«Onklene på loftet» er ikke så mye på loftet (altså i andre etasje..) lenger, for rommet deres er overtatt av familien Doris. Men de kunne ikke brydd seg mindre, for de eeelsker å være ute på terrassen, godt innunder taket, på myke puter dekket med sitteunderlag i ull. For skikkelige gategutter er det luksus. Særlig når katteluka er rett ved siden av og de kan gå inn for å spise og varme seg akkurat når de selv vil.
Kasper har funnet drømmehjemmet
Etter to uker på rad hvor vi har måttet starte med dødsbudskap, har vi heldigvis en veldig gledelig nyhet å komme med i dag: Det vi trodde var Kaspers drømmehjem for en snau måned siden, var nettopp det!
Det tok nemlig noen uker før vi var sikre, for Kasper trengte tid på å fordøye forandringen. Han var litt «flat» i starten. Det er ikke så rart, siden han hadde bodd i fosterhjemmet sitt i to og et halvt år, hvilket faktisk er mesteparten av livet hans. Han trivdes dessuten veldig godt der, og var høyt elsket av fosterforeldrene sine. Det var ytre omstendigheter som gjorde at det var lite gunstig for ham å bli værende.
Etter et par uker i det nye hjemmet begynte det så smått å løsne. Vi ble enige om at lakmustesten skulle være at fosterfar og skribenten besøkte ham, og at Kasper selv skulle få bestemme. Det ble både et hyggelig og et rørende møte. Kasper virket litt overrasket over å se fosterfar igjen, det var tross alt tre uker siden sist. Men så ville han gjerne ha kos, i et par minutter eller så. Da hoppet han ned, gikk bort til den nye mammaen sin, sirklet en runde inntil beina hennes, og hoppet opp og la seg på krakken rett bak henne. Klar tale! «Det er hyggelig å se deg igjen, fosterfar, men jeg vil gjerne bli værende her.»
Nå er kontrakt skrevet, og alle er glade. Masse lykke til og alt godt videre i livet, kjære Kasper! Familien du har fått var virkelig verdt å vente på.
Viktig med god kjemi
Det er en grunn til at vi alltid venter noen uker før vi skriver kontrakten. Vi har en grundig og fin adopsjonsprosess, og sender aldri en katt til et hjem vi ikke har tro på. Likevel hender det at vi tar feil. Ikke nødvendigvis fordi det ikke var noe godt hjem likevel, men heller at det ikke var så god match mellom katt og mennesker som vi hadde trodd. Da tar vi katten tilbake. Det er ikke noe fint for noen å bo sammen med noen der kjemien ikke stemmer helt.
Nå er det en liten stund siden vi har fokusert aktivt på de kattene våre som søker drømmehjemmet. Dette skyldes for en stor del at vi har ønsket å promotere kalenderen og julekortene vi selger her.
Men det skyldes også at det er en særs dårlig idé å gi levende dyr i julegave – unntatt selvsagt hvis det er grundig overveid av de som faktisk skal ha ansvar for pus i de neste 15-20 årene. Dere kan ev sjekke hvilke fininger vi har som er ledige for adopsjon her.
Tida løper fortere og fortere, syns vi, og snart er det jammen et flunka nytt år også. Overgangsritualet kan være nokså traumatisk for både folk og fe – og med fe mener vi både tamme og ville, små og store dyr. De kan faktisk bli så skremt av fyrverkeri at de, i verste fall, dør. Det er det ikke verdt!
Vi kommer nok med noen tips om gode tiltak når det nærmer seg litt mer, men hvis dere vet at dere har et dyr som kan bli ordentlig, ordentlig redd så ta gjerne kontakt med vet’en allerede nå. Det finnes beroligende for både katt og hund. Vi bruker et preparat som heter Bonqat på en del av våre katter som er redde for f eks veterinærbesøk. Det funker gull for mange av dem, mens det for noen har ca null effekt. Det kan jo være greit å ha avklart i god tid før det begynner å smelle i raketter rundt husveggen.
For øvrig har vi business as usual for tiden, hvilket vil si en masse ulike større og mindre pågående saker med både egne katter og andres katter vi prøver å hjelpe sånn eller slik.
Ha en riktig god tredje søndagskveld i advent!
