Nyhetsposter Arkiver - Side 12 av 25

Publisert 27. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 27.06.21

Litt av hvert i dag, og i motsetning til forrige søndag, skal vi prøve å gjøre det (forholdsvis) kort:

KATTEPASS er kanskje noe man trenger nå som sommeren er her. Det beste for pus er ofte å få være hjemme mens familien er på ferie, og at det kommer et vennlig menneske daglig som sørger for mat og kos og dotømming. På Nesoddkatten – åpent forum har vi lagt ut en post som inviterer til kontakt mellom dem som trenger og dem som kan tilby pass. Men, som en kommenterte så klokelig; husk at det er et stort ansvar! Inngå avtale bare med noen som gir en god magefølelse, og vær tydelig på hva som forventes.

Vurder også om det kan være lurt at pus holdes inne mens resten av familien er på ferie. Enkelte katter med katteluka åpen som vanlig syns det er en god idé å håndtere hjemme alene tilværelsen ved å stikke av. Det er ingen god situasjon verken for feriepasseren eller pusens familie.

En brukt HUNDEGÅRD hadde vært kjekt å ha, syns Burma og gjengen. Det er vi helt enige i, og har så klart et søk på Finn – men da en riktig så perfekt en akkurat glapp for oss i går kveld, kom vi på idéen å spørre her. Er det noen som har en som vi kan få eller få kjøpe for en ikke altfor dyr penge? Optimalt er den ca 2.40 x 3,60, og trenger vegger bare på 3 sider. Altså 8 elementer hvis de er 1.20 brede.

Den skal nemlig stå inntil den eksisterende kattegården, med tilgang via en katteluke. Ideen er at den nye delen skal gi gress under potene og regn på pelsen når det regner. Og at det skal bli et aldeles snasent klatrestativ der inne, bygget sammen av mye finere trestokker enn de på illustrasjonsbildet!

NYE HJEM søkes fremdeles til de kattene vi presenterte for dere både for 2 uker siden og forrige søndag. Her har dere dem på nytt:

“Vi ser oss dessverre nødt til å finne et nytt hjem til vår kjære katt Topaz på grunn av endringer i familie / livssituasjon. Vi fikk Topaz som omplasseringskatt da han var åtte måneder gammel og trodde vi ville være hans for-alltid-hjem, men plutselig skal huset selges og alle flytter hvert til sitt i leiligheter, noe vi ikke kan se for oss at er en god situasjon for ham.

Topaz er en kastrert hannkatt med masse personlighet og energi! Han elsker å være ute, og er en fenomenal jeger! Han tar store rotter og får til og med tak i skjærer, og vi tror han hadde kost seg veldig som gårdskatt eller i et nabolag der det ikke er så mange andre katter. Han er veldig sosial, og liker å oppholde seg i nærheten av folk – spesielt ute – og følger med / holder oss med selskap når vi jobber i hagen eller har gjester på besøk.

Han er veldig pratsom, og når man blir kjent med ham har han forskjellige mjau for når han er sulten / tørst / våt, trenger omsorg osv. Han er veldig kosete, men har også en ganske vill side, der han kan gå litt i “jaktmodus” og angripe mennesker, så han bør nok komme til noen som ikke har små barn. Han trives best uten andre katter, men vi hadde tidligere en samojed-hund, og det gikk veldig fint.

Han er chippet og godt fulgt opp av veterinær. Vi håper virkelig vi kan finne et godt for-alltid-hjem til ham, og det er veldig viktig for oss at han kommer til de riktige menneskene.”

«Hei! Jeg heter Jonas, og jeg er 10 år gammel. Det er bestevennen min også, og han heter Per Jan. Vi har bodd sammen nesten så lenge som vi kan huske, og vi er skikkelig glade i hverandre, selv om vi ikke er brødre.

Nå må vi snart flytte, og det som er litt dumt med det, er at vi ikke vet hvor vi skal hen. Men vi håper at det blir til noen som kanskje bor på en gård, eller i alle fall ordentlig på landet. Vi liker oss så godt ute, skjønner dere, fordi vi har sånt et deilig saueskinn i kurven vår, og den står under et tak. Unntatt om vinteren, hvis det er skikkelig kaldt. Da er det fint å være inne, særlig for meg.

Selv om vi er noen ordentlige tøffinger som liker å jakte på jordene, så er vi ganske myke også. Vi liker å kose med menneskene våre. Særlig jeg da, for Per Jan er litt mer sjenert – men han liker det han også. Nesten hver eneste dag!

Vi er vant til å bo sammen med hunder også, og det går helt fint. Men vi kommer ikke til å savne hunder, hvis det ikke bor noen der vi kommer.

Kan dere hjelpe oss? Vet dere hvem den nye, snille familien vår er?

Kjærlig hilsen Jonas»

Vi kan legge til at disse gode gutta er kastrert, chippet og vaksinert – selv om det nok har gått et par år siden forrige påfyll av vaksine. Send oss en melding hvis dere tror det er disse dere har ventet på, eller bare har spørsmål. Vi videresender alle meldinger til deres nåværende eier.

Meldinger med interesse for Topaz blir også videresendt til nåværende eier.

Det finnes også flere Nesoddkatter som gjerne kunne tenke seg å flytte hvis den eller de rette menneskene dukker opp. Men siden det ikke haster for noen av våre i øyeblikket, syns vi det er ok å prøve å hjelpe disse ovenfor nevnte.

Ha en riktig god søndagskveld, alle sammen!

PS – kort og kort, fru Blom….

Jaja. Alt er vel relativt.

Publisert 20. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 20.06.21

«Det er risikosport å ha katt.» Denne kloke uttalelsen kom fra en erfaren kattehjelper for noen år siden. Vi husker ikke lenger sammenhengen, men det er ikke viktig. Noe av poenget, mener vi, er at om man ikke erkjenner akkurat det, bør man kanskje ikke ha katt. I alle fall ikke om man ønsker at katten skal ha et godt liv.

Så hva er et godt katteliv? Svarene varierer enormt, avhengig av hvem man spør. Når det f eks kommer til pus’ personlige frihet, så finner man i den ene enden av skalaen dem som mener det er uansvarlig å la pus få ferdes fritt, uansett hvor landlig og trygt man bor. I den andre enden av skalaen finner man dem som mener at katta klarer seg uansett, og gjør den ikke det, er det «naturens gang».

Vi i Nesoddkatten befinner oss sånn ca på midten, tror vi. Det vi hevder i våre adopsjonsregler osv er vår overbevisning. Implisitt mener vi de i ytterkantene av skalaen tar feil – i såpass grad at ingen ytterkantfolk får adoptere fra oss.

Men tilbake til risikosport. Ethvert levende vesen som får lov til å ferdes fritt utsetter seg for risiko hver eneste dag. Mennesker kan snuble foran trikken, bli ranet på åpen gate eller få en murstein i hodet fra en usikret byggeplass. Katter kan gå seg bort, bli innestengt, påkjørt av en bil eller tatt av et annet rovdyr.

Vi mener det er lurt å se seg for før man krysser gata, men dumt å ikke våge å dra til byen. Likeledes mener vi det er lurt å chip’e pus og å bo noenlunde trygt til mht trafikk, men dumt å frarøve katten dens høyt elskede frihet fordi man ikke kan være helt 100% sikker på at det ikke skjer noe.

På nyhetene i går var det et innslag om at det i øyeblikket er over 6000 kjæledyr på avveie i Norge, i følge Dyrebar.no. Det er en økning på 60% siden august i fjor. Ca 5000 av dem er katter. Det er et svimlende høyt tall.

https://www.nrk.no/…/har-kjort-tusenvis-av-mil-for-a…

Dette betyr imidlertid også at det i øyeblikket er ca 765.000 eide katter som IKKE er på avveie. Helt ekstremt grovt anslått og forenklet betyr det at for hver eneste katt som er borte, er det 153 katter i samme område som ikke er borte. Når man så tar høyde for at veldig mange savnede katter kommer til rette igjen – for det gjør de nemlig, skroll bare et stykke nedover i Nesoddkatten – savnet og funnet – så blir tallene ytterligere nyansert.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/

Så hvor vil vi egentlig med dette?

Vi vil 2 ting, som vi mener er like viktige, i alle fall nesten.

Den ene er at hvis pus faktisk blir borte, lenger enn hva som er vanlig for akkurat det aktuelle individet, så må man lete AKTIVT, SELV i tillegg til å legge ut savnet-annonser. Det holder ikke å be folk holde øynene åpne. Det kanskje aller vondeste vi kan tenke oss i denne sammenheng, er en katt som sitter innesperret i en kjeller et sted og sulter i hjel, fordi eieren ikke har tatt seg bryet med å gå fra dør til dør og lete.

Det er mange og gode leteråd å få. På Nesoddkatten – savnet og funnet finner man gode råd i festet innlegg øverst på gruppa. Sommerkatten har et festet innlegg med enda mer detaljerte leteråd på siden sin. Flere iherdige ildsjeler pleier også å poste en liste med gode råd som kommentar til hvert eneste savnet-innlegg som postes. Les disse godt, og vurder hvilke av rådene som har mest relevans for akkurat din katt, og følg dem.

Det andre vi vil er å anmode folk om å ikke trekke for kjappe slutninger. Vi vet ikke hvor mange katter det er på Nesodden, men det er nødt til å være en del tusen. Vi har veier og biler her (hvorav en del kjører som reinspikka idioter, dessverre) og vi er så heldige at vi har ulike rovdyr. De fleste av de sistnevnte streifer.

Noen av kattene på Nesodden blir drept av biler, og trolig blir også noen ganske få drept av rovdyr, selv om det knapt finnes konkrete bevis. For familiene deres er det «landesorg» når det skjer, det vet vi veldig godt.

Men de aller, aller fleste kattene blir heldigvis ikke drept.

I de aller fleste tilfeller vil det at naboens katt ble utsatt for noe fælt verken øke eller redusere risikoen for at din katt blir det.

Vår anbefaling er derfor å holde hodet kaldt mens man holder hjertet varmt, når man selv vurderer – for det skal man! – hva pus kan få lov til og ikke få lov til.

Og til slutt i dette temaet: Grunnen til at vi er så «beinharde» på gruppereglene i Nesoddkatten – savnet og funnet, er at de kattene som er savnet og funnet trenger ALT fokuset, på en så tydelig og oversiktlig måte som mulig. Det er fælt å savne katten sin! Alle andre kattespørsmål hører hjemme på Nesoddkatten – åpent forum.

https://www.facebook.com/groups/1655429944508694/

En av kattene som var så uheldig å bli hardt skadet av en bil på Nesodden – dog med gode prognoser dersom hun fikk omfattende og dermed dyr behandling – var så heldig å bli hjulpet, bl.a. av dere, i form av en kronerulling. Det er kjempestas å kunne fortelle at tøffingen Essi for lengst er frisk og rask og dønn i orden igjen! Det eneste som er annerledes nå er at hun holder seg nærmere hjemmet, hvilket alle er glade for.

Forrige uke skrev vi bl a om nydelig Topaz, som trenger et nytt hjem. Det trenger han fremdeles, så les gjerne mer om ham her:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/4169644826478309/

I uka som gikk fikk vi nok en henvendelse om noen som trenger nytt hjem. Vi lar den ene pusen fortelle selv:

Vi er vant til å bo sammen med hunder også, og det går helt fint. Men vi kommer ikke til å savne hunder, hvis det ikke bor noen der vi kommer.

Kan dere hjelpe oss? Vet dere hvem den nye, snille familien vår er?

Kjærlig hilsen Jonas»

I tillegg har så klart Nesoddkatten også flere nydelige katter som er ledige for adopsjon – så det å ta kontakt med oss hvis dere ønsker en pus inn i familien er en veldig god ide, syns vi.

Ha en riktig fin søndagskveld i regnværet!

Publisert 13. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 13.06.21

Det hender vi blir kontaktet av folk som er nødt til å omplassere katten sin. Hvis vi har mulighet, hjelper vi med det vi kan. Nederst i dag kan dere lese litt om Topaz, som – dessverre for hans nåværende familie, og heldigvis for hans nye – trenger et nytt, godt hjem.

Vi begynner å få en slags rutine nå, etter forrige ukes rømning som ble starten på en ny verdensorden hos Nesoddkatten. TomTom ber om å få komme inn til Black i avdelingen hans om kvelden. Gutta har så en omfattende lekeraptus før de heldigvis roer seg mens det enda er sjanse for i alle fall et minimum av søvn. Etter frokost vil TomTom ut igjen. Dagene bruker han til å innynde seg hos skribentkattene, utforske nærmiljet og finne favorittplasser, både ute og inne. Alle involverte – de allerede nevnte og den gamle gjengen i kattehuset – synes nå å ha det rimelig greit med dette, selv om det fremdeles kommer ett og annet fres.

Luna Lurifax har endelig nådd normal pustefrekvens – hurra! Kortisonkuren har hjulpet henne, og den trappes nå ned til ingenting på raskest forsvarlige vis. Vi er enormt lettet og glade, og planlegger å la henne få sommeren på seg til å bli ordentlig frisk og sterk, før vi kastrerer henne i august. Da tar vi også nye bilder av lungene hennes, før operasjonen, for å være helt sikre på at alt har leget seg etter det massive lungeormangrepet.

For et par uker siden fikk dere en liten oppdatering om Oskar. Siden da har den gode utviklingen hans bare fortsatt, og det i turbofart. Vi har lagt en 11 sekunder lang videosnutt i kommentarene. Det er nesten ikke til å tro at han var så redd at han, bokstavelig talt, tisset på seg hver dag i starten.

Siden forrige søndag har vi fått 3 nye grasrotgivere. Takk! Vi skulle mer enn gjerne hatt et par hundre til, og minner om at det å gi via grasrot ikke koster noen verdens ting hvis man likevel spiller noe hos Norsk Tipping. Tusen takk også til dere som tro til litt ekstra med vipps!

Vi er likevel på ingen måte i mål. Tassen, en av våre fastboende, hadde nokså omfattende tanntrekk i uka som gikk. Vi kommer også til å få noen flere veterinærutgifter forholdsvis snart, som kan bli store – på tross av de gode avtalene vi har. Daglig drift av 20-30 katter er heller ikke gratis. Det ligger info om hvordan man kan støtte oss i bildene, og vi er SVÆRT takknemlige for hver eneste krone!

Her er brevet fra Topaz’ familie:

Han er chippet og godt fulgt opp av veterinær. Vi håper virkelig vi kan finne et godt for-alltid-hjem til ham, og det er veldig viktig for oss at han kommer til de riktige menneskene.”

Send oss en melding dersom dere tror dere kan være Topaz’ nye familie, eller bare har spørsmål. Vi videresender samtlige meldinger til hans nåværende familie.

God søndagskveld, til hver og en i sær!

Publisert 6. juni 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 06.06.21

Da vi kom for å servere kveldsmat til TomTom på dag 2 i den nye, fine kattegården, fant vi ham ikke med en gang. Vi fant ham ikke etter en grundig leteaksjon, heller. Vi fant imidlertid den «helligdagen» i nettingfestet som hadde blitt rømningsveien hans – og fant deretter umiddelbart eget hjerte langt oppe i halsen.

Kjapp digresjon:

«Good or bad? Hard to say.» Ulike eksempler på dette innleder et nydelig 13 minutter langt Ted-foredrag av Heather Lanier. I grove trekk handler det om at ting ikke alltid blir som man hadde tenkt. https://youtu.be/XZiNVGA78kA (Det er dessverre ikke tekstet på norsk.)

Tilbake til TomTom, den forsvunne:

Det var sent, vi ropte litt, men innså selvsagt at han ikke hadde noen som helst intensjoner om å komme tilbake før han var klar. Vi håpet dessuten inderlig at ikke flyttingen hadde satt ham i så dårlig humør at han ville stikke av for godt. Så fikset vi nettingen, satte porten på gløtt, gikk til sengs, og sovnet vel sikkert også etter hvert.

Neste morgen var han fremdeles borte. Dagen gikk og kvelden kom.

Så plutselig bare sto han på tunet! Kjempefornøyd, med halen rett til værs og veldig klar for kos.

Det vi hadde tenkt, var at TomTom og Black skulle bli venner, og ha selskap med hverandre både inne, og ute i den nye kattegården.

Det virkeligheten oppviser er følgende:

TomTom og Black har blitt venner, men har ikke så veldig mye selskap med hverandre. TomTom er nemlig inne om nettene, men ellers på frigang. Han synes å ha som prosjekt å bli venner med skribentkattene, hvilket faktisk ser ut til å kunne lykkes. Han blomstrer, og viser mye mer av personligheten sin enn hva han hittil har gjort.

Black virker godt fornøyd med å ha fått en venn i akkurat passe stor dose – for denne nye vennen er litt i overkant masete for en kul type som Black å ha rundt seg hele tiden. Han måtte tenke seg om grundig og lenge før han våget seg ut i kattegården, og viser ingen tegn til å ha lyst til å «ta en TomTom» for å sjekke forholdene utenfor.

Totusene, Burma og Mikki, som nå har fått litt mer armslag i det opprinnelige kattehuset, gjorde store øyne da de plutselig så TomTom svinse forbi utenfor de første gangene. De lar seg imidlertid ikke vippe av pinnen så lett, og er nå for det meste opptatt med å nyte sommerdagene.

Vi anbefaler selvsagt på ingen måte å ta lett på sikringen når man først bygger en kattegård. Og hadde det vært en ny katt hos oss som hadde kommet seg ut, hadde vi trolig aldri sett den igjen. Men uhell skjer jo av og til. Så hvis man plutselig en dag står med hjertet i halsen, kan det kanskje hjelpe litt å tenke: «Good or bad? Hard to say.»

Det måtte jo komme. Løpetid altså, på veslesnuppa Luna Lurifax. Til alt hell kommer det ikke til å resultere i kattunger, siden hun blir særdeles godt passet på, ikke minst pga lungeormhistorien hennes. På en måte er det bra, for en liten kattekropp må ha litt overskudd for å orke å ha løpetid.

Pusten hennes er på 40-45 i minuttet nå, hvilket omtrent er en halvering av der hun var da vi fikk henne inn. Normalen, og dermed målet, er rundt 30.

Hun får fremdeles kortison. Kommende uke vurderer veterinærene hvordan det skal trappes ned, når det skal tas nytt røntgen av lungene og når det er forsvarlig å kastrere henne, og med hvilken type anestesi.

Vi har faretruende lite penger i kassa nå, og i lang tid har det kommet svært lite penger inn. Noe av grunnen er at kattekortsalget er desimert, i og med at det er lenge siden superselgeren vår har hatt mulighet til å møte folk og selge.

Det vi vet, er at alle monner drar, og at det finnes en genial måte å støtte oss på, som ens egen lommebok ikke en gang merker – i alle fall ikke hvis man likevel spiller et eller annet spill hos Norsk Tipping. Grasrotandelen!

Med det volumet vi har i dag, ville vi nesten ha dekket utgiftene hvis vi hadde klart å få 300 grasrotgivere. Pr i dag har vi 128. Vi synes ikke det er riktig å be folk om å flytte grasrotandelen sin fra det formålet de allerede gir til, og over til oss. Alle «kaver jo for sitt», akkurat som vi gjør. Men det er faktisk veldig mange som spiller hos Norsk tipping som ikke har valgt noen grasrotandel!

Kunne dere som følger oss så trofast tenke dere å anbefale folk å gi grasrotandelen sin til Nesoddkatten, hvis de ikke allerede har en? Det ville bety enormt mye for oss.

Grasrot: SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller velg Nesoddkatten, hvis dere spiller på nett, eller fortell kommisjonæren at dere vil støtte Nesoddkatten hvis dere leverer kupongene på gamlemåten.

En annen, også nesten umerkelig, måte å støtte oss på er å sette opp en fast månedlig overføring til oss på et veldig lavt beløp. «Mange bekker små gjør en stor å», heter det, og det er ikke tull.

Dere finner info om konto og alt det der i det aller siste bildet på hver søndagspost, men i dag tillater vi oss å ta det med her også:

Bankkonto: 1506.48.15617

VIPPS: 624380 (eller bare skriv «Nesoddkatten»)

Tusen takk!

Vi håper på tilgivelse for å måtte avslutte dagens epistel med å be om tilskudd fra dere, og ønsker hver og en i sær en riktig god søndagskveld!

Publisert 30. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 30.05.21

I dag er en stor dag for TomTom og Black, og dermed også for oss som bor her og omgås og steller for dem daglig. Den nye kattegården utenfor Blacks avdeling i skribenthuset er nemlig ferdig – om enn med midlertidig tak.

I løpet av noen timer i dag innredet vi først, med bl a TomToms møbler, og deretter kunne gullgutten få flytte inn. Han var temmelig forskrekket med en gang. Men med god og tålmodig trøst fra en av oss, roet han seg etterhvert. I skrivende stund har han søkt tilflukt inni hulen i ett av sine 2 favorittstativer. Det er slitsomt å være redd, og da er det godt å ha et kjent og trygt sted å trekke seg tilbake til, og sove.

Black har ikke vært ute i gården ennå. Når vinduet plutselig står på vid gap, og det i tillegg har kommet et nytt stativ inn i rommet hans, som lukter veldig av en annen katt, så må jo situasjonen først vurderes grundig, må vite.

Black og TomTom skal så klart få den tiden de trenger. Vi både håper og tror at de blir fine venner, og får mye glede av hverandres selskap. Oppdatering neste søndag!

Nå er det såpass lenge siden vi har skrevet om Oskar, at vi starter med en kjapp reintroduksjon:

Han ble tatt i felle rett før jul, etter å ha gått ute lenge, kanskje hele livet. Først bodde han i kattehuset, hvilket han ikke syntes var noen særlig fin situasjon. Vi var veldig glade da vi fant et godt fosterhjem til ham, rett over nyttår.

Han har trengt lang tid på alt, den godeste Oskar. I starten turte han ikke en gang å gå ut av transportbur-hulen sin for å gå på do. Det ble mye vasking på tålmodige fosterforeldre… Men så har det gått seg til, sakte men sikkert, både mht dovanene og annen oppførsel som redde pusekatter gjerne har.

Han bor i en egen hybel, som er et lite hjørne av stua som er avgrenset med en vegg av hønsenetting. Det var store framskritt da han våget seg opp på klatrestativet han etter hvert fikk inn dit, da han viste interesse for fosterforeldrene sine for første gang, da han lot seg berøre for første gang osv.

I det siste har utviklingen gått kjempefort, vel og merke hvis vi legger Oskar-tid til grunn. I løpet av daglige turer ut av hybelen har han nå gjort seg kjent med hele stua, og syns det har blitt superstas å bli klappet på hodet. Han maler masse og leker på kjøkkengulvet – men syns fremdeles det er tryggest inne i hybelen. Hvis noen f eks reiser seg opp litt plutselig, stikker gutten rett hjem.

Som dere skjønner går det strålende med vår fineste Oskar, takket være stor tålmodighet og masse kjærlighet fra et av våre aldeles supre fosterhjem. (Vi trenger flere – ta kontakt!)

Det er veldig gode nyheter om Luna Lurifax også i dag. Nok en avføringsprøve var helt uten lungeormlarver, og nå har hun i tillegg begynt å legge på seg så det monner. I dag veide hun 2.58 kg. Det er opp 475 gram siden forrige søndag. I ukene før det var vektøkningen på hhv 215 og 285 gram. Før det igjen – da avføringsprøvene hennes var fulle av mer lungeormlarver enn veterinærinstituttet noen gang hadde sett – var vekten den samme fra uke til uke, på tross av all maten hun slukte i seg.

Pusten hennes er fremdeles altfor rask, selv om den er langt bedre enn da vi fikk henne inn. Hun puster imidlertid lettere, og er nå på en ukes kortisonkur, i håp om å få normalisert den mer. Vi vil nok også gjerne ha et nytt bilde av lungene hennes etterhvert, men venter trolig til pusten er roligere.

I tillegg blir hun bare mer og mer glad for kos, og er leken som bare det. Som om ikke det er nok, blir hun også stadig penere siden pelsen har begynt å bli ordentlig blank og fin.

I formiddag fikk vi telefon fra en dame som hadde oppdaget at en katt hadde vært fanget i krypkjelleren hennes i en ukes tid. Hun hadde heldigvis valgt å ikke bare slippe den ut, men tatt den inn og gitt den mat og vann, og ville deretter ha råd om hva hun burde gjøre.

Dette var et stykke unna, men heldigvis er det et ganske godt nettverk av «kattefolk» på Nesoddhalvøya etter hvert. Vi ringte derfor en kollega i Sommerkatten, som hadde mulighet til å svippe bortom.

Pus var, gledelig nok, i overraskende god form, og var også chippet. Den ble dermed kjørt hjem til en svært takknemlig eier, som hadde lett og lett etter den i en ukes tid, men ikke etterlyst den utover hos de nærmeste naboene.

Vår innstendige oppfordring er – igjen – å etterlyse dyrene man savner, bl a i sosiale medier. Det er mye god hjelp å få fra «Nesoddkatten – savnet og funnet» sine mange engasjerte medlemmer. Og mens vi er i gang med å oppfordre: Sørg for at dyrene deres er chipmerket også! Det sparer oss som hjelper for utrolig mye merarbeid – og dere får dyrene deres hjem raskere.

Til alle med kjellere, boder og garasjer: sjekk litt grundig hvis dere hører vedvarende mjauing i nærheten. Kanskje det ikke kommer utenfra, men fra en stakkar som er innesperret. Tenk om det hadde vært sånn at alle kjellere osv hadde en nødutgang for katter! Sukk. Det er jo faktisk ikke vanskeligere enn å sette inn en enveis katteluke eller lignende…

Til slutt i dag: For et utrolig deilig vær vi har fått! Plutselig kom sommeren, og det trengte vi jammen. En, bokstavelig talt, livsviktig ting å huske på i så henseende, er at man IKKE må etterlate verken barn eller dyr i biler som står parkert i sola. Det blir helt ufattelig varmt på svært kort tid, og det er dessverre eksempler på både barn og dyr som har dødd av overoppheting.

Hvis man kommer over noen som er etterlatt i en parkert bil, har Mattilsynet oppskrift på hva man skal gjøre. De skriver «hund» men det gjelder jo selvsagt hvis det er andre dyr eller barn også:

«Dersom du ser en hund som sitter innesperret i varm bil, må du forsøke å lokalisere bilens eier. Dette kan du gjøre via SMS til Statens vegvesen. Tast inn REGNR (mellomrom) og registreringsnummer, og send meldingen til 2282 (eksempel REGNR AJ29347). Hvis du ikke får tak i bilens eier, må du kontakte politiet på telefon 02800. Dersom dyret lider og du verken oppnår kontakt med eier, politi eller Mattilsynet kan du ta deg inn i bilen for å hjelpe ut dyret. Men du må være overbevist om at dyret lider, og du må være forberedt på å forklare deg for politiet om hvorfor innbruddet var nødvendig.»

Hele Mattilsynets artikkel, som inkluderer en tabell om hvor skremmende varmt det blir inni bilen under ulike forhold, finner dere her:

https://www.mattilsynet.no/…/ikke_etterlat_hunden_i…

God sommersøndagskveld!

Publisert 23. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 23.05.21

Det er vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. Det betyr et assortert utvalg av ulike arbeidsoppgaver. Noen av dem kommer vi tilbake til etter hvert som de finner sine løsninger.

Siden vi er på Facebook med flere egne grupper og sider, ser vi en del poster og kommentarfelt, også på andres grupper. En av flere gjengangere i så måte er folk som observerer katter som ser tynne / syke / slitne / gamle ut. I slike situasjoner vil kommentarfeltene ofte flomme over av folk som sier at kattene må tas inn, mates, få hjelp, bli tatt med til veterinær etc. Et mindretall vil oppfordre om å kanskje se an litt, og å spørre litt rundt først – hvilket jo ofte er akkurat det den som poster innlegget faktisk har ment å gjøre.

Det er bra at det er mange folk med mye engasjement. Vi mener også – selvsagt – at det er bedre at en katt får mat en gang for mye enn en for lite. Men vi vil minne om at det ikke er sikkert at en tynn og gammel katt trenger hjelp.

For noen måneder siden ble det stilt spørsmål om hvor gamle folks katter hadde blitt, på en av de mange kattegruppene på Facebook. Skribenten postet følgende kommentar:

«Vår gamle Pusekatt ble 24,5 år – minst. «Minst» vil si at han må ha vært minst ett år gammel da han flyttet inn hos familien vår, aldeles på egen pote.

Pusekatt var en stor personlighet. I sine glansdager var han supersprek og en stor jeger. Han hadde katteluka si i 2. etasje, og hoppet fra toppen av søplekassa på bakkenivå og opp på balkongen utenfor soverommet der katteluka var.

På sine eldre dager ble han både tynn, hørte litt dårlig, så litt dårlig – og husket ikke alltid hvor han skulle gå på do.

Men han hadde gnist som bare det. Han kunne sitte øverst i trappa «med armene i kors» og ha total kontroll over hvilke av de andre kattene som fikk lov til å passere.

De par siste årene fulgte vi veldig godt med på hva slags livskvalitet han hadde. En morgen jeg kom opp i stua, lå han på den faste stolen sin. Da jeg hilste god morgen, som jeg pleide, så jeg helt tydelig i øynene hans:

Nå er det bra. Jeg er klar. Nå må du hjelpe meg å reise videre.

Så da gjorde jeg det. Jeg ringte veterinæren, som kom hjem til oss. Pusekatt fikk sovne inn på fanget mitt, hjemme, i godstolen vår.

Han vil for alltid være elsket herfra og til evigheten, vår gamle Pusekatt.

Det er drøyt 8 år siden Pusekatt forlot oss nå. Sånn vi husker det var det litt mindre temperatur på sosiale medier den gangen. For vår del tror vi det var bra, og det var også en fordel at vi bodde i et nabolag som ikke var veldig tett befolket. Men vi hadde gjort en lur ting. Da vi flyttet inn, hadde vi sørget for at naboene fikk vite hvor Pusekatt og de andre kattene våre hørte hjemme, og at vi passet godt på dem, alle sammen.

Vi anbefaler varmt det å presentere seg og dyra sine for nabolaget – og særlig hvis man har dyr som er gamle eller har noe annet ved seg som gjør det lett for folk å tro at de trenger hjelp. Samtidig oppfordrer vi om å ta det pent hvis dere opplever at kjære pus blir vist omsorg den egentlig ikke trenger, av velmenende mennesker som ikke kjenner situasjonen.

Til alle dere som er ivrige etter å hjelpe – takk for at dere bryr dere! Det er dessverre mange som ikke gjør det. Men les gjerne igjennom kommentarfeltet før dere selv kommenterer. Ofte står allerede svaret på det dere lurer på der.

Hvis dere er fysisk til stede der katten befinner seg, ring på noen dører og spør litt rundt før dere konkluderer mht hva dere bør gjøre eller ikke gjøre. Det siste en gammel og elsket Pusekatt trenger, er å bli tatt vekk fra hjemmet og nærmiljøet sitt.

Men av og til skjer det likevel. Av og til er det vi som gjør det. Da har situasjonen vært at det ikke har vært mulig å finne ut av hvor pus bor der og da, og at den har virket syk. I slike tilfeller gjør man alt man kan for å lokalisere en eventuell eier, og passer veldig godt på pus mens man gjør det.

God pinsesøndagskveld!

Publisert 16. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 16.05.21

I 5 uker nå har vi delt innlegget til vår Teddy på Nesoddkatten – savnet og funnet her i denne spalten. I dag kan vi melde at han har kommet til rette, aldeles av seg selv. Men han gikk ikke hjem til sin kjære fostermor. Han gikk hjem til det hjemmet som hadde savnet ham – i over 3 år!

På mandag så nemlig Teddys opprinnelige matmor annonsen hans på en annen gruppe, og meldte at det var deres katt, som plutselig hadde kommet hjem igjen. Familien hans var naturlig nok kjempeglad, for etter så lang tid regnet de med at han var død. Da han forsvant vinteren 2017 / 2018, hadde de hengt opp lapper og lett etter ham rundt i nabolaget, til ingen nytte. Etter hvert som tida gikk, svant håpet.

Da vi fikk melding om Teddy i fjor sommer, hadde han hengt rundt hos damen som meldte fra i ca 2 år. Hun hadde prøvd å finne ut hvem som eide katten, men uten hell, hun også. Etterhvert syntes hun synd på ham, og lot ham få mat.

Det rare er at hun ikke bor mer enn ca 1,5 km fra der Teddy stakk av fra. Han var halvannet år da han ble borte, så det ville ikke ha vært vanskelig for ham å finne veien hjem igjen hvis han ville. Men vi tror kanskje han kan ha blitt jaget hjemmefra. Familien hans fortalte om en stor katt som hadde streifet rundt hos dem en stund, omtrent på den tiden.

Da vi fikk inn Teddy i august var han såpass forvillet at vi ikke trodde han hadde hatt noe hjem på veldig lenge. (Den antakelsen er jo ettertrykkelig bekreftet nå…) Han klatret veggene, bokstavelig talt, i hundeburet han startet i hos fostermor. Men med tid, tålmodighet og, ikke minst, kjærlig og iherdig innsats fra hennes side ble han – veldig gradvis – tillitsfull. Og etter hvert veeeldig kosete.

Her skal vi gjøre en liten digresjon i historien:

Det første vi gjør med katter som går i fella, er å sjekke om de har chip. Hvis Teddy hadde hatt det, hadde vi kjørt ham rett hjem. En annen ting er at hvis man savner en katt, er det å etterlyse på sosiale medier ofte veldig effektivt. Så hvis dere kjenner noen som savner katten sin, men som ikke er på sosiale medier – tilby dem gjerne å hjelpe med å få lagt ut melding.

Så, tilbake til historien om Teddy:

Da han forsvant fra fosterhjemmet sitt på langfredag hadde han, allerede i et par måneder, fått lov til gå ut og inn som han ville. Han var for lengst blitt venner med husets andre katt, og viste med all mulig tydelighet at han trivdes godt.

Vi skulle gjerne ha visst hva det var som motiverte Teddy til å plutselig gå tilbake til sin første familie. Hadde et minne om dem omsider kommet sigende, nå som han hadde «blitt seg selv» igjen, etter å ha vært forvillet så lenge?

Akkurat det får vi vel aldri vite. Men han må ha gått forholdsvis rett hjem, for han kom dit bare 2-3 dager etter at han forlot fosterhjemmet sitt. Det er omtrent 3 km i luftlinje. Han hadde vært litt skeptisk med en gang, men det skulle ikke veldig mye godsnakk til før han følte seg helt som hjemme igjen.

Vi er kjempelettet over at han har kommet til rette. For fostermor var lettelsen – forståelig nok – innledningsvis iblandet litt sårhet over at hun likevel ikke kunne få adoptere katten hun hadde blitt så veldig glad i. Men hun er en klok og raus dame, og kjærligheten hennes til Teddy er uten forbehold: Han skal få være der han vil være.

Den gode familien hans sier for øvrig det samme: Om han går tilbake, skal han få bli der.

Enden på denne historien er altså at det er Teddy selv som får bestemme. Så vil tiden vise om han ønsker å forbli i barndomshjemmet sitt, eller gå tilbake til fostermor – eller pendle. Uansett har han en god gjeng med folk som er ordentlig glade i ham, og vil ham det aller beste. Det fortjener han!

Det er ikke bare Teddy vi har gode nyheter om i dag. Framgangen til vesle Luna Lurifax bare fortsetter. Analysen av den siste avføringsprøven viste ingen levende lungeormlarver! Hun har dessuten fått lov til å flytte ut av hybelen, hvilket både hun og fosterfamilien hennes har funnet seg godt til rette med. Og når så, i tillegg, pustefrekvensen går ned og vekten går opp er vi riktig så fornøyde.

Heia Luna Lurifax, og hurra for henne!

Og hurra for 17 mai! Vi ønsker dere alle sammen en riktig god en!

Og før det, en riktig god søndagskveld!

Publisert 9. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 09.05.21

Kort om 4 godt og en vondt i dag.

Godt 1

Luna Lurifax blir stadig bedre! Nå er åndedrettet hennes stabilt på mellom 50 og 60 i minuttet, hvilket «bare» er ca dobbelt så raskt som det skal være. Men med tanke på at det lenge lå på rundt 80, er det veldig godt nytt. Nye avføringsprøver blir analysert i morgen, og da får hun også ny ormekur.

Hun er heller ikke bare skinn og bein lenger, selv om hun fremdeles er ganske så undervektig. Pelsen hennes er også i ferd med å bli blank og fin og fluffy og, ikke minst, hun koser og leker og skravler og er en ordentlig fin liten jente. I dag fikk hun komme ut av hybelen sin for første gang! (Lungeorm smitter ikke direkte fra katt til katt eller andre dyr. Det kreves en mellomvert, som gjerne er en snegle.) Se videosnutt i kommentarene.

Godt 2

Når man jobber med redde katter lærer man seg å sette pris på det som kanskje kan virke som både bagateller og selvfølgeligheter for andre. Som for eksempel at en katt legger seg på sofaen.

Mattis bestemte seg tidlig for at en burhybeltilværelse ikke var noe for ham. Han smatt ut en av de første dagene, og laget seg sitt eget losji inni sofaen, med inngang fra undersiden. Det har vært mange små framskritt siden da, bl a at han la seg PÅ sofaen for en ukes tid siden. Men her om dagen ble han faktisk liggende på sofaen i 20-30 sekunder ETTER at fostermor hadde kommet inn i rommet! Det er stort, det!

Godt 3

Gamle Mikki har nå blitt så trygg at han tør å få kos av andre enn oss to som er sammen med ham daglig. Det varmer laaangt inn i hjertene å se hvor lykkelig han er for det.

Godt 4

Både Black og skribenten syns den lille ribbeveggen som er del av avgrensningen inntil hans avdeling er smått genial. Den gjør nemlig at han tør å kose masse med hånden som kommer inn der. Han er absolutt på glid når vi er i samme rom også, men foreløpig er skepsisen litt større da.

Nå får han snart en kattegård utenfor også. Når den er klar, skal TomTom få flytte inn sammen med Black. Vi tror de vil ha glede av å være sammen, og at de også vil kunne hjelpe hverandre til å bli tryggere på litt ulike ting.

Vondt

Teddy har nå vært savnet i 5 uker og 2 dager. Det letes og letes, og alle tips – takk for dem! – følges selvsagt også opp. På tross av at han har vært lenge borte – og at vi tipper vi blir så glade at vi griner når han endelig dukker opp – så er vi nokså sterke i troen på at han har det ok på tur, og at han kommer når han er klar.

MEN! Vær så snille å fortsett å holde øynene åpne, og si fra hvis dere tror dere kan ha sett ham!

Annonse Teddy

God søndagskveld til hver og en i sær.

Publisert 2. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 02.05.21

Den vondeste dagen for dyreeiere, er den dagen man må ta farvel med sin elskede venn. Av og til kommer det brått på, som f eks hvis pus blir drept av en bil. Dessverre er det av og til ikke til å unngå. Men når det fatale uhellet først er ute, har sjåføren et valg.

Ett alternativ, som dessverre velges av en del, er å bare stikke av, uten en gang å sjekke hvordan det gikk med det stakkars dyret. Et annet alternativ, er å stoppe og ta ansvar for situasjonen – selv om man ikke kan lastes for den. Det siste alternativet ble valgt nylig, av noen som var så uheldige å treffe en pus som kom som et prosjektil ut i veien, i mørket.

De la ut melding på Nesoddkatten – savnet og funnet, leverte pus til veterinær for scanning og oppbevaring, og var klare til å henge plakater i området dersom eier ikke meldte seg veldig snart.

Nå har eier meldt seg, og pus skal få en grav hjemme. Vi er sikre på at det er ørlite grann mindre vondt å vite at kjæreste pus ikke ble overlatt til seg selv. Vi er like sikre på at det også er ørlite mindre vondt å være den som kjørte på pus, når man tar ansvar. Vi sender varme tanker til alle involverte.

Måtte Bjørk få hvile i fred.

Det er noen andre ting også fra Nesoddkatten – savnet og funnet, som kom opp nylig, og som vi vil kommentere i dag. De er på sett og vis beslektet i tematikk.

En la ut melding om en katt som virket skadet, idet den slepte bakbeina etter seg. Når man aldri før har sett en hunnkatt med løpetid, er det så absolutt en forståelig reaksjon.

En annen la ut melding med en generell oppfordring til folk om å kastrere kattene sine. Bakgrunnen var at vedkommendes egen katt gjentatte ganger hadde kommet inn med skader etter å ha blitt banket opp av en antatt ukastrert katt.

En tredje delte et innlegg om en halvstor kattunge som hadde dukket opp i noens hage. Den var heldigvis chippet, og viste seg å være 6 måneder gammel og for langt hjemmefra til å finne veien hjem igjen for egen pote.

Disse meldingene er beslektet fordi de alle handler om katter som bor hos folk som ikke ivaretar dyrene sine på en ansvarlig nok måte. Det ansvarlige er nemlig å ikke la fertile katter, verken hunner eller hanner, ferdes fritt ute.

Med alle de tusener av hjemløse kattene som finnes i Norge, alle de uønskede kattungene som dumpes, all den sprengte kapasiteten hos oss og alle de andre små og store organisasjonene som hjelper disse kattene, så finnes det ikke én eneste god grunn til ikke å kastrere kattene sine.

Ikke én eneste en!

Samtlige grunner som oppgis av folk som vil at kattene deres skal få kattunger, er basert på myter eller egoisme.

Samtlige!

Når det gjelder halvtåringen som hadde gått seg bort, så er ikke det så rart. Katter har nemlig ikke ordentlig utviklet stedsans før de er omtrent ett år. De må få anledning til å øve seg, så klart, men ikke så tidlig som ved 6 måneders alder, alene.

Det er nok av folk som fnyser av dette, og viser til at det har gått bra med deres egne katter. Flott! De underslår imidlertid – eller vet ikke – at det er svært mange ungkatter det IKKE går bra med. De finner noe interessant å følge etter, går seg bort, og kommer aldri til rette igjen.

En nokså klassisk situasjon i så måte er den fortvilte katteeieren som «ikke hadde rukket å kastrere eller chippe den ennå, men trodde jo ikke at den skulle gå utenfor hagen!». I tillegg til sorgen over å ha mistet pus, er man i slike situasjoner ofte direkte ansvarlig for å ha startet en ny koloni av forvillede, hjemløse katter.

For ordens skyld 1 – ingen av eierne til kattene som er nevnt her i dag er identifiserbare på Nesoddkatten – savnet og funnet. Vi vet heller ikke hvem de er, og det er godt mulig de handler mot bedre vitende. Det er en god del som gjør det, og derfor opplyser vi om disse tingene fra tid til annen, så folk forhåpentligvis kan bli bevisste.

For ordens skyld 2 – Kastrerte katter sloss også fra tid til annen. Men de sloss mindre enn ukastrerte.

Luna Lurifax fikk sin andre ormekur på mandag som var, og avføringsprøvene som ble tatt i den forbindelse ble sendt veterinærinstituttet for analyse. Det er faktisk første gangen de har diagnostisert en katt fra østlandet med lungeorm. Prøven var også uvanlig pga ekstremt mye larver.

Vi er så takknemlige for at vi fikk henne inn i tide! For nå våger vi å tro på at dette kommer til å gå bra. Selv om hun stadig puster altfor fort, er det i alle fall litt roligere enn hva det var. Og allmenntilstanden hennes er imponerende god.

Dessverre savner vi fremdeles Teddy. Vi håper inderlig han snart er hjemme igjen, og er stadig takknemlige for alle delinger og tips.

Annonse Teddy

God søndagskveld!

Publisert 25. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 25.04.21

I dag er vi lettet over å kunne fortelle at vi i alle fall har en diagnose på Luna Lurifax. Avføringsprøven viste at den vesle frøkna har lungeorm. Vi er dessverre ennå ikke sikre på at hun vil klare seg. Vi har imidlertid godt håp, for hun må virkelig være «solid bygd» for å være i så god vigør som hun er, med såpass redusert lungekapasitet og rask pust som hun fremdeles har. (En frisk katt har ca 30 inn- og utpust i minuttet. Luna L har ca 80.)

Lungeorm er uvanlig, og særlig på vår kant av landet. (Den vakre Nesoddhalvøya ligger rett sør for Oslo). Hvis ikke lungeorm behandles i tide, er det dødelig. Det smitter via snegler, som er mellomvert, og kan ikke smitte direkte fra katt til katt. Det smitter ikke til f eks mennesker og hunder.

Siden det er så uvanlig, er det trolig en del mørketall. Det er derfor viktig at man får sjekket katten sin for lungeorm hos veterinær, hvis den har symptomer som rask pust, hoste, vekttap eller nedsatt almenntilstand. Det siste har heldigvis ikke Luna L hatt, hvilket – som nevnt over – gir oss godt håp.

Behandlingen veslejenta vår skal få, er i og for seg enkel nok: Ormekur hver 14. dag til hun er symptomfri. Etter hver ormekur skal det tas avføringsprøver på dagene 11, 12 og 13. Det er analyse av disse som vil vise når hun er symptomfri. (Et passe ekkelt videobevis for hvordan det IKKE skal være, ligger som kommentar.)

Vi er utrolig takknemlige for at Luna Lurifax ble sett av dem som meldte oss om henne. Hadde hun ikke fått hjelp, ville hun ha dødd – og det ville ha vært en smertefull død for henne.

Det største problemet hennes i øyeblikket, er at hun kjeder seg. Det er jo leit, så klart, men langt fra dødelig. Det er dessuten midlertidig, og hun har katteTV å se på, altså. (Videobevis for dette ligger også som kommentar.)

Vi holder dere selvsagt oppdatert på hvordan det går med vesla! For dere som vil vite litt mer om lungeorm, kan vi anbefale disse artiklene. Selv om de er et par år gamle, er de riktige.

https://www.anicura.no/aktuelt/nyheter/2019/lungeorm/…

https://www.tv2.no/a/10360466/…

Vi håper også dere vil fortsette å heie på Luna Lurifax!

Dessverre savner vi fremdeles vår Teddy, som nå har vært borte i drøyt 3 uker. Hjelp oss gjerne å dele innlegget!

Det letes aktivt etter ham hver dag, og alle tips mottas med stor takk.

Se annonsen

Black, som har funnet seg riktig så godt til rette i den nye avdelingen sin i skribenthuset, hilser så mye. Han minner om at det meste har en tendens til å ordne seg, og at det beste vi kan gjøre er dermed å holde motet oppe.

Og da sier vi det bare sånn. God søndagskveld!