Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 29. juni 202329. juni 2023 av Nesoddkatten

Mandag 26.06.23

Kvarten brukte god tid til å hilse på søsteren sin, Dua

Det kan gå bra

Noe av det verste man kan oppleve som katteeier er at kjæreste pus blir påkjørt. Ofte er det fatalt, dessverre, og det eneste man kan gjøre mens tårene siler, er å bestemme seg for om pus skal kremeres eller gravlegges i hagen. Andre ganger blir pus «bare» skadet – og da er det all grunn til å holde motet oppe til det motsatte ev blir bevist.

Det fikk en familie på Fjellstrand oppleve nylig, og vi linker til historien nettopp for å minne om at man ikke må gi opp håpet. Det kan faktisk gå bra! Sånne situasjoner er også veldig gode eksempler på hvor lurt det kan være å ha forsikring på kjæreste pus.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/2637531029769094/

Dua på gamle tomter

Den første gjengen vi tok inn fra Busteknøttkolonien, for drøye 3 måneder siden, var Una, Dua og Tress. Una var drektig, og er fremdeles i fosterhjem med mammaforpliktelsene sine for lille Pingu og «stesønnen» Busteknøttet Miraculix. Tress fikk komme tilbake til kolonivennene sine for lenge siden – og i går var det Dua sin tur.

Det var ingen gledens dag for Duas fostermor. Hun hadde nemlig blitt veldig glad i Dua, og gjort alt hun kunne for å integrere Dua med husets residerende katt. Av og til går sånne prosjekter veldig bra. Andre ganger gjør de ikke det, selv om man gjør alt riktig og gir det tid – som i dette tilfellet.

Vi var naturlig nok spente på hva Dua ville syns om å komme tilbake til gamle tomter, og på hvordan hun ville bli mottatt av de andre kattene, som ikke hadde sett henne på lenge.

Fasit ble at det gikk veldig bra. Dua virket litt forvirret med det samme, men kjente igjen både broren sin, Kvarten, og de tidligere menneskene sine. Etter å ha hilst litt på både den ene og den andre husket hun så absolutt hvor matfatet sto også.

Da vi stoppet innom i dag tidlig, på vei til «kjellerfamilien», var rapporten at Dua lekte og koste seg med de andre kattene, og hoppet opp på fanget til sin gamle pappa for å få kos. Alt vel der altså.

Fineste Dua har blitt ordentlig trygg og sosial mens hun har vært i fosterhjem, så det vil absolutt være mulig for et snilt menneske eller flere å få adoptere den søte jenta med det «skakke» øyet.

Familien Solvild

«Kjellerfamilien», ja, eller familien Solvild, som de egentlig heter. Mamma Solvild gjør seg fremdeles usynlig når fremmede skribenter kommer innom i alle fall, men ungene er det fart i!

Den som er mest frampå er Sofus, tett fulgt av søsteren Marlin. Sara bruker bittelitt mer tid på å komme fram, og Marius er den forsiktigste. Ikke så rart, siden det var han som hadde klart å kile hodet sitt ned mellom 2 steiner i kjelleren, i håp om å finne en vei vekk fra det fæle bråket. Han hadde definitivt den verste opplevelsen av alle ungene, og var den av dem som ble reddet sist.

Men felles for dem alle er at de spiser godt, leker godt, går på do som de skal, og er aldeles knusbedårende. Det er lov å lese adopsjonsbetingelsene våre og sende oss en melding hvis man tror man kan være den nye familien til en eller flere av dem. Det samme gjelder så klart også for de andre kattungene, og de flotte voksne kattene våre.

Sofus

Marlin

Sara og Marlin

Marius

Brytekamp

Brytekamp mellom Sofus og Marlin, mens Marius finner det best å holde nøye øye med fotografen.

Ta den!

Ingen grunn til å spare på energien!

Familien Nona

Skribenten har vært innom familien Nona siden sist også, og blitt like sjarmert i senk der, av Lilly, Lova, Mons og Magnus. I likhet med Solvild er mamma Nona skeptisk, men hun tør likevel å vise seg litt. Ungene hennes derimot, er trygge og fine og selvsagt verdens søteste – de også.

Vi må dessverre fortsatt avslutte med å minne om at utgiftene våre fremdeles ligger laaaangt foran inntektene våre…

Ha en fin mandagskveld!

PS – det går an å følge oss på Instagram også.

Publisert 21. juni 202321. juni 2023 av Nesoddkatten

Søndag 18.06.23

Busteknøttet Miraculix

Knøttene vokser

Det er tydelig at det å hjelpe en kattefamilie ut av en jordkjeller, er noe som gir god mening for flere enn oss. Det er veldig hyggelig å oppleve, og vi takker så mye for alt engasjementet rundt forrige oppdatering herfra!

Det blir ikke så langt i dag, men viktig likevel. 4 av de 6 kattungene som ble født etter at de drektige mødrene deres gikk i fellene våre er nemlig 8 uker gamle i dag. Én var 8 uker i går, og én var 9 uker i går. Også er det de 4 forholdsvis nyankomne «kjellerungene» da, som vi regner med er sånn ca 6 uker gamle nå.

Adopsjon

(De nydelige portrettene er tatt av Ole Palmstrøm (Lilly, Lova, Magnus og Mons) og Åsmund Hommedal Blikås(Pingu og Busteknøttet Miraculix).

Sannsynligvis vil noen av disse forbli i fosterhjemmene sine, men de aller fleste vil bli adoptert ut til nye, gode hjem. Ingen av dem vil få lov til å flytte før de er 12 uker gamle. Det vil sikkert være mulig for dere som er interessert i en eller flere av dem å vente til over ferien også, hvis det passer best. Dere må likevel gjerne begynne å melde deres interesse fra nå av.

Her kan dere lese hvordan vi gjør det:

Vi synes ikke egentlig det har så mye for seg å prøve å beskrive personlighetene deres så inngående nå – for de utvikler seg jo i rekordfart. Men at de søte små er ulike, er det ingen tvil om.

Velkommen til å ta kontakt!

Tusen takk

Vi vil også gjerne få takke så mye for alle bidrag som har kommet inn siden sist, både av enkeltdonasjoner, nye kattehjelpere, og nye grasrotgivere. Det kommer utrolig godt med alt sammen! Siden utgiftene til Busteknøttkolonien fremdeles ligger ca 100.000 over hva vi har fått inn, opprettholder vi oppfordringen vår om at alle som har mulighet, vil vurdere å bli kattehjelper og sende oss en 10’er eller to i måneden.

På forhånd tusen takk, og ha en riktig god søndagskveld!

Videoer av kjellergjengen

Videoene av kjellergjengen, som ligger nedenfor, skulle blitt med sist – men så glemte vi dem! Regner med de bringer like mye glede i dag. Den lille familien har det fint i sin nye og trygge tilværelse på eget tilrettelagt rom, og dere får mer oppdatering om dem neste søndag.

Det var ikke alle som syns det var like stas med uteservering.

Mye bedre å spise «inne».

De tålte støyen bemerkelsesverdig bra egentlig. (Dette var ikke det verste.)

Dette var den første natten inne, i beredskapshjemmet. Da visste vi enda ikke om det var 3 eller 4 unger. De skjønte ikke noe av tåteflaska, så vi var veldig glade da de skjønte hvordan de skulle slikke i seg mat fra et fat.

– Hvor er mamma’n vår??!!!!!!

Publisert 15. juni 202315. juni 2023 av Nesoddkatten

Tirsdag 13.06.23

Dette synet møtte tømreren da han åpnet gulvet.

Under et kjøkkengulv.....

«Kjære Nesoddkatten,

….. Da vi brøt opp kjøkkengulvet på hytta vår i dag pga vannlekkasje, fant vi tre (kanskje fire) kattunger i kjelleren! ….. om dere kan ta dere av disse? …..»

Dette var essensen i en melding vi fikk mandag for en uke siden. Nå hadde vi nok hjulpet dem uansett, men siden hytta ligger i nabolaget til Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med i nesten 3 måneder nå, regnet vi det som overveiende sannsynlig at den lille familien i jordkjelleren var en av «våre». Utfordringen ville bli å få tak i hele familien, inkludert en sky mamma. De må nødvendigvis ha fått panikk da elektrisk verktøy plutselig begynte å bråke rett over hodene på dem, og lyset kom strømmende inn da taket deres ble revet bort.

Opp, ned og opp igjen

Vi anslår at kattungene er sånn ca 5 uker +/-. De virker heldigvis friske og raske, så mamma hadde åpenbart gjort en god jobb, så langt. Vi var selvsagt veldig opptatt av at ikke vi skulle skille mor og barn, så det måtte litt fintenking til før vi la strategien. Det måtte tas hensyn til de pågående arbeidene med å rive gulvet, men heldigvis var både hytteeierne og tømreren av det samarbeidsvillige og hyggelige slaget.

Før vi kom, meldte hytteeierne at de hadde klart å plukke opp 3 kattunger. Vi ba dem legge dem tilbake, i frykt for at det ikke skulle være flere, og at mammaen dermed ville gi opp ungene sine hvis hun kom tilbake og ikke fant dem. Men noen timer senere, da vi selv så mammaen gå av gårde med en unge, tok vi de 3 ungene som var igjen i kjelleren.

De ble tatt med til et beredskapshjem. Etter litt strev med tåteflaske, som de ikke skjønte så mye av, klarte de heldigvis å knekke spisekoden ved å slikke i seg veldig fristende kjøttmelk fra en skål.

Venting

Da en av oss dro tilbake for å sette opp viltkamera, så han moren igjen. Han rigget derfor fella i stedet, og satte seg til å vente, så lang tid det enn måtte ta. Flere ganger i løpet av natten var mammapusen i nærheten, men lot seg ikke friste av maten i fella.

Neste morgen tok vi med oss de 3 ungene tilbake, for å bruke dem som agn. Vi satte dem i et nettingbur som vi festet bakerst på fella. Og ventet. Og ventet.

Etter hvert måtte ungene ha mat, og tømreren var tilbake. Siden vi ikke visste om den siste ungen var med mammaen sin, eller var alene i kjelleren, ba vi ham å starte med å ta opp den delen av gulvet der mammaen sist hadde blitt sett. Det gjorde han, men ingen unge var å se, verken der eller andre steder i kjelleren. Vi antok at mammaen hadde flyttet den.

Kattunge nr 4

Men så – mens vi holdt på å mate de andre ungene utenfor, kom tømreren ut og sa han hadde funnet den. Den hadde kilt hodet sitt fast mellom 2 nokså store steiner, så det bare var den lille mørkegrå bakkroppen hans som såvidt kunne skimtes. Trolig hadde den prøvd å rømme unna den fryktelige lyden av verktøyet. Til alt hell var det mulig å løfte vekk steinen så ungen kom løs – og til enda mer hell, var den lille helt intakt. Den ville ikke ha klart å komme seg løs selv, og mammaen hadde heller ikke klart å trekke den ut derfra – i alle fall ikke uten at den ville blitt skadet.

For å forsikre oss om at det ikke var enda flere, gjorde vi «YouTube-testen»: søk opp lyden av kattunger som roper på mammaen sin, og spill av det. Hvis det er andre kattunger i området vil de svare. Til alt hell var det ingen flere unger i kjelleren.

Så nå hadde vi 4 kattunger som savnet mamma’n sin. De vekslet på å rope på henne og sove mens de lå som agn i nettingburet sitt, men til ingen nytte. Etter noen timer var det tid for neste måltid, og da det vel var gjennomført, bestemte vi oss for å prøve å fire fella ned i kjelleren i stedet.

Det var litt av en operasjon, for gulvet måtte rettes opp først, og vi måtte være helt sikre på at ingenting kunne gå galt nedi der. Om det hadde gjort det, hadde vi jo virkelig hatt trøbbel.

Men vi fikk det til.

Mammapus Solvild

Og så, etter en ny og lang vent, hørte vi endelig porten til fella smelle igjen. Det var sent tirsdag kveld.

Mammapusen var totalt desperat inni der, og vi fortenker henne ikke. Hun må jo ha hatt det verste halvannet døgnet i sitt liv. Men vi fikk heist opp hele greia, kattungedelen for seg, og fella med mamma i for seg, og fikk flyttet ungene over i ett transportbur og mammaen over i et annet.

Da vi ankom fosterhjemmet de skulle være i de første døgnene hadde mamma fremdeles panikk. En kattemamma med panikk handler ikke nødvendigvis til ungenes beste. Vi åpnet derfor hennes transportbur først, for å se hva hun ville gjøre. Hun føk rundt i hundeburet og klatret veggene, så vi forlot rommet og lot henne rase fra seg et kvarters tid uten innblanding. Fra stua i etasjen under hørtes det ut som om noen ommøblerte der oppe.

Da vi litt senere gikk inn igjen i rommet, smatt mamma inn i det mørkeste hjørnet av hundeburet. (Vi dekker til burene med tepper på 3,5 av 4 sider i sånne situasjoner.) Ungene, som fremdeles var inne i sitt transportbur kavet med labbene sine gjennom nettingen for å få komme ut. De ville til mamma!

Vi pustet dypt, minnet oss selv på at livet ikke kommer med garantier, og håpet på det beste da vi åpnet porten.

Det fikk vi. Ungene gikk bort til mamma, og det var nesten som å ha skrudd på en bryter: Fra den paniske stemningen som hadde vært der, var atmosfæren med ett fylt av fred og harmoni. Det kan ha blitt felt en lettelsens tåre eller to hos den tobeinte på utsiden av buret…

DEN følelsen

Selvskryt skal man ikke kimse av – og vi innrømmer glatt at vi er ganske fornøyde med å ha klart å få tak i hele familien, inkl den livredde mammapusen, på litt under halvannet døgn. For på tross av flaks med en del ting, bl a veldig imøtekommende folk på stedet, var omstendighetene vanskelige. Så da vi endelig kunne kjøre hjemover igjen midt i natten, var vi godt slitne.

Men så er det den følelsen, da. Den intense følelsen av lykke, den som sitter og dirrer i hver eneste celle av kroppen. DEN følelsen! Den følelsen, den trumfer alt.

Mer på søndag. Fortsett gjerne å hjelpe oss økonomisk, vi trenger alt vi kan få, både av penger og grasrotere!

God tirsdagskveld!

Publisert 6. juni 20236. juni 2023 av Nesoddkatten

Søndag 04.06.23

Busteknøttet Miraculix

Takknemlighet 1

I dag er vi helt usedvanlig takknemlige for at vi slipper å skrive at kattehuset, skribenthuset og et antall katter ble offer for brann for et par dager siden. Takket være tidlig varsling, veldig flinke brannfolk og vind som ikke viste seg fra sin aller verste side gikk det bra. Men skribenten skal ikke late som om hun ikke fikk fullstendig panikk noen minutter, før hodet gikk i løsningsmodus, da hun så nyheten om skogbrannen rett over veien hjemme, mens hun enda var på jobb, sånn ca halvannen times reisevei hjemmefra. Men det gikk altså bra. Heldigvis.

Mange bekker små - takknemlighet 2

Med alle katter og hus i god behold kan vi fokusere på hvor utrolig takknemlige vi er for alle de nye kattehjelperne som har meldt seg den siste uka. Vi fikk 24 nye! Vi hadde 6 før vi startet med kronerullingen for Busteknøttkolonien. Så fikk vi 2 nye i løpet av de 4 første ukene, hvilket gjør at vi nå totalt har 32 personer som har satt et beløp de kan leve fint med som fast trekk til Nesoddkatten hver måned. Til sammen gir det oss 2.790 kr i måneden, hvilket igjen utgjør 33.480 kr årlig.

Det er jo ikke i nærheten av nok, men det er en fantastisk god start, og et veldig håndfast bevis på at «mange bekker små» VIRKELIG teller. Tusen hjertelig takk til dere som har tatt oppfordringen vår til nå!

Håper enda flere av dere har en 10’er eller to dere kan avse til oss hver måned. Det er lett å sette opp:

Vi vil så klart også takke hjerteligst for enkeltdonasjonene og de nye grasrotgiverne som har meldt seg siden sist! Begge deler betyr enormt mye. For dere som enda ikke har valgt noen grasrotmottaker, og kunne tenke dere å velge oss – det aller siste bildet i dag viser hvor enkelt det er.

Nonas 4 små

I dag feirer Nonas 4 små 6 ukersdagen sin med å være – om mulig – enda søtere enn de var som 5-ukinger. Det begynner å bli skikkelig fart på dem, og Nona er en ordentlig tålmodig mamma.

Busteknøttet, Pingu og Una

Miraculix, som var 7 uker i går og Pingu, som var 6 uker i går, har blitt veldig fine stebrødre hos Pingus mamma Una. Det er god fart på dem også, med videobevis i kommentarene.

Adopsjon

Vi vet allerede at minst ett av fosterhjemmene ønsker å beholde en av ungene. De fleste av dem skal imidlertid få nye, gode hjem – men ikke før de er minst 12 uker gamle. De av dere som tror dere kan være interessert i å adoptere en liten en, må gjerne melde deres interesse allerede nå – selv om vi ikke praktiserer noe «først til mølla» prinsipp. Les gjerne hvordan vi gjør det med adopsjon. Dere finner det her:

Ny vakker kar

Selv om man kanskje ikke skulle tro det ut ifra hva vi har skrevet om de siste ukene, har jo Nesoddkatten en god del andre katter enn Busteknøttkolonien å ta seg av også. Torsdag kveld fikk vi enda en, da en vakker kar gikk i fella. I all sin ukastrerthet hadde han vært til ganske stor plage for et helt nabolag ganske lenge. Gjentatte forsøk på å finne en ev eier har vært uten resultat.

Fredag, som vi har kalt ham, har nå fått «full pakke» og er blitt innlosjert i en av hyblene våre, komplett med tårnsuite. Han er ikke særlig imponert ennå – men vi føler oss nokså sikre på at han, i likhet med en masse reddharer vi har tatt inn tidligere, vil lære seg å bli trygg på mennesker og sette pris på et liv som ikke er så hardt. Han er ca 3 år gammel tror vi, og ordentlig søt.

Ha en riktig god søndagskveld – og vær så snille å vær obs på den vedvarende skogbrannfaren!

Her er hybelen til Fredag, komplett med tårn til høyre. Klart han helst skulle ønske han var ute i det fri - men om en stund kommer han til å like at han har folk som er glad i ham, og gir ham både kos og mat og trygghet. Da vil porten til hybelen stå mer og mer åpen, og så vil han gradvis flytte ut av den. Mange katter liker å ha hybelen som sin trygge base i lang tid etter at de har fått mulighet til å bevege seg fritt rundt i hjemmet sitt.

Publisert 31. mai 202331. mai 2023 av Nesoddkatten

Mandag 29.05.23

Vi har hatt kjønns- og navneskifte hos ungene til Nona . Eks Leo har nå blitt til Lilly – som mener det er helt udramatisk, og sover seg igjennom seremonien.

Våre tall

Det koster mye å drive en dyrebeskyttelse – selv om den er lokal og forholdsvis liten, som Nesoddkatten er. Og da mener vi både penger, tid og krefter. Heldigvis er vi en god gjeng som holder på, og vi har også noen trofaste støttespillere. Uten disse hadde det aldri gått.

For noen uker siden ble det postet en oppfordring om å bli med på kronerullingen for Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med en stund nå, på Nesoddkatten – åpent forum. I den forbindelse var det en av støttespillerne våre som kommenterte at det skulle vært interessant å se tallene våre, både inntekter og utgifter. Det syns vi er et høyst relevant ønske.

2 av dagens bilder viser den økonomiske utviklingen vår, og hovedpostene, fra start i september 2015 til og med 2019. Det tredje tall-bildet viser resultatregnskapene våre for 2021 og 2022. Enkeltpostene fordeler seg omtrent likt – altså at donasjoner fra publikum er klart størst på inntektssida, og at utgifter til veterinær er klart størst på utgiftssida.

Dere som ser litt nøye på disse bildene, ser at vi har økt jevnt og trutt siden start, både mht inntekter og utgifter. Unntaket er en liten nedgang i 2018, forårsaket av langvarig og vanskelig flytteproblematikk. I tillegg hadde vi en nedgang i inntektene på over 35.000 fra 2021 til 2022. Det skyldes at vår fantastiske superselger av kattekort, Ørnulf Bibow, døde i fjor vår, så altfor tidlig. Det vil enda ta litt tid å få kompensert for inntektene som var resultatet av Ørnulfs utrettelige engasjement for de hjemløse kattene.

Utgiftene i fjor, derimot, ble ikke tilsvarende redusert. Det skyldes at vi ikke reduserte på aktiviteten, som også har steget jevnt og trutt siden start. Løsningen har vært at vi har fått låne penger privat, rentefritt. Men det kan jo ikke fortsette sånn, så vi innrømmer at vi er litt bekymret. Vi merker også at mange har mindre å rutte med enn før, nå som mange nødvendigheter – f eks strøm, drivstoff og mat – har blitt vesentlig dyrere enn før. Det er merkbart vanskeligere å holde en kronerulling nå enn hva det var før.

Derfor har vi lyst til å slå et slag for 10’ern eller 50-lappen eller hva som passer – og foreslå at dere som heier på oss blir kattehjelpere med et månedlig beløp som er lavt nok til at dere ikke merker det i praksis.

Vil du bli en av våre kattehjelpere?

En kattehjelper er en som har satt opp et selvvalgt beløp til oss (kontonr. 1506.48.15617) på autotrekk i banken hver måned. Eller har satt det opp med Vipps fra hjemmesiden vår.

2 eksempler – hvis halvparten av våre følgere hadde vært kattehjelpere for 10 kroner måneden, ville det gitt oss hele 150.000 kr i året! Hvis bare 5% av følgerne våre hadde vært kattehjelpere for 50 kr måneden, vil det blitt 75.000 i året. Mange bekker små ville betydd enormt mye!

Busteknøttkolonien

Så, over til Busteknøttkolonien. Denne TNR-aksjonen er vår største enkeltsatsning noensinne. Vi har fremdeles ca 10 katter igjen (tror vi) – og vi er tydeligvis over på den vanskelige delen av gjengen nå, for vi har ikke klart å få inn noen flere i løpet av den siste uka. Heldigvis er vi allerede i mål med 19 katter + 6 kattunger, som ble født etter at mødrene kom inn.

Heldigvis er det også merkbart roligere i kolonien nå. 10 av de 19 er jo satt tilbake, ferdig helsesjekket, kastrert, vaksinert, chippet og ormekuret. 3 måtte dessverre avlives, 1 er adoptert bort, 3 holder på å bli sosialisert, og 2 mammakatter tar seg av ungene. Men – som vi har sagt før – vi gir oss ikke før vi har alle sammen, uansett hvor lang tid det tar.

Når det gjelder Busteknøttkolonien er utgiftene hittil på kr 125.000. (Veterinær: 66.300, mat/sand: 35.300, utstyr: 16.300, medisiner: 7.100.) Inntektene av kronerullingen er hittil på 28.170.

Vi avslutter for i dag med å henvise til billedtekstene og kanskje litt video i kommentarene for hvordan det går med kattene – og å gjenta vår inderlige oppfordring om å bli fast kattehjelper med et månedlig beløp som er lavt nok til at dere i praksis ikke merker det. Og / eller bli Grasrotgiver! Mange Grasrotgivere er gull verd!

God mandagskveld til hver og en i sær!

Dagligliv i lekegrinda

Ungene til Nona var 5 uker gamle i går. Her er litt dagligliv i lekegrinda, 1

…og 2

… og 3, inkl litt overraskete småtasser som plutselig oppdaget fotografen.

Publisert 24. mai 202324. mai 2023 av Nesoddkatten

Søndag 21.05.23

Nonas gjeng er 4 uker i dag, og blir selvfølgelig bare søtere og søtere.

Mona og Leo ville bli med på bildet. Mons og Neo måtte prioritere skjønnhetssøvnen.

Plan C

Forrige søndag annonserte vi plan B. Denne uka er vi – veldig dessverre – over på plan C, fordi ungene til Blesen ikke lenger er i denne verden. Det er hårda bud i naturen.

Det hender at katter dreper avkommet sitt. Det kan være fordi de ikke har næring nok til de små, fordi ungen er syk, eller pga stress hos mor. Det hender også at andre katter dreper kattunger. Vi vet med sikkerhet at 2 av Blesens unger ble drept, og antar det ble skjebnen til alle de små. De var 3 eller 4. Blesen har i alle fall ingen å ta seg av nå.

Vi syns det er ordentlig leit. Likevel er vi nødt til å konsentrere oss om kattene som fremdeles er her. Det er jo en grunn til at det er så viktig å få kontroll på kolonier – bl a fordi vilkårene for en mammapus og små bebiser er beinharde, som vi nettopp har opplevd. Vi startet med anslagsvis 30 ukastrerte katter. Hvis anslaget stemmer har vi ca 11 igjen. Plan C er forøvrig veldig enkel, i alle fall i teorien: Å få inn de resterende kattene så fort vi bare klarer.

Ben og Cato Vandrepus

Heldigvis har vi gode nyheter å komme med også denne uka, og en vond som ser ut til å kunne bli god. Vi tar den siste først.

Av og til er et fosterhjem nødt til å kaste inn håndkleet. Så skjedde for en stund siden, og vi ble enige om at nydelige og veldig forsiktige Ben, som bare har tillit til fostermor, og ingen andre mennesker, skulle få komme til kattehuset. I forgårs kom han.

Det var ordentlig skummelt. Såpass at han, etter å ha sittet leeenge inni transportburet sitt, pilte rett inn i hulrommet under en benk da han endelig våget seg ut. Løsningen for natten ble å gjøre det komfortabelt for ham der han var, og gjøre det komfortabelt for de andre uti kattegården, og holde dem atskilt.

I går kom fostermor tilbake på besøk, og da ble alt greiere. Til og med de nye menneskene kunne granskes litt, og det gikk nesten overraskende fint med de andre kattene. Så natt til i dag kunne alle være sammen – riktignok med skribenten sovende i kattehuset, for å være på den sikre siden. Natten forløp rolig og fint, og så langt fortsetter den fine framgangen. Nå har vi god tro på at dette vil gå veldig bra – og det beste er at fostermor bor såpass i nærheten at hun lett kan besøke skatten sin ofte.

Husker dere Cato Vandrepus? Den lurvete katten som vandret fram og tilbake langsmed jordene, km etter km? Vi fikk ham jo endelig inn i fjor høst, og i går undertegnet vi adopsjonskontrakt med fosterhjemmet hans, som har gjort en formidabel innsats med å lokke fram det aller beste i ham. Cato V er en helt fantastisk katt, som virkelig har trukket vinnerloddet. Det har fostermoren hans også – og vi ønsker dem alt godt videre i livet!

Una, lille Pingu og Busteknøttet Miraculix

Ukas store spenningsmoment var hvordan Una og lille Pingu ville ta i mot Busteknøttet Miraculix. Selv om sistnevntes første fosterhjem er veldig klare på at de vil ham tilbake så de kan adoptere ham når han er gammel nok, så vil det være bra for småen å ha en kattefamilie å vokse opp i, så han lærer alt det små pusekatter trenger å vite.

I går skjedde det, og så langt ser det riktig lovende ut, selv om Pingu syns den nye storebroren er litt røff. Se billedtekstene!

Busteknøttet Miraculix har oppdaget gledene ved å leke ❤️

Økonomi

Det blir ikke plass til noen økonomioversikt denne uka, men neste uke kommer den, som vi lovet i forrige uke. Enn så lenge minner vi bare om at kronerullingen for Busteknøttkolonien definitivt pågår fremdeles. Vi trenger hver eneste krone vi kan få. Tusen takk til alle som har bidratt allerede, og til alle som kommer til å gjøre det!

God søndagskveld til hver og en i sær!

Takk til alle som hjelper oss ved å dele!

Husker dere at vi fortalte forrige uke at Dua ikke ville bli venner med resten av flokken hos fostermor? Nå ser det ut som om hun kanskje har ombestemt seg. Det feirer hun ved å hjelpe til med å sortere blomsterfrø. Hun insisterer likevel på at hun må gjøre det på sin måte.

Publisert 16. mai 202316. mai 2023 av Nesoddkatten

Søndag 14.05.23

Blesen og plan B

Plan B er nå et faktum. Blesen, som vi så gjerne skulle fått inn før hun fødte, fikk sine søte små ute for noen dager siden.

Vi antar i alle fall de er søte, for vi har jo ikke akkurat fått studere dem på nært hold ennå. Det ser imidlertid ut som om Blesen har blitt mamma til 3. Hun har vært flink til å finne et ordentlig lurt sted. Det er vi glade for. Heldigvis har temperaturen også begynt å skjønne at det faktisk er vår.

Blan B går ut på å gi den lille familien fred og ro og 4-stjerners room service en liten stund framover nå. Så tar vi dem inn på best mulig tidspunkt, etter å ha veid alle hensyn opp mot hverandre – for de er nemlig litt ulike.

Barnefamiliene vi har inne

De 3 barnefamiliene vi allerede har inne, går det heldigvis fint med, etter en nokså røff start for 2 av dem.

Busteknøttet Miraculix holdt vi jo på å miste, etter at begge søsknene hans døde. Men han blir større og sterkere, litt etter litt. Han får i seg stadig mer morsmelkerstatning, og har begynt å øve seg litt på å vaske seg, selv om han ikke har noen læremester.

Mamma Busten, som nå har blitt kastrert, er fremdeles ikke interessert, og husets egen Majus har heller ikke helt funnet ut av hvordan man er en god «onkel». Planen om at B. Miraculix skal få prøve seg sammen med Una og Pingu står derfor, og vi tror han flytter inn til dem nå kommende uke.

Busteknøttet Miraculix øver på å vaske seg.

Det går heldigvis kjempefint med nevnte Una og hennes lille Pingu, som er den eneste gjenlevende av de 4 hun fikk. Det skal bli spennende å se hvordan de tar i mot B. Miraculix.

Nona har endelig tillatt fostermor å flytte sine 4 små ut av kassen for en liten fotoshoot i dag. Vi innrømmer glatt at vi syns resultatet av den rettferdiggjør at vi spammer dere litt med bildene av Neo, Leo, Mons og Mona. De er 3 uker nå, og har det riktig så fint.

Gjengen til Nona

Kronerullingen

Vi må ha litt fokus på penger i dag også. Kronerullingen for Busteknøttkolonien er nå oppe i nesten 22.000 kroner, inkludert særdeles sjenerøse 5.000 kr fra Sommerkatten. Vi fikk jo helt «hakeslepp» da den meldingen tikket inn!

https://www.facebook.com/Sommerkatt

Tusen hjertelig takk til både Sommerkatten og alle andre som har donert!

Vi blir aldeles varme om hjertene. Likevel avblåser vi på ingen måte kronerullingen, siden utgiftene ved dette løftet stadig ligger langt foran inntektene. Neste uke, eller uka etter, skal dere få mer tall, for å få litt bedre perspektiv på omfanget.

Dua

Til slutt i dag vil vi fortelle litt om Dua. Hun var en av de 3 første jentene vi tok inn – Una, Dua, Tress – og hun har blitt så innmari glad i kos, og det å bo i et møblert hjem. Men til fostermor sin store sorg, ser det ikke ut som om hun har noen planer om å bli glad i resten av flokken hennes. Hvis noen av dere som leser dette faller litt ekstra for Dua, må dere gjerne ta kontakt med oss.

Takk til alle som deler!

Ha en riktig fin søndagskveld!

Publisert 9. mai 20239. mai 2023 av Nesoddkatten

Søndag 07.05.23

Busteknøttet Miraculix

Først vil vi gjerne få takke så mye for all varmen dere sendte da vi måtte la Tassemor få gå videre på fredag.

Charlie

Det var en forferdelig dag – men jammen fikk den ikke en veldig gledelig slutt: Charlie ble funnet etter å ha vært savnet fra fosterhjemmet sitt (som ikke er på Nesodden) i 5.5 uker!

Folk har litt ulike holdninger til hva de gjør hvis det dukker opp en fremmed katt. Mannen i huset Charlie kom til, la ut en annonse på en lokal facebookgruppe, med spørsmål om noen kjente til den kosete pusen som mjauet og gjerne ville inn. En av våre trofaste følgere så den, og syntes katten lignet veldig på den vi hadde lagt ut savnetmelding om i en annen lokal gruppe. Hun fant tilbake til den, og kontaktet fosterhjemmet. Fostermor dro ut med en gang – og en halvtime etter var Charlie hjemme igjen. Det er han veldig fornøyd med!

Vi lurer veldig på hvor Charlie har vært. Han ble nemlig funnet nokså nær fosterhjemmet sitt. Han var noe tynnere, men ikke tynn, og han var blank og fin i pelsen. Med unntak av et sår som var rent og pent var han i fin form. Og altså veldig glad for å være hjemme igjen.

Charlie er en voksen katt som er godt vant med å være ute. Det ville ikke vært noe vanskelig for han å finne veien tilbake tror vi. Vi skal ikke spekulere for mye, men tenker vel at det kan være verdt forsøket å se om han vil akseptere å ha på seg et halsbånd, selvsagt av den trygge, selvutløsende typen. Hvis han gjør det, merker vi det med «Jeg har et hjem. Tlf. xxxxxxxx»

Busteknøttet

Busteknøttet har fått nytt navn siden sist – eller, rettere sagt, mer navn. Han heter nå Busteknøttet Miraculix, og vi er nesten helt sikre på at han er en hann. Miraculix henspeiler på hvor tett han var, og at han måtte rushes til vet. da han nesten ikke klarte å puste en kveld. Heldigvis har han livsvilje så det holder! Og medisinen han har fått har gjort underverker.

Vi kommer til å prøve å sette ham sammen med med Una og hennes lille, som har fått navnet Pingu, så snart han har begynt å spise annet enn morsmelkerstatning. Dette er forsvarlig siden Una heldigvis har blitt sterkere, og det vil være bra for begge de små å ha søsken.

Busteknøttkoloniens nøtt

Ellers er det stadig full fokus på å få inn jenta vi kaller Blesen. Alle kolonier har sin nøtt, og vår nøtt er Blesen. Magen hennes blir større og større og hun nekter og nekter å gå inn i fella. Hun kommer såååååå nær! Også snur hun…. Akk ja. Vi håper virkelig å få henne inn før ungene i magen plutselig ikke er inne i magen lenger. Om vi ikke skulle klare det, gir vi jo ikke opp. Vi har en plan B.

Tusen takk!

Til slutt i dag – tusen takk til dere som allerede har bidratt til kronerullingen, og til nye grasrotgivere!

Vi har fått inn hhv ca 10.000 og 5 nye hittil, men trenger mye mer!

Takk til alle som deler og bidrar!

Publisert 3. mai 20233. mai 2023 av Nesoddkatten

Søndag 30.04.23

Busteknøttet 13 dager gammel. Dere skal få følge hen gjennom det første året, fram til neste års blåveis-sesong.

Busteknøttet

Dette er Busteknøttet.

Bildene i kollasjen ble tatt på klinikken, i forgårs, da hen var 13 dager gammel. Vi gjør alt vi kan for at den lille skal få oppleve å løpe rundt blant blåveisene når de kommer igjen til neste år. Det har vi god tro på at hen klarer, for hen er sterk – heldigvis.

Dere skal få følge Busteknøttet her, med en egen «spalte i spalten», fram til da. Såpass må det være for den som er valgt som maskot for den fine gjengen vi har adoptert!

Busteknøttkolonien

Gjengen er tallrik – omtrent 30 individer, tror vi – og det massive løftet vi nå har påtatt oss koster flesk. I dag setter vi derfor i gang en hardt tiltrengt kronerulling for Busteknøttkolonien.

Vi begynte å fortelle dere om den for 3 uker siden:

Gleder og sorger

Siden da har vi fått inn 2 katter til, og alle de 3 drektige jentene vi har inne har fått bebisene sine. Vi har hatt både gleder og sorger.

Busten var først ute, og fikk 3 søte små. Etter 5 dager fant imidlertid fosterfar den første død, og 12 timer senere var en til død.

Men den siste – Busteknøttet – lever altså, heldigvis. Bustemamma derimot, er ikke interessert. Vi kommer tilbake til dette om litt.

Så var det endelig Unas tur. Vi trodde hun skulle føde i påskehelga, men så ble det ikke før lørdag for en drøy uke siden. Det gikk veldig fint. Hun var glad for støttende tilstedeværelse fra fostermor, og aksepterte fint at sistnevnte også håndterte de små litt. Ungene diet og alt var tilsynelatende fint. Men – også her fikk vi triste nyheter. Dagen etter fødselen ble en unge funnet død.

Dagen etter det igjen ble 2 til funnet døde.

Heldigvis ser det nå ut til å gå fint med både Una og den ene gjenlevende bebisen hennes. Vi kommer tilbake til dette også.

Nona var neste jente ut, dagen etter Una. Etter en langvarig fødsel som foregikk både litt her og litt der, til en smule bekymring for fostermor, så landet alt fint til slutt. Status for Nona og hennes 4 små, som i dag er en uke gamle, er at alt ser ut til å være fint med alle – hurra!

Kattekolonier

Kattekolonier er verken bra for kattene som lever i dem, eller for menneskene som lever i nærheten.

For kattenes del er typiske problemer mangel på mat, mangel på ly når det er kaldt, mye slåssing om ressursene og, for guttas del, om damene. Slåssing fører til skader som, fordi de ikke behandles, ofte fører til infeksjoner, som igjen gir store lidelser og til slutt død. Det er ofte mye helseproblemer, bl a fordi det er mye innavl, og det kan være mye smitte.

For menneskenes del er typiske problemer intens urinstank, avføring «over alt» og høylytt gauling når kattene parrer seg og slåss. Det er heller ikke særlig hyggelig å finne døde katter, enten det er unger eller voksne, som har måttet bukke under for sult eller sykdom.

Når dette er sagt, skal det også sies at katter kan ha flotte liv som kolonikatter – hvis de er kastrert, har god helse og ansvarlige mennesker ivaretar dem på en god måte. Det er det vi har påtatt oss nå for denne kolonien, etter å ha ønsket det veldig lenge.

Forutsetning for TNR (trap, neuter, return)

Men først nå var nesten alle de nødvendige forutsetningene på plass. De er:

Noen må enten bo der kattene holder til, eller være villige til å dra dit hver eneste dag, for å se til dem. I vårt tilfelle bor det noen der, som har gjort en formidabel innsats i mange år for å gi kattene mat og ly. Vi har fått et veldig godt samarbeid med vedkommende. Aksjonen ville være umulig å gjennomføre uten dette samarbeidet.

De som skal stå for TNR aksjonen (se 10 april linken over her) må ha tilstrekkelig med folk og tid til å kunne gjennomføre på en ordentlig måte. Det har vi fått nå. Vi er et supert lag på 10 personer i Nesoddkatten som jobber med dette, hvorav 4 er nye. 6 av oss holder i tillegg på med de «vanlige» oppgavene våre – for de 30+ kattene vi til en hver tid har inne krever jo fremdeles sitt. Folk har heller ikke sluttet å ringe oss hvis de finner skadde eller døde dyr, eller hvis de trenger råd om det ene eller andre.

Logistikken er ganske heftig. Kattene skal kartlegges, rekkefølgen prioriteres (vi vil aller helst ha de drektige før de føder ute) de skal fanges inn, kjøres dit de skal bo under sine kortere eller litt lengre opphold inne, fraktes fram og tilbake til veterinær. Siden de fleste ikke er håndterbare må de bo i store hundebur – som må skaffes, helst gratis eller nesten gratis – og de må ha mat, medisin, dokasser, sand – i det hele tatt. Vi skal spare dere for alle detaljene.

Så trengs det penger. Det har vi ikke.

I alle fall ikke i nærheten av nok – for det vi har, dekker jo bare mesteparten av den vanlige aktiviteten vår. Vi løser det (håper vi) på følgende måte:

For aller første gang kommer vi til å sende en søknad om støtte til Nesodden kommune. Begrunnelsen vår vil være at vi med dette sikrer god dyrevelferd i et område som lenge har vært belastet, og at vi forplikter oss til å holde det sånn.

I tillegg appellerer vi til alle dere som deler vårt syn på at alle dyr, også de hjemløse, fortjener gode liv. Tusen takk for at dere bidrar til kronerullingen med det dere kan!

Vi håper også inderlig på veldig mange flere grasrotgivere. Vi har sett at høy aktivitet på Facebook kan gi enorm uttelling her. Men vi har bare ikke tid til å publisere bilder og nytt om det vi holder på med flere ganger daglig. Vi håper dere forstår at vi jobber hardt og kontinuerlig for kattene, selv om vi stort sett bare skriver en gang i uka.

Vi brenner for det

Enn så lenge håndterer vi kostnadene ved at skribenten har lånt ut 100.000 kroner til Nesoddkatten som hun har tilgjengelig på et rammelån. Hvis kommunen og kronerullingen svikter, skal hun klare å låne ut tilsvarende en gang til. Innen rammelånet må innfris om ganske mange år, har det sikkert løst seg på en eller annen måte. Men vi håper jo at vi har både kommunen og folk med oss i å mene at det ikke egentlig er sånn samfunnsproblemer skal løses.

Avsnittet over her har sittet ganske langt inne å skrive. Men det er sånn det er. Og – hvis noen lurer på hvorfor vi holder på når vi egentlig ikke har råd til det, er svaret «Fordi vi brenner for det!» Et så rikt land som vårt KAN IKKE være bekjent av å gi blaffen i dyrevelferd.

Helt til slutt i dag – ja, vi vet det ble langt, men vi måtte – vil vi ta med et par setninger til om Busten og Una og barna deres. De var de svakeste jentene. Vi er rimelig sikre på at de ikke ville overlevd fødselen hvis de hadde fått ungene ute. De er veldig tynne begge to. Det overveiende sannsynlige er at de har støtt ungene fra seg fordi de visste at de ikke hadde nok næring til dem. Det er brutalt, men naturen er brutal.

At Busteknøttet fremdeles er blant oss, skyldes iherdig innsats fra fosterfar, som rakk å se situasjonen før det var for sent, og som deretter har flaskefôret hver annen time. Heldigvis kan han nå redusere til hver tredje time. Knøttet har også vært et par turer til vet’en allerede fordi hen var surklete, og hadde pustevansker.

Og der har vi kanskje den viktigste forskjellen på naturen og menneskene, når vi er på vårt beste: Vi sitter ikke og ser på at andre levende vesener dør i armene våre, uansett hvor små og «ubetydelige» de måtte være. Vi hjelper dem, og håper de har livets rett.

Det har Busteknøttet vist oss at hen har. Fortsettelse følger!

Takk til alle som deler!

Takk til alle som bidrar!

Ha en riktig fin søndagskveld, og 1 mai!

Publisert 25. april 202325. april 2023 av Nesoddkatten

Søndag 23.04.23

Nå om dagen går det såpass unna at vi egentlig ikke rekker å skrive – men vi vil jo gjerne holde dere i alle fall litt oppdatert. Siden sist har 2 av kolonikattene våre født, og i skrivende stund pågår det nok en fødsel.

Dette, og en del annet, får vi komme tilbake til neste søndag. I dag anbefaler vi dere varmt – enten dere ønsker en ny pus inn i familien eller ei – å følge linken og lese om verdens fineste lille Sigurd. Han har nemlig hatt en rivende utvikling fra da vi så ham første gang, sittende helt innerst i buret, stiv som en statue med gjenklistrede øyne.

Det kan gå bra

Dua på gamle tomter

Familien Solvild

Sofus

Marlin

Sara og Marlin

Marius

Brytekamp

Ta den!

Familien Nona

Knøttene vokser

Adopsjon

(De nydelige portrettene er tatt av Ole Palmstrøm (Lilly, Lova, Magnus og Mons) og Åsmund Hommedal Blikås(Pingu og Busteknøttet Miraculix).

Tusen takk

Videoer av kjellergjengen

Under et kjøkkengulv.....

Opp, ned og opp igjen

Venting

Kattunge nr 4

Mammapus Solvild

DEN følelsen

Takknemlighet 1

Mange bekker små - takknemlighet 2

Nonas 4 små

Busteknøttet, Pingu og Una

Adopsjon

Ny vakker kar

Våre tall

Vil du bli en av våre kattehjelpere?

Busteknøttkolonien

God mandagskveld til hver og en i sær!

Dagligliv i lekegrinda

Plan C

Ben og Cato Vandrepus

Una, lille Pingu og Busteknøttet Miraculix

Busteknøttet Miraculix har oppdaget gledene ved å leke ❤️

Økonomi

Husker dere at vi fortalte forrige uke at Dua ikke ville bli venner med resten av flokken hos fostermor? Nå ser det ut som om hun kanskje har ombestemt seg. Det feirer hun ved å hjelpe til med å sortere blomsterfrø. Hun insisterer likevel på at hun må gjøre det på sin måte.

Blesen og plan B

Barnefamiliene vi har inne

Kronerullingen

Dua

Charlie

Busteknøttet

Busteknøttkoloniens nøtt

Tusen takk!

Busteknøttet

Busteknøttkolonien

Gleder og sorger

Kattekolonier

Forutsetning for TNR (trap, neuter, return)

Vi brenner for det

Ha en riktig fin søndagskveld, og 1 mai!

God søndagskveld!

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss