Publisert

Søndag 04.02.24

Bilde av katten Tassen - hvil i fred.

Hvil i fred, kjære Tassen ❤️

På onsdag måtte vi ta farvel med kjæreste Tassen. 💔
 
Vår fine 18-åring hadde vist ett og annet tegn på at han ikke følte seg så bra den siste tiden, som f eks å ikke ville ha mat – men så ble det greit neste dag. Det var ikke mer enn et halvt år siden han tok blodprøver sist, men siden han fikk daglig medisin for høyt stoffskifte var det uansett på tide med en sjekk igjen nå.
 
Tassen pleide aldri å syns det var noe stas å måtte inn i transportbur, men denne onsdagen var det lett. Han lå og sov på sofaen, og selv om han våknet da fostermor løftet ham opp, var det ingen protester på å bli lagt inn i buret.
 
Undersøkelsen på klinikken avdekket en pus som hadde mange tegn på at livet var veldig nær ved å være over. Blikket hans også signaliserte at han var fornøyd nå, han ville gjerne reise videre. Så da fikk han det. Fostermor tok farvel, og Tassen ble klappet varsomt inn i sin siste søvn.
 
Tassen var 13 år da han kom til oss, og – selv om han hadde blitt godt ivaretatt de siste årene før det – hadde de første årene av livet hans ikke vært så gode for ham. Vi avgjorde derfor at han skulle få lov til å forbli hos fostermoren sin, da han slo seg så godt til ro der. Han var et ordentlig matvrak og var like glad i kos som han var i å holde kustus på de andre dyrene i huset. En påkjørsel for mange år siden hadde resultert i at det ene bakbeinet hans var stivt, hvilket ga ham en litt pussig sitte- og liggestilling. Så klart var han likevel verdens fineste gutt. Tassen er dypt savnet, særlig av fostermor, og vil aldri bli glemt. Varme tanker til henne.
 
Hvil deg godt nå, kjæreste Tassen, i fred og glede. ❤️💔❤️
 
God søndagskveld til alle.
 
2024 kalenderen til bare 100 kroner, eller gratis til alle som velger å bli Kattehjelper for et valgfritt beløp:
To katter - Tassen og TomTom
Alle bildene av Tassen her er fra da han var på sommerferie i kattehuset sommeren 2021. TomTom er innstilt på å hilse, men Tassen gir ikke ved dørene, altså.
To katter - Tassen og TomTom
Den viktige «ignorer hverandre» fasen.
To katter - Tassen og TomTom
Det er visst avventende holdning det heter.
Katten Tassen på fint skjulested
Terrassen på huset i den lille kattegården var helt topp for en hvil -
Katten Tasen spiser også under terrassen
- som matplass -
Katten Tassen holder utkikk
- og som utkikkspost. Fineste Tassen ❤️
Publisert

Mandag 29.01.24

To katter som ligger ved siden av hverandre.

Majus  og Busten har blitt gode venner, og er så glade for å ha et ordentlig hjem.

Dobling av volum

Dette er Majus og Busten. Er de ikke aldeles nydelige? I dag er de høyt elsket og veldig godt ivaretatte katter i et ordentlig hjem, akkurat som de fortjener. Det har de imidlertid ikke alltid vært.
 
De har blitt det fordi vi tok hånd om dem da de trengte det som mest, og hjalp dem videre. Majus kom til oss i 2020 og fikk drømmehjemmet året etter. Busten kom til oss i fjor, og det gjorde jammen pappa’n til Majus også. Her er en liten oppsummering av 2023, som ble året vi plutselig doblet volumet vårt, og vel så det.

Veien blir til mens vi går

Stiftelsen Nesoddkatten, som vi egentlig heter, jobber på den måten at vi bare tar inn katter vi kan ivareta selv, til de blir adoptert ut til gode hjem. De siste årene har vi til enhver tid hatt ca 30 (+) katter inne. Noen av kattene bor i vårt lille kattehus, mens de fleste bor i fosterhjem. Siden vi startet, høsten 2015, har alltid veien blitt til mens vi har gått den. Langtidsplanlegging og konsekvensanalyser har liksom ikke vært vår greie. Hvis en katt har trengt hjelp har vi stort sett hjulpet den hvis vi har klart å hoste opp et sted å ha den, uten å vurdere så veldig mye mer.
 
I fjor vår fikk vi melding om en kattunge som så litt dårlig ut. Vi kjente til området, og visste at det hadde hatt et problem med altfor mange ukastrerte katter lenge. Å gjøre en innsats der hadde stått høyt på ønskelista nesten siden vi startet virksomheten vår, men av ulike årsaker hadde det ikke vært mulig. Inntil nå, som vi endelig skimtet et håp.
Det er ikke noe stas å bli putta i bur, sånn med en gang. Det går seg imidlertid stort sett fint til etter hvert. Lille Sigurd ❤️ nederst til venstre, var den lille kattungen vi først fikk melding om, som ble starten på prosjekt Busteknøttkolonien. Sigurd klarte seg heldigvis fint, og er i dag en stor og vakker pus i en god familie som elsker ham høyere enn himmelen.

Det store løftet

Vi tok kontakt med vedkommende som hadde sørget for mat til alle kattene gjennom mange år, og – nesten før vi visste ordet av det – ble tilbudet vårt om å iverksette en TNR aksjon akseptert. I praksis betyr det å fange inn alle sammen, få dem helsesjekket og kastrert, få adoptert ut dem som kunne sosialiseres nokså kjapt, returnert resten og, ikke minst, forpliktet oss til å følge opp til evig tid med mat, bedre ly, og helsehjelp. Avtale ble inngått, og så var det egentlig bare å starte.
 
Der og da hadde vi et intenst ønske, men på ingen måte kapasitet til dette, for oss, temmelig store løftet. Men til alt hell er lykken bedre enn forstanden av og til. Vi kastet oss rundt, og massiv innsats for å få tak i nye rekonvalesenshjem, og fosterhjem for de drektige kattene, ga heldigvis nok uttelling til at vi kunne holde ord. Ikke nok med det, enkelte av de nye involverte, som f eks nevnte Majus’pappa, viste seg å ville bidra med langt mer enn å være fosterhjem. Flaks igjen, for uten denne og andre merinnsatser hadde vi ikke klart det.
 
Ved starten av 2023 hadde vi 30 katter inne. Vi tok inn 58 nye katter i løpet av året. Av disse var 44 fra Busteknøttkolonien, inkl til sammen 11 kattunger som ble født etter at mødrene deres kom til oss. De resterende 14 var enkeltstående skjebner vi heldigvis også hadde mulighet til å hjelpe. Totalt hadde vi altså ansvar for 88 katter i fjor, i hele eller deler av året. Noen bodde i vårt lille kattehus, mens de aller fleste bodde i ett av våre til sammen 32 fosterhjem, som stilte opp i kortere eller lengre tid.
Her er en liten samling av utesituasjoner fra i fjor.
De var så små, så små en del av dem ❤️

De vi mistet

Det går aldri et år uten at vi må ta farvel med noen av skattene våre. 5 av kolonikattungene klarte seg ikke. Det var selvfølgelig kjempetrist, men kanskje ikke så rart når mødrene knapt veier et par kilo. 3 av de voksne kolonikattene måtte vi dessverre hjelpe ut av livet pga sykdom. Vi mistet også 4 andre av våre kjære.

Gamle Håp var så dårlig da vi fikk melding om ham at det beste vi kunne gjøre for ham var å hjelpe ham ut av sitt miserable liv. 💔 Vi prøvde hardt å hjelpe skjønne Lilly i et par uker, før vi måtte innse at også hun var altfor syk til at hun kunne hjelpes. 💔 Det er hun som pryder forsiden av kalenderen vår. Vi måtte også ta farvel med to av skattene som hadde vært hos oss i flere år; kjæreste Tassemor 💔 og Hvitlabb 💔

Ressursene

Det er ikke helt gratis å øke volumet så kraftig. Vi mer enn doblet veterinærutgiftene våre; fra 100.000 til 236.000. Mat og sand økte fra 43.000 til 175.000. Vi måtte også bruke mer på utstyr.
 
Men heldigvis steg inntektene også. Vi er veldig takknemlige for at mange av dere responderte på våre nokså insisterende oppfordringer om å bidra, både sporadisk og fast. Vi økte antall Grasrotgivere fra 190 til 253, hvilket betydde en økning fra 87.000 generert i 2022 til 124.000 generert i fjor. Vi økte også antall Kattehjelpere fra 7 til 77, hvilket betyr at de faste inntektene fra disse vil gi knapt 85.000 årlig. I tillegg kom bl a de sporadiske donasjonene og salg av kattekort og Nesoddkattens aller første kalender. Den er for øvrig veldig fin, og kan fremdeles kjøpes både på de lokale dyrebutikkene og i nettbutikken vår!
 
Likevel gikk vi på et underskudd på ca 200.000 i fjor. Det er jo ikke gøy, men vi _skal_ klare å håndtere det. Vi har en veldig grei utlåner, og god tro på at vi kan klare å fortsette den gode inntektsøkningen. Noe av økningen av utgiftene i fjor var til innkjøp av nødvendig utstyr som nye feller, varmesøkende kamera m.m. Vi er ganske godt rustet på det området nå.
 
Vi har også det desidert beste laget vi noen gang har hatt. For første gang ser vi reell mulighet til å organisere arbeidsoppgavene på en bedre måte, så slitasjen på det vi kaller «Nesoddkattens motor» ikke blir fullt så voldsom.
Det er aldri kjedelig å drive Nesoddkatten, med så veldig mye forskjellig som skal gjøres!

Status nå

I skrivende stund har vi 51 katter inne. 11 er satt tilbake til Busteknøttekolonien (ja de har godt ly!) og vi har 7 der (som vi har registrert) som gjenstår å få i fella. I praksis har vi altså ansvar for totalt 69 katter pr nuh.
 
Vi har også 23 fosterhjem, et par rekonvalesenshjem, en fosterhjemskontakt, en fellemester, en kontoransvarlig, en dyrepleier, et styre på 3 (skribenten / styrelederen, dyrepleieren og fellemesteren) og en liten gjeng med gode folk som plutselig kan være behjelpelige med ting hvis noe kniper veldig.
 
Og i år har vi faktisk en plan: Vi skal ivareta de kattene vi allerede har inne på beste vis, prøve å få adoptert ut så mange som mulig av dem som er klare for det, IKKE påta oss ansvar for en ny koloni, men heller ta inn enkeltskjebnene som garantert kommer til å dukke opp i år også, organisere arbeidet litt bedre og øke inntjeningen. Som om ikke det er nok, er vi superoptimistiske på at vi skal klare alt sammen fint!
Her har vi noen av de mange andre fine kattene våre, som ikke kom fra kolonien.

Oppfordringer

Vi avslutter i dag med å innstendig oppfordre dere som ikke allerede har meldt dere som Kattehjelpere om å gjøre det. Dere bestemmer beløpet selv. En månedlig 20’er, for eksempel, tror vi de aller fleste kan klare, og den er til kjempehjelp når mange nok bidrar. Det er lett:
Vi oppfordrer også, like innstendig, alle dere som ikke har valgt dere noen Grasrotmottaker ennå om å vurdere å velge oss. Det er nemlig også til kjempehjelp når vi har riktig mange. Det er dessuten helt gratis for alle som likevel spiller på Norsk Tipping av og til.

Tusen takk!

Tusen takk til alle dere som heier på oss!
 
Ha en riktig god mandagskveld!
 
PS 1 – alle som melder seg som Kattehjelpere innen utgangen av januar – altså innen onsdag – får tilsendt den fine kalenderen vår, aldeles uten merkostnad.
PS 2 – bildecollagene i dag viser bare en brøkdel – og det er ikke spesielt «rettferdig» en gang. Vårt beste tips er å skrolle dere tilbake gjennom 2023 her på siden vår, og gjenoppleve noen av alle historiene og bildene der!
Søt, søtere, søtest?
Publisert

Søndag 14.01.24

Charlie ❤️ syns det er veldig deilig å være hjemme når han først er der.

Charlie

Katter som kommer og katter som går
katter som glipper, katter du aldri får…
 
Dette – fritt etter Di derre – er en ganske presis beskrivelse av virkeligheten mange ganger. Det har vært fryktelig mange katter på avveie om dagen, men heldigvis er det mange bekymrede eiere som opplever en happy ending. Vi er en av dem! For Charlie – vår mest ihuga frifant – er endelig hjemme igjen hos fostermor, etter å ha vært borte siden tidlig i oktober.
 
Dette var tredje gangen han var borte i lang tid, og vi innrømmer å føle oss «litt dust». Han har nemlig vært observert gjentatte ganger hver gang, i det samme området, bare et par steinkast hjemmefra. Men så er det bare det at mens Charlie er skikkelig kosete hjemme, løper han stort sett som et oljet lyn når han er ute: «Du kan’ke ta meg, du kan’ke ta meg!»
 
Katter er utrolig ulikt skrudd sammen når det gjelder personlighet. Det blir bare tydeligere og tydeligere jo lenger vi holder på med Nesoddkatten. Hvis vi hadde vært veldig bekymret for Charlie, ville vi nok ha satt litt mer av himmel og jord i bevegelse for å få tak i ham. Men i og med at han åpenbart er en fri sjel, og det med å bli borte i uker og måneder er et mønster for ham, har vi ikke vært altfor urolige. Det betyr likevel ikke at vi har likt situasjonen.
 
Vi er dessuten sikre på at noen i området har vært rause med serveringen, for han er i godt hold. Langt bedre enn han ville vært hvis han hadde måttet finne all mat selv. Om de har latt ham få komme inn eller ei, vet vi jo ikke – men det vi vet er i hvert fall at alle lappene vi har lagt i postkassene, og innlegg på den lokale facebookgruppa, ikke har gitt oss noen svar. Før nå, for et par dager siden, da det tikket inn en melding fra en som sa at Charlie spiste hos dem nokså regelmessig, siden han var venn med deres egen katt.
 
Nå er vi litt i tenkeboksen mht hva vi gjør videre. Kanskje klarer vi å finne et annet fosterhjem til ham på Nesodden, som er litt tryggere trafikkmessig enn der han er nå i Ski, i påvente av at noen vil adoptere fineste Charlie på ordentlig. Men aller først skal han få seg en sjekk hos vet’en. Og vi skal gjenta noe vi oppfordrer om fra tid til annen – det er IKKE greit å mate fremmede katter uten å aktivt sjekke om de tilhører noen!
Charlie skulle nok gjerne tatt seg en tur ut igjen snart ….
… men han tar det som en mann at han må roe seg litt inne en stund først.
- Det er faktisk ikke så verst å være hjemme igjen, fostermor!

Wasabi

Wasabi, en annen av kattene våre som bor i fosterhjem sammen med 5 andre, så sitt snitt til å lure seg ut for noen dager siden. Han er en av dem som er født ute, og som trenger lang tid på å bli trygg på mennesker. Selv om han har gjort stor framgang siden han kom til oss for et år siden, er han ikke helt der ennå at han tør å bli berørt. Derfor var det slett ikke meningen at han skulle ut på en stund enda.
 
Men – når det først skjedde, torsdag kveld etter at det var mørkt, ble vi ikke veldig bekymret. Wasabi viser nemlig at han trives godt inne sammen med flokken sin. Som tidligere uteligger «kan» han være ute, også om vinteren.
 
Vi ga ham en mulighet til å komme inn i løpet av natten, men ikke ut igjen. Fostermor våknet imidlertid til ingen Wasabi fredag morgen. Da hun kom fra jobb fredag kveld var det fremdeles ingen Wasabi. Vi valgte å fortsatt ha is i magen – og riktig nok, lørdag morgen sto han på terrassen. Så tok det altså halvannet døgn for ham å foreta de undersøkelsene han mente var nødvendige.
 
Han visste ikke riktig om han skulle våge å komme inn, selv om han åpenbart ville inn, men med litt kløkt gikk det fint. Man skulle kanskje tro han gikk rett til matfatet, men den gang ei. Han ville opp på rommet sitt, som han deler med Gråpus og Mattis. Og der ble han lenge, på sin faste plass, selv om alle tre har tilgang til hele huset nesten hele tiden nå. Det var riktig så rørende, faktisk.
Wasabi lurer veldig på om han skal mote seg opp til å gå inn mens fostermor står på innsiden.
Da hun satte seg i sofaen, var det greit. - Mattis og Gråpus, nå kommer jeg, og jeg har kjempemye å fortelle dere!!!
Wasabi ❤️ koser seg godt hjemme han også.

De som velger å komme hjem

I går gikk vi til anskaffelse av en fancy katteluke som kan programmeres sånn at bare enkelte katter i en flokk kan få gå ut og inn. Wasabi kommer til å være en av dem som får lov, nå som han har vist at han vet hvor han bor, og kommer tilbake.
 
Det har vel nesten blitt et slags prinsipp vi har. Om en katt har kommet seg ut ved en glipp, for deretter selv å velge å komme hjem igjen, så får de lov til å bli frittgående. Det er jo ikke SÅ ofte det har skjedd akkurat, men gevinsten har vært stor de gangene. Kattene fikk en god ekstra boost i prosessen med å bli tillitsfulle. Det skal bli spennende å se om det samme vil skje med Wasabi.

Findus

Forsiktige Findus, som vi skrev om forrige uke, og som syntes det var så skummelt å flytte, har funnet seg kjempefint til rette nå. Det er både vi og det nye hjemmet hans veldig glade for. Det varmer å se at de faktisk er akkurat en så god match som det vi trodde de ville bli.

Nydelige Findus ❤️ har landet kjempefint i sitt nye hjem.
- Denne sofaen er helt topp å kose seg på!

Neste søndag

Neste søndag kommer en liten oppsummering av 2023 – som ble året vi faktisk doblet volumet vårt. I den forbindelse tillater vi oss igjen å minne om at alle som blir Kattehjelpere i løpet av januar, får den flotte kalenderen vår i velkomstgave.
 
En Kattehjelper er en som er fast månedlig giver, med et fritt valgt beløp. Vi trenger dere sårt! Kanskje kan du avse 20 kr hver måned? Det hjelper oss veldig godt hvis mange kan det!

Det går an å bare kjøpe kalenderen også:

God søndagskveld – og pass godt på kattene nå som det skal bli kaldt igjen!

Busteknøttkolonien hadde ok med vinterly også før vi adopterte dem, men nå lager vi stadig bedre og flere muligheter. Bl.a. med å hhv fikse opp og isolere katte- og hundehus vi har fått av snille folk.
Publisert

Søndag 07.01.24

Katten Findus

ID-merking

Vi har litt av hvert på hjertet i dag, med nokså stor spredning på følelsesspekteret. Det er sikkert like greit å bare hoppe i det, i den «helt av skaftet» rasende enden.
 
På tirsdag skal Stortinget igjen behandle et forslag om obligatorisk ID-merking av katter. Om de følger Næringskomitéens innstilling, vedtar de det ikke. Det gjorde de heller ikke forrige gang de behandlet et tilsvarende forslag, i 2020. Begrunnelsene, både den gang og nå, er flere. Felles for dem alle er at de er svake og basert på kunnskapsløs synsing og myter. Dette er på tross av at tilgangen på kunnskap har vært svært god, både fra NMBU, Mattilsynet, Veterinærforeningen, NOAH, Dyrebeskyttelsen Norge og andre godt kvalifiserte aktører på området.
 
Krav om ID-merking ville høynet bevisstheten om ansvaret det innebærer å skaffe seg en katt, gjort det vanskeligere å dumpe dem og lettere å gjenforene dem med eierne sine om de kommer på avveie. For oss i katteredningsbransjen ville det forenklet arbeidet betraktelig. Vi ville jo sluppet å søke etter eiere, og kunne heller brukt tiden og kreftene på å helsesjekke, kastrere, sosialisere og omplassere.
 
Men det politiske flertallet i denne saken (Ap, H, Sp, Frp) ligger an til nok en gang å gi blaffen i fagkunnskapen. De vil vente på en ny stortingsmelding om dyrevelferd, som Regjeringen *tar sikte på* å legge fram i år. Vi kan jo håpe. Og når den kommer – skal tro hvor lang tid det da vil ta å komitéarbeide seg igjennom den med høringer og alt – fra de samme fagmiljøene, som kommer til å mene akkurat det samme som de gjør nå. Terrenget vil jo ikke ha forandret seg.
 
Vi innrømmer det glatt, vår politikerforakt er for oppadgående. Når de ikke en gang klarer å få på plass noe så enkelt som et påbud om å ID-merke katter er det pinadø ikke rart de snubler omkring med de virkelig vanskelige sakene. Det er til å grine av, men vi har ikke tid. Vi er altfor opptatt med å prøve å demme opp for det som bl a er politikernes ansvarsfraskrivelse.

50.000 hjemløse katter

Det hjelper ikke akkurat med de folka som fremdeles syns det er dønn i orden å la sine ukastrerte katter reke rundt og slåss og å produsere stadig flere kattunger heller. Det er også til å grine av, for det finnes ikke ett eneste godt argument for det. Ikke ett. Samtlige er basert på ukunnskap og / eller ren egoisme.
 
I følge Mattilsynet er det omtrent 50.000 hjemløse katter som sliter seg gjennom tilværelsen. Det er et forsiktig anslag og sannheten kan like gjerne være det dobbelte. I skrivende stund sliter de ekstra, siden det er så kaldt. Savnet og funnet gruppene flommer over av katter som fryser og vil inn, og kommentarfeltene bombarderes med ordre om å hjelpe, fange inn, mate og ta inn. Kommentarfeltbefalet er glad i caps-lock og utropstegn. På ett og annet spørsmål om de kanskje selv kan ta inn den hjelpetrengende, forklarer en del at de dessverre ikke har mulighet fordi de allerede har en katt.
 
Én katt? De kan ikke hjelpe fordi de har én katt? Dessverre meg her og dessverre meg der. Hvor mange katter tror de vi har, egentlig, og hvor mye ledig plass? Svaret er at vi har så fullt av katter at de nesten tyter ut overalt.

Glede

Derfor blir vi så inn i margen hoppande glade når det melder seg nye folk til tjeneste. Det har det gjort litt i det siste, hvilket betyr at vi faktisk ser en mulighet for å forsøke å få inn en ny, sky og kald sjel som ser ut til å virkelig trenge det. Kryss gjerne fingrene for at vi får inn vedkommende så raskt som mulig, men vennligst ikke belær oss verken om hva vi må gjøre eller hvordan det skal gjøres. Vi kan det allerede, for vi gjør det hele tiden.
 
Sånn. Det gjorde godt å få frest litt, men nå holder det med frustrasjon for denne gang. Vi har heldigvis noe hyggelig å komme med også.
Findus og Atlas har fått hvert sitt nye drømmehjem! De flyttet begge to i går. Atlas, som den tøffingen han er, har allerede funnet seg godt til rette i sitt nye hjem. Findus er en mye forsiktigere type, og mener den nye situasjonen fremdeles er nokså skummel. Vi føler oss likevel sikre på at han vil trives veldig godt når han bare får summet seg litt til.
Vi ønsker de fine gutta «våre» alt godt videre i livet!
Katten Findus
Lykke til videre i livet, kjæreste Findus! ❤️
Lykke til videre i livet, kjæreste Atlas! ❤️

Gratis kalender til nye kattehjelpere

Helt til slutt i dag minner vi om at samtlige som velger å bli kattehjelpere i løpet av januar også får en kalender fritt tilsendt! En kattehjelper er en som er fast, månedlig giver til oss, med et fritt valgt beløp. Vi kan ikke få understreket nok hvor mye det hjelper når riktig mange mennesker sender en fast, månedlig 20’er! Tusen takk! ❤️
Ha en riktig god søndagskveld –
og pass på kattene i kulda! ❄️
Hjelp oss gjerne å dele!
Publisert

Søndag 31.12.23

Godt Nytt År!

Året som straks er over ble virkelig travelt for oss. Vi kommer med en ordentlig oppsummering om en uke eller to. På årets siste dag, starter vi med å la Busteknøttet Miraculix snakke på vegne av oss alle:
 
«Det er lett å bli redd på nyttårsaften når det smeller og lyser så fælt over alt. Vær så snill å ikke la oss få gå ut! Selv om vi blir nesten helt desperate!»
 
Busteknøttet vårt har god selvinnsikt. En katt med panikk kan løpe altfor langt av gårde. Så steng kattelukene, trekk for gardinene og vær rolige. La pus få gjemme seg inne et sted.
 
Hvis dere ikke kan være hjemme selv, steng kattelukene, trekk for gardinene og sett på radioen el l for å blokkere litt av lyden.
 
Tusen takk for all støtte i 2023! ❤️
Vi ønsker dere alle et riktig godt 2024, og håper av hele vårt hjerte at det bringer fred og mye glede! ❤️
Publisert

Søndag 17.12.23

Avslappet katt

4 + 1

Det nærmer seg jul med stormskritt, og de klokeste av oss, i dag representert ved Nimh, tar det med knusende ro. Vi føler likevel for å komme med 4 veldig gode forslag, samt et spørsmål, i dag.

😸 En katt eller et annet levende vesen er en veldig dårlig julegaveidé. Man gir rett og slett ikke bort noen som vil kreve stell og kjærlighet i 20 år framover til noen som ikke er helt 100% klar for å påta seg det ansvaret. Gi et kosedyr i stedet – eller en kattekalender? Se neste punkt:

😸😸Absolutt siste frist for å bestille årets fineste kalender hvis du vil ha den i postkassa di før jul, er nå kommende tirsdag, 19.12 kl 15.00. Er du lur, bestiller du den nå med en gang, så bommer du ikke på fristen. Bor du på Nesodden, kan du jo like gjerne kjøpe den i dyrebutikken på Tangen eller den på Fagerstrand når som helst de har åpent.

😸😸😸Nå begynner sikkert snart salget av fyrverkeri, hvis det ikke allerede har begynt. Vår oppfordring er: Ikke kjøp! Det skremmer vettet av både tamme og ville dyr, og en god del folk også, det tar livet av en del dyr, det skader en del folk, det kan sette hus i brann og det er dyrt. Så hvorfor i all verden skal man bruke noe som koster mye mer enn det smaker når det fins så mange både finere, fredeligere og billigere måter å markere overgangen til et nytt år på? Hva med nyttårsbål, fakler eller stjerneskudd i stedet?

😸😸😸😸I skrivende stund har vi «kakelinna» på store deler av østlandet, men snart kommer kulda igjen. Skriv gjerne ut vår fine plakat om katter i kulda. Har du en lamineringsmaskin kan du jo laminere noen, hvis du vet om noen sentrale og lovlige steder å henge dem. Det virker fremdeles som om det er ganske mange folk som trenger kunnskap eller påminnelser om at katter må få lov til å komme inn når de vil når det er kaldt. (De bør jo egentlig få lov til å komme inn når de vil også når det ikke er kaldt, men det er en annen historie.)

😿 Er det noen som leser dette som kunne tenke seg å bli fosterhjem for verdens fineste Nellik? Han må dessverre flytte ut av det fosterhjemmet han er i nå, før jul. Det startet så lovende mellom ham og Fredag, som allerede bodde der da Nellik kom, men så viste det seg at det ikke var noen god match likevel.
 
Nellik trives godt i hundeburet som er basen hans, han er glad i kos, og han vil gjerne være venn med andre katter. Han er en fredelig kar som syns det er greit å underordne seg, og han kan bli redd hvis andre katter ypper seg mot ham, i stedet for å besvare vennlighet med vennlighet.
 
Fosterhjemmet hans bør være av det tålmodige slaget, som også har tid til å la ham utvikle seg til den veldig trygge pusen vi er ganske sikre på at han vil bli. Vi låner ut alt utstyret som trengs, tar alle utgifter, og veileder selvsagt også. Send oss veldig gjerne en melding hvis du tror du er en god match for vår fine Nellik-pus.
Nydelige Nellik ❤️ må dessverre få et nytt fosterhjem.
Nellik er kjempeglad i hulen sin.
Er han ikke en nydelig pus, kanskje?

Tusen takk!

Sånn. Det var det for i dag. Eller nei – vent litt, vi glemte jo en ting:
 
Tusen takk til dere som tok oppfordringen vår forrige søndag om å bli kattehjelpere! Dere er helt gull! Og nå ser det endelig – heldigvis! – ut til at flere har begynt å skjønne at en fast 20’er i måneden nytter! Hurra! Og det er på ingen måte for sent heller, for vi trenger enda mange flere!
 
Riktig god 3 søndagskveld i advent alle sammen!
Publisert

Søndag 10.12.23

Hei! Jeg er så takknemlig for at jeg får være inne i varmen i denne fine hulen. Det er SÅ mye bedre enn å fryse ute.
God 2. søndagskveld i advent, da dere! Kjærlig hilsen Nellik ❤️

Velkommen Sivert

I forgårs fikk vi inn enda en av kattene fra Busteknøttkolonien, som vi har jobbet med siden i vår. Velkommen inn, Sivert!
 
Sivert har funnet seg ganske fint til rette i det tildekkede buret han foreløpig holder til i, og i morgen skal han til vet’en for full pakke. Vi håper selvsagt at han er frisk og rask – det er i alle fall ingenting som tyder på noe annet – og så får vi se om han virker å være en god kandidat for sosialisering, eller om han etter hvert vil trives best ute igjen.
Sivert ❤️ syns foreløpig det er litt skummelt å være inne, og særlig når det kommer et kamera! Men det er også veldig deilig at det ikke er kaldt.

Vi har de fleste av kolonikattene nå, men fremdeles er det 7 (+?) igjen å få tak i. Vi har forpliktet oss til å fullføre prosjektet – som også vil kreve kontinuerlig «vedlikehold» i mange år framover, siden dette er i et typisk hytteområde – så sånn sett har vi ansvar også for disse. Men selv utenom denne lille «restgjengen», har vi i skrivende stund ansvaret for 63 katter. Av disse kommer 29 fra Busteknøttkolonien, de resterende 34 fra ulike andre steder og situasjoner. Felles for dem alle var at de trengte oss, fordi de ikke hadde noen andre.

Så fornøyd som Nellik ❤️ er med sin relativt nye hybel, så må vi bare spamme dere litt…
Mer Nellik ❤️
Enda mer Nellik ❤️
Kan det bli for mye Nellik?
Nei, det kan ikke det!

Dobbelt så mange

Dette, for oss, svimlende høye tallet betyr faktisk at vi i år har doblet volumet vårt og vel så det, i ett jafs. De siste årene har vi nemlig til enhver tid hatt ca 30 (+) katter inne. Det er på ingen måte «en tur i parken» hvis noen tror det, snarere tvert i mot. Det er fryktelig mye jobb, og det koster fryktelig mye penger. På tross av at vi alle jobber gratis, går vi med konstant underskudd. Derfor har vi, siden det nærmer seg jul med stormskritt, tillatt oss å sette opp en liten ønskeliste:

😸 Flere kattehjelpere! Stabile inntekter er avgjørende for oss, og det er IKKE flaut å tegne seg for f eks 20 kroner måneden. Hvis bare halvparten av følgerne våre hadde gjort det, ville økonomien sett veldig mye bedre ut.

😸 Flere grasrotgivere! Dette er en helt gratis måte å støtte oss på som også gir stor uttelling hvis antall givere er stort. I dag har vi 249, og vi er dypt takknemlig for hver eneste en. Vi skulle imidlertid veldig gjerne hatt 10 ganger så mange – men kanskje første delmål burde være «bare» å doble dagens antall? Kan noen av dere kanskje hjelpe oss med det?
😸 Flere kunder i nettbutikken vår! Her selger vi både årets fineste kalender, supersøte julekort og pakkelapper og et nydelig håndlaget trykk; Englepus. Det er fremdeles god tid å få det tilsendt før jul. Kalenderen, kortene og pakkelappene selges dessuten i Nesoddens 2 dyrebutikker.
Alle som kjøper kalenderen får gleden av å møte Pingu ❤️ sitt søte ansikt i hele Mars.
Juni-gutten Fighter ❤️ hadde en av de mer dramatiske historiene.
Verdens vakreste Black ❤️ er August-gutten vår.
bilde av 4 julekort
De koseligste julekortene er det vi som selger!

😸 Flere folk! Her tenker vi både på flere gode adoptivhjem og fosterhjem, og folk som kunne tenke seg å bidra som sjåfører, ryddehjelp, holde orden på ulike systemer osv. Send oss en melding og si hva du er god til!

Vinterkatter

Vi kommer tilbake med en mer utførlig årsrapport på nyåret. Enn så lenge avslutter vi i dag med å minne om å passe godt på kattene i kulda – men vær også obs på at en del katter trives med en liten tur ut selv om det er kaldt.
 
Ha en riktig god 2. søndagskveld i advent!
Publisert

Søndag 03.12.23

Katten Gjespus ønsker god advent!

Hei, Gjespus her. Nå som advent er i gang, tenkte jeg det var greit å minne om at det ikke er noe vits i å stresse så veldig. Ta det med ro. Det blir jul uansett.
God første søndagskveld i advent! Kjærlig hilsen Gjespus ❤️

Jessie er i hus igjen!

Det er flere av oss som har vært litt «nede for telling» i det siste, deriblant skribenten. Derfor har enkelte ting tatt lenger tid enn vi hadde tenkt, eller blitt utsatt, men sånn er det jo bare av og til. Vi er likevel helt utrolig glade for å endelig kunne fortelle at:
JESSIE ER I HUS IGJEN – HURRAAAAAAA!
Jessie ❤️ er SÅ glad for å endelig være tilbake i fosterhjemmet sitt.
Jessie finner igjen alle favorittstedene sine - her utsikten fra badevinduet.

På rømmen

Vi trodde vi hadde funnet drømmehjemmet hennes i sommer, men det var hun åpenbart ikke enig i. Etter forholdsvis kort tid ville hun ikke inn igjen, og nå hadde den fine jenta vært på rømmen i ca 3 måneder. Det har kommet en god del tips, og vi vil si tusen takk til alle som har brydd seg! Men med såpass vanlige farger og tegninger Jessie har, skal det litt til for å se sikkert om det er henne. Vi valgte derfor å følge opp de tipsene som var i den retningen vi mente det var mest sannsynlig at hun ville gå – og det stemte, heldigvis.
 
Vi har visst med sikkerhet hvor hun har oppholdt seg i 2-3 uker nå, og et par uker før det var vi nesten sikre, selv om den første og andre matestasjonen viste seg å være bom. Så kan man jo kanskje lure på hvorfor vi ikke bare kunne ta henne inn når vi visste? Vi har jo feller. Det har vi lyst til å si litt om, fordi folk forholdsvis ofte viser at de ikke forstår hvordan feller brukes.

Bruk av feller

Man kan ikke bare sette opp en felle og gå fra den. Da risikerer man både at noe går galt uten at man er tilstede og kan fikse det, og at dyret som har gått i fella blir sittende der og blir mer traumatisert for hvert minutt som går.
 
Når man skal sette opp en felle må man altså ha noen til å passe på den, og som vet hva de skal gjøre når et dyr lar seg fange, uten å lage enda mer stress for dyret. Siden de fleste ikke har tid til å sitte time etter time og vente, er det smart å «øve» med dyret man vil ha tak i. I praksis er dette å sette en matestasjon på et egnet sted for en felle i området der (man tror) dyret befinner seg, og så fôre til samme tid hver dag.
 
En matestasjon er gjerne et stort transportbur uten port på og et viltkamera. Først setter man maten rett utenfor buret, og så gradvis lenger og lenger inn i det. Når viltkameraet viser at pus både har skjønt det, kommer hver dag til samme tid, og tør å gå helt inn i transportburet for å spise, er det klart for å sette opp felle.

Jessies ferd hjem

Det slapp vi imidlertid. Da fellesjefen vår og fostermor kom for å sette opp fella i går formiddag, lå nemlig Jessie på teppet inne i transportburet. Så de prøvde seg med å bare sette maten helt inn i buret, som hun nå var vant til. Det funket! Jessie gikk inn og spiste og porten kunne lukkes, helt stille og rolig.
 
Jessie protesterte ikke før de var i bilen på vei hjem. Dette er ganske oppsiktsvekkende, egentlig – for selv om hun er kosete som bare det, hater hun både å bli løftet, å være i bur og å kjøre bil.
 
Da de kom hjem stresset hun rundt etter en utgang i ca 30 sekunder. Så skjønte hun hvor hun var, og begynte å kose, spise, gni seg mot alle de gamle og kjente hjørnene, ligge foran peisen og vaske seg, og se ut av vinduet. Etter en times tid sovnet en glad og sliten jente.
 
Nå, dagen etter hjemkomsten, har hun funnet tilbake til sine faste koseplasser, og er akkurat som hun var før, bare roligere og enda mer kontaktsøkende. Jessie virker i det hele tatt å være veldig fornøyd – og vi er ufattelig glade og lettet over å ha henne tilbake.
- Du har den beste klappehånda!
Favorittplassen foran ovnen.
- Takk for at dere fant meg igjen!
Ingenting er som dyna til fostermor.
For ordens skyld – hvis hun hadde virket å være i dårlig form på noen som helst måte, ville vi organisert oss annerledes. Da hadde vi laget en turnusordning med fellevakter og «døgnet» til vi hadde henne. Men i og med at hun åpenbart var frisk og rask, hadde nok av gode muligheter for ly – og, ikke minst – vi hadde veldig gode folk på stedet å samarbeide med om mating, kunne vi velge den udramatiske måten. Det er alltid best, hvis mulig, ikke minst også for pus.
🌟

Julemarked

I går var det julemarked på Tangen, ifm med tenning av den store julegrana på torget. I den forbindelse vil vi rette en stor takk til utrettelige Wenche Lembourn som, gjennom de 8 årene vi har eksistert, har sørget for veldig mye penger inn i kattekassa, ved å tegne, produsere og selge superfine kattekort, og en masse andre ting. I går hadde hun, i tillegg til kort, kalenderen vår, julekuler og litt å putte i munnen. Hun hadde dessuten laget en veldig flott julekurv til utlodning. Den trekkes ikke før 15 desember, og inntil da kan lodd fortsatt kjøpes på Tangen dyrebutikk. Tusen takk, kjære Wenche, for ditt vedvarende engasjement for kattene!
❤️
 
Dette fine julebordet møtte alle som var på julemarked på Tangen i går, og den flotte kurven til venstre er det ikke for sent å prøve seg på!

Katter i bånd?

Vi hadde egentlig tenkt å komme med noen betraktninger rundt de siste dagers nyheter om at katter burde holdes i bånd så de ikke tar så mange fugler. Det får heller vente, for vi må være opplagte og ha tid til å gjøre det skikkelig. Enn så lenge nøyer vi oss med å røpe at vi ikke er nevneverdig imponert over nivået på debatten.
❄️

Vinterkatter

Det er fryktelig kaldt om dagen. Pass på kattene! Plakaten vår er en veldig enkel rettesnor, med bare det absolutt aller nødvendigste. Se den i bildene!

Dette er viktig! Dette er et absolutt minimum!

Det nærmer seg jul!

Til slutt i dag, i fall noen er i tvil – det nærmer seg jul! Vi tipper veldig mange trenger både julegaver, julekort og pakkelapper. Vi har det i nettbutikken vår! Dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand selger også den flotte kalenderen vår og Wenches koselige julekort for oss.

Busteknøttet Miraculix ❤️ er klar for jul! (Han er klar for hva som helst når som helst, hvis vi skal være helt ærlige.)
bilde av 4 julekort
Eksempel på julekort i nettbutikken vår.