Nyhetsposter Arkiver - Side 14 av 25

Publisert 21. februar 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 21.02.21

Dagene flyr. Ukene og månedene også. I dag er det nøyaktig ett år siden Mikki kom til oss. Han startet med å klatre veggene i kattegården, i full panikk, da vi åpnet fella han befant seg i. Etter det som føltes som en liten evighet, søkte han tilflukt på en smal hylle oppunder taket, aldeles utmattet. Vi var glade for at vi endelig hadde fått ham inn, men det var vondt å se på.

For bare 3 uker siden skrev vi her at han hadde latt seg klappe for aller første gang, i 15-20 sekunder. Det gikk noen dager før han turte det igjen. Nå ser det ut som om han kan komme til å bli en ordentlig kosepus, bare han får summet seg enda litt til. Det er utrolig rørende å se hvordan den frykten han har levd med hele sitt liv gradvis slipper taket, etterhvert som han våger å åpne for kjærligheten han er omgitt av.

Vi hadde egentlig tenkt at vi skulle fortelle historien om Mattis i dag – men fordi tiden fløy fra oss får det vente til neste søndag. Det aller viktigste er at han har det så bra en pus kan ha det, når han foreløpig nok kjenner mer på savnet av friheten sin, enn gleden av å verken fryse eller være sulten.

Forrige uke skrev vi om noen katter som gjerne skulle funnet nye hjem. Den ene av dem, Majus, fikk besøk i går. Og selv om han var veldig sjenert, var det på ingen måte nok til å skremme de hyggelige frierne hans. Veslegutten vår flytter dermed i løpet av uka. TomTom, en av de andre, får besøk av en potensiell frier om noen dager. Det gleder vi oss til!

Kalle og Nox, derimot, er det ingen som har vist interesse for foreløpig, og det syns vi er dumt – for de er noen ordentlige fininger begge to! Her er beviset:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/3627740237335440/

I ekstra travle tider må vi nøye oss med litt kortere søndagsbetraktning enn vi pleier. Vi kommer sterkere tilbake. God søndagskveld!

Publisert 14. februar 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 14.02.21

Forrige uke hadde vi fellesnevneren flytting, og det har vi denne søndagen også. Vi tipper en del av dere er spent på hvordan det har gått med Jonas, så vi starter der.

Det går så fint! Jonas, som speidet etter gjesten sin da han hadde gått forrige søndag, flyttet i går. Det var jo så klart litt skummelt med en gang, men den trygge fosterfamilien hans kjørte ham til det nye hjemmet, og ble der sammen med ham en god stund. Dermed tok nysgjerrigheten og utforskertrangen overhånd nokså snart.

Selv om vi lar det gå et par uker eller så før vi skriver kontrakt, ser det veldig lovende ut for fineste Jonas. Det er smått utrolig at han er den samme katten som satt helt forskremt inni buret sitt da han kom til oss i mars i fjor.

Noen av dem som adopterer fra oss sender oss en hilsen i ny og ne. Det er alltid kjempehyggelig å få – og av og til følger det med noen bilder vi ikke kan dy oss for å dele. I dag får dere ett av Aurora og ett av My. Disse nydelige jentene, som var svært forsiktige i utgangspunktet, har virkelig blomstret i sine respektive familier. Det varmer langt inn i hjertene våre.

Av og til tilsier omstendighetene at katter, som kanskje ikke egentlig er klare for adopsjon, må flytte likevel. Black, f eks, måtte det for et par uker siden. Heldigvis går det veldig bra. Han er i ferd med å finne fint ut av det i det nye fosterhjemmet sitt.

For tiden har vi 3 andre (eller kanskje 4?) som aller helst skulle fått seg nye hjem – permanente, eller fosterhjem.

Den ene av disse er Kalle. Han bor nå i fosterhjem sammen med sin ett år yngre bror Ben, og kan nok flytte både med og uten broren. Kalle er en stor, staselig og superkosete bauta av en katt. En ordentlig Buddha, faktisk, på 12 år. Noe av det beste han vet er å sitte på fanget. Han er i det hele tatt ganske bedagelig anlagt – hvilket kroppsfasongen hans bærer preg av.

Kalle kan bli såpass stresset av å ikke ha fri tilgang til tørrfor at han kan finne på å protestere ved å gjøre fra seg midt på gulvet. Derfor har vi besluttet at han skal få lov til å leve resten av livet sitt som tjukk og lykkelig, heller enn å være konstant på slanker’n og lei seg. Kalle ønsker seg ett eller to voksne mennesker som har god tid til ham, og eventuelt også til broren Ben, som trenger gode uteområder vel så mye som kos i bøtter og spann.

TomTom og Majus har det fremdeles fint nok i kattehuset – men de ville hatt det enda finere hvis de kom til hvert sitt ordentlige (foster)hjem.

3 år gamle TomTom trenger en eller flere rolige, trygge voksne som har tålmodighet til å vise ham at mennesker for det meste er snille. Den ene erfaringen han har, fra sitt første leveår, er nemlig alt annet enn god. Da bodde han hos en person som ikke var snill med ham. Så ble han fraflyttet, og i de par årene som har gått siden da har han måttet klare seg som best han kunne.

På tross av dette viser TomTom alle mulige tegn på at han så innmari gjerne vil bli venn, og få kos. Han er en nydelig sjel! Men det er skummelt, så han trenger tid. Han synes også det er litt i overkant nifst med noen av de andre kattene i kattehuset, så han får være i en egen avdeling til han får et ordentlig hjem – permanent eller foster.

Majus er også veldig klar for å flytte. Da han endelig bestemte seg for å gi slipp på frykten sin, har utviklingen hans gått i rekordfart. Han er nå en skikkelig koseklump, og leken som bare det. Vi tror ikke egentlig han er mer enn knapt et par år, selv om vet’en mente at han nok er 3. Det samme kan det være, for vi får aldri vite det nøyaktig uansett. Det viktige er at han er en superfin pusekatt som også syns det er litt skummelt med noen av de andre kattene i kattehuset, og derfor gleder seg til å flytte til et ordentlig (foster)hjem.

Av og til spør folk oss om vi kan hjelpe dem med å omplassere katten deres. Det er ytterst sjelden at vi har mulighet til å overta disse kattene i en overgangsfase, men – hvis vi mener begrunnelsene for ønsket om omplassering er gode – så kan vi bidra til å formidle behovet.

Nox er en av disse kattene. Han er 6 år gammel nå, og kjærlig og kosete som bare det, men mammaen hans ville ikke vite mer av han da han bare var 7 uker gammel. Dette førte til at han ikke rakk å lære alt han skulle av henne – bl a hvordan man bruker, og ikke bruker, klørne og tenne sine når man blir litt ivrig.

Siden menneskefamilien hans skal få en ny baby om ikke så mange ukene, må Nox få et nytt hjem hos noen kattevante og kjærlige mennesker som kan lære ham å oppføre seg, også når han blir litt ivrig. Dere kan lese mer om ham her:

https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/4017819838236522/

Vi sender alle henvendelser som kommer direkte videre til Nox’ nåværende familie, som avgjør hvem som får gleden av å overta den tidvis overivrige skatten deres.

Til slutt i dag, 2 katter som ikke har tenkt seg noe sted på en stund:

Gamle Mikki har virkelig kommet over en gigantisk terskel. Han har skjønt at kos er godt. Han har fremdeles en god vei igjen før han er trygg, men han lurer ikke lenger på om han tør å bli klappet.

Oskar begynner også å tø opp mer i fosterhjemmet sitt. Fra å ikke våge seg utenfor hulen i det hele tatt, tør han å få godis fra hånden som tilbyr. Han aksepterer også å få en liten klapp mens hans spiser, selv om han fremdeles ikke setter synlig pris på det. Men det er greit. Det kommer med tid og tålmodighet, og det får han.

Aldeles på tampen i dag fikk vi en telefon som gjorde at vi nesten datt av stolen. Av glede. Vår Mattis, som forsvant for 3-4 år siden, og som vi var sikre på at var død, ble nettopp fanget inn av Sommerkatten.

Dette kommer vi tilbake til neste søndag.

God morsdagsvalentins-fastelavenssøndagskveld!

PS – del gjerne innlegget! Og ta kontakt med oss dere som tror dere kan være aktuelle som permanent hjem eller fosterhjem for kattene vi har skrevet om i dag – eller for noen av våre andre fininger.

Publisert 7. februar 202111. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 07.02.21

Flere av Nesoddkattene har hatt begivenhetsrike dager siden sist, med litt ulike fortegn. En fellesnevner er flytting, og den som har flyttet lengst er Black. Han flyttet nemlig til nytt fosterhjem på fredag, siden den gode fostermoren han hadde snart skal flytte selv. Vi syns det virker lovende, ikke minst takket være imøtekommenheten til en vennlig liten dachshund ved navn Marie.

Black syns nemlig hunder er lettere å bli venner med enn mennesker, foreløpig. Så selv om den nye fostermoren hans også er en snill dame, er ikke Black beredt til å stole helt på det, sånn med en gang. Marie, derimot, visste råd. Senga hennes hadde blitt flyttet til den andre siden av stua for å få plass til hybelen til Black, men det mente Marie var en dårlig ide. Hun skjøv derfor senga si tilbake, og la seg til å vente. Tålmodigheten hennes virket. Black kom etter hvert fram. De snuste på hverandre – og vi syns det virker som om vennskapet allerede er et faktum.

TomTom har også flyttet, om enn veldig kort. Han var nemlig hos veterinæren på torsdag, for «full pakke». Bortsett fra bittelitt tannstein på et par tenner viste den nydelige, ca 5 år gamle, gutten seg heldigvis å være frisk som en fisk. Han er nå kastrert, vaksinert og chip’et, og dermed behørig innrullert i manntallet hos DyreID.

Han har ikke flyttet lenger enn fra sin avdeling i kattegården og inn i rekonvalesenthybelen i kattehuset. Han er dessverre ikke nevneverdig begeistret, fordi han så veldig gjerne heller skulle bodd hjemme hos noen som kunne gi ham mer plass, mens han øver seg på å gjenvinne tilliten til mennesker. Vi tror ikke egentlig det tar så lang tid, når rammene er litt bedre enn de vi kan gi ham i kattehuset. Det bør være et (foster)hjem uten andre dyr.

Forrige søndag skrev vi om det å være fosterhjem. Det kan leses her, for dere som gikk glipp av det, eller vil ha en oppfriskning:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/3580164498759681/

Jonas fikk besøk av en frier på søndag – og det ble full klaff! Vi er så glade for at han trolig har funnet drømmehjemmet, og unner ham det så vel. Men så klart kommer vi til å savne vår rare og morsomme skrue. Vi skriver «trolig» fordi vi alltid venter et par, tre uker etter at kattene har flyttet med å skrive kontrakt, så vi faktisk erfarer i praksis at det går så fint som vi tror det kommer til å gå. Det kan jo være greit å vite for alle som lurer på om de vil adoptere en pus fra oss. Samtlige katter flytter med tidsubegrenset returrett dersom de ikke trives. Såpass må det være, syns vi.

Jonas flytter så snart han har fått sagt ordentlig ha det til dem han bor sammen med nå, og det nye hjemmet har alt klart til ham.

Siden TomToms avdeling i kattegården er ledig for øyeblikket, har Majus fått gleden av å flytte fram og tilbake mellom den og suiten han er vant til inne i kattehuset. Den unge sjarmøren – som fremdeles er litt redd for Totusene og Mikki – kan dermed føle seg helt trygg både inne og «ute» for tiden, selv når ingen av oss 2-beinte er tilstede. Majus hilser og sier at han fremdeles gjerne kunne tenke seg å flytte til et ordentlig (foster)hjem, og at det bare er å ta kontakt med oss. OG at det gjelder å være tålmodig når man gjør det, for av og til tar det litt tid å bli ringt opp igjen, fordi det ofte er ganske travelt.

En som er kjempeglad for at det likevel ikke blir noe flytting, er fineste Noa. Alderen hans (ca 13 år, tror vi) i kombinasjon med noen helseutfordringer vi følger godt med på, OG et ganske hardt liv før han kom til oss for snart et år siden, tilsier at han skal få lov til å forbli i fosterhjemmet sitt. Der er han høyt elsket, hvilket han gjengjelder. Han er herved innlemmet i den eksklusive lille gjengen av katter som får være i det vi kaller «permanent fosterhjem».

Det er individuelle, og dermed ulike, grunner til at noen katter får denne statusen. Typiske grunner er en kombinasjon av helseutfordringer og / eller alder og / eller tidligere hardt liv og / eller andre faktorer som gjør noen katter vanskelig å adoptere ut. Vi er svært takknemlige for at det, blant alle våre flotte fosterforeldre, finnes noen som har evne og mulighet til å strekke seg nokså mye lenger enn det man vanligvis kan regne med, for å imøtekomme spesielle behov hos katter som trenger det.

Linus og Beauty er 2 andre katter som får lov til å være i permanent fosterhjem, og som dermed skal slippe å måtte flytte, nok en gang. Forrige uke lovte vi dere en oppdatering på sistnevnte – og den går ut på at det går kjempefint!

Da vår vakre, gamle Beauty ble akutt dårlig for noen uker siden, og vi kjørte henne til dyresykehuset på Ensjø om kvelden, var den godt kvalifiserte antakelsen at hun enten hadde hatt et slag, eller hadde en hjernesvulst. I samråd med veterinærene der valgte vi å la henne slippe en masse utredninger, som uansett ikke nødvendigvis hadde gitt noen klarere svar, og lot henne i stedet få en «ordentlig hestekur» med kortison. Det har virket.

Beauty har blitt fulgt godt opp av en av våre hjemlige veterinærer, og etter forskriftsmessig nedtrapping får hun sin siste kortisontablett nå på tirsdag. Vi er enormt lettet over at det har gått så fint, og krysser alt vi har – med litt større selvsikkerhet nå – for at det fortsetter sånn, og at Beauty fremdeles har noen riktig gode måneder, eller kanskje til og med år, foran seg. Alderen hennes er et lite mysterium. Hun kan være alt fra 13-14 til 18-19. En nydelig jente er hun uansett, både innvendig og utvendig.

Tror det var det, i avdelingen for flytting og tilliggende herligheter, i dagens epistel.

God søndagskveld!

Publisert 31. januar 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 31.01.21

Her om dagen ble skribenten møtt av Mikki, som vanlig, da hun kom for å servere kveldsmaten. Han pleier å hoppe ned fra favorittsenga under varmelampa når han hører hun nærmer seg, mrrr’e litt mens hun låser opp porten, for så å snuse litt på den utstrakte hånden han alltid blir tilbudt. Så trekker han seg unna.

Unntatt akkurat denne kvelden. I stedet for å trekke seg unna, bøyde han hodet som invitasjon til kos. Ordentlig go’kløing ble det, på hodet, i nakken og bak ørene, i hele 15 – 20 sekunder. Det er ganske lenge, faktisk, hvilket man skjønner hvis man tar tiden – og så kobler det med det faktum at det har tatt Mikki 11 måneder å opparbeide seg tillit nok til å stole på at den hånden han har undersøkt så nøye, er en kjærlig en.

Vi tror enkelte ting er umulige å forstå uten at man selv har opplevd dem. En av disse er hvilken helt hinsides enorm lykke det er å få lov til å klappe en gammel katt som ingen noensinne har villet ha, når man har hatt det som mål i bortimot et år. Hjertet synger, rett og slett.

Det leie er at det er så altfor mange som Mikki. Katter som aldri har hatt noen, som har måttet klare seg selv med mat og ly, trolig gjennom skader og kanskje gjennom sykdom. En god del av dem klarer seg ikke. De dør, på mer eller mindre pinefullt vis. Men mange klarer seg i kortere eller lengre tid, ofte tilsynelatende mot alle odds. Men det er harde liv. Disse kattene må være kontinuerlig på vakt, og hjelpebehovet er omfattende.

Nesoddkatten har ingen ambisjoner om å bli en kjempestor dyrevernorganisasjon, men vi er nærmest desperate etter å få en håndfull flere gode fosterhjem. I skrivende stund er vårt lille kattehus såpass smekkfullt, og samtlige fosterhjem belagt, at vi ikke har mulighet til å ta inn så mye som en eneste katt til. Det river ganske kraftig i hjertene når vinteren er kald, og vi hører om katter som prøver alt de kan å finne et krypinn som gir ly.

Vil dere hjelpe? Eller vet dere kanskje om noen som vil? Her er litt om hva det innebærer å være fosterhjem:

Dere må være glad i katter. (Regner med at samtlige som leser dette kan krysse av den boksen.)

Dere må ha plass og tid til å ha en eller flere katter – men dere trenger ikke å ha råd til det! Vi kan nemlig betale alle utgifter. Vi kan også holde alt utstyret dere trenger. (Hva som er plass og tid varierer, siden ulike katter har ulike behov.)

Det er dere som bestemmer hvor lenge dere vil forplikte dere for.

Det er dere som bestemmer, i hvert enkelt tilfelle, om dere vil si ja eller nei til å fostre den konkrete katten som vi spør om dere vil ta.

Det er dere som har det daglige ansvaret for pus, mens alle store avgjørelser tas av dere og oss i fellesskap. Hvorvidt en katt kan få lov til å ferdes ute, og alt vedr. veterinær er typiske eksempler på store avgjørelser.

Det er en fordel, men ikke et krav, at dere bor på Nesoddhalvøya. (Hvis dere bor langt unna oppfordrer vi dere til å ta kontakt med deres nærmeste dyrebeskyttelse. De er helt sikkert glad for å få flere fosterhjem, de også.)

Det er ikke et krav at dere har bil, og heller ikke at dere har et kattevennlig uteområde, selv om disse tingene også kan ha sine fordeler.

Dere må klare å gi fra dere katten, når den er klar for adopsjon. Dette er selvsagt sårt som bare det, og det kan bli en del tårer – men det går ofte langt bedre enn man frykter. For det første er vi veldig nøye på hvem som får adoptere kattene våre, og for det andre har også fosterhjemmet vetorett i disse avgjørelsene. For det tredje vet man at for hver katt som adopteres ut, kan en ny få komme inn i varmen! (Det har dessuten hendt mer enn en gang at et fosterhjem har endt opp med å adoptere kjæreste pus selv.)

Vi skal ikke late som om vi kan garantere for at det ikke kan bli noen bekymringer, for det kan det jo – akkurat som i alle andre deler av livet. Men dere er aldri alene om eventuelle bekymringer. Vi veileder om alt dere måtte trenge, inkl hvordan man sosialiserer en katt som er redd, i de tilfellene der det er et tema.

Gledene ved å være fosterhjem er mange, og de kan være store – jfr innledningen om Mikki. Når det er sagt – de fleste kattene vi tar inn er ikke fullt så redde som ham. Noen er til og med helt tamme.

Gode fosterhjem kommer i alle størrelser og fasonger. Det kan være enkeltpersoner, par eller familier, med eller uten egne dyr. Man kan være erfaren eller aldri ha gjort det før. Vi inviterer herved alle som kunne tenke seg å snakkes om muligheten for å være fosterhjem om å ta kontakt med oss.

Dagens bilder er noen glimt fra kattegården vår, i dag.

God søndagskveld til hver og en i sær!

PS – Det går så fint med Beauty!

Vi tar med en liten oppdatering om henne neste søndag.

Publisert 24. januar 20213. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 24.01.21

En yrkesgruppe man blir godt kjent med som dyrevernorganisasjon, er veterinærer. Av og til, når man står der med et akutt sykt eller sterkt skadet dyr i armene, er man totalt prisgitt veterinærens kompetanse. Dette skal vi komme tilbake til.

Nesoddkatten er en forholdsvis liten, lokal organisasjon. Vi er så heldige å ha gode avtaler med flere veterinærer. Likevel er vår absolutt største utgiftspost veterinærhjelp. I 2019 gikk over 100.000 kroner til å få kyndig hjelp med stort og smått til kattene våre. Beløpet ville vært 30-40.000 kroner høyere dersom vi måtte ha betalt vanlig takst.

I løpet av et år er vi i kontakt med mange mennesker. De har ulike ærend. En gjenganger er likevel at vi får beskrevet en konkret situasjon om en katt, for så å bli spurt om vi mener de bør kontakte veterinær. Noen av disse vegrer seg åpenbart, fordi det jo koster penger. Enkelte er sågar nokså bombastiske i sin uttalte overbevisning om at «alle vet at veterinærer tjener grovt og bare er ute etter å flå folk».

Det siste er veldig langt fra den virkeligheten vi kjenner. I en ledig luke i høst en gang gjorde vi et kjapt søk på gjennomsnittlig lengde på grunnutdanning og snittlønn for følgende, godt sammenlignbare, yrkesgrupper:

Leger, 6 år, 844.920 kr / år – sykepleiere, 3 år, 561.720 kr / år.

Tannleger, 5 år, 778.800 kr / år – tannpleiere, 3 år, 501.480 kr / år.

Veterinærer, 5,5 – 6 år, 639.840 kr / år – dyrepleiere, 3 år, 390.000 kr / år.

Kildene våre var utdanning.no og ssb.no (statistisk sentralbyrå). Vi lar disse tallene tale for seg.

Den virkeligheten vi kjenner, er at veterinærer – jevnt over – er mennesker med store hjerter for dyr, og et oppriktig ønske om å hjelpe dyret, og dermed også dyrets eier. Mange har et ganske så formidabelt arbeidspress. Når man så tar i betraktning at også veterinærmedisinsk utstyr er dyrt både å anskaffe, drifte og vedlikeholde og at det ikke finnes noe NAV for dyra våre, blir prisen for veterinærbesøk enklere å forstå.

MEN! I alle yrkesgrupper finnes det både gode og ikke så gode utøvere av yrket. I enkelte yrker, som f eks ulike helsefag, kan konsekvensene av å gjøre en dårlig jobb i verste fall være fatal. Det er hjerteskjærende, både når det gjelder mennesker og når det gjelder dyr.

Vår innstendige oppfordring er derfor å være like nøye i valg av veterinær, som i valg av lege og andre helsetjenester man trenger til seg selv. Virker vedkommende profesjonell og trygg? Er det lett å kommunisere med vedkommende? Får du gode svar på det du spør om? Og – ikke minst – hva sier magefølelsen din?

Hvis magefølelsen din er dårlig, anbefaler vi å lytte til den. Utfordre den gjerne ved å stille flere spørsmål – men hvis magefølelsen din fremdeles er dårlig, bør du velge en annen veterinær. Du vil alltid være glad for å ha en du kommuniserer godt med og stoler på er faglig dyktig – ikke bare den dagen det plutselig står om livet til den kjære skatten din, og du er totalt prisgitt vedkommendes kompetanse.

Tilbake til dem som kontakter oss for råd. Det vi råder til, i så godt som alle tilfellene, er å ta en telefon til veterinæren i stedet. Da får man kvalifiserte råd, etter at veterinæren eller dyrepleieren har stilt de viktige og riktige spørsmålene ut i fra hva innringeren forteller. Det er slett ikke alltid man blir bedt om å komme med dyret. I mange tilfeller blir man bedt om å bare følge med på det ene eller det andre på katten, og hvis det ikke forandrer seg, går det seg til.

Andre ganger blir man oppfordret om komme inn med pus. Og – uansett hvor stor forståelse man har for hvorfor sluttsummen på en veterinærregning blir som den blir, så er det jo ikke gitt at man har noen tusen ekstra til rådighet på kontoen til enhver tid. Derfor vil vi komme med nok en oppfording: Forsikre dyrene deres!

Det kan man enten gjøre i et forsikringsselskap, eller man kan gjøre det i form av å ha en egen konto der man hver måned setter inn et fast beløp. Skribenten har valgt det siste for sine egne katter – uten at det på noen måte er en anbefaling om at det er det beste! Det er mange faktorer som spiller inn; både kattenes alder, helsetilstand, egen evne til å la kattekontoen være «hellig» også hvis det kniper på brukskontoen, og andre ting.

Det essensielle er at man i praksis har økonomisk mulighet til å ha et godt kattehold: Pus trenger å være kastrert, chip’et og å få en årlig helsesjekk med vaksinering. I tillegg må man altså klare å håndtere en stor utgift hvis pus er riktig uheldig. Det er bare FOR grusomt å måtte avlive et dyr med gode prognoser fordi behandlingen er for dyr.

Black og Noa er fremdeles mottakelige for friere!

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/3523123967797068/

God søndagskveld til hver og en i sær!

PS 1 – hvis noen har lyst til å anbefale eller fraråde forsikringsselskaper i kommentarfeltet, er det helt i orden. Tilsvarende om veterinærer er derimot ikke greit. Dette fordi førstnevnte er foretak og sistnevnte ofte er enkeltmennesker.

PS 2 – dagens bilder er blinkskudd av et utvalg Nesoddkatter. Noen av dem er ledige for adopsjon, andre ikke. Ta kontakt hvis dere ønsker å adoptere en pus! Vi har andre også – mindre fotogene denne uka, kanskje – men akkurat like vakre og snille og gode og elskelige!

Publisert 17. januar 20213. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 17.01.21

Det er så innmari hyggelig å kunne fortelle at det stadig går bedre med Beauty! (Se forrige søndagspost for starten av historien.) Kontrollen gikk fint, og kortisondosen hennes ble halvert. Det hun startet med var nemlig en ordentlig «hestekur», som altså hittil har virket etter hensikten. Og nå, 4 dager inn i den nye doseringen, er hun fremdeles bedre.

Planen videre er en ny kontroll om ca 10 dager, for da å igangsette en mer gradvis nedtrapping hvis den gode framgangen hennes holder seg. Vi håper dere fortsetter å krysse fingrene for den vakre, gamle damen vår!

Oskar, som vi også skrev om forrige søndag, blir stadig modigere i fosterhjemmet sitt. Nå tør han å både spise og gå på do på dagtid også, mens fosterforeldrene hans er i rommet. Det er stor framgang for en som aldri har bodd inne, og er ukjent med nærkontakt med mennesker.

Til uka skal han få et sånt kattemøbel som strekker seg litt i høyden inn i den lille hybelen sin. Det blir spennende å se hva han syns, og vi håper jo det blir stas.

Vi pleier som regel å oppfordre alle som ønsker å adoptere en katt om å bare ta kontakt med oss, uten nødvendigvis å presentere kattene som er ledige for adopsjon hver gang. Det er flere grunner til det.

For det første er det lettere for oss å foreslå hvilke(n) katt(er) vi tror kan passe hos en konkret person eller familie hvis vi har snakket med dem først, og dermed vet litt om dem; hva de ønsker seg og hva de kan tilby.

For det andre er det ikke gitt hvilke katter som er ledige for adopsjon. Vi har noen som trolig vil kunne passe i de fleste «vanlige» hjem. Men vi har også noen som ikke vil gjøre det, fordi de trenger litt mer – enten for en stund til framover, eller for alltid – enn hva vanlige hjem som regel kan tilby. Disse kattene vil imidlertid være like fantastiske for de menneskene som kan tilby det de trenger, som det «vanlige» katter er for «vanlige» folk.

Av og til kan det, av ulike grunner, haste litt mer å finne et nytt hjem for noen katter enn for andre. Vi har et par stykker nå, som vi gjerne skulle funnet drømmehjemmet – eller eventuelt drømmefosterhjemmet – til om ikke så altfor lenge, i og med at flytting er sannsynlig for fosterforeldrene deres.

Den ene av disse heter Noa. Han er en ordentlig go’ing som vi tror er 12-13 år gammel. Noa elsker å være ute, men holder seg for det aller meste rundt huset. Han er glad i å kose seg også, og veldig hengiven mot fostermoren sin, som er hans andre. Han var også glad i den første fostermoren sin, så vi er trygge på at han vil knytte seg forholdsvis raskt til en ny person eller liten familie.

Noa er derimot temmelig skeptisk til folk han ikke kjenner. Han må få lov til å være det eneste dyret i familien – som dessuten skal være av det rolige slaget, uten (små) barn. I høst ble det fastslått at Noa trolig har begynnende nyresvikt. Dette kan han leve veldig fint med lenge, ikke minst siden det ble oppdaget så tidlig. Han får nå spesialfôr, som han spiser med god apetitt.

Black vil også trenge et nytt hjem før våren er her for fullt. Han er en smellvakker og veldig forsiktig gutt på 3,5 år, som synes det er lettere å være fortrolig med hunder enn med mennesker. Han er vant til å være inne, men vil nok sette pris på å få gå ut etterhvert. Det kan imidlertid ikke bli før han har knyttet seg til den eller dem som blir den nye (foster)familien hans, hvilket sannsynligvis vil ta noen måneder.

De som er så heldige å få Black må være rolige og tålmodige, og ha respekt og forståelse for at han ikke syns at kos og klining er noe for ham. I alle fall ikke nå, og kanskje ikke på lenge. Han må likevel oppmuntres litt på området. Og for dere som forstår hvilken sjelevenn en pus kan være, for den som virkelig lytter, tror vi Black er dønn perfekt.

Vi hører gjerne fra dere som tror dere kan være de fremtidige menneskene til enten Noa eller Black – og fra dere som ikke tror det, men ønsker en «vanligere» katt inn i familien. Men les gjerne betingelsene våre først. De ligger i bildene.

God søndagskveld til hver og en i sær!

Publisert 10. januar 20213. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 10.01.21

Det er aldri noe stas de gangene et fosterhjem ringer og sier at de er redd katten de har ansvaret for har blitt syk. Heldigvis skjer det ikke så ofte. Tirsdag kveld, imidlertid, kom en av de telefonene.

Beautys fostermor fortalte at den aldrende frøkna, som kom til oss i høst, hadde vandret hvileløst omkring i noen timer. Ganglaget var dessuten litt stabbete og rart. Hun hadde også gjort fra seg ved siden av matfatet sitt, hvilket aldri før har skjedd. Beauty bærer navnet sitt med rette, og til vanlig lurer hun absolutt ikke på hvor en pen dame skal gå på do.

En telefon til veterinær resulterte i råd om å ikke vente med å få sjekket henne, så da var det bare å hive seg i bilen, hente Beauty og fostermor, og kjøre til Ensjø. Etter en grundig sjekk mente veterinærene at det overveiende sannsynlige var at Beauty enten hadde hatt et slag, eller at hun har en hjernesvulst.

I samråd med vet’en besluttet vi å ikke utrede mer, men i stedet prøve med kortison. Det ville uansett være den eneste muligheten for bedring, uavhengig av hvilken av de potensielle diagnosene som var den riktige.

Beauty er heldigvis litt bedre nå. Kommende uke skal vi til kontroll lokalt. Vi håper dere er med oss i å krysse fingrene for den nydelige jenta vår! Selv om Beauty kanskje kan være bortimot 18 år gammel, er hun i utgangspunktet i kjempefin form. Vi unner henne så veldig noen gode måneder eller år til!

Så klart holder vi dere oppdatert. Neste søndag blir det også med bilde av den sorte skjønnheten.

Fredag ble en stor, og litt skummel, dag for både Strandpus og TomTom.

Strandpus, som nå har fått det staselige navnet Oskar, fikk endelig komme til veterinær for «full pakke». Den fine gutten er nå helsesjekket, kastrert, ormekuret, vaksinert og chipmerket. Vi anslår at han er født sommeren 2018, og dermed er rundt 2,5 år gammel nå.

Etter å ha vært hos vet’en, ble han installert i fosterhjemmet sitt, som hadde gledet seg siden før jul til å ta i mot ham. Oskar syntes det var mer enn en smule skummelt det første døgnet. Han våget seg ikke ut av hulen sin, og ville ikke ha verken vått eller tørt. Men nå har det begynt å løsne. Han har spist med god apetitt, og sett seg litt omkring i de nye omgivelsene.

Sannsynligvis er dette første gang i Oskar sitt liv at han har vært innendørs. Vi tror at han kommer til å trives veldig godt med å ha et ordentlig hjem, etter hvert som han blir trygg på fosterforeldrene sine.

TomTom, som flyttet inn i den avdelingen i kattegården som Oskar hadde hatt, bare timer etter at sistnevnte flyttet ut, har vært innendørs tidligere. Men hjemmet han hadde var svært ustabilt, og for 3 år siden ble han fraflyttet. Etter det har han bare måttet klare seg som best han kunne. Vi er så veldig glade for at vi fikk mulighet til å hjelpe ham!

TomTom er redd han også, men ikke fullt så redd som Oskar. Han syntes åpenbart ikke det var noe stas å bli sperret inne – men du verden, så deilig den varmelampa var, altså!

Når han har fått «lande» litt til, skal TomTom få komme seg på veterinærbesøk for full pakke, han også.

Til slutt i dag vil vi oppfordre alle som kan tenke seg å være fosterhjem – eller som bare vil vite mer om hva det innebærer – til å ta kontakt med oss. Vi trenger alltid flere, og særlig nå, som vi kommer til å miste ett eller 2 til våren, pga flytting.

Ta også kontakt hvis dere ønsker å adoptere en pus! Vi har flere som klare, og felles for dem alle er at de er noen ordentlige fininger! Men les betingelsene våre først, som ligger i bildene her.

God søndagskveld, folkens!

Publisert 3. januar 20213. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 03.01.21

2021 er 3 dager gammelt, og vi er i ferd med å forberede hverdagene som står klare igjen i morgen. Det er mye som skal gå i hop. De nye koronarestriksjonene som ble presentert i dag er forståelige, men bidrar jo ikke til å forenkle noe.

Nye og gamle katter skal til ulike veterinærer for ulike ting. En ny skal inn og en skal flyttes, hvilket involverer litt forberedende innsats i et nytt fosterhjem. Daglig drift skal opprettholdes, både i kattehuset, og mht alle henvendelser som nok vil fortsette å komme. Vi håper – igjen – at vi skal rekke å jobbe videre med noe vi opprinnelig hadde håpet å lansere for ganske lenge siden.

Men – igjen – det betinger at antall branner som plutselig må slokkes ikke blir så altfor mange, og at den «vanlige» jobben ikke krever så altfor mye ekstrainnsats pga nevnte, nye koronarestriksjoner.

Misforstå oss rett. Vi klager ikke!

Vi er i live, har hus, og savner ingen av våre nærmeste. Vi har det bare travelt med dagligdagse ting. Det er helt vanlig, det. Og «helt vanlig» er en ganske så stor velsignelse, kjenner vi, i disse dager.

Dagens bilder er fra helt vanlig dagligliv i kattehuset. Se billedtekster for litt ekstra info. God søndagskveld til dere alle.

Publisert 31. desember 20203. februar 2021 av Nesoddkatten

Nyttårsaften 2020

Det er rart med det. Jo nærmere noe er, desto mer preges man av det. Det er vel en forståelig menneskelig reaksjon. Vårt oppdrag er selvsagt katter, men i øyeblikket er det umulig å komme utenom leirskredet i Gjerdrum. Man skulle jo tro at 2020 hadde vært vanskelig nok som det var, men det var det åpenbart ikke.

Vi håper inderlig at de menneskene og dyrene som fremdeles er savnet, kommer til rette, i live. Vi deler den enorme gleden som familien til den savnede dalmatineren må ha følt når deres elskede hund ble funnet og reddet ut.

Vi føler så inderlig med dem som fremdeles savner sine kjæreste.

Siden Nesoddkatten startet for snart 5,5 år siden, har vi kjent på at vi har hatt for liten kapasitet. Det gjør vi fremdeles, på tross av at den har blitt bedre, og at den er på vei til å bli enda bedre. Men vi er også takknemlige for alle dem vi har klart å hjelpe i året som heldigvis er historie om få timer. Og vi er takknemlige for alle dere som heier på oss, og støtter oss på ulike vis.

Dagens bilder er av vår sist ankomne, noen veteraner i kattegården, og en ny pus som skal få komme inn i varmen rett over nyttår. (Han blir passet på av en snill dame inntil da.) Det disse – og alle andre dyr – har til felles, er at de håper de slipper fyrverkeri i kveld. Det ønsket deler vi! Og oppfordrer samtidig til å passe godt på egne dyr, særlig hvis dere bor i fyrverkeriutsatte områder. Hold dem inne!

Måtte 2021 bli et vesentlig bedre år for alle levende vesener over alt på kloden vår!

Publisert 27. desember 20203. februar 2021 av Nesoddkatten

Søndag 27.12.20

Vi har 2 julegjester i år; en ung kar vi kaller Rødpus, og en vi foreløpig kaller Strandpus. De kom 2 dager før jul. Rødpus var veldig takknemlig for å bli kjørt hit, for han hadde stått på en trapp på Fjellstrand og mjauet i 3 dager, i håp om å få komme inn. Strandpus, derimot, syntes ikke det var noe stas å plutselig befinne seg i fella vår.

Rødpus er nødt til å høre hjemme et eller annet sted, for han er kosete som bare det. Men foreløpig har ingen savnet ham. Vi tar i alle fall godt vare på ham enn så lenge, og kommer tilbake til saken senere.

Vi sa vi hadde julegjester, men Strandpus er nok ingen gjest. Denne fine pusen er åpenbart ikke vant til mennesker, og vil fremdeles ikke ha noe med oss å gjøre, men freser litt mindre for hver dag. Det er godt nok for oss, for vi blir garantert venner etter hvert. Strandpus skal få «full pakke» av oss ved første anledning, og da også et nytt navn, når vi vet sikkert om pus er en gutt eller ei jente. Dere vil også få bilder og mer info om utviklingen etter hvert.

I en av kattegruppene vi er med i, kunne vi lese om en pus som hadde lekt med, og så spist, sånt gavepakkebånd som det er ganske rikelig av i de tusen hjem nå for tiden. Det holdt på å bli fatalt – men gikk heldigvis bra fordi pus, etter å ha kastet opp et døgn, ble hasteoperert på selveste julaften.

Vi har fått lov til å dele historien. For dere som ev tenker at det kan være gøy for pus å leke med pakkebånd – og det kan det nok – så ikke la dem få lov! Rydd det bort!

https://www.facebook.com/573132690/posts/10157336295897691/

Riktig god romjulssøndag!

Kategori: Nyhetsposter

Søndag 21.02.21

I ekstra travle tider må vi nøye oss med litt kortere søndagsbetraktning enn vi pleier. Vi kommer sterkere tilbake. God søndagskveld!

Søndag 14.02.21

Søndag 07.02.21

God søndagskveld!

Søndag 31.01.21

Søndag 24.01.21

Søndag 17.01.21

Søndag 10.01.21

Søndag 03.01.21

Nyttårsaften 2020

Søndag 27.12.20

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Søndag 13.10.24

Søndag 06.10.24

Søndag 29.09.24

Tirsdag 24.09.24

Kontakt oss