En vennlig dame ringte tirsdag kveld, da hun observerte vår lett kjennelige sjarmør ved en lang rekke med fellesgarasjer et par hundre meter fra der han bor. Fostermor ilte til, tok ham på armen og bar ham hjem.
Siden da har han ikke vært interessert i å gå ut mer enn bare såvidt å snuse litt på lufta på terrassen. Vi tror kanskje forrige ukes prosjekt handlet om at han følte for å gjøre noen grundige undersøkelser av sitt nye nabolag, og nå er fornøyd med det. Det er jo tross alt veldig deilig å ha et hjem når man har vært vant til å måtte klare seg uten nokså lenge.
❤️
En liten gjeng som veldig gjerne skulle vært ute, men som ikke får lov, er Sirikit, Jackson og Brage. De er på ingen måte sinna på skribentfostermoren sin – snarere tvert i mot, egentlig, for makan til kosemosepusekatter skal man lete lenge etter. Det er liksom ingen grenser for hvor mye kjærlighet som skal øses ut. For dem som måtte være i tvil, kan det meldes at det er plass til 3 voksne katter på ett fang. Hittil har det riktignok vært for komplisert å få tatt bilde av det, dessverre, men vi gir ikke opp.
Men de skjønner ikke hvorfor ikke de får være ute i det fine været. Det unner vi dem veldig også – og inviterer igjen alle som tenker på å innlemme en pus eller flere i familien til å ta kontakt med oss på pm. I tillegg til disse 3 har vi Linus, Leo, Tassen, Black og Burma og kanskje enda noen til som ønsker seg en permanent familie å være glad i. Vi håper å rekke å lage annonser for dem alle sammen på Nesoddkatten – til adopsjon i overskuelig framtid.
😸
I avdelingen for «håper å rekke» er det i det hele tatt ganske mye for tiden. Eller, rettere sagt, tingene vil jo bli gjort, håpet refererer seg til tidsaspektet. Etter litt fintenking lander vi på at vi ikke gir dere «to do»-lista, men heller presenterer ting etter hvert som de faktisk blir klare.
😸
Men tilbake til det å få være ute eller ei. Fighter ble jo tatt inn 2. juledag, altså for ca 3,5 måneder siden. Han fikk lov til å smake på utelivet igjen for et par uker siden eller så, og var veldig skeptisk i starten. Men etter få dager skjønte han at han kunne gå inn igjen akkurat når han ville, og da var det greit. Såpass greit, faktisk, at forrige søndag, da vi savnet Linus, var Fighter også borte og hadde vært det i temmelig mange timer. Vi vet jo at det er vanlig at kattene ikke tar lett på førstegangsundersøkelsen av nabolaget, meeen…. Fighter kom heldigvis inn utpå morrakvisten, som om ingenting hadde skjedd – hvilket det sikkert heller ikke hadde. Unntatt litt ekstra hønemorpuls på oss som er glade i ham, da. Men såpass får vi tåle.
Nå er han ute ca hele dagen, men kommer inn igjen om kvelden. Vi lanserer herved begrepet «katten i skråninga» som alternativ til «fisken i vannet» for å beskrive trivsel. Kveldsrutinene hans er lette å beskrive: Kos med Camilla, eller følg etter henne hvis hun reiser seg opp og går noe sted.
❤️
Før vi avslutter vil vi nevne tatoveringsarrangementet til inntekt for Nesoddkatten, Caturday Ink, som finner sted lørdag 27. april. Vi er supertakknemlige for det!
https://www.facebook.com/events/1222466117929585/?ti=ia
Takk også til dere som allerede har satt oss som grasrotandel! Tips gjerne andre om å gjøre det samme, det betyr mye for oss.
Nesten helt til slutt gjentar vi – send oss en pm hvis dere ønsker en pus! Send oss en pm hvis dere vil ha info om å være fosterhjem også. Og del gjerne innlegget.
Riktig god Palmesøndagskveld, og riktig god påske!
Alle katter på Nesoddhalvøya lever gode liv.
SMS «grasrotandelen 922403929» til 60000
Her er hele bursdagsgjengen den gang da, sommeren 2016. Veldig gode minner! Fra venstre mot høyre: Pauline, Petra, Peik og Purre. En nydelig søskenflokk Tusen
Nona <3 Den stille uken Den stille uken ble plutselig så altfor stille.På tirsdag måtte vi ta farvel med Kolgravaren og dagen etter, med Nona.
Esme ønsker god påske både forfra og bakfra. Sjekker for store og små Grrrrr. Det gikk dessverre som vi fryktet – Stortinget stemte ned obligatorisk
Hetti Hurra for Hetti! Kontrollen på tirsdag avdekket at behandlingen har virket veldig godt, og at hun nesten var helt i orden igjen. 5 dager
post@nesoddkatten.no
Tlf.: 403 00 188
