Publisert

Søndag 05.04.20

Det var en bekymret venn av Nesoddkatten som sendte oss en melding her forleden. Hun hadde fulgt med på den faste dagsendingen til NRK som holder oss oppdatert om Coronakrisen, og de hadde et innslag om et kinesisk forsøk på katter, hunder og griser. Konklusjonen der var at katter både kan bli syke av Covid 19 og at de kan være smittebærere. Hunder og griser kunne det ikke. NRK understreket at forsøkene ikke var fagfellevurdert, og dermed heller ikke publisert i noen fagtidsskrifter.
 
Vi så også dette innslaget, og ble definitivt urolige nok til både å sjekke om veterinærinstituttet hadde noe å si om saken, og å spørre folk med langt større ekspertise enn oss selv. Resultatet er at vi er beroliget. Verken veterinærinstituttet eller noen av de globale veterinærorganisasjonene går god for de kinesiske forsøkene, snarere heller tvert i mot. Den generelle oppfatningen er at Covid 19 viruset ikke angriper, eller overføres av, dyr.
 
Når det er sagt, er det fremdeles mye som ikke vites om Covid 19. Noe av det som imidlertid er bragt på det rene, er at viruset kan overleve i kortere eller lengre tid på ulike materialer som dørhåndtak, plast, klær etc. Det er jo derfor vi vasker hendene «hele tiden». Det kan trolig også overleve en stund på pelsen til en hund eller katt. Vi foreslår derfor følgende, veldig enkle, forholdsregel:
 
Ikke klapp andre dyr enn dine egne. Ikke la andre klappe dine dyr. Hvis du må håndtere et annet dyr, vask hendene etterpå. Hvis noen har klappet ditt dyr, vask dyrets pels med en sjampo beregnet på denne dyrearten. Vi tipper dette er forholdsvis uproblematisk for de fleste. Så finnes det jo enkelte eksemplarer av «verdens mest sosiale katt» som egler seg innpå en hvilken som helst tilfeldig forbipasserende. Hvis din kjære skatt er en av disse, og du bor i tettbygd strøk, foreslår vi at du prøver en eller flere av følgende: – å sørge for at hele nabolaget vet at fremmede dyr ikke skal klappes for tiden – å prøve å gå tur i sele – å holde pus inne en stund.
😿
 
Det er Palmesøndag i dag, som vel innleder det som gjerne kalles den stille uken, om vi ikke husker helt feil. Vi tipper årets stille uke definitivt ikke vil gjøre skam på navnet. Vi håper dessuten at det blir en god stillhet for både folk og dyr. Det trenger vi nå. Men før vi sier takk for oss for i dag, har vi lyst til å oppdatere dere litt om noen av de ferskeste Nesoddkattene.
 
Noa, vår sist ankomne, har blitt venn med både Tassen og Leo, som er stebrødrene hans i fosterhjemmet. Han synes fremdeles det er på sin plass at fostermor får noen daglige fres, men det tar hun på strak arm. Hun vet av erfaring at fresing er en helt naturlig forløper for tillit og kos.
❤️
 
Jonas, vår nest sist ankomne, er nå på full fart inn i tillitsfasen. Han har blitt utsatt for litt forsiktig «tvangskos» en stund allerede, og det som viser seg nå – og som er så innmari typisk for de kattene som ikke har vært trygge på mennesker – er at han tegner til å bli superkosete. På sett og vis er det jo helt logisk. Alle levende vesener trenger kjærlighet. Tenk så mye de har å ta igjen, de kattene som ikke har hatt noen å være glad i, som har gjengjeldt all kjærligheten deres!
❤️
 
Mikki (han som først ble kalt «Gamlepus») er en av dem som tar seg god tid. Det er ikke så rart, for han har vært alene i mange år. Men han er mer fremme, og freser sjeldnere. Han lever i fredelig sameksistens med Burma og Totusene. Og av og til skimter vi et forsiktig og lengselsfullt lite smil i de alvorlige øynene hans.
❤️
 

My har vist seg å være en av de mest tillitsfulle og hengivne kattene vi noensinne har møtt. Når det gjelder mennesker, vel å merke. Hun synes fremdeles andre katter er skumle, selv om gode og stødige Burma gjør alt han kan for å få henne på bedre tanker. Han ser ut til å få henne litt på glid også, faktisk. Heldig er den som får lov til å adoptere skjønne My!

❤️

Heldige er også de som får lov til å adoptere de andre vidunderlige kattene vi har som søker nye hjem! Vi avslutter med å linke til den korte billedpresentasjonen vi hadde av dem for noen uker siden igjen, vi.
God søndagskveld! Både dyr og folk i Nesoddkatten ønsker dere også en riktig god påske, hver og en i sær av dere. ❤️
 
 
Publisert

Søndag 29.03.20

Gode nyheter! Syns vi, i alle fall – og vi tror nok at Gråpusen fra Fagerstrand kommer til å være enig med oss når han bare får summet seg litt til. På onsdag turte han endelig å oppholde seg lenge nok i entréen der han har fått mat i det siste til at det ble mulig å lukke døra bak ham. Deretter var det forholdsvis enkelt å løfte ham inn i en transportkasse, etter at han hadde tatt seg en liten inspeksjonsrunde rundt i huset.

Vi har ikke gitt opp å søke etter en ev eier, men vi har liten tro på at vi finner en. Flere i området har kommentert at de har sett ham rundt der i årevis, men ikke klart å vinne tilliten hans nok til å få ham inn – på tross av at han har vært sulten. Han ser dessuten nokså ustelt ut. Men om noen skulle melde seg, skal vi ikke karakterisere vedkommende før vi har hørt hva han eller hun har å fortelle. Det kan være mange grunner til at ting blir som de blir, er vår erfaring.

Tilbake til Noa, som vi har kalt ham. Han fikk komme seg rett til fosterhjemmet vi har funnet til ham på onsdag. Som alle andre katter vi tar inn som er mer eller mindre redde, ble han til å begynne med innlosjert i en stor hundeburhybel. Det tok han med fatning. Han freste riktignok litt til fostermor med en gang, men ikke mer enn at det gikk an å få klappet ham litt allerede første dagen. Noa MÅ ha hatt kontakt med mennesker på et eller annet tidspunkt i livet sitt!

Vi hadde fått veterinærtime på fredag. Siden han inntil da hadde vært såpass lett å håndtere, lot vi ham få lov til å gå ut av transportkassen på egen hånd da den var vel plassert på bordet. Det var ikke så smart. Da hadde nemlig Noa fått nok! Han raste rundt i rommet, både høyt og lavt, med akkurat like imponerende fart og spenst som katter gjerne har når de har panikk. Omsider stoppet han lenge nok i vindusposten til at det var mulig å holde ham rolig og få satt bedøvelse i den frenetiske kroppen.

Noa har åpenbart levd et såpass hardt liv at det ikke var så mange tenner igjen i munnen hans. Kostholdet hans har nok ikke vært helt optimalt. Men de tennene som var der så imidlertid ok ut, hvilket vi er glade for. Vet’en er sikker på at han er over 10 år, og tipper på ca 12. Vi valgte derfor å få tatt både blodprøver og FIV-test av ham. I tillegg tok vi røntgen, siden han haltet litt på det ene bakbeinet.

Resultatet tilsier at Noa er solid bygd. Han er FIV negativ, og alle verdiene hans er fine. Han hadde riktignok en bitteliten forkalkning på en ryggvirvel, men det er ikke unormalt for en såpass voksen kar, og den er ikke stor nok til å plage ham. Enn så lenge legger vi til grunn at haltingen skyldtes at han hadde et lite sår under poten på det ene bakbeinet, som var i ferd med å gro.

Normalt venter vi litt med å kastrere, chip’e og vaksinere kattene vi tar inn til vi har hatt litt bedre tid til å søke etter eier. For Noa valgte vi å gjøre et unntak. Han fikk derfor «full pakke» av oss når han endelig sov sin søteste søvn, etter først å ha prøvd å rasere rommet. Om – mot formodning, tror vi – det skulle dukke opp en eier, får vi heller ta en diskusjon med vedkommende da. Noa er en gammel og sky katt som likevel gikk rundt på bygda og ba om mat. Han var ikke merket eller kastrert, han hadde skitten pels med såpass mange tover på ryggen at det måtte barberes «bred midtskill». Vi står støtt for det vi har hjulpet ham med, selv om alt ble gjort etter bare to dager.

❤️

Noa ❤️ på trappa til familien som meldte om ham, og ga ham mat og endelig fikk lokket ham inn.
Det var ikke dette jeg hadde tenkt meg! Noa er klar til å bli hentet og kjørt til fosterhjemmet sitt.
Det er i god servering her.
Har dere tenkt å passe på meg? Ja, Noa, det har vi.

I disse koronatider er det fort gjort å få tid til litt ekstra filosofering. Hva er det som gjør at en katt som Noa havner i den situasjonen han er i?

For sånn omtrent 12 år siden var han nødvendigvis en utrolig søt liten kattunge, med silkemyk pels som var skinnende hvit og glitrende gråstripet. Oppførselen hans nå tilsier at han har blitt født hjemme hos noen. Noen som var snille mot ham og de søsknene han trolig hadde.

Så hva skjedde?

Det er umulig å vite. Men det som likevel – veldig dessverre – er ett sannsynlig scenario, er at han ble gitt bort til noen. Til noen som, etter hvert som han ble voksen og ikke lenger var kattungesøt, ikke brydde seg nok, eller ikke evnet, verken å kastrere, merke eller passe godt nok på ham. Det skjer nemlig med tusener av katter. Hvert eneste år.

Noa er ikke slående vakker. Han ser ut som en helt ordinær gammel gråpus med hvite partier. Altfor mange mennesker mener «sånne som ham» ikke er verdt å ofre en tanke, og langt mindre ofre penger eller krefter på. Men vi vet – og vi tror dere som leser dette vet – at når Noa får slappet av, og forstår at han er trygg, vel ivaretatt og elsket, så vil han vise seg å være nøyaktig like spesiell og fantastisk som din katt er. Og din. Og din. Og min. Og …

❤️

God søndagskveld, årets første med sommertid, hurra!

PS 1 – Tintin (se forrige uke) har fått nytt hjem, hurra!
PS 2 – Alle de andre kattene vi såvidt presenterte her for noen få uker siden, er fremdeles ledige for adopsjon:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

Tintin ❤️ fikk nytt hjem i dag!
Tusen takk! ❤️
Publisert

Tirsdag 24.03.20

Det er rare tider nå om dagen. Herværende skribent er f eks ikke vant til å kunne smette ut i kattegården og foreta room-service i pausene mellom saxofonelevene, som hun for tiden «fjernstyrer». Men det, samt fraværet av ca 3,5 timers samlet reisevei hver dag, er faktisk ganske behagelig.

Dessverre er det ikke alle som er så heldige. For mange er nok den nye hverdagen såpass vanskelig at det er vrient å finne lyspunkter. Isolasjon f eks, behøver ikke å være synonymt med ensomhet i våre dager, men det kan være det.

Det er naturlig nok ikke mulig å besøke noen av kattene våre for tiden – men det er fint mulig å kontakte oss likevel, om man ønsker å adoptere en pus. Vi kommer til å være like nøye med nye hjem som det vi alltid er. Likevel tror vi det kan være mulig å finne alternative måter å håndtere adopsjonsprosessen på, som ikke er i konflikt med de forholdsreglene vi alle må ta nå. Misforstå oss rett, altså – vi antyder på ingen måte at karantene-kjedsomhet bør bøtes på ved å skaffe seg et dyr! Vi sier bare at vi er innstilt på å finne trygge løsninger dersom noen har et vel begrunnet ønske om å innlemme en pus i familien. Derfor lenker vi også i dag til de kattene vi presenterte for dere søndag 8 mars:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

I tillegg til disse kattene, har noen bedt oss pent om vi ikke også kan nevne at en flott rød kar ved navn Tintin også trenger et nytt hjem. Det kan vi, og fine Tintin på 7 år, finner dere bilde av over her.

Ta kontakt med oss på pm til siden her, eller sms til 997 227 56, dersom dere ønsker mer info om noen av kattene! Vi tar kontakt tilbake så snart vi bare kan.

❤️

Dette middelet er farlig for katter! Ikke kjøp det!

Her forleden ble vi kontaktet av en som hadde kjøpt et middel mot maur. Det sto ingen advarsl på boksen, så han lurte på om vi visste hvorvidt dette middelet var trygt for katter. Det er vi veldig glade for at han gjorde, for det er det jo ikke! Maurmiddelet, som heter Trinol Mot Maur er nemlig basert på virkestoffet permetrin, som katter IKKE tåler. Hunder tåler det; det brukes f eks i flåttmidler til hunder, men katter tåler det altså IKKE. Vi syns det er både rart og svært skuffende at dette ikke er oppgitt på boksen.

😾

Jonas, som vi presenterte dere for forrige søndag, er i ferd med å tø opp i fosterhjemmet sitt. Han bor fremdeles i den fine sjefshybelen vår, men dørene er åpne stadig vekk – og her om dagen fikk fostermoren hans lov til å ta på ham for første gang. 15 sekunders kos på hodet! I går kom meldingen om at kosedosen var økt til omtrent et minutt, og at fine Jonas til og med hadde hvilt hodet sitt i hånden hennes, og lukket øynene. For en redd pus er det en kjempeseier – og det er neimen ikke så verst for en tålmodig fostermor heller.

Jonas har et par store stesøstre i fosterhjemmet sitt, nemlig hundene Uupsi og Akira. De er verdens snilleste begge to, og særlig Akira gleder seg veldig til å bli venn med Jonas.

Jonas ❤️ lurer så veldig om det kan være trygt å hilse på den hånden?
Jonas ❤️ syns fremdeles det kan være nokså skummelt.
Men så gikk det altså fint med en liten kos likevel. ❤️
Uupsi ❤️ og Akira ❤️ venter tålmodig på at Jonas skal tørre å bli venn med dem.
Kom ut da, Jonas, så vi kan bli kjent!

Gamlepusen, som dere sist hørte om i denne spalten for ca en måned siden, har også såvidt begynt å komme litt mer fram. Vi har gitt ham navnet Mikki, som vi syns passer ham veldig godt. Han mener det fremdeles er for tidlig med både kos og fotografering, men nå tør han å få maten sin servert uten å løpe sin vei. Det er også en seier! Vi gleder oss veldig til at den store gutten med de skeptiske, men akk så kontaktsøkende øynene, skjønner at vi aldri ville drømme om annet enn det aller beste for ham.

❤️

Desverre har vi ikke fått inn katten på Fagerstrand, som vi skrev om søndag for halvannen uke siden. Kattefelle i øvingsmodus pleier å virke ganske bra, men denne Gråpusen syns åpenbart det er fryktelig skummelt. Vi prøver noen justeringer, og gir selvsagt ikke opp. Siden sist har vi også blitt kontaktet om enda en pus som trenger hjelp. Mer om denne senere, når vi vet litt mer.

😿

Vi håper dere har levelige dager. Til de av dere som har fått store vanskeligheter – vi føler med dere, og håper dere finner løsninger!

❤️

God tirsdagskveld til dere alle! Hold avstand og vask hendene!

Kalle ❤️ hadde en kjapp hilsen til dere på søndag. Anledningen for dette bildet var at han og broren hans Ben nettopp har fått lov til å begynne å være ute i fosterhjemmet sitt. Det går kjempefint, og gutta syns det er ordentlig stas.
Gråpus ❤️ på Fagerstrand som syns den fella er ordentlig skummel, selv om den inneholder god mat.
Verdens nydeligste My ❤️ er altså også verdens greieste - og hun er blant dem som ønsker seg et godt, nytt for-alltid-hjem.
My sover sin søteste søvn.
Tusen takk! ❤️ Bidragene deres betyr så mye!
Publisert

Søndag 15.03.20

Vi måtte hjelpe vår kjære Rasken ut av livet på onsdag. 💔

Rasken og de 2 stesøstrene hans kom til oss sommeren 2018, etter at matfaren deres var død. Han kom først i ett fosterhjem, men flyttet til et nytt etter noen uker, da det viste seg at det ikke var så lett å bli venner med de andre kattene som bodde der. Etter det gikk det strålende.

Rasken var en av de kattene som fikk bo i permanent fosterhjem hos oss. Det kan være litt ulike årsaker til hvorfor vi velger den løsningen, men for Raskens del handlet det om helsa hans. Han hadde polypper i ørene, som var nærmest umulige å fjerne, stoffskifteproblemer, problemer med noen tenner og en bilyd på hjertet. Vi bestemte oss derfor for at han skulle få leve resten av dagene sine hos oss, og at han skulle få være her så lenge medisiner gjorde at han hadde god livskvalitet. Det har de gjort til nå, men altså ikke lenger.

12 år gamle Rasken var ikke fullt så rask som han nok hadde vært i sine yngre dager, men han var en stor personlighet. Fosterforeldrene hans elsket ham høyere enn himmelen, og tok vare på ham på aller beste vis. De er veldig lei seg – og det er vi andre “Nesoddkattingene” også. Vi er SÅ takknemlige for at vi fikk overta ham og jentene. De sistnevnte har det for øvrig aldeles strålende i hvert sitt hjem.

❤️ Hvil i fred, verdens fineste Rasken. ❤️

❤️?❤️
Den siste samboeren til Rasken ❤️ var Sirikit ❤️ som liker seg i vindusposten.
Sirikit tar det at Rasken er borte med verdighet og ro, men hun kikker fremdeles etter ham.

Onsdag ble en rar dag. Omtrent samtidig med at Rasken forlot oss gikk pusen vi fortalte om forrige søndag i fella, mens skribenten var på jobb på Oslo kulturskole og fikk beskjed om at all undervisning var avlyst på ubestemt tid, med umiddelbar virkning.

Pusen som gikk i fella fikk seg en tur innom vet’en for en sjekk før han ble kjørt til fosterhjemmet som skal ta vare på ham til vi har lokalisert en eventuell eier, eller – hvis ingen eier melder seg – han er klar for å få et permanent hjem. Vi kaller den fine gråpusen Jonas, enn så lenge.

Jonas har gått rundt i Berger / Fjordvangenområdet i et par års tid. Vedkommende som kontaktet oss har spurt alle naboene i området, uten hell. Det kan jo likevel tenkes at Jonas har hatt en større daglig rute – ukastrerte hanner har som kjent av og til det. Han har ikke alltid vært like grei mot innmelderens katter, så det har blitt noen dyrlegeregninger.

Jonas er innlosjert i den beste hybelen vår, og synes fremdeles det lureste er å gjemme seg litt, og å frese til fostermor. Det er likevel små tegn til bedring. Er det noen som kjenner til denne pusen, mon tro?

❤️

«Jonas» ❤️ Er det noen som kjenner til om han har en eier et sted?

Ukens katt er også en ukastrert hann, denne gangen på Fagerstrand. Han halter litt, og trenger definitivt pelsstell. Hvorvidt han trenger mer, vil vise seg. Vi har nå lagt det som erfaringsmessig er en nokså «bænkers» plan for å få ham inn, i samarbeid med familien som meldte om ham. Vi håper og tror derfor vi kan si noe mer om ham neste søndag. Enn så lenge ligger han stadig på Nesoddkatten – savnet og funnet, som funnet.

❤️

Denne gråpusen ❤️ går omkring på Fagerstrand, og trenger i alle fall hjelp med pelsen. Det skal han få, og annen hjelpe han måtte trenge, når vi har ham i hus.

Dere skal forresten ha stor honnør for å overholde gruppebestemmelsene på Nesoddkatten – savnet og funnet. Det er sjelden de brytes. (Når det skjer blir innlegget tatt ned.)

I dag fant vi ikke bare grunn til å gjøre et unntak – vi vil gjerne forsterke budskapet. Det ble postet et innlegg som oppfordret til å ikke klappe andres dyr i disse tider, fordi coronaviruset kan overleve en stund på pelsen til katter og hunder. Den oppfordringen støtter vi! «Ta vare på hverandre, men ikke ta på hverandre» bør også gjelde for dyr.

Hvis noen lurer på hvordan dette harmonerer med at vi tar inn nye katter, kan vi berolige med at vi holder god fysisk avstand til menneskene vi snakker med, at vi bruker hansker, og at de nye kattene vi omgås åpenbart ikke har vært klappet av noen på svært lenge.

❤️

Samtlige katter vi viste dere forrige søndag er fremdeles ledige for adopsjon. Derfor linker vi til forrige ukes betraktning her:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

Vi må ta med litt dagligliv fra kattecampingen også. Her synkronspising ved 2 av Totusene. ❤️❤️
Kombinert spisestue og trimrom i hybelen til My.
Er du klar med roomservicen nå? My ❤️ er sulten.
Nam!
Takk for maten!
Nå er jeg klar for en vask og en hvil.
Fornøyd jente på utkikksposten.
Det foregår noe der ute.
Så du det du også? Det var skummelt!
Og hvis det er skummelt, er det best å søke tilflukt i hulen.
Burma ❤️ derimot, er like kul.
Og utrolig pen, han også!
Han har inntatt overkøya inne i kupéen til My, hvilket er et fremskritt, siden My syns andre katter er nokså skumle.

Underskriftskampanjen til støtte for lovpålagt ID-merking av familiedyr kan fremdeles ta i mot mange nye underskrifter, og derfor linker vi også til den:

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Håper alle har det ok i denne nye og nokså surrealistiske tilværelsen vi har fått. God søndagskveld til hver og en i sær! ❤️

Tusen takk! ❤️
Publisert

Søndag 08.03.20

Vi har blitt kontaktet av et par barnefamilier i det siste, som har ønsket å adoptere en katt. Fine familier, som vi var sikre på at ville være gode hjem for en katt – bare det er riktig katt. For det må jo være en god match. Katter har like ulik personlighet som det mennesker har, og det blir ikke noe bra for verken katter eller folk hvis ikke det «stemmer».

Vi måtte dessverre konkludere med at ingen av de kattene vi har nå, som er klare for adopsjon, ville trives godt hos en barnefamilie. Dette betyr ikke nødvendigvis at de er verken sære, redde eller at de ikke er glade i kos. Det betyr bare at de syns små barn kan bli litt mye.

Siden vi ligger en smule på etterskudd (for å si det forsiktig) med å holde adopsjonssiden vår oppdatert, tenkte vi at vi ville gi dere en liten oversikt over de kattene vi har som er klare for å flytte til et for-alltid-hjem. Det som er felles for dem alle, er at de vil ha gode uteområder, og altså ikke vil bo i en familie med (små) barn.

Noen av dem er superkosete med «sitt» menneske, men kanskje mer skeptisk til andre. Noen setter pris på litt kos, men ikke altfor mye. Noen vil trenge god tid i det nye hjemmet sitt før de tør opp. Noen trenger å være det eneste dyret i familien, mens andre fungerer fint i en liten flokk. Noen vil bare flytte hvis det er sammen med den flokken de allerede har. Noen har litt større krav til beskyttet uteområde enn andre.

Vi håper at dere som ønsker dere en pus eller flere vil se godt på bildene. Er det noen som kryper litt ekstra inn i hjertet ditt? Kanskje din aller beste venn bare venter på deg i et av våre fosterhjem? Kontakt oss i så fall på melding til siden her, for mer info og dialog om hvilken pus som kan passe akkurat hos deg.

❤️

My ❤️
Black ❤️
Hvitlabb ❤️
Morgan ❤️ syns det haster litt med å få en ny familie. Han bor ikke hos oss, menn vi vil gjerne hjelpe ham å lete.
Tassen ❤️ vil ikke skilles fra Leo, og det skal han få slippe.
Leo ❤️ vil heller ikke skilles fra Tassen.
Linus ❤️
Burma ❤️ er FIV positiv, og adopteres bare ut til noen som kan tilby han en like fin kattegård som hva han har hos oss, eller bedre. Han kan bo alene, eller sammen med «Totusene» eller andre katter.
Totus ❤️ i midten, Tessa ❤️ ved vannskåla og Tassemor ❤️ bakerst. Mamma Totus er FIVpositiv og har alltid bodd sammen med døtrene sine, som begge er negative. De adopteres bare ut sammen, og bare til noen som har en like fin kattegård som hva de har hos oss, eller bedre. De kan også adopteres ut sammen med Burma.

Nå har vi fått en slags daglig rutine i kattehuset igjen, etter at alle i starten var nokså forskrekket da My og Gamlepusen kom til. My er imponerende god til å trives i hybelen sin. Hun vil ut og ha litt kos på fanget av og til, men går så inn igjen etter en liten stund. Når hun skal få room service går hun enten inn i hulen, eller opp på taket av den, til vi får gjort oss ferdige med det vi skal. For en enkel pus å ha i hus! Unntatt, selvfølgelig, at hun ikke finner ut av det med de andre kattene. Men når hun trives så godt inni hybelen går det utmerket for en periode. I morgen skal hun tilbake til dyrlegen og få renset tennene sine, og en tett tårekanal.

Gamlepus holder seg i kattegården, enten i en stor halmhule, eller på entrétaket. Å si at han stortrives ville være i drøyeste laget, men det går greit. Han har selv bestemt hvor han vil ha maten sin og hvor han vil gå på do, og det funker. Vi gleder oss til vi blir bedre venner. Det vil skje. Det gjør det alltid.

Det ble litt omveltninger og uro også for Burma og Totusene da My og Gamlepusen kom. Men det har gått seg til. Noen nye soveplasser er utvalgt og funnet dønn i orden. Den nye matplassen er kanskje enda bedre enn den forrige, faktisk. Livet er altså atter en gang normalt, og Burma og Totusene føler seg åpenbart like hjemme nå som det de gjorde før.

❤️

Denne uka fikk vi melding om en ny pus som trenger å få komme inn. Fella vår, i øvingsmodus, samt kamera ble installert i dag, og vedkommende som meldte er samarbeidsvillig som bare det. Vi håper å få inn pusen i løpet av uka som kommer.

😸

Dere har vel signert oppropet?

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Hjelp oss gjerne ved å dele dette innlegget! God søndagskveld!

Tusen takk! ❤️
Publisert

Søndag 01.03.20

I dag vil vi fokusere på 3 nydelige katter som veldig gjerne kunne tenke seg å få hvert sitt nye hjem. De heter Linus, Morgan og My. Vi håper dere som leser vil være så snille å dele innlegget, og tipse folk dere tror kan passe for en av disse pusekattene.

8 år gamle My, som er kastrert, og som vi skrev om både forrige søndag og søndagen før der igjen, fikk komme seg til vet’en denne uka, for helsesjekk. Vi valgte å teste henne for FIV, i og med at datteren henne, Totus, er FIV-positiv. Men hurra! – til vår store lettelse er mamma My negativ. Det betyr at hun kan få leve et helt normalt katteliv hos mennesker som vil elske henne høyt og hemningsløst – hvilket hun fortjener så inderlig vel.

My er en engstelig sjel. Hun er redd for andre katter og for folk hun ikke kjenner. Hun har imidlertid en veldig lur forsvarsstrategi når hun er i en situasjon hun ikke kan unnslippe. Hun «ni»koser! Resultatet av kosingen er at hun forholdsvis snart forstår at mennesket hun koser med ikke er så skummelt likevel, men snarere ganske hyggelig. Og da koser hun videre, mer avslappet.

Hun har funnet seg veldig godt til rette i hundeburhybelen sin hos oss, og føler seg åpenbart trygg og god der nå. Men siden det ikke er så greit å komme ut av hybelen der de andre kattene ferdes, håper vi at drømmehjemmet hennes tar kontakt med oss snart.

Vi tror den perfekte familien for My er et voksent menneske eller to av det stødige og rolige slaget, som har god tid til henne. Det skal ikke være andre dyr eller barn i familien. Det bør være trygge utemuligheter, helst i et område der det ikke kryr av andre katter. Send oss en melding hvis du tror dette mennesket kan være deg!

❤️

My ❤️ lufter seg i kattegården, og holder et våkent øye med hvor de andre kattene er.
Som katter flest foretrekker My den senga som egentlig er litt for liten.
Denne hybelen er min, og inni her er jeg trygg.
Tar du bilder av meg mens jeg sover?

Morgan er en snill og vakker, stripete herremann på ca 10 år. Familien hans har ikke mulighet til å gi ham den omsorgen han fortjener lenger, så Morgan trenger en ny familie som blir like glad i ham som den gamle familien hans er.

Morgan er kastrert og er glad i både kos og lek. Han elsker å være ute, men setter også pris på å slappe av inne. Selv om han bodde sammen med en annen katt i det aller første hjemmet han hadde, har han ikke bodd med andre dyr i det nåværende hjemmet. Vi tror heller ikke det skal være andre dyr i det nye hjemmet hans, og heller ikke små barn. Han kan bli litt urolig av ståkete omgivelser. Det må være gode utemuligheter.

Jo raskere Morgan får et nytt hjem, desto bedre. Send oss en melding hvis du tror du (og din familie) passer for Morgan!

❤️

Morgan ❤️ drømmer så godt.
Deilig å slappe av på sofaen etter å ha vært ute.

Linus med løvesveisen har vokst fra løvesveisen for lengst. Nå har denne storsjarmøren – bokstavelig talt – vært hos oss i et år allerede, og det er smått utrolig at ingen har kapret ham for lenge siden. Fra å være radmager og med pelsen full av floker har han kommet seg i riktig så godt hold, og all den vakre pelsen har vokst ut igjen, og er nå uten floker.

Hadde det vært opp til drøyt 8 år gamle Linus, hadde han nok bare blitt boende hos fostermoren sin. Der lever han det gode liv på alle vis, unntatt at han forholdsvis ofte må passes av andre, når fostermor er på reise. Dessuten tror vi at Linus ville bli veldig glad om han kunne få lov til å bo hos en mann, eller i en familie som inkluderer en mann. Han blir nemlig rivende begeistret når fostermor sin sønn eller kjæreste kommer på besøk! Kommer det barn på besøk, derimot, stikker han det raskeste han kan.

Linus er glad i å være ute. Helst om kvelden og natten, men ikke for lenge. På dagtid foretrekker han å slange seg inne. Det optimale er å ha en katteluke, for da kan han gå ut når han vil, og særlig når han må på do. Det er mye bedre enn å gå på do inne, i en sandkasse.

Linus vet godt hva han liker og ikke liker. Han er kresen på maten sin. Han er glad i kos, bare det ikke blir for mye. Hvis ikke signalene hans om at «nå er det nok» blir respektert, kan han understreke alvoret ved å bite litt. Vi mener derfor at også Linus skal få en familie uten bare, eller i alle fall uten små barn. Han må også ha gode utemuligheter. Så klart er også Linus kastrert.

Send oss en melding hvis du tror du vet hvem Linus’ nye familie er!

❤️

Linus ❤️ er kongen av bl a spisebordet.
Jeg er mye penere enn de tullekattene på den puta!
Hva er egentlig galt med å hvile seg litt i dusjen?

Selv om det er altfor tidlig for Gamlepus å tenke på nytt hjem allerede nå, kan vi ikke avslutte uten å nevne at det går litt bedre med ham nå. Han har funnet seg et par steder i kattegården der han føler seg trygg. I dag begynte han dessuten å smile tilbake til skribenten, som respons på flørtingen hennes. Smelt!

❤️

Her oppe, på entrétaket til kattegården er det trygt å være, mener Gamlepusen. ❤️

 

 

Nå er vi inne i langspurten på Stortingets behandling av forslaget om lovpålagt chipmerking av hunder og katter. Hold ut! Del oppropet der dere kan og signer om dere ikke allerede har gjort det. Takk!

God søndagskveld til hver og en i sær!

Tusen takk! ❤️
Publisert

Søndag 23.02.20

Forrige søndag håpet vi at vi ville ha gode nyheter i dag, og – HURRA! – det har vi! Full pott, til og med, om det vi skrev om sist.

Leia var etterlyst «over alt», men spaserte rolig inn katteluka aldeles på egen pote, og hoppet opp i sofaen til fostermor på tirsdag, nøyaktig en uke etter at hun forsvant. Hun var verken ekstremt sulten, skitten eller noe som helst, så oddsen er vel at hun bare har vært på en litt omfattende tur. Ikke desto mindre er både fostermor og alle vi andre veldig glade og lettet over at frøkna er vel hjemme igjen.

❤️

Bildet over er av fineste Leia trygt tilbake på et av favorittstedene sine.

Vakre, forsiktige My. ❤️

Som vi skrev forrige søndag, møtte vi My for første gang for 4 år siden. Borettslaget som eieren hennes bodde i hadde bedt oss om hjelp til å få kontroll på katteholdet, i forståelse med vedkommende selv.

Det var snakk om 4 katter i tillegg til My: Malin, Totus og en hvit hann, som alle var ungene hennes, samt «den ville» gamlepusen, som trolig er pappaen til alle sammen, og sannsynligvis også til en del andre katter i nabolaget. Avtalen var at My skulle tilbake til eieren, etter å ha blitt helsesjekket, kastrert, vaksinert og chip’et. De andre skulle vi overta, gi «full pakke» hos veterinær, sosialisere og omplassere. Av ulike årsaker fikk vi aldri inn gamlepusen, før nå.

Litt preget av stundens alvor.

Vi har hatt god hjelp av en snill nabo på dette prosjektet. Hun har sørget for mat og vann i øve / rekognoseringsperioden, samt vært behjelpelig med å identifisere kattene. Helhvite My er lett gjenkjennelig, men viltkameraet har vist at det totalt har vært 5-6 katter som har besøkt pop-up restauranten vår jevnlig. Noen av dem ser nokså like ut.

Den første katten som gikk i fella var bom. Han liknet såpass på gamlepusen at vi tok ham inn, men da han ble sluppet ut av fella i kattegården vår skjønte vi at dette måtte være feil katt. Han var rett og slett for grei og velstelt, selv om han ga tydelig uttrykk for at han ikke satte pris på situasjonen han var kommet i. Heldigvis var den fine gutten chip’et, og ble kjørt tilbake igjen med det samme vi hadde identifisert ham. Han ble sluppet ut på samme sted han gikk i fella, og ruslet deretter så rolig og fornøyd av gårde at vi ikke fant grunn til å kontakte eieren hans om kidnappingen vi nettopp hadde gjennomført.

Deretter ble det full klaff: My gikk i fella ‪torsdag kveld‬, og gamlepusen sent fredag kveld.

Gamlepusen ble skremt da vi kom for å rigge fella, men la seg faktisk til å vente på mat.
Etter få minutter var han i fella.

Hittil går det etter forholdene bra med både de nyankomne, og Totusene og Burma, som plutselig har fått 2 nye romkamerater de nok synes er litt rare. My ble installert i en hundeburhybel og reagerte umiddelbart med å krype sammen og bli passiv. Denne tilstanden alternerer hun med å være ekstremt kontaktsøkende og kosete.

Gamlepusen var fryktelig sinna over å være fanget. Da vi skulle ha ham ut av fella og inn i den store hybelen vi hadde laget til ham i den ene delen av kattegården, klarte han å smette ut i hoveddelen av den. Der klatret han veggene for å prøve å finne en utgang. Vi snakket rolig med ham, og lot ham holde på. Til slutt fant han seg en hylle helt oppunder taket der han la seg.

Vi vurderte det som best å bare la ham bli der. Neste morgen lå han på samme sted, lei seg og resignert. Han hadde verken spist, drukket eller vært på do. Selv om vi vet at det beste som kunne skje ham var at han nå fikk hjelp, røsker det litt i hjertet å se hvor triste katter kan bli med en gang de har kommet inn.

Denne hylla søkte gamlepusen ❤️ til slutt tilflukt på, og ble der gjennom hele natten og godt utpå neste dag

Vår gode nabohjelper tror gamlepusen kan være 8-10 år, og understreker TROR. Hun sier at eieren fortalte at pusen pleide å komme inn om natten for å spise. Vi tror ingen, heller ikke eieren, fikk ta på den. Den var sjelden å se, men av og til kunne den sitte ute og «se skeptisk» på folk, i følge naboen.

Gamlepusen bærer preg av å ha levd et vanskelig liv. Han har heldigvis beveget seg mer rundt nå, og er roligere selv om han fremdeles freser til oss. Men han synes åpenbart at serveringen vi tilbyr er veldig bra siden han både har spist og drukket godt, og vært på do. Vi er optimister, og tror at det er en ordentlig go’ing på lur inne i den store, redde kroppen.

Vi skal selvfølgelig holde dere orientert om utviklingen framover.

❤️

Men så begynte han å gjøre seg litt kjent.
Vi er helt sikre på det befinner seg en nydelig sjel inni den store, redde kroppen! ❤️

For de av dere som ikke har sett advarselen om salmonella som vi delte for noen dager siden, anbefaler vi at dere leser det. Salmonella kan ha veldig ulik effekt på ulike katter, men i verste fall kan det være såpass alvorlig at pus kan dø av det, hvis den ikke får hjelp i tide. Vårt beste tips er at hvis pus får nedsatt almenntilstand, oppsøk veterinær!

❤️

Fineste Hvitlabb fikk besøk på fredag. Eller, sannheten er vel egentlig at Hvitlabbs fostermor fikk besøk, for Hvitlabb syntes det var best å holde seg under dusjkabinettet. Besøket hennes, som gjerne vil adoptere en pus, tok det med imponerende fatning. Vi tror denne fine familien trenger en pus som er noe mer robust enn Hvitlabb, så vi får se hva som vil seg litt etter hvert.

❤️

Hvitlabb ❤️ gjør seg riktig lekker før hun får besøk - og dermed gjemmer seg under dusjkabinettet...

Fremdeles er ikke forslaget om lovpålagt ID-merking av bl a katter ferdigbehandlet i Stortinget. Det ville bety ENORMT om dette gikk igjennom. Kunne dere tenke dere å dele underskriftskampanjen, også selv om dere har gjort det før? Takk!

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

❤️

Av og til får vi hyggelige hilsener fra katter som har blitt adoptert ut. Det gjorde vi i dag, fra familien til Brage og Jackson. Jackson har kost seg på skogstur, mens litt forsiktigere Brage foretrakk å kose seg hjemme på sofaen. Se på dem, da! Er de ikke verdens nydeligste? God søndagskveld!

Jackson ❤️ og pappa på skogstur.
Brage ❤️ foretrekker å kose seg hjemme.
Tusen takk! ❤️
Publisert

Søndag 16.02.20

Helt siden vi startet har vi hatt selvpålagt taushetsplikt i Nesoddkatten. Vi skjønte vel egentlig bare at det kanskje kunne være lurt, og det har vist seg å være riktig. Et ikke helt optimalt kattehold skyldes nemlig ikke alltid at eieren ikke bryr seg. For enkelte byr livet på så mange utfordringer av ulike slag at det bare ikke går i hop på alle vis.

Vi har møtt mange mennesker gjennom arbeidet vårt, og en del av dem har trengt vår hjelp. Et nydelig menneske vi møtte for første gang for nesten 4 år siden er ikke lenger blant oss. Familien har bedt om hjelp med kattene, hvilket vi visste at vi bare måtte få til. Den ene av kattene er nemlig My, mammaen til Totus, og dermed bestemoren til Tessa og Tassemor. Den andre er trolig pappaen til hele gjengen.

Vi hjalp til med å få My kastrert, chip’et og vaksinert for 4 år siden, og skribenten var så heldig å få ha den vakre jenta i rekonvalesens. Hun var kosete som bare det da hun først var inne, men er sky når hun ferdes fritt. I øyeblikket «øver» hun seg på å gå inn i den uaktiverte fella vår for å spise, og kameraet vårt forteller at det går veldig bra. Vi regner med å få henne inn en av de nærmeste dagene. Vi håper å få inn gamlefar også i løpet av uka, selv om han er en sjeldnere gjest.

Her er My ❤️ da hun var i rekonvalesens hos oss for 4 år siden. Nå overtar vi den forsiktige vakre jenta.

My og gamlefar vil bli installert i hver sin lille hybel inne sammen med Burma og Totusene. Hva som videre vil skje med dem vil være avhengig av både hva helsesjekkene avdekker, og hvordan de finner ut av det med de andre. Det eneste vi er helt sikre på er at vi vil gi dem vårt aller beste.

Vi håper også eieren deres, som var så inderlig glad i dem, har funnet fred nå.

❤️

Totusene ❤️❤️❤️ blir forhåpentligvis glade for å få selskap av mor og bestemor My.
Burma ❤️ kvalitetssikrer den ene nye hybelen. Her skal gamlefar installeres i starten.

Forrige uke skrev vi at det å ha katt kan ses på som risikosport, i alle fall hvis man ønsker å gi pus et fullverdig katteliv. Vår fine Leia, som etter en lang og kronglete reise endelig fant drømmetilværelsen i et godt fosterhjem ordentlig på landet har nå vært savnet i 5 dager. Hun er veldig glad i å være ute, men pleier alltid å komme inn om kvelden.

Leia har tatt seg noen turer før, men ikke vinterstid. Vi har selvsagt på ingen måte gitt henne opp, og håper inderlig hun dukker opp snart. Hun er etterlyst både på Nesoddkatten – savnet og funnet, på Dyrebar og andre grupper. Annonsene hennes har fått mange delinger, hvilket vi er takknemlige for.

❤️

sin Mia ❤️ for noen år siden. Nå bor Leia sammen med bl a «bestevenninnen» Jacobine, som savner henne veldig.
Leia ❤️ på favorittplassen i sofaen. Vi savner deg, Leia!

Neste uke håper vi at vi har gode nyheter om både Leia, My og gamlefar. Enn så lenge ønsker vi god søndagskveld.

PS – det er ikke for sent å signere underskriftskampanjen for lovpålagt ID-merking! Alle signaturer teller!

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Tusen takk! ❤️
Publisert

FIV-positive katter

For noen dager siden ble det postet en advarsel på Nesoddkatten – savnet og funnet om en katt som hadde blitt avlivet pga FIV, med tilhørende oppfordring til folk i Hellvikområdet om å få sjekket kattene sine hvis de hadde vært i slosskamp og fått åpne sår. Det var såpass mye unøyaktigheter i innlegget at vi tok kontakt med vedkommende som hadde postet det.

Det viste seg at den aktuelle katten var en av dem som «egentlig» har en eier, men en som ikke bryr seg, og som hadde latt sin ukastrerte katt pådra seg så mye sykdom at det ikke lenger var håp om bedring. All honnør til vedkommende som forbarmet seg over den stakkars pusen. Men både fordi Nesoddkatten – savnet og funnet kun er for nøyaktig hva navnet forteller og fordi innlegget var upresist om FIV, tok vi det ned.

Vi vil derimot gjerne repetere litt om FIV. Det er veldig nyttig for samtlige katteeiere å være informert om hva det er og ikke er. Det følgende er sakset fra 22 september i fjor, da vi hadde en langt innlegg om FIV her i denne spalten:

«Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter – som vi vet om. Det er Totus, som har vært hos oss i 3 år til nyttår, og Burma, som vi fikk inn i mars i år.

(….)

FIV-positive Totus ❤️ er frisk som en fisk. Her koser hun seg med gresset i den lille hagen de har fått inne i kattegården.

FIV kalles av mange – også dessverre av en del veterinærer – for «katteaids». Dette er misvisende. FIV er for katter omtrent som HIV er for mennesker. HIV er ikke aids. Noen av de menneskene som er HIV-positive utvikler etter hvert aids, men langt fra alle. Både HIV og FIV er virus som svekker immunforsvaret, men det er fullt mulig å leve med dette viruset uten å være syk. Det er imidlertid lurt å ta sine forholdsregler, for å unngå sykdom.

For FIV-positive katter vil det si å være vaksinert (hvilket uansett alle katter bør være), å få ordentlig, næringsrik mat og kanskje tilskudd av f eks fiskeolje, for å styrke immunforsvaret. Det vil også si å leve beskyttet nok til at risikoen for å komme i slåsskamp med andre katter, eller å omgås syke katter, er så liten som overhodet mulig.

For Totus og Burma, vil «beskyttet nok» foreløpig si at utendørsaktiviteten deres er begrenset til en kattegård. For øyeblikket bor de sammen med Totus’ døtre Tessa og Tassemor, som begge er FIV-negative, men inntil nylig bodde de også sammen med Holly. Totus har også bodd sammen med både salige Albert og Sirikit, Jackson og Brage tidligere. Ingen av disse samboerskapene har vært problematiske mht smitterisiko.

Det finnes også rikelig med andre eksempler på FIV-positive katter som deler miljø, mat- og vannskåler med FIV-negative katter uten problemer. (…) Dette er mulig fordi det skal et «realt»bitt til for at det skal smitte. Spyttet fra en smittet katt må komme inn i blodet til en frisk katt for at smitten skal overføres.

Vi mener absolutt ikke å bagatellisere FIV. Det beste er åpenbart å ikke ha det. Vi ønsker bare å bidra til å nyansere bildet noe, siden vi fra tiden til annen opplever at folk snakker om det som om det er synonymt med dødsdom – som vi selv også trodde tidligere.

Dessuten: I kolonier av hjemløse katter, derimot, er realiteten en helt annen. Disse kattene er som regel både uvaksinerte og ukastrerte. Kampen for tilværelsen kan være beinhard, og «reale bitt» må regnes med stadig vekk når kattene sloss, og når de parer seg. Syke katter får ikke hjelp, og smitte av ymse slag kan florere. Disse kattene lever ofte miserable liv, inntil de dør av sykdom, sult, forfrysning, eller alt dette. En FIV-positiv kolonikatt har langt dystrere utsikter enn en som er vel ivaretatt av ansvarlige eiere.

Innledningsvis skrev vi at vi har 2 FIV-positive katter «som vi vet om». Vi tester nemlig ikke samtlige katter vi tar inn, men vi tester de av dem vi mener det er sannsynlig at kan ha vært utsatt for smitte. Vurderingen vår om å ikke teste absolutt alle, baserer seg på konklusjonen av en omfattende diskusjon i styret:

FIV har en inkubasjonstid på 8 uker. I praksis betyr det at dersom man skal være HELT sikker på at en katt ikke er FIV-positiv må den først teste negativt. Deretter må den være forhindret fra å være i kontakt med andre katter i 8 uker, før man tester den på nytt. Dette betyr enten inne, eller ev med tilgang til en kattegård. Hvis den fremdeles er negativ ved andre gangs testing kan man være sikker på at den faktisk er det. Inntil den igjen får lov til å gå ut…

Det å ha et godt kattehold er i seg selv en risikosport, mener vi: De fleste katter som bor sånn noenlunde landlig til går ut og inn (nesten) som de selv vil, fordi denne friheten er en vesentlig del av det å ha et godt katteliv. Dette innebærer selvsagt risiko. De kan bli gaupemat, angrepet av andre dyr eller folk, bli overkjørt av bil, smette inn steder de ikke kommer seg ut av, etc. Listen av skumle eventualiteter kan sikkert bli lang hvis man tenker godt etter. Hvis man skal være helt 100% sikker på at pus ikke skal skade seg må den være inne, eller i en kattegård uten noe annet å utforske enn myke puter. Og selv da kan den, i teorien, falle død om av hjertestans. Det har skjedd. (Ikke hos oss, heldigvis.) Eller pus kan kjede seg til døde.

Vår konklusjon er at den absolutt beste forsikringen man kan ha mot FIV, er at man kastrerer kattene sine, hunnene så vel som hannene. Da sloss de MYE mindre, og de parer seg ikke. IKKE la NOEN fertile katter, verken hanner eller hunner, ferdes fritt. Sørg for at kattene deres til enhver tid har gyldig vaksine. (Man kan ikke vaksinere mot FIV, men mot mye annet man ikke ønsker at kjæreste pus skal smittes av.)

Hvis pus har fått FIV, ikke få panikk. Følg rådene over her, få en god dialog med en flink veterinær, og les deg opp! Hvis pus er av den fredelig sorten og bor i et fredelig område med få andre katter, kan ikke vi ikke egentlig se noen grunn til at den ikke skal få ferdes fritt ute. Hvis pus er en slåsskjempe, eller det er andre slåsskjemper i området – bygg en kattegård, hold pus inne, flytt, eller finn et nytt hjem til pus med fredeligere omgivelser. Moralen vår er vel egentlig:
Bruk både hodet og hjertet, vurder risiko opp mot livskvalitet og ta ansvar.»

Hvil i fred du stakkars pus som ble så veldig syk før noen brydde seg. ❤️

Skribentens Esmeralda ❤️ holder seg med egen løve.
Og Tessa ❤️ fortsetter å prøve å stirre influensaen i senk.

God mandagskveld, folkens. Dere vet hva dere har å gjøre hvis dere har ukastrerte og / eller uvaksinerte katter, håper vi.

Publisert

Søndag 02.02.20

Det er mange store og små organisasjoner rundt om i landet som legger ned enormt mye arbeid for alle kattene som trenger det. Heldigvis, for på tross av dette er behovet fremdeles stort. Det vil det ALLTID være så lenge folk insisterer på å la kattene sine reprodusere.

For noen dager siden ble vi kontaktet av en av ildsjelene som holder til i Rogaland, med spørsmål om vi ville stille oss bak et stort innlegg han planla, i håp om sette lys på denne problematikken. Det ville vi, så klart.

I dag deler vi dette innlegget. Det har allerede blitt delt mange ganger, og vi oppfordrer om å dele det videre.

God søndagskveld! ❤️