Nyhetsposter Arkiver - Side 16 av 25

Publisert 24. oktober 202027. oktober 2020 av Nesoddkatten

Oppdatering Essi 24.10.20

Oppdatering lørdag 24.10:

Vi beklager at det har vært for travelt til å oppdatere så ofte som vi har ønsket i uka som har gått. Den gode nyheten er at det går fint med Essi! Hun tar rekonvalesensen i hundeburet med fatning, og både spiser og går på do som hun skal.

I søndagsposten vår i morgen kommer vi med en mer omfattende rapport. Kronerullingen kryper oppover, men det er fremdeles langt igjen. Tusen takk til alle dere som har mulighet til å hjelpe til!

Vipps: søk «Nesoddkatten» og velg alternativet «Kronerulling for Essi».

Til konto: 1506.48.15617 (Stiftelsen Nesoddkatten) merk innbetalingen «Essi».

——————————-

Tirsdag 20.10:

Som dere vel ser, elsker ikke Essi den teite plasthetta. Dessuten er hun ganske utålmodig etter å få komme seg hjem igjen. Og det får hun! Omtrent akkurat mens dette skrives blir hun hentet av pappa’n sin.

Som vi kommenterte i går, på søndagsposten vår, så gikk alt veldig fint. Hun hadde et sår nederst på den ene foten som måtte stelles, men ellers var det ingen skjulte indre skader som plutselig dukket opp under operasjonen.

Bekkenet hennes har blitt skrudd sammen. Når det gjaldt lårbeinet, så var valget enten å lage et kunstig ledd, eller å fjerne toppen av lårbeinet. Det siste alternativet ble valgt, fordi måten bekkenet var brukket på tilsa at det var det tryggeste. En bonus i så henseende er at det også er billigere enn om de skulle laget et kunstig ledd.

Nå blir jo ikke dette «billig» uansett. Eksakt hvor mye det blir vet vi ikke ennå, men det også skal vi selvsagt oppdatere dere på etterhvert som det blir klart. Vi kommer til å gjøre det i form av kommentarer til dette innlegget.

Tusen takk for at dere fortsetter å kronerulle for Essi!

Vi kommer med status også for den i form av en kommentar litt senere i kveld. Da blir det også påfyll av bilder, etter at frøkna er hjemme igjen.

Her er hvordan dere som har lyst og anledning kan hjelpe til:

Vipps: søk «Nesoddkatten» og velg alternativet «Kronerulling for Essi».

Til konto: 1506.48.15617 (Stiftelsen Nesoddkatten) merk innbetalingen «Essi».

Intet bidrag er for lite! Essi og pappa’n hennes er dypt takknemlige for all hjelp de kan få.

Hvis det – mot all formodning – skulle komme inn mer enn hun trenger, har de sagt at de gjerne vil at Nesoddkatten skal få overskuddet. Og det er vi dypt takknemlig for.

Ha en god kveld!

Publisert 18. oktober 202027. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 18.10.20

Dagens søndagspost består av 3 ulike, og veldig konkrete, kapitler: Kronerulling for Essi, Særdeles happy ending om 2 langtidssavnede katter og Kontaktannonse for 4 fine. Vi bare kjører på, vi.

Kronerulling for Essi

For 4 år siden var Essi en Nesoddkatt. Hun var så heldig å ha barndommen sin i ett av våre mest erfarne kattungefosterhjem. Så flyttet hun til drømmehjemmet da hun var i 3-4 måneders alderen. Hun fikk altså en super start, og har også hatt det aldeles supert siden da – inntil onsdag.

På onsdag kom Essi, som er en både morsom og ganske tøff jente, hjem på ustøe bein. Pappa’n hennes kjørte henne til veterinær umiddelbart, hvor det ble konstatert at høyre hofte er ute av ledd og at hun har brudd i bekkenet. Til alt hell viste undersøkelsen også, samt en overnatting på klinikken for observasjon, at den fine jenta hadde kommet fra det som må ha vært en påkjørsel, uten å pådra seg andre skader. Det betyr at Essi har veldig gode prognoser, vel og merke hvis hun får de operasjonene hun trenger. Det blir dyrt. Kanskje rundt 50.000. Alternativet er avliving. Det finnes ingen mellomløsning.

Når Nesoddkattene adopteres ut, er de ikke lenger vårt ansvar – men de forblir i våre hjerter for alltid. Derfor er vi svært takknemlige for at vi ble informert om hva som hadde skjedd. Vi trengte ingen betenkningstid på å foreslå en kronerulling for Essi. Hun er 4 år og full av liv! Det er mer enn nok av katter allerede som blir ofre for sjåfører som stikker av – vi bare VIL ha en god utgang for henne!

Pappa’n til Essi er så klart med på kronerullingen selv, og han graver det aller dypeste han bare kan i sin egen lommebok. Vi oppfordrer herved alle som har mulighet til det, til å hjelpe til. «Mange bekker små gjør en stor å», heter det, og det er helt sant.

Hvis dere vil vippse: søk «Nesoddkatten» og velg alternativet «Kronerulling for Essi».

Hvis dere heller vil sette inn på kontoen vår; 1506.48.15617, merker dere innbetalingen med Essi.

Ingen av dyresykehusene hadde mulighet til å operere henne før helgen. Derfor har hun ventet hjemme, med rikelig med smertestillende og i hundebur, så hun ikke får prøvd seg på tullete ting som f eks å hoppe. I morgen, mandag kl 8, sjekker hun inn på Evidensia Oslo dyresykehus. Vi ønsker Essi masse lykke til, og lover selvsagt å holde dere oppdatert.

Særdeles happy ending om 2 langtidssavnede katter

De av dere som følger med på Nesoddkatten – savnet og funnet, husker kanskje at en dame som var på ferie på Svenneløkka i hele sommer, har savnet 2 katter, siden hhv tidlig i juni og tidlig i juli. Da sommeren var over måtte hun hjem. Derfor har vi bistått med litt småtjafs, bl a utlån av felle, da den ene pusen var observert ved et hus i nærheten.

Veldig lenge skjedde det absolutt ingenting. For så å bli avløst av enda mer ingenting. Og deretter nada.

Men nå på tirsdag – endelig! – ringte hun som passet fella: «Nå har jeg en svart katt i fella!» Vi kom, scannet for chip, uten resultat. Feil katt.

Dagen etter ringte hun igjen: «Nå er jeg sikker på at jeg har riktig katt i fella!» Vi kom, scannet, og – hurraaaaa! Det var Lp, han som hadde vært savnet siden juli. Så fleipet vi litt med at Pilli sikkert ville gå i fella dagen etter, siden vi nå var så godt i gang. Det skjedde ikke. Det som derimot skjedde var at hun ringte opp igjen samme dag, bare etter noen få timer, om det som igjen viste seg å være riktig katt i fella!

Pilli og Lp hadde altså vært savnet i hhv 4,5 og 3,5 måneder. Vi tror det er overveiende sannsynlig at de har holdt seg i området hele tiden, og kanskje også holdt sammen. Det at de begge er kastrert underbygger dette, siden kastrerte katter vandrer mindre. (Dere tar vel hintet, dere som eier ukastrerte katter?)

Uansett ble det en helt fantastisk utgang på flere måneders bekymring for kattenes eier, som nærmest var i gledessjokk. Vi deler historien med dere mest av alt for å gi oppmuntring til alle dere som savner kattene deres, og kanskje har gjort det i lang tid. Ikke gi opp håpet! Ikke slutt å følge opp tips.

Kontaktannonse for 4 fine

Siste kapittel er veldig kort. Blant alle våre fantastiske kattepuser er det altså 4 prakteksemplarer som er dønn klare for å få seg hvert sitt for-alltid-hjem. Disse skattene heter Hvitlabb, Felix, Jonas og Siam, og dere ser dem i bildene.

Vi inviterer herved alle som går med tanker om å utvide familien med et nytt medlem av den 4-beinte, pelskledde typen som maler, om å ta kontakt med oss. Det skulle ikke forundre oss om en prat på telefonen ville resultere i at vi har den perfekte pus for akkurat deg eller dere.

Før vi avslutter for i dag, tar vi en reprise på kronerullinginfoen for Essi:

Hvis dere vil vippse: søk «Nesoddkatten» og velg alternativet «Kronerulling for Essi».

Hvis dere heller vil sette inn på kontoen vår; 1506.48.15617, merker dere innbetalingen med Essi.

God søndagskveld!

Publisert 11. oktober 202013. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 11.10.20

Takk for all medfølelse og kjærlighet dere sendte oss og stakkars Leo. Det varmer godt!

Av og til får vi henvendelser fra folk som ønsker seg en katt, og som åpenbart ikke vet så mye om oss. Det er selvsagt dønn i orden. De får en hyggelig melding tilbake hvor vi bl a ber dem om å lese adopsjonsbetingelsene våre, for så å ta kontakt igjen hvis de syns de er ok. En del av disse hører vi aldri noe mer fra.

Heldigvis syns de fleste at betingelsene er fine. Da begynner vi gjerne å snakkes om hvilken katt som kan være den mest aktuelle for dem å besøke først – men så hender det at det kommer en melding noen dager etterpå om at det ikke blir aktuelt likevel. «Vi fikk tilbud om å overta en kattunge av noen venner, skjønner du. Men dere gjør en utrolig bra jobb, altså!»

Jo, takk, vi gjør så godt vi kan. Men vi innrømmer at vi blir litt lei oss på våre kjære katters vegne når vi får følelsen av at de blir valgt bort fordi de ikke er gratis, og fordi det følger noen kontraktsfestede forpliktelser med å adoptere dem.

Vi tar 1100 kroner pr katt i adopsjonsgebyr + 300 kroner som vi må betale til DyreID for å omregistrere chipen. Da er den helsesjekket, kastrert, chipet og vaksinert. Det man forplikter seg til i kontrakten er å gi pus et godt hjem, hvilket inkluderer vaksinering og helsekontroll hvert år, og ellers veterinærhjelp ved behov. Det er egentlig alt. Bortsett fra at vi også har åpen retur, da: Trives ikke katten, tar vi den tilbake. Vi syns vel egentlig ikke den dealen vi tilbyr er så gær’n, om vi så skal si det selv.

Nå er det jo sånn at alle katter trenger gode hjem – også dem som gis bort gratis. Alle katter fortjener det dessuten akkurat like mye, uansett hvilken bakgrunn de måtte ha, eller hva de har kostet eller ikke kostet. Vi håper derfor inderlig at stadig flere av dem som takker ja til en gratis kattunge er seg sitt ansvar bevisst, og bruker de pengene som trengs for å helsesjekke, kastrere, chipe og vaksinere – i tillegg til å bekoste en ok «daglig drift» i form av mat og sand etc. En ansvarlig katteeier sørger også for å ha mulighet til å klare et uventet behov for veterinærhjelp.

Det er mye godt kattehold på Nesodden. Det er også en hel del kattehold som er ansvarsløst, på litt ymse vis. Veldig dessverre finnes det også en del kattehold her som er helt krise.

Vi skulle så inderlig ønske at vi hadde hatt kapasitet til å hjelpe alle kattene på halvøya som trenger hjelp. Det har vi ikke. Vi jobber imidlertid med å øke kapasiteten, med mål om å kunne hjelpe ganske mange flere. Samtidig prøver vi å formidle – så ofte, så godt, og i så mange sammenhenger som mulig – hvor viktig det er at man kastrerer kattene sine.

Mange av de ansvarsløse katteeierne tar godt vare på kattene sine på mange måter. Men så lar de dem altså få kattunger, en eller gjentatte ganger. Eller de lar de ukastrerte hannkattene sine ferdes fritt. Begrunnelsene varierer, og samtlige er dårlige. Det er dessuten IKKE en privatsak! Det er ufattelig dårlig gjort å bidra aktivt til et enormt dyrevelferdsproblem i Norge!

Vi som driver små og store dyrebeskyttelser har NULL sjanse til å lykkes med å hjelpe alle kattene som trenger oss, så lenge folk fortsetter å la kattene sine reprodusere. Ferdig snakka. Nærmere en absolutt sannhet kommer man ikke.

For tiden har vi 4 katter som er klare for adopsjon, samt noen som vil være klare om ikke så lenge, og enkelte som er klare hvis det melder seg en person som har akkurat det lille ekstra å tilby som akkurat disse kattene trenger.

De 4 førstnevnte er Siam og Felix, som begge er i 2-3 årsalderen. Siam ble fraflyttet av familien sin, og Felix’ familie ville avlive ham fordi de ikke gadd å finne ut av hvorfor han tisset utenfor kassen sin én gang. (Han har aldri tisset på feil sted etter at han kom til oss.)

Så er det ca 5 år gamle Jonas, som aldri har hatt noen familie, og Hvitlabb som er omtrent 12 år. Etter at matmoren til Hvitlabb døde, ble hun og de andre kattene i flokken matet ute av pårørende noen måneder, før de heldigvis kom i kontakt med oss.

Siam, Felix, Jonas og Hvitlabb har det til felles at de er nydelige og tillitsfulle katter det er veldig lett å bli glad i. Det kan tenkes at Siam og Hvitlabb vil være litt sjenerte med en gang – men vi snakker timer, ikke dager og uker. Det de IKKE har til felles, er personlighetene sine. De er så klart akkurat like unike som alle katter er. Ja, som alle andre dyr er, inkludert oss mennesker.

Alle som går med tanker om å invitere en ny katt inn i familien er herved høytidelig invitert til å ta kontakt med oss. Vi tipper at en av kattene våre vil passe helt perfekt hos akkurat deg! Det kan vi snakkes nærmere om. Men les gjerne betingelsene våre først, som dere finner i bildene. Kanskje dere også tenker «såpass må det jo være!» hvis dere kjenner litt ekstra etter?

Vi håper det. Og hjelp oss gjerne med å oppdra folk til å kastrere også! God søndagskveld, til hver og en i sær.

Publisert 4. oktober 202013. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 04.10.20

Vår kjæreste Leo ble drept av en bil mandag morgen, rett utenfor hjemmet sitt. Han ble 2 og et halvt år.

Da han var omtrent ett år gammel, spaserte Leo bare en dag inn gjennom katteluka hos fostermor. Det virket som om han trengte et hjem. Dette ble gradvis bekreftet etter hvert som tiden gikk – ingen reagerte på etterlysningene våre etter noen som savnet den fine pusen. Han ble snart veldig glad i fostermor, men hadde dessverre ikke rukket å bli trygg nok på andre ennå til at han hadde funnet sitt for-alltid hjem.

Dessverre, fordi selv om Leo trivdes kjempegodt i det svært landlig beliggende fosterhjemmet sitt, så er det utrygt der. Det går nemlig en grusvei forbi, som det ferdes både turgåere og tamme og ville dyr på. I tillegg er veien såpass hullete og dårlig at det, bare av den grunn, ikke er naturlig å holde mer enn omtrent 40 km/t. Det er ikke mye biltrafikk på den heller, så det burde jo være drømmeforhold for katter.

Men så har man altså råkjørerne. De som er så egoistiske at de driter i alle andre enn seg selv, eller som er så gjennomstupide at de ikke forstår at det kan være andre på veien også. Dem er det en del av på denne tynne lille veien, og alt tyder på at det var en av dem som frarøvet Leo livet. Det er, bokstavelig talt, til å grine av, og det nokså sårt. Aller vondest er det naturlig nok for fostermor.

Vi satte ut lys og roser i veikanten der Leo ble drept, på samme måte som det av og til blir gjort der mennesker blir drept i trafikken. Det finnes massevis av tilsvarende småveier i dette landet.

Råkjøreridiotene fins også over alt. Katter og andre dyr kommer til å bli drept på tilsvarende vis igjen og igjen, og det kommer til å være like hjerteskjærende for alle dem som mister sin elskede venn.

Vår oppfordring er derfor: Begynn å sette ut lys og blomster i veikantene. Gjør det synlig! Om det så bare får én idiotsjåfør til å tenke seg litt om, er det så innmari verdt det.

Hvil i fred, kjære lille Leo.

Vi måtte ta farvel med nok en pus denne uka. Vi kjente ham ikke, for han var sky, og hadde bare oppsøkt garasjen til et av de andre fosterhjemmene våre. Det ble satt ut mat til ham, og fostermor mente han så ut til å trenge hjelp. Hun klarte å få ham inn i et transportbur.

Vi kjørte ham til klinikken for en sjekk. Den tynne, dehydrerte kroppen feilte mye. Det beste vi kunne gjøre for ham, var å hjelpe ham ut av livet.

Vi gråt for ham også – og enda litt til for alle de andre som ham, som ingen ser, og som derfor må lide seg ihjel, alene.

Hvil i fred, Sofus.

Du fikk i alle fall et navn den siste dagen du levde. Du ble sett. Vi tror mange vil sende med deg kjærlighet på veien over regnbuebroen.

Ikke minst når det er mye tungt, er det kjærkomment med lyspunkter. Teddy er en fakkel av et lyspunkt! Fra å klatre veggene ved ankomst for knapt 8 uker siden, seiler han nå opp som finalekandidat i NM i kosing.

Denne uka har fostermor hatt noen dagers høstferie, og det ble skribenten som fikk gleden av å passe godklumpen. Den første dagen var hilsenen hans et fres. Godbit ble likevel akseptert, om enn ikke fra hånden. Etter en stund var det likevel trygt nok til å ta seg en liten lur.

Neste dag kom det intet fres. Etter omtrent 2.16 minutter reiste han seg opp, strakk seg litt, kikket opp på den nesten-fremmede skribentdamen i sofaen, begynte å male og hoppet deretter opp på fanget. Så ble han der.

Han er fremdeles skvetten i en del situasjoner, men det kommer. Det er helt utrolig givende å se en katt – som veldig fort kunne havnet i stakkars Sofus’ situasjon – gjennomgå en sånn forvandling som den Teddy nå er i gang med.

Majus flyttet fra rekonvalesenthybelen til suiten i går. Han var en smule skeptisk med en gang, men når han fikk summet seg litt ble det tydelig at det ikke var så gærnt likevel. Det neste målet er at han og de andre kattene i kattehuset blir bedre kjent, med trygg netting mellom seg, før vi åpner døren mellom dem.

Vi tar det dessuten som et godt tegn på tilgivelse at vi fikk tillatelse til å ta et bilde i dag, og at det stadig blir mer kjærkomment med litt kos i ny og ne.

Linus og Felix har det aldeles strålende i fosterhjemmet sitt – men dessverre ikke med hverandre. Vi tror heller ikke utsiktene til at de skal bli glade for hverandres selskap er veldig gode. Fra start var det klart at det var Linus som skulle få bli boende der, hvis han trivdes.

Det betyr at fineste Felix er ledig for adopsjon! Heldigvis er det ikke verre enn at han fint kan bli værende der han er til for-alltid hjemmet hans har meldt seg, altså. Det er nok plass til at det går greit. Felix hilser derfor til alle som leser dette, og ber om at følgende videreformidles:

«Jeg er verdens beste pus, både inni og utenpå den skinnende blanke og fine svarte pelsen min! Dessuten er jeg innmari morsom og sjarmerende og jeg liker både å leke og å kose. Siden jeg er 3 år gammel er jeg en kar i min aller beste alder. Jeg ønsker meg et godt menneske eller en god familie som vil elske meg høyere enn himmelen, for det syns jeg nemlig at jeg fortjener. Jeg kommer til å elske dere tilbake! Til evig tid!

Dere kan godt få lov til å besøke meg, hvis dere tror det kan være dere som passer for meg. Bare send en melding til sekretæren min først. Det er hun som skriver for meg nå, og hun ordner med besøk og sånt også.

Ha en god søndagskveld, da dere! Håper vi ses snart!»

Publisert 27. september 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 27.09.20

«Business as usual» hos Nesoddkatten betyr et ganske bredt spekter av oppgaver og hendelser; katter skal stelles for, sosialiseres, koses med, letes etter, fanges inn, fraktes til veterinær, sørges eller gledes over alt etter som, etc. Folk skal snakkes med, kontorarbeid skal gjøres og nye kattehus og -gårder skal planlegges. Det som derimot ikke er så vanlig er at katter skifter kjønn.

Maia kom til oss i midten av april. Det viste seg, bare i løpet av de første timene den unge jenta var her, at hun var en ordentlig luring. Hun ble levert til oss om kvelden, etter å ha blitt tatt i felle, og plassert i «hybelen» i kattehuset. Hun, som alle var enige om at var en temmelig ung jente, befant seg ikke i hybelen neste morgen. Etter en omfattende leteaksjon, etterhvert med ørlite grann stigende puls, ble hun funnet. Hun hadde skviset seg inn i en smal glipe mellom en vegg og en kommode i kattegården. Puh. Vi valgte å ta tiden til hjelp, framfor å sette hardt mot hardt, og har dermed langt på vei latt ultrafeminine Maia få lov til å bestemme når hun var klar for å vise tillit og bli venner.

På tirsdag var endelig tiden inne for at hun skulle få «full pakke» av veterinæren. Skribenten avleverte frøkna, var sammen med henne til hun hadde fått litt å slappe av på, og dro så på jobb.

Såvidt ombord i Nesoddbåten ringte telefonen. Hei, sa veterinæren, nokså lattermild. Maia er en gutt!

Hæ?!??!? Du tuller med meg nå, ikke sant??? Men det gjorde veterinæren altså ikke.

Det er faktisk ikke første gang i verdenshistorien det skjer at noen har tatt feil av kjønnet på en katt. Det skal likevel innrømmes at maska var ganske lang ganske lenge på akkurat den turen over til Aker brygge. Muligheten for å avvikle Nesoddkatten til fordel for å begynne å samle frimerker eller noe sånt ble vurdert, om vi ikke husker helt feil…

Siden tirsdag har altså vesle Maia med de store divafaktene vært hannkatten Majus på ca 3 år. Han var særdeles lite imponert over oss helt i starten av sitt kastrerte liv, og har hittil satt foten ettertrykkelig ned for ethvert forslag om fotosession. Men til alt hell begynner han nå å vise tegn på tilgivelse, så vi regner med vi har noen bilder til dere neste søndag.

Forrige uke fortalte vi kort om at Linus og Felix hadde flyttet til et ordentlig hjem. Det vi ikke orket å fortelle da, fordi vi var så preget av å ha mistet Tinka pga nyresvikt, var at Linus også fikk symptomer på nyresvikt. Dagen etter at Tinka døde, bar det altså inn igjen til klinikken, med en ny katt. Blodprøvene viste igjen forhøyede verdier, og dermed igjen innleggelse med væskebehandling over natten. Vi innrømmer glatt at vi «hadde hetta» selv om Linus’ verdier bare var litt over normalområdet, der Tinkas hadde vært skyhøye.

Til alt hell responderte Linus godt på væskebehandlingen. Neste dag var alle verdiene hans normale, og han kunne få bli med hjem. Det overveiende sannsynlige er at nyreproblemene skyldtes at han åpenbart hadde hatt dårlig tilgang på mat i de nesten 7 ukene han hadde vært på rømmen. Det vet vi, fordi han hadde begynt å tære på muskelmassen sin. Vi er veldig glade for at han fikk behandling i tide, og dermed ble frisk igjen.

Linus og Felix hadde ikke rukket å bli kjent med hverandre da de begge bodde i kattehuset, så vi tok en sjanse da vi lot begge flytte til samme fosterhjem. Avtalen var at dersom det ikke skulle gå bra, skulle vi hente Felix igjen.

Hittil ser det fremdeles lovende ut, selv om ikke gutta akkurat er bestiser ennå. Men takket være 2 særdeles dyktige og dedikerte fosterforeldre, og stort nok hus til at ingen trenger å gå oppå hverandre, har det vært mindre fresing enn avventende stirring. Snutehilsing har begynt å komme, og felles måltider går fint.

Hvorvidt unge Felix blir ledig for adopsjon etterhvert skal vi derfor vente litt med å avgjøre. Det vi imidlertid er helt sikre på, er at Linus aldri mer skal behøve å flytte! Han har måttet flytte mer enn nok i løpet av livet sitt, og vi unner ham så inderlig vel å ha funnet drømmehjemmet, enten det viser seg å bli med eller uten Felix etter hvert.

God søndagskveld!

PS 1 – I bildene finner dere også litt om Teddy.

PS 2 – På tross av gode veterinæravtaler renner pengene fort ut om dagen. Vi er SÆRDELES takknemlige for påfyll på kontoen! Se bildene for info om mulighetene.

Publisert 20. september 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 20.09.20

På torsdag måtte vi ta farvel med vår Tinka.

«Noen av dere sier:

gleden er større enn sorgen,

og andre sier:

sorgen er størst.

Men jeg sier, at de er uadskillelige.

Sammen kommer de, og når den ene

sitter ved ditt bord, skal du huske at

den andre sover i din seng.

Som en vektskål

vipper du

mellom din sorg og din glede.»

– Fra «Profeten» av Kahlil Gibran

Det er uunngåelig at vi fra tid til annen må hjelpe en av kattene våre videre, med såpass mange som vi tar vare på. Likevel er det landesorg hver gang. Hver eneste katt har jo sin unike personlighet, og sin egen plass i hjertene våre. Når det er sorgen som dominerer, synes vi Kahlil Gibrans kloke ord om livet er gode å lese.

Tinka hadde bare vært hos oss et par måneder. Fosterforeldrene hans så, nesten umiddelbart, at han hadde vondt i munnen. Hele 8 tenner måtte ut. Det gikk fint, og han gledet seg åpenbart over å være smertefri.

Men etter en tid mistet han matlysten. Det viste seg at han hadde nyresvikt. Om det var akutt, eller såkalt akuttisert kronisk, var ikke åpenbart med en gang, så han fikk væskebehandling og kvalmestillende. Etter et par dager ble det klart at dette ikke førte fram. Tinkas nyresvikt var dessverre ikke av den typen som kan reguleres med nyrediett.

Da fosterforeldrene hans kom til klinikken for å ta farvel med ham, var han glad for å se dem. Det var nesten som om gutten var klar for å bli med hjem! Men han orket bare litt av favorittgodisen de hadde med. Hvordan blodprøveverdiene hadde utviklet seg var dessuten entydig. De var skyhøye.

Vi er takknemlige for at vi fant plass til Tinka. Han trengte oss virkelig, han også. Det er trøst i å vite at de par siste månedene i livet hans var gode, og at vi kunne hjelpe ham ut av livet på en noenlunde god dag, uten lidelse.

Hvil i fred, kjæreste Tinka.

Vi håper, og tror, at dagen i dag ble en veldig god en for Linus og Felix. De fikk nemlig flytte ut av kattehuset og over i et ordentlig hjem. De første rapportene er lovende! Mer om det neste uke.

God søndagskveld, til hver og en i sær.

Publisert 13. september 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 13.09.20

Gleden strømmer på hos oss for tiden!

Forrige uke kunne vi melde om at Leia hadde kommet hjem, etter å ha vært borte i 3 måneder. Og denne uka fikk vi jammen en telefon fra gamlenaboen om at Linus nå befant seg på kjøkkenet. Linus har jo vært borte i nesten 7 uker, så i dag igjen: HURRAAAA!!!

Vi skal komme tilbake til Linus, men før vi gjør det vil vi gjerne presentere Felix. Han er 3 år gammel, skinnende blank og fin i den helsorte pelsen, kosete og livlig. Felix er i det hele tatt en aldeles nydelig pusekatt. Men på onsdag ble han tatt med til en dyreklinikk for å bli avlivet, fordi han hadde tisset utenfor kassen sin.

Før Felix tisset utenfor kassen, hadde han vært savnet nokså lenge. Da han ble funnet ventet en lang biltur, hvilket er noe han syns er litt skummelt. Vel hjemme igjen var det endrede rutiner. Det må nødvendigvis ha vært forvirrende for ham, og kanskje også gjort ham utrygg. Vi forstår godt at Felix ville prøve å fortelle at det ikke var så greit å være ham akkurat nå.

Felix’ eier syns det var drøyt av klinikken å kreve betaling for å avlive ham. Da vedkommende ble forklart om både tidsbruk, utstyr, medikamenter og kostnaden for felleskremasjon var den irriterte reaksjonen at det siste i alle fall var unødvendig.

For de kunne vel bare kaste Felix i søpla etterpå?

Heldigvis er Felix hos oss nå, spill levende, varm og trygg. Klinikken fikk tidligere eier med på å betale det avlivningen kostet, men å la dem overlate ham til oss i stedet og heller la pengene gå til chip, vaksiner og ormekur.

Gjennom de 5 årene Nesoddkatten har eksistert, har vi overtatt en håndfull katter som har blitt levert til avliving fordi de gjorde fra seg utenfor kassene sine. Ingen av disse har gjort det etter at de kom til oss. Ikke Felix heller. Felles for dem alle er at det har vært åpenbare mangler i hjemmemiljøene deres.

Vi legger stor vekt på å behandle både katter og mennesker med respekt, uavhengig av hva de måtte mene om saker og ting. Men vi innrømmer at vi er takknemlige for at all kommunikasjon rundt overtakelsen av Felix var med klinikken, og at vi slapp å forholde oss til til den tidligere eieren. Vi håper inderlig at vedkommende ALDRI skaffer seg dyr igjen. Og setter for øvrig vår lit til karma.

Ganske andre holdninger blir heldigvis utvist av en del mennesker som finner ihjelkjørte katter på veiene våre. Det er alltid trist når et dyr blir skadet eller må bøte med livet i møte med en bil. Av og til er det også et nokså grotesk syn, hvis dyret er ille tilredt.

Det siste var dessverre tilfelle i går, på fylkesvei 156. Takk til dere som fant den stakkars katten lørdag morgen, og ikke ga dere før dere hadde fått meldt dere inn i Nesoddkatten – savnet og funnet, lagt ut melding der, ringt 175, og fulgt det hele opp til godt utpå dagen. Folk som gjør sånt, har hjerter som virker.

«Ringt 175?» lurer dere kanskje. Det ville vi gjort også, inntil forholdsvis nylig. 175 er nummeret til Statens vegvesen. Dersom en katt (eller hund, tipper vi) er påkjørt på en riksvei eller fylkesvei, kan man ringe dem, og de kommer og henter den, for så å levere den til en veterinær, som igjen sender den til kremasjon. (For viltpåkjørsler ringer man 02800, som er nærmeste politi.)

På Nesoddhalvøya har vi 2 fylkesveier; 156 og 157, som er hovedveiene på hhv østsida og vestsida. Finner man en ihjelkjørt katt langs en av disse, kan man altså ringe 175. Så vidt vi har forstått, har vegvesenet med seg chipleser når de kommer. Vi vil likevel oppfordre om å legge ut melding på Nesoddkatten – savnet og funnet, slik at den uheldige pusens eier har best mulige sjanser til å få vite hva som har skjedd. Særlig viktig er det jo om pusen ikke har chip.

Det hadde dessverre ikke den grå hunnkatten, som ble funnet av en snill dame som kontaktet oss 2. september. Vi syns det er veldig leit at ingen hittil har savnet henne. Hun ligger fremdeles i vår fryser, men vi blir nødt til å gi henne et verdig farvel innen en ukes tid, om ingen melder seg.

Innledningsvis lovte vi å komme tilbake til nylig hjemkomne Linus, og det gjør vi med glede. På tross av temmelig mye flått og floker i den lange og ellers så vakre pelsen, virker han å være i god form. Han ville uansett måttet flytte ut fra fosterhjemmet han bodde i forholdsvis snart. Derfor har han i stedet fått sin egen avdeling i kattehuset nå, hvor han har slått seg veldig godt til ro. Han er såre fornøyd over å ha mulighet til bare å slappe av på komfortable plasser, med full room service. Rikelig med kos inngår selvsagt, hvilket han gir tydelig uttrykk for at han er glad for.

Likevel er egen avdeling på kattehuset selvsagt ikke noe blivendes sted for Linus. Det er det heller ikke for Felix, som har en av de andre egne avdelingene. Vi oppfordrer derfor alle som kanskje tror de kunne være klare for å innlemme enten Linus eller Felix i livet sitt – eller som bare har spørsmål rundt det – til å ta kontakt med oss.

God søndagskveld til alle!

Publisert 6. september 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 06.09.20

På fredag, da hun kom hjem fra tur med hunden, møtte fostermor Leia i døra – for første gang siden 25 mai. HURRAAAAAAAAAAA! Jepp, du leste riktig. Leia, som altså har vært savnet i over 3 måneder, er hjemme igjen!

Hun var både tynn og redd. Siden Leia i utgangspunktet er en veldig forsiktig jente, er det ikke rart hun var enda mer sky nå, og hun har ikke turt å komme inn igjen ennå. Derfor får hun svært så god mat på et lurt sted i garasjen, og denne vet hun å sette pris på. Vi har tillit til at hun kommer inn igjen når hun er klar for det. Det er Leias vis å ta seg god tid, og det får hun lov til. Det viktige er at hun er hjemme igjen. Vi er så veldig glade!

Linus, derimot, er fortsatt savnet. Matestasjonen vi fortalte dere om forrige søndag er fremdeles godt besøkt, også av ham vi håper er Linus. Regelmessigheten hans er imidlertid ikke mye å skryte av. En lang kveld med rigget felle ga ikke resultater, men vi prøver så klart igjen ved første anledning.

Av og til bare ordner ting seg, aldeles som det skulle vært bestilt. Black og Jonas trengte begge nye hjem, av motsatte årsaker, om man kan si det sånn. Så vi kom på det vi mente var den smått geniale ideen å bare la dem bytte plass. Som sagt så gjort, nå på fredag – og så langt er alt vel.

Black er, ikke overraskende, foreløpig veldig reservert i sitt nye fosterhjem. Han skal få lov til å bruke litt tid på å summe seg, og vi har godt håp om at han vil tø opp etterhvert nå som han blir den eneste pusen i huset. Han deler det riktignok med 2 hunder, men det er vi ikke bekymret for. Han kom godt ut av det med hunden han bodde sammen med tidligere.

Med Jonas går det nesten over all forventning. Han var blitt trygg og god som bare det der han var, og trengte egentlig «nye utfordringer» nå, om man kan si det sånn. Det har han fått, og har virkelig tatt dem på strak pote. Kjempestas å erfare! Det er jo alltid litt spennende å se om tryggheten kattene har opparbeidet seg er betinget av at omgivelsene er kjente og kjære, eller om pus står stødig også på ukjent grunn.

Jonas sto stødig, og er klar for sitt for-alltid-hjem. Ta kontakt med oss, dere som kjenner at hjertet banker litt ekstra når dere ser på ham!

Det har blitt nye forsidebilder på alle Nesoddkattens sider og grupper i dag. Dette skyldes mest at vi har nye konto- og VIPPSnummer. Dette er igjen knyttet til noen andre endringer, som vi kommer tilbake til om en måneds tid eller så.

Enn så lenge er det viktig å presisere at vi faser ut både gammelt kontonummer og gammel VIPPS, i den forstand at dersom noen skulle bruke disse av gammel vane, så vil pengene gå akkurat dit de skal likevel, en god stund til. I slike tilfeller vil alle få en direkte påminnelse om hvilke nummer som gjelder fra nå av.

En ting vi syns er litt leit med å gå over til bedriftsVIPPS er at den ikke gir mulighet til å kvittere med en takk for pengene, rett fra systemet. Dere skal vite at vi likevel er veldig takknemlige for bidragene deres, store som små! Det er fryktelig dyrt å drive en organisasjon der avliving ikke er aktuelt, unntatt når dyrene er alvorlig syke, med dårlige prognoser.

Vi er derfor helt avhengige av bidrag fra dere. Tusen takk!

Denne helgen har gitt rom for en liten besøksrunde til noen av fosterhjemmene, deriblant Siam, Noa og Teddy. Det har vært så stas, for det går så fint med dem! De ville til og med klappes av den besøkende, bare de fikk tenkt seg om en stund. Ingen stor bombe når det gjaldt Siam, akkurat, men for Noa og Teddy var det virkelig modig. Bildetekstene utdyper det litt.

God søndagskveld!

Publisert 30. august 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 30.08.20

Vi er glade og lettet over at Den Store Veterinærdagen nå er over. Misforstå oss rett, altså. Det gikk veldig fint, selv om plan A måtte erstattes av både plan B og C og enda litt mer alfabet i løpet av seansen. Men sånn er det bare. Vi vet jo godt at ikke katter alltid gjør akkurat det man hadde tenkt at de skulle gjøre….

Hjemmeveterinær Stefan Feterik rullet, som avtalt, inn på tunet mellom kattehuset og skribenthuset ved 10.30-tiden på fredag. Da han kjørte igjen noen timer senere hadde 8 katter fått helsesjekk og vaksine, en av dem hadde fått tannrens i tillegg, og 2 av dem hadde fått nok å sove på til at vi kunne få stelt pelsen deres inne i skribenthuset, mens vet’en holdt på med de andre i den rullende klinikken sin. Det var første gang vi hadde hjemmebesøk, og det var utrolig praktisk, særlig fordi en del av kattene er såpass skeptiske at de er vanskelige å håndtere.

Hjemmeveterinæren holder til på Romerike, hvilket betyr lang reisevei for ham – og han får stadig mer å gjøre. Vi oppfordrer herved veterinærer i nærheten til å etablere rullende klinikker! Vi tror ikke dere ville mangle kunder.

Det blir altfor omfattende å gå i detaljer om innholdet i plan A, B osv. Men en god konsekvens av å måtte endre planene underveis, er at Mikki og Maia – som det ikke ble tid til – er mer der vi vil ha dem, enn hva de var. Dette vil gjøre det enklere å få dem til en av våre lokale veterinærer om ikke så lenge.

I går fikk Siam flytte til et nytt fosterhjem. Han har bodd i kattehuset en stund nå, og hatt det helt ok der. Likevel var det tydelig at han ikke syns det var så lett å forholde seg til de andre kattene. Han ble også så hoppende glad hver gang vi kom, og kikket så langt, så langt etter oss hver gang vi gikk.

For et par dager siden fikk vi mail fra en hyggelig dame som kunne tenke seg å bli fostermor. Vi var ikke i tvil om hvem som skulle få flytte til henne, hvis alt klaffet. Det gjorde det, og rapportene vi har fått etter det første døgnet er aldeles strålende. Vi unner Siam dette så inderlig vel. Fostermoren er også veldig glad for å ha fått en pus i hus igjen, etter en tids opphold.

Stemningen i kattehuset etter at Siam flyttet er veldig rolig og fin. Mikki har fått komme ut blant de andre igjen, Maia har funnet seg til rette i sin nye hybel, og Totusene og Burma koser seg med god søndagsfred.

Vi savner fremdeles Linus. Ett av tipsene vi har fått har resultert i at vi har etablert en matestasjon med viltkamera. Vi er ikke sikre på at det er Linus som kommer dit for å spise, men det KAN være ham. Vi kommer derfor til å ta den aktuelle spisegjesten i felle så snart vi får litt bedre oversikt over når han pleier å komme. Han er nemlig på ingen måte den eneste som setter pris på den nye restauranten, hvilket dere får bevis for i bildene.

Hvis det er Linus blir vi utrolig glade! Hvis det ikke skulle være Linus, vil pusen enten bli fulgt hjem eller bli tatt vare på, alt etter hva situasjonen krever. Og siden vi ikke vet ennå, setter vi fremdeles stor pris på at dere deler innlegget om ham, og tipser oss hvis dere ser en katt som dere tror kan være ham. Takk!

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/1824962811025924/

God søndagskveld!

Publisert 23. august 20204. oktober 2020 av Nesoddkatten

Søndag 23.08.20

Det å drive Nesoddkatten betyr store sorger fra tid til annen, men også veldig mye glede. Noe av det aller mest hjertevarmende er å få følge forvandlingen fra redd og ensom katt som ingen vil vedkjenne seg, til enormt lykkelig katt som nyter livet i et ordentlig hjem.

Noa har vært hos oss i omtrent 5 måneder nå. Han startet i hundebur i det første fosterhjemmet. Da han ble trygg nok til å kunne klappes, ble buret åpnet så han fikk innta resten av fosterhjemmet, rom for rom, i sitt eget tempo. Han ble venner med de andre kattene i huset, men etterhvert som han ble stadig tryggere fikk han såpass behov for å ha fostermor for seg selv at han begynte å prøve å jage de andre.

Vi var nok litt spente på hvordan han ville reagere da vi flyttet ham til et nytt fosterhjem, hvor han kunne få være enekatt. Ville han føle seg sviktet på nytt, og utviklingen hans bli satt tilbake? Hvis han så gjorde, varte det i så fall under ett døgn.

Noa nyter livet til fulle. Han elsker sin nye fostermor akkurat like høyt som han elsket den gamle, og er virkelig tidenes kosegris. Han er fremdeles skeptisk til fremmede, men da stikker han bare under terrassen eller andre trygge steder til faren er over – eller til nysgjerrigheten tar overhånd. Se på bildene av ham da, bare SE på ham!

Teddy har ikke vært hos oss i mer enn et par uker. Han startet også i hundebur – hvilket de fleste av kattene vi tar inn gjør – men Teddy så sitt snitt til å finte ut fostermor allerede første dagen. Heldigvis står buret hans inne på et eget rom. Dette begrenser jo antall potensielle gjemmesteder, så det gjorde egentlig ikke så mye.

Katter som lever ute er nødt til å være mer eller mindre konstant på vakt hvis de skal overleve. Det er ikke noe rart at det tar tid å legge en sånn type årvåkenhet fra seg. Når Teddy hører fostermor komme opp trappa, hører hun fremdeles at han forter seg til sitt foretrukne trygge sted mellom sofaen og bordet. Og hvis hun kommer for brått på ham, freser han til henne.

MEN – han har også begynt å sette mer og mer pris på å få kos, og han tør å gjøre mer og mer samtidig som fostermor er i rommet. Det å få lov til å være en del av en sånn utvikling er rett og slett veldig rørende, og givende. Dere finner en liten fortelling i billedtekstene.

Vi savner dessverre fremdeles Linus. Vil dere være så snill å følge linken, og gjerne dele innlegget?

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/1824962811025924/

Vi trenger sårt påfyll i kassa. Vil dere se plakatene i bildene som forteller hvordan man kan bidra, hvis man har mulighet til å avse en liten slant?

Neste søndag kommer rapport fra Den Store Veterinærdagen Hos Nesoddkatten. Håper vi. Vi gru-gleder oss litt, for det er en nokså stor «produksjon» mht logistikk og ymse ting som kan gå gærnt, men det skal bli UTROLIG godt å få det gjort.

Kryss gjerne fingrene for at vi får det i hop, og ha en riktig god søndagskveld!

Kategori: Nyhetsposter

Oppdatering Essi 24.10.20

Oppdatering lørdag 24.10:

Tirsdag 20.10:

Ha en god kveld!

Søndag 18.10.20

Kronerulling for Essi

Særdeles happy ending om 2 langtidssavnede katter

Kontaktannonse for 4 fine

God søndagskveld!

Søndag 11.10.20

Søndag 04.10.20

Ha en god søndagskveld, da dere! Håper vi ses snart!»

Søndag 27.09.20

Søndag 20.09.20

Søndag 13.09.20

Søndag 06.09.20

Søndag 30.08.20

Søndag 23.08.20

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Søndag 13.10.24

Søndag 06.10.24

Søndag 29.09.24

Tirsdag 24.09.24

Kontakt oss