Publisert

Søndag 16.08.20

«Det er høyrisikosport å ha katt» sa en gang en klok dame med lang erfaring som frivillig i ulike dyrebeskyttelser. Vel talt, syns vi, for hvis katten skal ha et godt liv kreves det som regel at den får mye frihet.
 
Noe av det verste kattemammaer og -pappaer kan oppleve er at pus ikke kommer hjem som avtalt. Veldig mange kjenner den litt småugne følelsen det gjerne starter med, som så kan eskalere til både angst, desperasjon og annet vondt etter hvert som tiden går. Det er forståelig at man vil gjøre Alt. Man. Bare. Kan. for å finne igjen aller kjæreste pus.
 
Det er bra! Men når det gjelder etterlysningsdelen av innsatsen, er det ikke noe lurt å pøse på med nye innlegg om den samme katten på en og samme savnet og funnet gruppe på Facebook. Det fører egentlig bare til uoversiktlighet, forvirring, misforståelser og visuelt støy. Jo flere innlegg om samme katt, jo høyere risiko er det dessuten for å gå glipp av tips.
 
Våre råd og u-råd, basert på moderering av noen tusen gode og ikke fullt så gode innlegg på Nesoddkatten – savnet og funnet, kommer her.
(Til slutt i dag kommer første ordentlige presentasjon av vår nye og nydelige Teddy. ❤️ Han gikk nemlig i fella i uka som gikk, akkurat som bestilt.)

Innlegg på Facebook om savnede katter – våre råd og u-råd

Første råd:
Lag et så informativt og kortfattet innlegg med så gode bilder som mulig: «Pusi forsvant fra Hjemmeveien 123, tirsdag 30.6.2020. Han er korthåret og bruntigret med hvite sokker. Han er 8 år, litt sky, og vil trolig ikke komme til noen som lokker. Vi er takknemlige for tips her, eller til telefon 123 45 678.»
U-råd:
«Vi savner Pusi så veldig! Har noen sett ham?» Siden mange ikke leser igjennom kommentarfeltet før de selv kommenterer vil en sånn formulering innby til nokså mange «Hvor er dette?», «Hvordan ser han ut?» og andre spørsmål det er veldig lett å unngå hvis hovedteksten er et strå hvassere.
 
Andre råd:
Følg med på kommentarfeltet! Takk for tipsene, og følg opp alle tips som kan ha noe for seg.
 
Noen skriver at de vil sende pm. ( = personlig melding = messenger) Hvis det er en man ikke er «venn» med, kommer ikke den meldingen opp i den vanlige messengerfeeden. Da må man gjøre følgende aktive innsats for å finne den:
 
Gå inn på messenger, trykk på profilbildet ditt, og deretter på meldingsforespørsler. Der ligger meldinger fra folk man ikke er «venn» med. Når man har akseptert en for første gang, kommer ev flere meldinger fra samme person i den vanlige messengerfeeden, selv om man ikke har blitt «venner».
 
Tredje råd:
Hvis det ikke har vært aktivitet i kommentarfeltet på en stund, vil nye poster om nye katter gjøre at Pusi forsvinner lenger og lenger ned i køen. Heldigvis er det en del kattevenner som gidder å skrolle litt for å se hvordan det går med ham. Men mange gjør ikke det. Når man syns det er på tide å få ny blest om Pusi, kommenterer man ganske enkelt det opprinnelige innlegget selv. Da havner det øverst igjen. (Men hvis man er litt grei, gjør man det ikke ustanselig. De andre som savner Pusiene sine er akkurat like desperate som det en selv er.)
 
Av og til vil man legge til ny info. Da redigerer man det inn i starten av hovedinnlegget sitt, før man kommenterer i den hensikt å løfte innlegget. For å redigere, trykker man på de 3 prikkene øverst på innlegget. Da får man bl a valget «rediger innlegg». Trykk på det, redigér, og husk så å trykke «lagre». Her er et eksempel på redigering:
«Oppdatering 16.8: Pusi har nå vært savnet i nesten 7 uker. Det er flere mulige observasjoner i Nabogrenda de siste dagene. Her er opprinnelig info:
Pusi forsvant fra Hjemmeveien 123, tirsdag 30.6.2020. Han er korthåret og bruntigret …. (resten av den opprinnelige teksten)»
 
U-råd:
IKKE lag et helt nytt innlegg om Pusi for å få ny blest! IKKE «del» det opprinnelige innlegget ditt til den samme gruppa det allerede ligger på for å løfte det heller! Begge disse variantene fører til flere innlegg om samme Pusiforsvinning, og dermed det kaoset vi nevnte innledningsvis.
😸
Ved å følge disse rådene får man både løftet innlegget når det trengs, redigert inn ny info når det trengs, og – ikke minst – samlet alle tips i ett og samme kommentarfelt. Det gjør det veldig mye lettere å holde oversikt, både for den som savner katten, og for alle dem som ønsker å hjelpe med å lete.
😸
 
Før vi avslutter dette emnet, tar vi med noen ting det virker som om ganske mange ikke er klar over:
 
Hvis man deler et innlegg til sin egen vegg, og ens egen innstilling står på f eks «venner» er det BARE ens egne venner som kan se innlegget, selv om det ble delt fra en offentlig gruppe.
 
Hvis man kommenterer på et innlegg som er delt, hos den som har delt det, havner IKKE disse kommentarene på det opprinnelige innlegget. Hvis man ønsker at Pusi sin pappa skal se det må man altså kommentere på det opprinnelige innlegget, ikke på delingen av det.
 
Hvis man vil dele et innlegg fra en privat gruppe (som f eks Drøbaksvenner, der det bl a er mange savnete katter) er den eneste måten å gjøre det på å ta skjermdump, altså ta bilde av innlegget. I slike tilfeller har man ikke en gang mulighet til å følge en link tilbake til originalen, hvis man vil kommentere eller følge med. Man må først søke opp gruppa (hvis man er med i den) deretter skrolle – ofte ganske lenge – før man av og til endelig finner det, og ser at saken ble løst for 2 uker siden…
 
Våre klare oppfordringer når det gjelder deling er:
😸 Hvis du vil dele noe til en annen gruppe, sjekk først at det ikke allerede ligger der.
😸 Hvis du vil dele fra en privat gruppe – ikke gjør det! Oppfordre heller den som har lagt ut innlegget om å også legge det ut andre steder.
😸 Hvis du vil kommentere på et delt innlegg, ikke gjør det der det er delt, men der det opprinnelige innlegget ble postet.
❤️
 
Som vi skrev forrige søndag var planen å ta den hjemløse katten i felle natt til tirsdag, og sånn ble det. Den lodne pelsen og det tilforlatelige ansiktsuttrykket hans gjorde navnevalget ganske opplagt.
 
Vet’en tror Teddy er 5 år gammel eller litt mer. Vi ga ham i alle fall fødselsdatoen 11.8.15, og håper han er fornøyd med det.
Det ser egentlig sånn ut, selv om han gikk fullstendig i panikk inne i hundeburet han startet i, da han våknet mer og mer etter å ha blitt helsesjekket, kastrert, chip’et og vaksinert. Men så – sakte men sikkert – så roet det seg utover dagen.
 
Selv om Teddy freser til fostermor fra tid til annen, er han faktisk allerede mottakelig for kos. Han legger seg til og med litt ekstra godt til rette av og til, og maler. Vi kan ikke skjønne annet enn at han en eller annen gang må ha hatt et hjem, selv om det trolig har vært en god stund siden. Han begynte nemlig å henge rundt huset til hun som meldte om ham for et par år siden. Hun forhørte seg i nabolaget, tok bilder og la ut annonser om ham. Ingen respons. Det gikk på et vis inntil Teddy begynte å banke opp husets egne katter. Nå er det kapittelet heldigvis over.
 
Vi syns allerede vi ser at 7 kg store Teddy er en ordentlig godklump, og vi lover å holde dere oppdatert om utviklingen hans. ❤️ Enn så lenge ønskes alle en riktig god søndagskveld!
Teddy ❤️
Det føles relativt trygt her. Tror jeg.
Har du tenkt å tilby meg kos? Jeg skal tenke litt på det.
Vår Linus ❤️ er fremdeles savnet.
Publisert

Søndag 09.08.20

Forrige uke håpet vi at vi, i dag, kunne fortelle dere at vi hadde fått inn en ny hjemløs stakkar vi hadde fått melding om. Det kan vi ikke, men vi er rimelig sikre på å ta den inn natt til tirsdag. Nå har nemlig fella stått i øvemodus noen dager på et godt egnet sted, og vi ser på kameraet at pusen går inn og spiser til noenlunde regelmessige tider. Nytt fosterhjem er klappet og klart, og tid til helsesjekk er bestilt. Fortsettelse følger neste søndag.
❤️
 
Sånn er det vi stort sett ser katten som øver seg på å gå inn i fella for å spise.
Heldigvis har vi også bevis for at den tør å gå helt inn, spise tomt, for så å gå ut igjen.
I dag er det 2 uker siden vår Linus forsvant. Vi har selvsagt på ingen måte gitt opp håpet om at han skal komme til rette igjen, og vi har fått flere tips. Alle unntatt ett er sjekket ut av saken, som de gjerne sier på nyhetene når det er mennesker som er savnet.
 
Ett av tipsene jobbes det med i skrivende stund. Vi tror ikke egentlig det er ham, men hvis det er riktig har Linus kommet seg fra Bjørnemyr og til Blåbærstien – hvilket betyr at han nesten er hjemme igjen hos sin kjære fostermor. Vi håper! Men inntil vi oppdaterer annonsen hans på Nesoddkatten – savnet og funnet, ber vi dere som tror dere kan ha sett ham om å fortsette å tipse oss. Det er MYE bedre med et tips for mye enn ett for lite! Linus er en stor, pen, langhåret, svart katt. Se her:
❤️
 
Linus ❤️ som for tiden dessverre er på rømmen.
Vi syns det er mange katter som savnes om dagen. Det er vel ikke usannsynlig at sommeren innbyr til lengre ekspedisjoner for en del av dem, men ikke for alle. Vi gjentar en oppfordring vi har kommet med flere ganger tidligere, som i korte trekk kan oppsummeres som følger:
 
Ikke vent for lenge med å lete etter og etterlyse katten din. Les rådene som er tilgjengelige både på Nesoddkatten – savnet og funnet, Dyrebar og mange andre steder, og vurder hvilke av dem som er mest relevante for akkurat din katt. Let aktivt og hold motet oppe – i lang tid, om nødvendig.
❤️
 
I går fikk Siam æren av å gratulere med kattens dag, på vegne av alle Nesoddkatter. Han er veldig klar for et for-alltid-hjem, så ta gjerne kontakt med oss, dere som kjenner at dere kan være hans rette familie!
 
Maia er ikke klar ennå, men det blir hun en eller annen gang i overskuelig framtid. Jackson og Brage har for lengst funnet seg til rette hos sin for-alltid-familie. Dere finner en liten historie om disse fine – og nokså typiske – representantene for Nesoddkatten i billedtekstene.
 
God søndagskveld!
- Så fin du var inni der, Maia! ❤️
- Var jeg? Men tror du at jeg blir modig nok til å få et vanlig hjem noen gang? - Ja, Maia, det er jeg helt sikker på. Du er allerede mye modigere enn da du kom hit.
- Ser du hvor avslappet Siam ❤️ er, der han ligger og kuler’n under stolen? Sånn blir du også en dag.
- Og se her, Maia, disse fine gutta er Jackson ❤️ og Brage ❤️ For et år siden bodde de også i kattehuset. Nå har de bodd lenge i sitt eget hjem, og er opptatt med sånne ting som å sjekke at den nye robotgressklipperen er trygg å omgås. Sånne ting kommer du også til å drive med etter hvert.
- Det var Brage som oppdaget roboten først, og fikk varslet Jackson. Brage er fremdeles litt engstelig av seg, men det gjør ingenting. Han er helt trygg på familien sin. Det kommer til å bli din tur en gang, Maia, og det blir kjempefint for deg! ❤️
Publisert

Kattens dag

Gratulerer med dagen, Siam og alle andre katter! ❤️ I dag er det nemlig Kattens dag!

En god del av dere har det heldigvis fint, men altfor mange tusen av dere har ikke det. Vi håper at menneskeheten en dag i overskuelig framtid forstår at dere, og alle de andre dyrene på kloden, fortjener å bli behandlet med kjærlighet og respekt. Da vil verden bli bedre for oss alle sammen.

Takk for at dere er så uendelig tålmodige og tilgivende med oss, kjære Siam’er over alt. ❤️4 299Antall personer nådd951EngasjementFrem på nytt

Publisert

Søndag 02.08.20

Siden sist har det gått mye i flytting av svarte hannkatter. En av dem, ca 2 år unge Siam, skulle vi gjerne ha flyttet på igjen med det første. Ikke fordi han er vanskelig på noen måte, bare fordi han er så innmari klar for et varig hjem!
 
Siam er en veldig hengiven pus som, utrolig nok, har opplevd å bli fraflyttet av familien sin. Han rakk å bli nokså sky på den tiden han var overlatt til seg selv. Det er rørende å se hvor ivrig han er etter å knytte seg til mennesker igjen, på tross av sviket han har opplevd. Han svinger innom beina våre og stryker seg så fint inntil hver gang han passerer en av oss i kattegården.
 
Det var litt skummelt med de andre kattene de aller første dagene, men det har allerede normalisert seg. Litt gjensidig snusing er helt ok. Siam kan riktignok ikke forstå hvorfor han ikke kan få lov til å gå helt ut når naturen er så nær, men sånn er det bare for kattene som bor i kattehuset. Det pleier å gå seg til hvis det må. Men send oss gjerne en melding hvis det kan hende at Siam er akkurat den pusen som mangler i livet ditt! Vi unner ham så veldig å få et ordentlig og hengivent for-alltid-hjem.
❤️
 
Siam ❤️ har inntatt sjefsvindusposten med den største selvfølgelighet.
Denne kattegården må inspiseres.
2 av de store grå jentene ligger visst der borte.
Du lukter helt fint, Siam, synes Burma ❤️
Dette hjørnet var oversiktlig og greit. Gode toalettforhold rett ved hagen er bra.
Hva er det i denne retningen, mon tro?
Siam kunne flytte til kattehuset fordi plassen til Lucky ble ledig, da sistnevnte flyttet til sin perfekte familie på onsdag. Se bildetekstene for litt info om hvor fint det gikk! Men det er dessverre ikke sånn at «katt er katt». Vi kunne f eks ikke ha tatt inn en katt som overveiende sannsynlig ikke finner seg til rette i det lille kattehuset når det allerede er ganske fullt. Da trenger vi fosterhjem.
 
Vi håper og tror at vi i dag har klart å finne fosterhjem til nok en hjemløs stakkar vi fikk melding om denne uka. Stort sett det eneste vi vet om pusen er at den er sky, sulten nok til å opptre aggressivt mot andre katter, og at den har dårlig og dermed trolig vond pels. Kryss fingrene med oss for at alt går i orden, og at vi forhåpentligvis neste søndag kan fortelle at vi har fått inn katten.
❤️
 
Så godt slappet Lucky ❤️ av etter et par timer i sitt nye hjem. «Det er akkurat som om han alltid har vært her», meldte en veldig glad ny matmor.
Tusen takk for at dere fant denne kjærlige familien til meg!
Vi trenger virkelig flere fosterhjem – og kanskje særlig fosterhjem som kan tenke seg å ta i mot de redde kattene, de som trenger litt ekstra. Men! Potensielle fosterhjem som «bare» kan ta tamme, «vanlige» katter er også mer enn velkomne til å ta kontakt. Uansett hva slags katter som kan være aktuelle, stiller vi med alt nødvendig utstyr og tar alle utgifter. Selvsagt hjelper og veileder vi også.
 
Det er veldig givende å være fosterhjem! Ta kontakt hvis du vil vite mer. Melding til siden her eller sms til 99722756 er en god start. Det er helt uforpliktende å bare ønske mer info.
❤️
 
På siden Nesoddkatten – til adopsjon (som ikke har vært helt oppdatert på en stund, dessverre) tar vi av og til inn annonser for folk som av ulike grunner trenger å omplassere egne katter. En av dem som har ligget der siden i vår, er den godt voksne hannkatten Tinka. En nokså fortvilt matmor kontaktet oss igjen nylig da situasjonen rundt ham var blitt enda vanskeligere.
 
Heldigvis er Tinka en helt vanlig tam og hyggelig huskatt. Hadde han ikke vært det ville vi ikke ha klart å finne en plass til ham, men det gikk. Et av fosterhjemmene våre, som i utgangspunktet ville vente med å få en ny pus til over sommeren, syns Tinka var vel verdt å forandre litt planer for. Det er både han, vi og den gamle eieren hans svært takknemlige for. Det går nemlig aldeles supert.
Tinka ❤️ er også veldig glad og lettet over å ha fått trygge og forutsigbare forhold igjen.
Her trives jeg godt!
Vi er ikke egentlig overrasket. For selv om det av og til kan være litt bratt å være fosterhjem er det for det meste utrolig givende. Det er ikke for ingenting at fosterhjemmene stadig vekk ender opp med å adoptere kattene selv. Og at vi dermed stadig vekk trenger nye.
 
Ta gjerne kontakt! Og ha en god søndagskveld.
Publisert

Søndag 26.07.20

Skribentens salige Pusekatt var minst 24,5 år gammel da vi hjalp ham ut av livet for noen år siden. «Minst» fordi han var voksen da han valgte å flytte inn hos oss. Han var en praktkar på alle vis, med enorm spenst og presisjon.
 
Det var mange som gjorde store øyne når de så Pusekatt sikte seg inn på den smale åpningen mellom rekkverket og gulvet på balkongen i 2. etasje, for så å fly inn til en perfekt landing, etter å brukt søppelkassen som sto på gårdsplassen som mellomstasjon.
 
Etter hvert som Pusekatt ble en stadig eldre herre ble han tynnere, spensten ble gradvis avløst av stivbeinthet, og han både så og hørte dårligere. Det ene øyet hans så litt merkelig ut allerede da han kom til oss, trolig etter en slosskamp der fiendens klo hadde truffet godt. Ørene hadde også fått noen flenger i årenes løp.
 
Hvis noen som ikke kjente Pusekatt hadde sett ham de siste årene han levde, ville de garantert blitt bekymret. Forståelig nok, siden han var så tynn og rar, og heller ikke så blank og fin i pelsen lenger. Heldigvis bodde vi såpass avsides til at langt de fleste som så Pusekatt kjente både ham og oss.
 
Men Pusekatt hadde det fint, han. Det visste vi, både fordi han viste oss det hver eneste dag, og – ikke minst – fordi vi ikke var gjerrige med regelmessige helsesjekker hos veterinær. Vår gamle Pusekatt var høyt elsket og vel ivaretatt.
❤️
Vi kan jo ikke skrive om salige Pusekatt ❤️ uten å vise ham fram. Her ligger han til venstre, sammen med LilleVill, ikke lenge etter at sistnevnte hadde flyttet inn. Pusekatt var godt over 20 år på dette bildet. LilleVill var knapt nok 1.
I går fikk vi telefon fra en bekymret badegjest i Alværnbukta, som hadde funnet en ekstremt tynn katt, og som i tillegg virket nokså pjusk. Vi hentet pusen, og gjorde deretter en liten detektivinnsats som resulterte i at vi kunne kjøre det som viste seg å være en 20 år gammel jente hjem igjen etter et kort opphold i vår hybel.
 
I dag fikk vi telefon fra en person som var bekymret for en veldig tynn gul katt, som hadde ligget på benken på en bussholdeplass i flere timer. Vi skjønte jo umiddelbart at dette måtte være Venus, som elsker å oppholde seg på bussholdeplassen i Grøndahlsvei. Vi får en del bekymringsmeldinger om henne.
Fine gamle Alværnjenta, som fikk en annerledes lørdag. Det tok hun med imponerende stor ro.
Her er Venus på favorittstedet sitt. Ikke mat henne! Hun trenger spesialdiett, som hun får hjemme.
Det gårsdagens magre jente og Venus har til felles med Pusekatt er at de ser ut til å trenge hjelp, men ikke gjør det likevel fordi de har eiere som tar godt vare på dem. Det de ikke har til felles med Pusekatt er imidlertid at de bor og oppholder seg i områder der det ferdes veldig mange mennesker. Det er mao nesten uunngåelig at en del blir bekymret for dem.
 
Det er bra! Ikke for disse to eller eierne deres selvfølgelig, men fordi det er så utrolig mange katter som ser skrantne ut som virkelig, VIRKELIG trenger hjelp, fordi de er utmagret og syke og ikke har noe hjem. Lov om dyrevelferd sier at alle mennesker har hjelpeplikt, og vi vil legge til at det er bedre å si fra en gang for mye enn en for lite.
 
Det er mange på Nesodden som kjenner til Venus etterhvert, men langt fra alle. Vårt forslag til hennes eier er at hun får en infoplakat på eller i nærheten av busstoppet.
Det samme forslaget går til eierne til den gamle pusen i Alværnbukta – og til eierne av alle katter som ser litt skrøpelige ut hvis kattene oppholder seg i områder der det ferdes veldig mye folk.
😸
 

Siam

Nå er jeg klar for en god familie! Hilsen Siam ❤️
Deilig med kos på senga.
For noen uker siden tok vi inn en fraflyttet pus, som vi har døpt Siam. Han var sky i starten, men har blitt riktig så kjælen nå. Med fostermor, vel og merke, men ikke med de 2 hundene hennes. Han synes de er ordentlig skumle, og derfor blir det litt mer tid i buret enn hva Siam egentlig har tålmodighet til.
 
Siam kommer derfor til å flytte til kattehuset vårt nå til uka, når Lucky flytter ut. Lucky har nemlig funnet drømmehjemmet! Hurra! Det håper vi Siam gjør ganske snart også, for han er klar som bare det. Han er rundt 2 år gammel, aldeles smellvakker og en både kosete, leken og energisk kar. Så klart er han både kastrert, helsesjekket, chippet, ormekuret og vaksinert.
 
De av dere som forelsker dere i Siam, er velkomne til å ta kontakt med oss. Les gjerne betingelsene våre som ligger i bildene her først. Vi tror ikke de er avskrekkende for noen som ønsker å gi sin nye pus et godt liv.
❤️
 
Hihi, Jonas ❤️ har ikke oppdaget at jeg har gjemt meg i doen hans ennå!
Jeg syns ikke egentlig det tar seg ut at fostermor tar bilde av oss når Jonas viser rompa si. Det er bra jeg veier opp med å være så pen, da.
Kos på kanten av buret funker det også. Kos er kos!
Er det noen der ute som synes jeg er søt, mon tro?
Til slutt i dag: Vi mener å ha lest et sted at det er en overraskende stor andel av folk som spiller lotto eller lignende jevnlig, som ikke har valgt noen grasrotmottaker. Vi trenger flere grasrotgivere! Spre gjerne ordet! Og hvis dere treffer på noen som ikke er så opptatt av katter, så foreslå at de velger en forening de sympatiserer med i stedet. Grasrotandelen er nemlig helt gull for alle oss som jobber frivillig og ubetalt, uansett «bransje».
 
God søndagskveld!
Publisert

Søndag 19.07.20

Sånn rent værmessig kan vi tenke oss sommerdager som er nokså mye finere enn den vi har i dag. Kattene er enige, sier de, selv om de er lure nok til å sove bort mesteparten av regntiden.
 
Menneskene deres – merk flertallsformen! – sleper seg rundt om dagen, med varierende grader av verkende, stive og utslitte skrog, av litt ulike årsaker. Et stort lyspunkt i gråværet er nemlig at vi nå er 2 av Nesoddkattens «harde kjerne» som bor med mindre enn ett minutts gangavstand til vårt lille kattehus. Med 7 katter i sistnevnte, samt 7 til fordelt i menneskehusene, er vi en fin liten gjeng – som gleder oss til å bli flere etter hvert. Dette skal vi komme tilbake til når vi kommer oss litt mer på overskuddssida.
😸
 
I dag har vi bare lyst til å filosofere litt rundt bildet av vår Burma bak nettingen. Vi syns det er både vakkert og sørgelig på en gang. Han er en aldeles nydelig katt, og alle som treffer ham opplever også at personligheten hans er like fin. Men nettingen kler ham ikke. Verken han, eller noen andre katter, burde behøve å bo bak netting.
 
Vi kjenner ikke Burmas historie, utover at vi ble kontaktet av noen som var bekymret for hvordan det ville gå med ham når de skulle flytte. De hadde tatt seg litt av ham siden ingen i området vedkjente seg ham. Ingen reagerte på våre annonser heller, og nå har han vært hos oss i et drøyt år. Om han ikke hadde vært FIV-positiv tror vi han hadde blitt adoptert ut for lenge siden.
 
Vi kjenner altså ikke historien hans. Men vi vet at han var en av de mange tusen kattene i Norge som ikke har noe hjem.
😿
 
Her om dagen så vi etterlysning etter en nokså liten kattunge på en mistet og funnet gruppe for alle mulige ting, altså ikke bare for katter. Vi leste igjennom de forholdsvis få kommentarene. De kjente hverandre tydeligvis, inkl vedkommende som savnet kattungen. Kommentarene var preget av hvor søt kattungen var, hvor fort gjort det er å miste en liten pus, håp om at den skulle komme tilbake – og ikke minst stor forståelse for at slike situasjoner fra tid til annen er uunngåelige. Det var lun hygge hele veien.
 
Det er så man får lyst til å kaste opp. Det burde ikke være lov å være så «blåst» og / eller gjennomført egoistisk i 2020 at man lar kattene sin reprodusere. Og som om ikke det er nok, så gidder man ikke en gang å passe på de små!
 
Om denne kattungen ikke finner hjem igjen er det stor sannsynlighet for at den også befinner seg bak netting om en stund – hvis den er riktig heldig, vel og merke. Hvis den ikke er så heldig sulter den ihjel, eller blir syk og dør. Det er det i alle fall ikke mye lun hygge over.
Skal tro når folk blir i stand til å ta dette innover seg?
💙
 
Burma ❤️
Vi kan ikke avslutte uten å påpeke at livet bak nettingen i vårt kattehus slett ikke er så verst, altså. Det er langt fra optimalt – for det er det bare et vanlig hjem hos snille folk som er – men Burma og de andre kattene våre har det så fint man kan ha det, tror vi, når man må være på kattehjem for kortere eller lengre tid, med begrenset frihet.
 
God søndagskveld. Gjør gjerne en soldans!
Vesle Maia ❤️ bor i samme kattehus som Burma, og kikker ut på regnet.
Det regner visst den veien også.
Da leker jeg heller litt!
Tar du virkelig bilde av meg når jeg er på vei til do?
Dette er Sia ❤️ på sin tidligere adresse. Hun var en Nesoddkatt som ble adoptert ut for 3 år siden.
Og her er Sia sammen med stebroren Pragtfuld ❤️ - aldeles nyinnfyttet nabo til Nesoddkattens kattehus, sammen med matmor. De vet å sette pris på fasilitetene de har fått i hagen.
Publisert

Mandag 13.07.20

Tusen takk til dere som har bidratt med penger og grasrot siden sist! Det ble i underkant av 10.400 kroner, samt 7 nye grasrotgivere. Vi er dypt takknemlige for alt sammen, selv om det er et godt stykke igjen før vi har fått dekket inn hva det kostet å gi Sirikit den sjansen hun fikk.
❤️
 
I dag er det en uke siden Noa flyttet til nytt fosterhjem, og det har gått over all forventning. Etter å ha startet på soverommet, der han umiddelbart søkte tilflukt under senga, tok det ikke mer enn et par dager før han både hadde spist, drukket og gått på do, samt undersøkt senga, sin nye fostermor og resten av leiligheten. Han har funnet alt sammen dønn i orden. Fostermor har et godt fang å ligge i og en veldig god klappehånd, melder Noa, som er en av seniorene våre.
😸
 
NAVN - ÅR - ???
Det er viktig å stelle seg.
Også hvile. Uten hvile duger helten ikke.
Grundig hvile på et varmt fang.

Når katten blir borte

Det mangler ikke råd å få for dem som etterlyser katten sin på facebook. Mange av disse er heldigvis veldig gode, men felles for de aller fleste «finn katten oppskriftene» er at de er unyanserte mtp hva slags katt det er som savnes.
 
Det store favorittrådet synes å være at man skal sette ut dokassa til pus, så den kan kjenne lukten og dermed finne veien hjem igjen. Dessverre ser man ofte at dette rådet opptrer alene. Det er vel og bra hvis det er en ung katt som ikke har ferdig utviklet retningssans ennå, eller hvis det er en voksen katt på ukjent sted og som kanskje har blitt skremt til å løpe et stykke av gårde. (I disse tilfellene bør man likevel også lete etter pus.)
 
Men! For alle de kattene som blir borte i områder de er vant til å ferdes i og kjenner godt, så er jo ikke problemet at de ikke finner veien hjem igjen! Problemet er at de ikke klarer å komme seg hjem igjen, eller at de ikke tør: De kan være innesperret et sted, eller de kan ha blitt skremt av noen. De kan også ha fått ufrivillig haik med en bil som har fraktet dem riktig langt av gårde. Eller de kan ha ha blitt skadet eller drept. Felles for alle disse scenariene er at man må lete aktivt etter pusen sin, og ikke forledes til å tro at det holder å sette ut dokassa for deretter å sette seg ned og vente!
 
Hvis katten er innesperret, haster det. Det er de færreste katter som overlever så lenge som Max, som vi skrev om for noen uker siden. Og siden man selvsagt ikke kan vite om katten er innesperret eller ei, bør man egentlig anta at den er det – både siden mange katter er så nysgjerrige, og fordi innesperret er et av worst case scenariene der tid er en vesentlig faktor. Men igjen – man kjenner katten sin best selv. Hvis Mons er av typen som liker å gå lange turer, og stadig er borte i noen dager i strekk, setter man ikke himmel og jord i bevegelse hvis han uteblir til én middag. Mia, derimot, som alltid er på plass til faste tider, venter man ikke lenge med å etterlyse og lete etter hvis hun uteblir.
🔦
Vi savner en av våre Nesoddkatter nå, og har gjort det siden slutten av mai. Det er Leia, som vi har etterlyst flere ganger før, både på Nesoddkatten – savnet og funnet, og på Dyrebar. Hver eneste gang har hun kommet hjem igjen etter noen uker, aldeles på egen pote.
 
Annonsene hennes har aldri resultert i noen tips. Denne gangen har vi ikke etterlyst verken henne eller Lillepus, stesøsteren hennes og fostermorens egen katt, som forsvant omtrent samtidig. De er gode venner. Det vi derimot har gjort er å lete, og å sørge for at hele nabolaget – hvilket er forsvinnende få – vet at kattene er borte.
 
 
 
Her er fineste Leia ❤️ som vi håper, håper HÅPER kommer tilbake snart.
Leia er en nydelig jente, men så sky at hun fremdeles ikke vil klappes, selv etter flere år hos fostermor. Hun vil bare ligge inntil henne, med en labb på låret hennes. Hun elsker å bo sammen med de andre kattene, i huset i skogen, med frihet til å gå ut og inn som hun selv vil. Leia er selvsagt både kastrert og chip’et, og det er Lillepus også.
 
Vi håper inderlig begge kattene kommer tilbake, og de letes etter fremdeles. Men vi skal ikke late som om vi ikke frykter at noe kan ha skjedd dem, heller. Vi er likevel ikke på langt nær så urolige som vi ville vært hvis de ikke hadde vært chip’et. Vi vet nemlig at dersom noen – mot all formodning – skulle få øye på dem, og bry seg nok til å f eks ta dem i felle, så ville det første de ville gjort være å scanne dem for chip. Og da ville vi få en telefon, og vi kunne hente dem.
❤️
 

ID merking

Katter har heldigvis mange gode hjelpere etter hvert, både i form av små og store organisasjoner og enkeltstående ildsjeler. Vi har alle samme mål – at alle katter skal ha det bra – men kan ha litt ulike innsatsområder og spesialiteter. Felles for alle vi vet om i alle fall, er at det første vi gjør når vi kommer over en katt vi selv har lurt på, eller andre har meldt bekymring om, er å scanne den for chip. Hvis katten har chip, ringer vi eier. Hvis katten ikke har chip, tar vi vare på katten hvis vi mener det er best for katten. Det er rørende enkel logikk, egentlig.
Vi vil tro de aller fleste katteeiere har veldig mye mer lyst til å få katten sin hjem igjen enn at vi eller andre kattehjelpere tar hånd om den, hvis noen finner pus og syns den virker litt forkommen. Det får de hvis de har chip’et gullet sitt.
❤️
 
God mandagskveld!
PS – denne linken er til en forelesning av professor Bjarne Braastad om katters orienteringsevne. Han er en stor kapasitet om katters atferd!
Jonas ❤️ har fått klippet klørne, og er aldeles kul med det.
Siam ❤️ er ikke klar for kloklipp på en stund, men har begynt å være mer nysgjerrig.
Kommer du med hånden din?!
Hm. Den lukter ikke så galt, egentlig.
Publisert

Søndag 05.07.20

Tusen takk for alle medfølelsen vi fikk forrige uke. Det varmet veldig. ❤️ Nå begynner livet så smått å normalisere seg litt igjen og det kjennes godt. Vi har jo mange andre katter å ta vare på også, som trenger oppmerksomheten og omsorgen vår.
 
En stor utfordring er at kassa vår er tom. Sirikits siste par uker kostet oss mer enn hva vi hadde. Den midlertidige redningen ble skribentens sparekonto. I dag ber vi derfor – så pent vi bare kan! – de av dere som har mulighet til det om å trå til litt ekstra for oss. Det kan gjøres på flere måter:
 
❤️ Vipps til «Nesoddkatten» eller til 99722756 (Kari Rolland). Uansett hva dere velger havner det på Nesoddkattens konto.
❤️ Sette over et beløp til konto 9801.26.81305 (Kari Rolland) eller til 1254.63.00887 (Nesoddkatten). Den første kontoen er også Nesoddkatten sin.
❤️ Velge oss som Grasrotandel hvis dere spiller noen av spillene hos Norsk Tipping. Her er det bare å søke «Nesoddkatten».
❤️ Det går også an å kjøpe kattekort på Dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand, samt litt andre steder, eller å legge penger i sparebøssene på dyrebutikkene.
 
Vi er svært takknemlige for alle bidrag! Uten dere kan vi ikke hjelpe kattene.
 
Verkende skribentarmer gjør at dagens betraktning blir kort. Dere finner likevel litt tekst under bildene. Vi kommer sterkere tilbake, og ønsker enn så lenge en god søndagskveld til hver og en i sær. ❤️
Lucky ❤️ er glad for at skribenten er litt mer tilstede i kattehuset. Han er fremdeles ledig for adopsjon!
Siam ❤️ som dere så vidt så øynene til for noen uker siden, syns dagene har vært ok i fosterhjemmet sitt. De første nettene, derimot, var såpass vanskelige at han raserte buret det beste han kunne.
Nå går det mye bedre. Den hånden til fostermor er ikke så verst, altså.
Stebror Jonas ❤️ har visst lenge at hånden til fostermor er veldig kjærlig. Jonas lot seg ikke vippe av pinnen av at Siam raste rundt i buret over ham de første nettene etter at han hadde kommet.
Nå er det lenge siden dere har sette Noa ❤️. Han er såpass husvarm nå, og glad i fostermor, at han prøver å jage de andre kattene i familien. Godklumpen skal derfor få flytte til et nytt fosterhjem, der han kan få lov til å være den enekatten han helst vil være.
Her er Noa ikke så lenge etter at han kom til sitt nåværende fosterhjem. Han skal få slippe å starte i hundebur i det nye fosterhjemmet, men får i stedet være på soverommet den første tiden.
Vi tipper det ikke vil gå så veldig lang tid før Noa er klar for å kose seg ute igjen, på nytt sted. Noa kan for øvrig også få lov til å bli adoptert nå, hvis det er noen snille folk som forelsker seg i ham. Ta i så fall kontakt med oss!
Hvitlabb ❤️ i fint driv mot feriepasseren sin. Den vakre jenta er klar for å bli adoptert. Ta kontakt med oss hvis dere blir forelsket i henne!
Her er Linus ❤️ og han er det virkelig lenge siden dere har sett! Praktkaren har det fortreffelig hos fostermor, men han kan altså ikke bli der for alltid. Ta kontakt med oss hvis du tror det er han som er pusen i ditt hjerte.
Aurora ❤️ - eller kanskje heller Dronning Aurora? Den forsiktige jenta flyttet til et fantastisk for-alltid-hjem for noen uker siden, og har hatt enorm framgang etter det. Hun vet jo åpenbart hvor hun skal legge seg også, for et ordentlig blinkskudd. ?
Publisert

Søndag 28.06.20

Vi måtte hjelpe vår kjæreste Sirikit ut av livet på tirsdag.
💔
Da vi kom på kontroll på mandag, var det bedring på enkelte ting, og stillstand på andre. Røntgen av lungene og nye blodprøver tilsa at prognosene hennes til et fortsatt godt liv fremdeles var overbevisende, men at det ville være bedre for henne å legges inn igjen enn å være hjemme. Vi gjorde selvsagt det, for alternativet ville ikke ha vært til å leve med. Tirsdag morgen ringte veterinæren og sa hun hadde blitt dårligere i løpet av natten. Forverringen var såpass sterk at beslutningen om å avslutte var åpenbar.
 
Vi sørger dypt over at Sirikit er borte. Vi er også fryktelig lei oss for at hennes 2 siste uker ble strevsomme for henne. Hadde vi vært synske, hadde vi selvsagt latt henne reise videre med en gang den manglende matlysten hennes startet. Men vi er ikke synske – så neste gang en av kattene våre blir skadet eller syk og prognosene deres er gode, kommer vi ikke til å gi opp den pusen heller før den har fått en ordentlig sjanse.
❤️
 
Søndagsbetraktningene blir alltid skrevet i «vi»form, siden vi er en god gjeng som driver Nesoddkatten. Skribenten trenger imidlertid å gjøre et unntak i dag.
 
Det var jeg som hadde Sirikit i rekonvalesens disse dagene, og dermed var så tett på henne døgnet rundt. Hun bodde også lenge hos meg før hun fikk et annet fosterhjem. Jeg gråter over jenta vår, men prøver å trøste meg med at hun hadde det fint absolutt mesteparten av den tiden hun var en Nesoddkatt.
 
De kjærlige fosterforeldrene hennes dro inn til henne den siste morgenen. Hun viste glede over å se dem, og de var hos henne da hun sovnet.
 
Jeg fikk også en fin stund med henne mandag kveld, etter at hun hadde fått av seg «spiserøret». Hun lå så avslappet og fornøyd i kassen sin, og vi hadde en nydelig kosestund. Det var som om det ikke var noe som feilte henne overhodet.
 
Akkurat sånn vil jeg huske henne, for det var akkurat sånn hun var, nesten inntil det siste.
 
❤️ Hvil i fred, aller kjæreste Sirikit’en vår. ❤️
 
Trist hilsen fra Kari Rolland
 
Alle Nesoddkattens katter og folk ønsker dere likevel en god søndagskveld. 💚
Publisert

Søndag 21.06.20

Dette vakre blikket tilhører Siam, som vi tror er ca 2 år. Han hadde sikkert et annet navn før, for han hadde en familie, men de lot ham bare bli igjen alene da de flyttet. Han har fått mat litt her og der i nabolaget etter det, og blitt gradvis skyere. Ingen fortjener å bli forlatt, og vi er glade for at vi hadde plass til den fine gutten, som vi skal skrive mer om neste uke.
❤️
 
Siam ❤️ er som katter flest - nokså grepet av stundens alvor ved ankomst til fosterhjemmet.
Da er det godt å søke tilflukt i doen.
Det som imidlertid har preget oss mest siden sist er å passe på Sirikit. Forrige uke meldte vi at hun måtte legges inn på Evidensia Oslo Dyresykehus på lørdag. Hun ble bedre og bedre – inntil tirsdag. Da ringte veterinæren og sa hun var blitt dårligere. Hun hadde pådratt seg lungebetennelse i tillegg til det hun ble lagt inn for, som viste seg å være problemer med bukspyttkjertelen og galleblæren. Med ett var prognosene hennes redusert betraktelig.
 
Nesoddkatten avliver aldri friske dyr, eller syke dyr som har gode prognoser dersom de får behandling. Uten denne grunnpilaren hadde vi ikke klart å holde på. Men – og like viktig for oss – er at vi ikke utsetter dyr for unødvendige plager dersom prognosene ikke er gode. For ordens skyld, med prognoser mener vi prognoser til et GODT katteliv, ikke til et liv som grønnsak med kattefasong.
 
Vi besluttet å gi Sirikit til neste dag. Vi besøkte henne samme kveld, og hun var glad for å se oss, men ble veldig fort sliten. Vi innrømmer at vi, dagen etter, var forberedt på å dra inn igjen for å være hos henne når hun ble hjulpet ut av livet.
Men så var beskjeden fra veterinæren at hun – utrolig nok – var så mye bedre at hun kunne få komme hjem! Riktignok med et nokså omfattende fôrings- og medisineringsregime, men likevel hjem. Vi er ikke riktig sikre på om det var veterinærene eller vi som var mest overrasket. Og glade! Vi var så glade at hjertet sang.
 
Sirikit bor nå i et stort hundebur på skribenthusets spisebord. Hun har fått lagt inn en sonde som all mat og nesten all medisin administreres gjennom. Den grusomme smertestillende som måtte inn i munnen er vi heldigvis ferdige med i dag. Nesten all medisinen – 8 varianter totalt – skal trappes ned over litt ulik tid. Hun skal ha sondeforingen hver tredje time, fra 8 til 23.
 
Jenta vår er tapper som bare det. Hun hviler mye, og det går litt opp og ned gjennom dagen, men jevnt framover. Vi har hatt kontakt med de fantastiske veterinærene og dyrepleierne på Evidensia underveis, så vi er spente men ikke nervøse for kontrollen vi skal inn på i morgen.
 
Vi tar veldig gjerne i mot heiarop, varme tanker og gode ønsker for Sirikit. Vi utelukker ikke at vi kommer til å be dere som har mulighet om å trå til litt ekstra økonomisk for henne etterhvert også, men det kommer vi tilbake til. I øyeblikket konsentrerer vi oss om å ta vare på henne så godt vi bare kan.
❤️
 
Max, som var innesperret i 8 uker, var på kontroll denne uka. Fysisk er han i veldig god bedring. Blodverdiene hans er ikke helt der de skal være ennå, men utviklingen er god, og veterinæren er ikke bekymret. Pupillene hans normaliserer seg, og han sjangler ikke lenger. Vekten har økt fra 2,4 til 3,1 kg, og han er nå i god nok form til at han såvidt har fått begynne å ha mat stående framme. Han ser ut til å takle det bra, i den forstand at han ikke kaster i seg alt sammen med en gang.
 
Det som derimot ikke er så enkelt, er at psyken hans har endret seg noe. Han er veldig kosete med menneskene sine, men aggressiv mot de 2 andre kattene i familien. Han har bitt etter både matmor og matfar når de har måttet gå i mellom. I og med at Max bor i en barnefamilie har de, med tungt hjerte, besluttet at Max må flytte – i alle fall for en periode.
 
Både familien og veterinæren ser det som sannsynlig at Max vil kunne bli helt seg selv igjen, bare han får tid nok på seg. Han må ha hatt det grusomt i de ukene han var innesperret, og det er ikke rart at han preges.
 
Familien trenger altså noen som vil overta Max for en periode. Vi ber derfor om at dere som kunne tenke dere å hjelpe Max videre tar kontakt med oss snarest. Vi formidler alle henvendelser direkte til Max’ eier. Dere kan ikke ha andre dyr og dere må være rolige, kattevante og snille mennesker. Det er ønskelig at dere bor på Nesodden, men ikke et krav. 
❤️
 
Jonas ❤️ som har vært i det samme fosterhjemmet en stund, var akkurat som Siam i starten. Nå er han helt kul.
Jonas har også begynt å ta seg en tur ut av hybelen av og til.

 

 

 

God søndags-kveld, til hver og en i sær.