Forfatter: Nesoddkatten

Publisert av

Søndag 24.03.24

Katten Kaia med et påske-egg.

Kommuner og dyrevelferd

Først vil vi gjerne takke for alt det gode engasjementet rundt forrige ukes søndagspost, der vi var så oppgitt over kommunen.
 
 
I etterkant har vi fått svar på hva rammen for Formannskapets reservepost var for 2023: 282.000 kroner. Den samme mailen bekreftet det vi allerede visste, at Formannskapet selvsagt er fri til å benytte disse pengene til akkurat det de vil.
 
Noen av dere har sendt mail til post@nesodden.kommune.no med en henstilling om støtte søknaden vår, og fått svar fra kommunen om at henvendelsen er videresendt til ordfører. Dette er vi supertakknemlige for! Jo større engasjement fra dere, jo vanskeligere er det for dem å la være å sette seg inn i problematikken.
 
En kommune som virkelig har satt seg inn i problematikken, er Stavanger. De samarbeider med flere av sine lokale organisasjoner, og yter, i vår sammenheng, betydelig årlig økonomisk støtte. De har også utarbeidet en Dyrevelferdsplan. Snakk om eksempel til etterfølgelse!
Heia Stavanger! Virkelig et eksempel til etterfølgelse.
Mer om hvordan Stavanger bruker pengene.

Oppfordring

Vi håper derfor så mange som mulig av dere vil ta dere tid til å skrive en linje eller 2 om at dere syns arbeidet vårt er viktig, og dermed fortjener litt kommunal drahjelp. (Søknaden ligger i bildene nedenfor, for dem som vil se hva vi søkte om.) Husk å vær høflig!
 
post@nesodden.kommune.no
 

God påske!

Påsken står for døren. Vi vet allerede at de nærmeste dagene kan komme til å bringe litt større følelser enn det vi egentlig ønsker oss, ifm noen av kattene våre. Men vi tar ingenting på forskudd. Hvis det skjer ting dere bør vite, skriver vi.
 
I øyeblikket ønsker vi alle en fin Palmesøndagskveld, og slutter oss for øvrig til fine Kaias ønske:
 
God påske alle sammen! 💛
PS – hjelp oss gjerne å dele!
Publisert av

Charlie

Svart og hvit katt poserer for fotografen

Født
05.05.17

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Ja

Kan bo med andre katter?
Sannsynligvis

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Charlie ble over lang tid observert vandrende rundt og fikk mat av en kattevennlig sjel som tok kontakt med oss da han skulle flytte. Vi fant heldigvis et fosterhjem til han og denne kosete, vennlige karen med en stoisk ro kan nok passe med de aller fleste. 

Han er litt god og rund, men har blitt noe slankere etterhvert som fostermor har gitt han spesialdiett over en periode. Han liker godt å starte dagen med litt frokost etter å ha holdt fostermor med selskap i sengen hele natten. Deretter må han ha en luftetur ut etterfulgt av en liten og lett lunsj. 

Charlie er en enkel katt å ha med å gjøre og avfinner seg praktisk talt med nesten hva som helst bare han får nok oppmerksomhet og kos, samt være ute når det passer han. Det bør som oftest være noen hjemme når han vender nesa hjem fra lufteturene sine. Hvis ikke kan det tenkes han legger ut på en av sine vandreturer og et langtidsopphold der han slipper til. 

På en av turene sine slo han seg til hos en barnefamilie med fire barn. Derfor tror vi det går fint med barn i Charlies drømmehjem. Han er en ordentlig koseklump og er ikke en gang redd for støvsugeren!

Fun fact: Enkelte ganger setter Charlie seg med alle fire beina til værs og simulerer teddybjørn.

Publisert av

Tuppen og Lillemor – fant drømmehjemmet september 24

To katter spiser av samme matskål

Født
2023

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Sannsynligvis

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Disse to søstrene dukket bare plutselig opp hos en familie på Nesodden. Selv om de viste alle tegn på å ha hatt et godt hjem, klarte vi ikke å finne noen som vedkjente seg eierskap til dem og de ble plassert i et av våre fosterhjem.

De er født en gang på våren / forsommeren 2023 og er i skrivende stund fortsatt svært lekne, utforskende og morsomme. De er svært bundet til hverandre og vi mener de må få fortsette å være sammen. De lever opp til navnene sine – de leker og fyker rundt, av og til lekesloss de og det kan se brutalt ut, men ingen av dem skader den andre. I neste øyeblikk ligger de og koser og steller hverandre.

Begge to er veldig kosete og kjælne, åpne for mennesker de møter og går også veldig fint sammen med de andre kattene i fosterhjemmet. Etter hvert som de vokser til så har de nok også blitt mer bestemte på hvor lenge de vil kose og hva de finner seg i, men du får ha de på fanget, i armene, løfte de opp og mye mer. De har ikke vært eksponert for barn i tiden hos oss, men vi har god grunn til å tro det vil gå bra forutsatt at barna viser respekt for grensene deres.

I tiden hos oss har Tuppen og Lillemor måttet bo inne, men de var åpenbart vant til å være ute og vil nok helst ha et for-alltid-hjem med gode utemuligheter.

Tuppen har grå snute og Lillemors er hvit. De har også litt forskjellig størrelse – Lillemor er- ja,  lillemor. 

Fun fact: Tuppen og Lillemor kan klokka! Noen minutter før mattid går de til vindusdøra i rommet sitt og stiller seg opp på to ben til maten kommer.

Publisert av

Søndag 17.03.24

Denne sofaen er skikkelig digg å slapp’a på, syns Kaia ❤️

Dagens temaer

Vi har en todelt søndagspost i dag; nokså kort om katter og deretter mer inngående om lokale kommunale prosesser. Vi starter med katter, så kan heller dere som ikke orker så mye politiske finurligheter og bortforklaringer hoppe av etter det.

Kaia

Kaia flyttet til sitt nye fosterhjem på tirsdag. Hun viser alle tegn til å trives, med unntak av at det igjen har vært utfordrende å få henne til å spise nok. Det er veldig dumt, fordi det nettopp er skånekosten hun får, og probiotika, som vi så veldig håper skal gi bedre resultat på nye blodprøver og ultralyd før påske. Du må spise mer, kjære Kaia!
 
Samtidig forstår vi det jo, livet hennes har virkelig vært en berg- og dalbane de siste ukene. Det er mye for en liten pus å ta inn, og kanskje særlig for en som nok har vært understimulert i flere år før hun kom til oss. Det er i alle fall uendelig godt å tenke på at hun ikke skal måtte flytte mer, uansett hvordan kontrollen hennes går. Fosterforeldrene hennes har ønsket henne velkommen, vel vitende om at det kan vise seg at hun er alvorlig syk. Men vi går for frisk, alle sammen!
Kaia er glad i å leke …
… og å leke mer.
Det er så stort og romslig her!
Han nye pappa’n min er skikkelig god til å klappe.

Katter som søker drømmehjem

Det er mye som skal gjøres i en godt underbemannet organisasjon. Skribentens «to do» liste er lang, og en av postene som har sklidd nedover lenge, er å oppdatere adopsjonsdelen av hjemmesida vår. Den jobben har nå blitt overtatt av kontoransvarlig – hurra!
 
Hun må starte med å revidere de kontaktannonsene som ligger der allerede. Så kan hun lage annonser for de mange andre kattene våre som også søker drømmehjemmet. Mens hun får litt arbeidsro til å gjøre dette, ser vi ingen grunn til ikke å linke til annonsene til Kaala, Kasper og Oliver også denne uka (klikk på bildene).
 
Og å gjenta at vi har mange flere. Det skulle ikke forundre oss om vi har drømmepusen din. Det finner du ut av ved å ta kontakt med oss etter at du har lest og akseptert betingelsene våre. Vi pleier alltid å ha en eller to pelssjarmører å foreslå til dem som forteller oss litt om hvem de er.
Betingelser
Oliver ❤️
Kasper ❤️
Kaala ❤️

Una hos tannlegen

Ukas store begivenhet for Una, og alle vi som omgås henne, var at fredagens omfattende tannlegebesøk gikk veldig fint. Puh! Vi har nemlig opplevd at hun, én gang, fikk en nokså heftig reaksjon på å bli sedert. Heldigvis fikk de flinke vet’ene kontroll på det da, og etter det har det ikke vært snev av unormalt.

Se her, fostermor, jeg har ca ingen tenner igjen! Una ❤️ er rystet over å ha mistet så mange. (Hun kommer ikke til å savne smertene med så mange dårlige tenner, kan vi love.)

Kommunalt kapittel

Sånn. Nå begynner Dagens Kommunale Kapittel.
 
Amta (lokalavisa vår i Nesodden og Frogn) ba om et intervju ifm leserinnlegget vi skrev for litt siden. Det hadde to hovedfokus; hvorfor det er så viktig å kastrere, og at vi ikke har fått svar på en søknad om støtte vi sendte Nesodden kommune i oktober i fjor. Vi har holdt på i 8,5 år, og det er den eneste søknaden vi noensinne har sendt dem.

Leserinnlegg og artikkel

Her er både leserinnlegget og Amtas artikkel:
 
 

Kommunens forklaring til Amta

Sistnevnte er en plussak, altså bare for abonnenter. Vi tillater oss likevel å sitere den delen av artikkelen der kommunen forklarer hvorfor vi ikke har fått svar:
 
«Nesodden kommune har blitt forelagt kritikken og forklarer hvorfor søknadsprosessen har blitt langdryg.
– Kommunen har per i dag ingen søknadsordning eller midler avsatt for denne type søknader, forteller kommunikasjonsansvarlig Anja Antonsen og fortsetter:
– Kommunestyret har i budsjett for 2024 satt av søkbare midler i et landsbyfond. Det jobbes med å utarbeide søknadskriterier og rutine for tildeling av disse midlene, og sak om dette skal etter planen behandles politisk i april. Når kriterier og rutine er politisk vedtatt, vil det bli åpnet for søknader.
Søknaden har vært til diskusjon i formannskapet, men uten videre løsning.
– Formannskapet har tidligere, ved enkelte anledninger, bevilget penger fra sin reservepost til gode formål i lokalsamfunnet. Henvendelsen fra Nesoddkatten ble tatt opp i formannskapet, men de ønsket ikke å ta stilling til henvendelsen, i påvente av etablering av landsbyfondet. I budsjettet for 2024 er mesteparten av denne reserveposten omdisponert til det nye landsbyfondet.»

Slik ser det ut

Dette svaret henger ikke på greip. Hun sier jo at Nesodden kommune, i likhet med trolig alle landets andre kommuner, har en pott som kan disponeres fritt; Formannskapets reservepost. Vi har ikke klart å finne ut av hvor stor denne var i 2023.
 
At de i år har tenkt å omgjøre mesteparten av denne potten til en ny pott som skal hete Landsbyfondet burde jo ikke ha noen verdens ting med vår søknad å gjøre, som de mottok 08.10.23.
 
Siden da har det vært 6 møter i Formannskapet: 11.10.23, 01.11.23, 29.11.23, 06.12.23, 17.01.24 og 13.03.24.
 
På møtet 6 desember bevilget de 20.000 kr til demenskoret på Nesodden, til «bevertning, dirigent og diverse» (etter å ha bevilget samme sum i januar 2023 ifm korets oppstart). De bevilget også «inntil 192.000», som ble omtalt som «resten av årets pott», til dekning av «kommunale utgifter for tilknytning til vann og avløp for et offentlig toalett på Hesteløkka».
Nesoddkattens søknad ble ikke nevnt.

Surrealisme

Møtet 17 januar var nokså surrealistisk. (Disse møtene ligger på KommuneTV på kommunens hjemmeside, og man kan klikke seg rett inn på de enkelte sakene.) Formannskapet brukte en god halvtime på å komme med innspill til administrasjonen om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, slik at administrasjonen kan forberede en sak som de kommer tilbake til Formannskapet med senere i vår, om kriterier og rutiner for tildeling av midler fra et kommende Landsbyfond, som Formannskapet da skal realitetsbehandle. (Hørt om mail, Formannskapet?)
 
Den virkelige surrealismen kommer her: Saken var oppført på agendaen for møtet. Det sto ingenting om at «Ordfører kan jo da bare nevne, som et eksempel, så har Ordfører mottatt en søknad fra en frivillig organisasjon, Nesoddkatten, som ber om et tilskudd på 117.000, og det er jo litt derfor vi ønsker å ha kriterier for tildeling, for å kunne ha noen retningslinjer, når sånne type søknader kommer inn – og det er da det vi inviteres til nå, til å gi innspill til sak, og formannskapet må også gjerne kommentere på den konkrete søknaden som Formannskapet har nå mottatt, som handler om et tilskudd på 117.000. Det er det de ber om. …» (Ordrett sitat fra sakens innledning.)
 
Hva slags saksbehandling er det her?!?
At de gjerne må kommentere på en konkret søknad som ikke står på møteagendaen, under en sak som handler om å brainstorme til administrasjonen?!? Noen av medlemmene gjorde det, med positivt fortegn, noen med negativt (- Vi kan jo ikke bruke opp penger nå, tenk hvis det plutselig kommer en god søknad? Eller noe i den dur.) Søknaden vår er gjennomarbeidet, velbegrunnet og konsis. Hvis i tvil, se selv. Den ligger i bildene.
 
Neste og foreløpig siste møte i Formannskapet var 13.03, altså på tirsdag. Der var russens søknad om 52.000 for inkluderende russetid oppført på agendaen. De ble enstemmig tilgodesett med 25.000 kommunale kroner til å feste for, fra Formannskapets reservepost. Det kommende Landsbyfondet ble ikke nevnt med et ord.
 
På dette tidspunktet i beretningen vil vi ile til med å understreke at vi IKKE mis-unner verken demenskoret eller russen. Begge tiltak er superviktige, og veldig gode på hver sine måter. Vi innrømmer imidlertid at det føltes som en pønsj midt i trynet å ikke en gang få en liten slant av «de RESTERENDE 192.000» i desember. (Vår utheving.)
 
Vi har etterhvert blitt temmelig forbanna på Nesodden kommune, fordi
– de ikke har giddet å sette seg inn i søknaden, sette den på agendaen og realitetsbehandle den.
– de er ufattelig respektløse når de lyver oss midt i ansiktet og sier det ikke finnes noen post for slikt. Formannskapets reservepost har «alltid» eksistert, i alle kommuner – nettopp for å ha litt handlefrihet når uforusette ting dukker opp.
 
Vi kunne sagt en hel del til, faktisk, men vi stopper her. Skribenten må passe litt på eget blodtrykk også, og ikke bare helsa til alle kattene vi tar ansvar for.

Hjelp oss gjerne å dele! Og ha en god søndagskveld.

Publisert av

Kuro – fant drømmehjemmet august 24

Født
01.05.15

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Trolig

Kan bo med andre katter?
Tja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Kuro var del av den enorme kolonien som var grunnen til at Nesoddkatten startet opp. Den gangen var han kattunge. Det snille og svært dyrekjære eldre ekteparet som hadde sørget for alle kattene inntil de til slutt ble så alt for mange, adoptere Kuro, broren Rampen og søsteren deres Shibi.

Da først matmor døde fikk Shibi nytt hjem, mens matfar tok seg av Kuro og Rampen. Til slutt fulgte han sin kone og de to gutta kom til Nesoddkatten. Han var et varmt og vennlig menneske, som til det siste var opptatt av at de kjære kattene hans skulle bli godt ivaretatt videre. Det var en selvfølge for oss at vi skulle oppfylle ønsket hans.

Gutta var litt sjenerte da de kom til sin første fostermor, men det tok ikke veldig lang tid før de ble glade i henne også. Først Rampen, og deretter Kuro, som trengte litt mer tid. 

Kuro kan se litt redd ut i øynene, men er det egentlig ikke selv om han er litt sjenert i starten. Han er veldig kosete og sosial og dessuten veldig snill, klorer aldri og “tar deg” aldri når han klappes og koses med. Han er ordentlig vakker, med lang, supermyk pels som ikke tover seg. 

Verdens snilleste Kuro vasker gjerne både samboende katter og menneskene sine. Å slikke på hendene er særlig stas, for ikke å snakke om på tærne, hvis han får sjansen. Han er glad i våtmat og godbiter, og hvis det er flere katter sammen, syns han det er aller best å spise de andres mat. Han mener at katteluker er en helt fin toveis innretning og vi vil gjerne at det nye hjemmet hans har gode utemuligheter.

Fun fact: Kuros måte å mjaue på er å lage kvitrelyder.

Publisert av

Søndag 10.03.24

Kaala ❤️ i sitt rette element. 

https://www.nesoddkatten.no/kaala/

Etterlysninger - sånn gikk det:

Forrige søndag kom vi med 4 spesifikke etterlysninger. Sånn gikk det:
 
🏡Hjem til Kaia – JAAAA! Vi er utrolig lettet og glade for å kunne melde at Kaia har fått et helt superfint fosterhjem, hvor hun kan få være så lenge hun trenger. Hun flytter på tirsdag.
 
Når det er sagt, er vi ikke glade for å fortelle at Kaia feiler et eller annet som vi ennå ikke er sikre på hva er. I beste fall er det en betennelse vi kan få orden på. Frøkna er i alle fall veldig mye gladere etter å ha fått hjelp med analkjertlene sine, som viste seg å være veldig fulle. Vi vil vite mer når hun skal på kontroll rett før påske.
Kaia ❤️ var så flink hos veterinæren. Nå gleder hun seg til å få sitt helt eget hjem.

👮🏻‍♂️ Sjåfører – vi fikk én. Det er vi glade for, men tar gjerne noen flere. Se forrige ukes post.

Søndag 03.03.24

🦸🏻 Kattehjelpere – tusen takk til dere tre som meldte dere etter forrige ukes søndagspost! Vi trenger enda mange flere.
Bli Kattehjelper

🌱 Grasrotgivere – vi fikk en og mistet en, så det totale antallet er uforandret. Sukk.

Grasrotandel plakat.

Leserinnlegg Amta - kastrering

Skribentens leserinnlegg til Amta (lokalavisa til Nesodden og Frogn) ble også publisert på nett for en uke siden. Det handler om kastrering, og er dermed interessant for lesere utenfor lokalmiljøet også.
 
 
Det ble delt til både Nesodden debatt og Nesodden debattgruppe, i håp om å få – nettopp – litt debatt. I den forbindelse oppsto det en misforståelse om at vi i Nesoddkatten jobber aktivt for lovpålagt kastrering. Her er ett av skribentens svar i denne debatten:
«Først, om lovpålagt kastrering: Jeg forstår godt at mange syns dette ville vært ekstremt. Det kan godt tenkes at jeg også ville ment det, hvis jeg ikke jobbet så hardt for å begrense antall hjemløse katter, og dermed vet hvor enormt stort problemet er.
 
Lovpålagt kastrering er imidlertid ikke et tema, fordi det er lysår unna realistisk politikk. Nesoddkatten jobber derfor IKKE for det. Vi setter inn de kreftene vi har på å forsøke å få folk til å se alle de gode argumentene for å kastrere egne katter – og dermed faktisk gjøre det.
 
Når det gjelder blandingskatter – altså det som kalles huskatter – er jeg helt enig i at de er veldig fine. De har også generelt færre helseproblemer enn rasekattene, hvis de er godt ivaretatt. Hvis det ikke hadde vært mange tusen hjemløse huskatter, ville det vært helt uproblematisk at de formerte seg under kontrollerte forhold. Men sånn er det dessverre ikke.
 
Veldig mange katteeiere hevder at deres katt er spesielt vakker, spesielt snill, eller spesiell på andre måter. De har rett, alle sammen. Og de tar feil. Det er nøyaktig samme mekanismer som når folk snakker om barna sine. De er spesielle for oss fordi vi kjenner dem så godt, og er så glade i dem.
 
En av de virkelig store gledene ved å jobbe med Nesoddkatten, er å se de tidligere hjemløse kattene utvikle seg fra å være skitne stakkarer med ustelt pels som sniker seg omkring, til å bli fantastisk flotte dyr med skinnende vakker pels. Den største magien ligger imidlertid i utviklingen av personlighetene deres. De er «sine egne» alle sammen, og helt spesielle. Katter som har vært hjemløse i mange år blir ofte blant de aller mest kosete. De virker så takknemlige at de nesten revner.
 
Manko på kattunger??? Nesoddkatten og de mange andre dyrebeskyttelsene flommer over av katter som søker nye hjem! Hver eneste gang noen framholder at de allerede har funnet gode hjem til kattunger de planlegger å få, er det i praksis tilsvarende antall færre katter som blir adoptert ut fra organisasjonene. De kattene er her allerede, og de er desperat i behov av noen som vil adoptere dem, lære dem å kjenne, for så – med rette – å hevde at de er kjempespesielle.»
Og i bildene i dag presenterer vi noen av dem. Altså noen av våre katter som venter på å bli adoptert. Vi har mange flere også! Og de er kjempespesielle, alle som en.
 
❤️
 
Hjelp oss gjerne med å dele.
 

God søndagskveld.

Oliver ❤️ tar gjerne en liten hvil på stolryggen. https://www.nesoddkatten.no/oliver/
Kasper ❤️ slapper så veldig godt av på en trygg arm. https://www.nesoddkatten.no/kasper/
Mer Kasperkos.
Og enda litt.
Når Kasper ikke er opptatt med å hvile på armen, er en av favorittaktivitetene å holde oversikt fra oppe i trappa.
Oliver er visst ikke videre imponert over nivået på TV-debatten.
Baljetaxi er digg!
Kaala drømmer om drømmehjemmet - på vegne av seg selv og alle de andre Nesoddkattene som venter på å finne sine. ❤️
Publisert av

Søndag 03.03.24

Kaia ❤️ drømmer om drømme(foster)hjemmet.

Etterlysninger

Det blir en litt annerledes søndagspost i dag, med 4 viktige etterlysninger. Nærmere bestemt etter hjem til Kaia, sjåfører, Kattehjelpere og blodferske Grasrotgivere. Vi blir glade om vi får uttelling på noe av det. Hvis vi får god uttelling på alt sammen, kommer vi til å hoppe opp og ned og jodle av fryd og lettelse!

🏡 Hjem til Kaia - foster, eller med intensjon om adopsjon

Alle vi som har hatt gleden av å møte Kaia blir betatt av henne. Vi ser hvilken ufattelig nydelig jente hun er, de store, bedende øynene hennes, og hvor dypt og inderlig hun ønsker seg et varmt og kjærlig hjem der hun kan få lov til å bli helt trygg. Dessverre for alle oss, så bor vi allerede med så mange katter at vi ikke har mulighet til å tilby henne det hun egentlig trenger. Hun bør få slippe å være del av en flokk.
 
Kaia ønsker seg en eller noen ganske få rolige og godt kattevante mennesker, som virkelig ser henne. Vi er *helt* sikre på at det finnes et sånt hjem på, eller i noenlunde nærhet av, Nesoddhalvøya. Dere må kunne gi henne tid, og akkurat passe miks av ro, kos og aktivisering. Dere må tåle at hun kan slå etter dere eller bite litt hvis hun blir redd. Også må dere elske henne høyere enn himmelen! Men det vil være kjempelett for dere som har empati, og evne til virkelig å *se* en katt.
 
Vi stiller så klart med alt Kaia trenger av utstyr, mat, sand og veterinær og det dere trenger av hjelp og støtte. Send oss en melding her til siden, eller en mail til post@nesoddkatten.no. Vi gleder oss veldig til å høre fra dere.
Hun er glad i å sitte på fanget, på sitt eget initiativ.

👮🏻‍♂️ Sjåfører

Det blir fort mye henting av ditt, frakting av datt og sving innom her eller der med noen småting. Av og til er det vanskelig for oss som gjør mye av alle de andre tingene som skal gjøres å få logistikken til å lande på beina. Derfor skulle vi gjerne hatt en sjåfør eller tre.
 
Dere må ha sertifikat, egen bil, evne til å sjaue litt og mulighet til å bidra uten å få refundert utgifter til drivstoff. (Økonomien tillater ikke at noen av oss får refundert noen ting, dessverre.)
 
Det ligger selvsagt ingen forpliktelse i dette mht når og hvor mye dere stiller opp. Vi skulle bare så gjerne hatt en liten liste over folk vi kan kontakte, med spørsmål om det passer å kjøre f eks mat og sand fra A til B i løpet av en dag eller to. Absolutt mesteparten av oppdragene er lokale.
 
For dem det passer for vil dette være en god mulighet til å bidra til noe som oppleves som veldig meningsfullt. Det syns i alle fall vi som allerede er engasjert i Nesoddkatten! Vi gleder oss veldig til å høre fra dere også. Send oss en melding her til siden, eller en mail til post@nesoddkatten.no.
Eksempel på en som trenger avløsning bak rattet av og til.
Eksempler på ting som må kjøres.

🦸🏻 Kattehjelpere

Det er mange måter å bidra på, til arbeidet for de hjemløse kattene. Man kan primært gi av tiden sin, ved f eks å være fosterhjem eller sjåfør. Hvis ikke det passer kan man bidra til å holde kontoen til kattene nok fylt opp til at vi får betalt regningene. Mesteparten av utgiftene går til veterinær, mat og sand – på tross av at vi har gode avtaler på alle fronter.
 
En Kattehjelper er en som har satt et fast månedlig trekk fra kontoen sin til kontoen til kattene. Vi vet at det er dyrt å leve for tiden, og at det er mange flere enn oss som «kaver for sitt» og ber om hjelp. Derfor har vi kommet opp med et godt forslag til alle dere som heier på arbeidet vårt for kattene: Velg en dato som er nokså rett etter lønning, og et månedsbeløp som er lite nok til at dere egentlig ikke merker det.
Bli Kattehjelper
Eksempler på katter som trenger Kattehjelpere. Gråpus ❤️ og Wasabi ❤️ er 2 av dem som trenger lengst tid på å bli trygge. Men de er på god vei!

🌱 Grasrotgivere

I følge Norsk Tipping er det ca 1 million ledige Grasrotgivere. Det vil si at nesten annenhver spiller ikke har valgt seg noen Grasrotmottaker. Det vil igjen si at over 700 millioner kroner er tilgjengelig for landets aller største folkejury å fordele – og samtlige medlemmer av juryen bestemmer over sin lille del av potten, UTEN at det koster dem noe mer enn hva de likevel tipper for!
 
 
Som vi skrev i kapitelet om Kattehjelpere; alle kaver for sitt. Vi har verken samvittighet eller ønske om å «stjele» Grasrotgivere fra andre organisasjoner, som sikkert er like hardtarbeidende og verdige som oss. Men vi har likevel fryktelig lyst på en hel drøss helt nye!
 
Kanskje noen av dere som har fulgt oss en stund og som vet hva vi står for, tilhører den millionen som ikke allerede har valgt seg en Grasrotmottaker? Eller om dere kunne spørre noen dere kjenner? Det er lett å bli grasrotgiver. Dere som vil velge oss kan sende SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller si fra til kommisjonæren, hvis dere leverer kuponger på gamlemåten, til et ekte menneske. Eller dere kan gjøre det på nett:
 
Eksempel på takknemlig Grasrotmottaker. Dette var i fjor høst. Nå har Findus ❤️ blitt stor, og funnet drømmehjemmet.

Tusen takk!

Uansett metode – tusen takk, det betyr utrolig mye for oss!
 
Avslutningsvis i dag er vi glade for å melde at Kaala endelig har fått av seg hetta, igjen – og at det denne gangen ser ut til å gå fint, uten tilbakefall.
 
God søndagskveld, til hver og en i sær.
 
PS: Hjelp oss gjerne å dele!
Kaala ❤️ er endelig uten krage, og gleder seg til å snart få gå ut igjen. Men ikke i regnet, nei.
plakat om katter i kulda
Publisert av

Søndag 25.02.24

Katten Kaia

Nydelige Kaia ❤️

Kaala

Det blir litt av hvert i dag, og vi avslutter med å etterlyse akkurat det (foster)hjemmet som passer for nydelige Kaia. Men først:
 
Kaala er glad for å melde om at såret hennes stadig er på bedringens vei. Det er jammen bra, for selv om hun er veldig tapper begynner hun å bli lei av å ha på seg den teite hetta og å måtte bo på badet og i gangen. Hold ut Kaala, trøster vi så godt vi kan, du er kjempeflink og tålmodig og snart har du friheten tilbake!
Stakkars Kaala ❤️ begynner å bli lei av den teite hetta.
Det blir unektelig en litt pussig skikkelse med lampeskjerm i den ene enden av en pelsmasse bare avbrutt av et barbert område nesten bakerst…
Hun er nå litt søt også da, der hun sitter på krakken sin og kikker ut av vinduet. - Kommer det noen jeg kan brumme på snart, kanskje? Det hender det, og da er det i alle fall litt action.

Sivert

Sivert med symaskinen – se bilde forrige søndag – har begynt å like å sitte i vinduet og kikke ut. Det er kjempestas for en besøkende skribent å kunne avstandsflørte litt med ham fra gårdsplassen nedenfor. Han er den sist ankomne fra Busteknøttkolonien, og en ordentlig go’ing. Håper inderlig han blir trygg nok til at han tør å la seg klappe en vakker dag.

Han er en ordentlig søtnos, den godeste Sivert ❤️
plakat om katter i kulda

Sofie på vinterferie

Som nevnt forrige uke, har Sofie vært bortreist i vinterferien. Men hun har ikke bare hatt slaraffenliv. For detaljer, se bildet av en del av kommunikasjonen mellom vertskapet hennes og skribenten.

Kaia

Dessverre viste det seg at det ikke skulle gå så greit med Kaia som vi hadde håpet. Hun forandret seg bokstavelig talt over natta. Fra å være en pus som både spiste godt og gikk helt regelmessig på do, gjorde hun nesten ikke noen av delene. Dette er slett ikke uvanlig når en katt flyttes – men det pleier som regel å gå seg veldig fint til etter 2-3 dager eller så. Det gjorde det imidlertid ikke for Kaia, uansett hvilke triks vi prøvde for å friste henne til å spise. Vi dro derfor tilbake til vet’en etter en drøy uke.
 
Hun hadde ikke blitt forstoppet, som vi fryktet, men hun var litt dehydrert, så hun fikk ligge noen timer på væske. Det ble tatt blodprøve også, som var fin, med unntak av én forhøyet verdi. Dette kunne være ingenting, eller signifikant. En av dyrepleierne tilbød seg å ta henne med hjem, hvilket vi ble veldig glade for sånn situasjonen var. Imidlertid viste det seg at Kaia mente det var altfor skummelt å være i samme hus som 2 snille hunder, selv om de ikke var i samme rom.
 
Da vi hentet Kaia neste dag, altså nå fredag som var, hadde vi heldigvis fått plass til henne i et kattevant beredskapshjem vi har. Hun var kjempeforvirret med en gang, stakkar, og det er jo ikke rart, så mye som hun hadde opplevd på relativt kort tid.
 
Til alt hell spiste hun litt allerede samme dag, og i går hadde hun spist ganske godt, og også vært på do. Hun var dessuten mye roligere i går, ville leke litt og hun var mottakelig for kos. Se spisevideoen nedenfor. Den er ren lykke når pus ikke har villet spise ordentlig på lenge!
 
Vi håper og, etter gårsdagens framgang tør vi vel også å tro, at Kaia ikke er fysisk syk. Det hun trenger er et rolig, trygt og stabilt (foster)hjem med en eller noen få godt kattevante mennesker som kan gi henne en perfekt miks av tid, tålmodighet, vennlig korrigering hvis hun viser usikkerhet ved å slå eller småbite, og – ikke minst – som kan gi henne kjærlighet i massevis. Hun fortjener det så inderlig vel, for hun er en aldeles nydelig jente! Hun har dessuten allerede vist at hun er glad for kos, bare hun ikke blir utrygg.
 
Ta gjerne kontakt med oss, dere som tror dere kan være de rette for 13,5 år gamle Kaia. Både fosterhjem og adopsjon (på sikt) er aktuelt. Det viktigste er at dere er en god match. Vi holder så klart alt dere trenger av mat, sand og utstyr, samt hjelp og dialog.
 
God søndagskveld! Hjelp oss gjerne å dele!
Vakker dame på pidestallen sin.
Denne kollasjen har dere sett før, men den viser så godt hvor uendelig søt Kaia ❤️ er.
- Jeg setter meg på fanget ditt, jeg.
Publisert av

Søndag 18.02.24

Sovende katt

Busteknøttet Miraculix ❤️ ligger og lader opp til å bli med fostermor på vinterferie. – Hun driver og legger meg i reimer! Hun sier at vi øver fordi vi kanskje skal gå tur med dem! Er hun klin gærn, eller?

Endelig gode nyheter

Etter to sørgelige søndagsposter på rad, er vi kjempelettet over å ha nesten bare gode nyheter i dag. I aller verste fall kunne vi fått enda en nitrist en – men så var alt heldigvis fint med prinsesse Una da hun var på kontroll på fredag. Vi er SÅ glade!

Una

Vi skriver jo ikke om absolutt alt som foregår i Nesoddkatten. Langt der i fra, faktisk, det har vi ikke tid til. Men vi har altså vært litt bekymret for Una en stund.
 
Husker dere henne? Hun var den første vi tok inn fra Busteknøttkolonien da vi startet jobben med den i fjor vår. Una viste seg å være drektig, og hun ble mammaen til Pingu og stemammaen til Busteknøttet Miraculix.
 
Hun har vært litt plaget med kløe innimellom, og småsår i huden. Hun har dessuten hostet en del av og på, vært litt surklete i pusten, og hatt mer utspent buk enn vanlig. Disse tingene har hun fått ulike behandlinger for i den tiden hun har vært hos oss.
 
Etter å ha vært fin lenge begynte hun å virke litt småpjusk igjen for en stund siden. Pelsen ble matt og «tuppete» og hun var generelt litt flatere enn sitt vanlige, lekne jeg. Det passet uansett fint å ta en tur til vet’en fordi hun trengte en tannrens, viste det seg i fjor sommer da hun ble kastrert, etter at hun var ferdig med oppgaven sin som mamma. (Una var forresten en helt fantastisk mamma.)
 
Den innledende undersøkelsen viste ingenting unormalt, unntatt den noe utspente buken. Men da hun så ble sedert for tannrensen fikk hun et anfall med kramper. Vet’en fikk heldigvis stabilisert det og, i tillegg til blod- og urinprøver, ble det tatt røntgen av lungene. Blod og urin var fint, men bildet viste at det var noen fortetninger på lungene.
 
Siden fortetninger på ingen måte er noen entydig diagnose ble vi enige om å starte med å gi henne to omganger med Profender (ormekur) med 14 dagers mellomrom. Hvis fortetningene var lungeorm – hvilket absolutt kunne være forenlig med symptomene – burde vi se bedring 14 dager etter siste behandling. Hvis det ikke var bedring, handlet fortetningene trolig om noe annet – og da kunne vi fort vært over i landskapet for ganske alvorlige ting.
 
Som dere vel forstår var vi temmelig spente da hun nå var tilbake til kontroll etter gjennomført ormekurprosjekt. Ikke minst siden vi nettopp hadde mistet to katter med bare seks dagers mellomrom. Dyrepleieren tok med seg Una. Fostermor ventet en stund med kaffe og telefon, og så kom endelig vet’en ut igjen, med en groggy Una i oppvåkningsmodus i transportburet sitt: «Alt er fint!»
 
Tårer er en fin oppfinnelse. De bringer både sorg og glede til overflaten, og denne gangen var heldigvis ærendet glede.
 
Unas blod og urin var stadig fint, og nå også lungene. Hva det var som gjorde at hun fikk et anfall under sedasjon forrige gang vet vi ikke, og vi kan heller ikke være helt 100% sikre på at det var lungeorm, siden vi ikke tok avføringsprøver, men bare behandlet mot noe som kunne være sannsynlig. Men av og til får det være greit å ikke vite alt. Unas verdier er fine, hun koser seg, leker og trives med livet. Det holder fint!
❤️
Una ❤️ syns fostermor sitt fang var et fint sted for å fortsette å våkne, etter narkosen.
- Jeg er nemlig frisk som en fisk, unntatt noen tenner som snart skal ut! Jeg og Nomi og gutta skal slappe av og passe på huset i vinterferien. (Vi får så klart besøk av tobeininger hver dag altså.) Heldigvis skal han derre Busteknøtt-gærningen av et matvrak bli med fostermor.

Vinterferie

I store deler av landet, bl a hos oss, har vinterferien nettopp startet. For mange av kattene våre betyr det at livet vil gå sin vante gang – hvilket de fleste katter liker særdeles godt – mens noen av dem får litt forandring. Linus, Sivert, Sofie og Kaala sier litt om det i bildetekstene, og jammen er det ikke også en hilsen der fra Pingu.

Stakkars Kaala ❤️ representerer «nesten» i «nesten bare gode nyheter» i innledningen vår i dag. For hun må fremdeles ha hette på, siden såret hennes dessverre begynte å ulme igjen under overflaten, og hun måtte tilbake til klinikken. Nå er det antibiotika i tillegg til smertestillende, og tilbake til kontroll igjen i morgen. Fineste, tapre jenta vår som gjør det beste ut av å måtte bo på badet en stund. Men for en teit vinterferie….
Dette er bilde av at det begynner å se bedre ut…
- Du kommer til å bli bra til slutt, Kaala! Linus ❤️ sender trøst. Han vet hva han snakker om, for nå er han i orden igjen, og har svært få planer om å forlate yndlingssofaen i ferien.
Fineste, forsiktigste Sivert ❤️ har endelig begynt å bli bittelitt modigere. Etter en lei urinveisinfeksjon, som heldigvis er historie, har han begynt å utforske rommet sitt litt. Det er ganske kult å ha egen symaskin, da, av edel årgang.
Sofie ❤️ er så heldig at hun har sitt eget feriestamsted. Der koser hun seg glugg, også med å betrakte alt som foregår i den spennende hagen.
Det er så innmari koselig å få hilsen fra kattene «våre» som har funnet drømmehjemmene sine! Her er vakreste Pingu ❤️ - gutten til Una - sammen med den snille storesøsteren sin, Lyra ❤️

Velkommen Kaia

For Kaia, som kom til oss denne uka, vil nok vinterferien handle om å gjøre seg enda mer kjent med fosterhjemmet sitt. Hun hadde ikke så gode forhold der hun var før, og heldigvis fikk vi et nytt fosterhjem forholdsvis snart etter at vi fikk henvendelsen om henne. Hun er en voksen dame på 13,5 år, som ikke hadde fått noe helsesjekk siden hun var liten, så vi var jo litt spente. Men alt var fint med henne også, så nær som litt tannstein. Den skal vi få ordnet opp med når hun skal tilbake til revaksine om en måneds tid.
Søte Kaia ❤️ var kjempeflink på klinikken. Det gikk helt fint med både undersøkelsen, vaksinen og ormekuren. Så klart fikk hun sjekke alt hun ville først. Det er viktig.
Kaia gjør store øyne når det plutselig dukker opp et kamera under bordet!
- Hva er det der borte?
- Jeg tror jeg skal få det fint her. De virker ganske hyggelige de folka her også. Snille, liksom.

For-alltid-hjem søkes

Kaia, i likhet med veldig mange av de andre kattene våre, har som mål å finne et for alltid hjem som passer henne dønn perfekt. Vi, på vår side, har som mål å få oppdatert hjemmesiden vår med alle de aktuelle kattene så snart som overhodet mulig – for det har ikke blitt gjort siden vi lanserte den… Når det er sagt, iler vi til med å legge til at dere som går i tanker om å ønske en ny pus velkommen inn i familien ikke trenger å vente med å ta kontakt! Vi kommer høyst sannsynlig til å ha noen gode forslag om katter som passer perfekt for dere, hvis dere tar kontakt med oss. Her er hvordan vi gjør det:
 
Betingelser
Enn så lenge –
Velkommen til oss, fine Kaia!
God søndagskveld til alle!
God vinterferie til alle som har det!
Publisert av

Søndag 11.02.24

Kalle sover

Hvil i fred, aller kjæreste venn ❤️

Nesoddkattens Buddha

Livet kommer i klumper, sies det. Bare 6 dager etter at Tassen reiste videre var det Kalles tur. Kalle, Nesoddkattens rare og godmodige Buddha, ble hjulpet ut av denne verden på tirsdag. 💔

Kalles første tid hos Nesoddkatten

Kalle kom til meg sensommeren 2019. Det passet kjempedårlig. Jeg hadde nemlig lenge vært nokså oppslukt av en ekstremt langdryg og komplisert flytteprosess. Men vi hadde ingen andre alternativer, så han ble installert på et soverom som var nesten tomt. Møblementet besto av én lenestol, en liten radio i vindusposten, kattedo, klorestativ, et par kattesenger og mat- og vannskåler. Mesteparten av tiden tilbragte han alene, i og med at jeg var så travel.
 
Det tok Kalle med stoisk ro. Hver gang jeg kom innom satte han umiddelbart i gang den høylytte og karakteristiske malemotoren sin. Når jeg hadde tid til å sette meg litt, hoppet han rett opp på fanget mitt og stirret meg dypt og hengivent inn i øynene. Blikket hans var ren kjærlighet.
 
Kalle var del av en familieflokk på fem som hadde mistet matmoren sin. Tre av dem hadde vi funnet andre fosterhjem til, mens Ben, den skyeste av dem, flyttet inn sammen med Kalle et par uker senere, da vi endelig hadde fått tak i ham. Det var rørende å se hvor knyttet de var til hverandre, og hvor omsorgsfull Kalle var med sin ett år yngre redde bror. Kalle var Bens klippe.
 
Kalle ❤️ og Ben ❤️ var veldig knyttet til hverandre. Håper det blir leeeenge til Ben, som etterhvert ble en ordentlig kosegris, forlater oss.

I fosterhjem og tilbake til Nesoddkatten

Heldigvis fikk gutta et supert fosterhjem sammen en drøy måned senere. Frynsegodet for meg var at jeg endelig fant det nye stedet mitt, og dermed også Nesoddkatten sitt, rett i nærheten av dem. Da fosterhjemmet ble nødt til å kaste inn håndkledet noen år senere, først for Kalle og noen måneder etter også for Ben, var alle veldig glade for at vi hadde plass her, så de kunne få komme tilbake til meg og samtidig bli værende i nabolaget.

Kalle kunne fint kose seg med andre også. Her, peiskos med Esme ❤️
Kalle og TomTom maser på mat.
Dette bildet, med TomTom ❤️ er det ikke så lenge siden sist dere så her på siden.
Staskar i fjor sommer, 1.
Staskar i fjor sommer, 2. Dette er forresten novemberbildet i kalenderen vår.
- Jeg syns vi bør sitte tettere sammen og kose litt.
- Du og jeg, Kalle, du og jeg.
Koser oss i den lille kattegården.

Kalles siste dager blant oss

Kalle var temmelig overvektig, på tross av iherdige forsøk på å få vekta ned. Han ville blitt 15 år i april, så det var nesten utrolig at han ikke hadde flere helseplager enn artrose. Denne ble holdt kjempefint i sjakk med månedlige injeksjoner av Solensia. Derfor falt det meg overhodet ikke inn at det var starten på slutten da han begynte å nyse søndag kveld.
 
Han nøs seg gjennom hele natten og selv om det var noe bedre hos vet’en neste dag, var det ikke borte. Vi ble enige om at han burde sederes så nesa hans kunne bli spylt, i og med at en sannsynlig årsak kunne være at noe hadde satt seg fast i nesa. Som tenkt, så gjort, men det ble ikke funnet noe fremmedlegeme. Deretter ble vi enige om å forsøke en antibiotikakur, mot en annen sannsylig årsak; influensa, siden blodprøven viste at han hadde litt betennelse i kroppen.
 
Da Kalle kom hjem etter å ha våknet var han sjanglete, som jo er vanlig etter sedasjon. Av og til kan det ta lang tid for katter å komme seg igjen også, men han var ikke bedre neste morgen heller, snarere tvert i mot. På dette tidspunktet var mammahjertet helt klart urolig. Derfor kjørte jeg ham tilbake til klinikken, så han kunne bli ivaretatt på beste vis der. Selv kunne jeg ikke annet enn å dra hjem igjen og håpe på snarlig bedring for ham.
 
Kalle hadde tydelig vondt, og fikk smertestillende og oksygen. Røntgenbildet viste, utrolig nok, at han hadde brukket 4 (!) ribbein siden dagen før. Dette på tross av at han ikke hadde falt eller opplevd noe annet traume. Blodprøven hans var også dårligere enn dagen før – hvor eneste store avvik hadde vært at han var lav på kalsium. Hadde han virkelig nyst på seg 4 ribbeinsbrudd?!
 
Temperaturen hans steg.
Jeg dro tilbake til klinikken.
De gode øynene til Kalle, som hadde sett på meg med så stor kjærlighet så uendelig mange ganger før, fortalte meg nå, veldig tydelig, at han måtte få reise.
 
Vi ville ikke stresse ham ved å flytte ham fra «sykesenga» han lå i, men jeg var der selvsagt sammen med ham og holdt ham mens han sovnet fredelig, for siste gang. 💔
Kondolansekort fra Kolbotn Dyreklinikk
Alle som møtte Kalle, ble glad i ham. Det var utrolig rørende å få dette kortet, med poteavtrykket hans. ❤️
Hvitlabb ❤️ mammaen til Kalle (til venstre) måtte vi ta farvel med 1 november i fjor. Simba ❤️ en av brødrene hans, ble dessverre syk kort tid etter at gjengen kom til oss. Han døde 18 oktober 2019.

Savnet og sorgen

Tårene renner og renner mens jeg sitter her og skriver. Jeg husker hvor slått jeg ble av den enorme kjærligheten, aksepten og tilliten Kalle viste fra dag 1. Jeg tenker på følelsen av den myke fløyelspelsen på hodet hans, som gikk over i den pusete bamsepelsen rundt nakken. På de fine labbene hans, som han likte å la henge utenfor stolen eller bordet han lå på. På den gode lukten hans. På alle de små detaljene som gjorde ham så inderlig kjær.
 
Selv om det er fem katter igjen i det bitte lille huset mitt, er det liksom så stille her nå. Jeg trenger ikke leke hockeykeeper til frokost lenger, for å beskytte maten til de andre kattene. Pusten blir ikke nesten slått ut av meg om natta når 8 kg fordelt på 4 relativt tynne bein plutselig lander med et dunk på brystet mitt. Det er ingen som vil stelle håret og ansiktet mitt med den ru tunga si når jeg prøver å sovne. Det ligger heller ingen kjempebæsjer ved siden av doene i stedet for oppi dem fordi det ikke alltid var så greit å huske hvor de skulle på slutten.
 
Jeg pleide å tulle med at Kalle ikke egentlig var en katt, men et tønnedyr. Han var veldig mye på mange vis, men på tross av at noen ting er enklere nå, rent praktisk, er jeg fryktelig lei meg for at han er borte. Uten forkleinelse for noen av de andre kattene våre – virkelig ikke, jeg elsker dem alle! – så har Kalle en helt spesiell plass i hjertet mitt.
 
Den plassen er din til evig tid, aller kjæreste Kallemann Kalle. Du var elsket av mange, og vi er mange som savner deg. Hvil deg nå, i fred og glede.
 
❤️💔❤️
 
Trist, men takknemlig hilsen fra Kari.
Kalle og flere katter spiser sammen.
Dette var det de ventet på. Jentene og Black har spiseplassene sine utenfor bildet. 2 strakser etter at det var tatt, var det tid for å aktivt passe på at beste tønnedyret ikke skulle overta frokostene til de andre kattene.
Staskar utenfor sitt forrige fosterhjem
Kalle gaper høyt.
Sikkert snart klar for litt mat!

Spre ordet om å bli Kattehjelper

Det burde egentlig ikke vært skrevet mer nå i dag. Men så er det jo bare det at vi også har et par katter i rekonvalesens, en annen som skal tilbake til vet’en på kontroll på tirsdag, som vi _inderlig_ håper ikke feiler noe vi ikke vil ha, og en ny pus som også skal sjekkes tirsdag, som vi foreløpig ikke vet noe om. Ja, også er det jo alle de som heldigvis er friske da, men som så klart må ha mat. Og sand. Og av og til litt til. Sånn ca 60 Nesoddkatter totalt.
 
Poenget er at alle disse – både de vi må ta farvel med, og de som heldigvis fremdeles er blant oss – koster mye penger. På tross av at vi har en veldig god veterinæravtale, og har en særs velvillig lokal dyrebutikk.
 
Vil dere være så snille å hjelpe oss å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Kattehjelpere? Selv om det «bare» skulle være for 20 kr i måneden? Tusen takk!
 
Og å spre ordet om hvor utrolig mye det betyr for oss å ha mange Grasrotgivere? Som faktisk er helt gratis hvis man likevel spiller på Norsk Tipping av og til. Tusen takk!
 
Bli Kattehjelper
Linus ❤️ er ikke spesielt glad for å ha fått hetta, men han må ….
… fordi han ikke må komme borti dette store såret på kinnet sitt, som heldigvis nå ser ut til å gro fint.
Kaala ❤️ er heller ikke noe glad for å ha fått hetta …
… eller å ha på body. Hun takler imidlertid det å måtte bo på badet mens hun er i rekonvalesens bemerkelsesverdig bra. En ukastrert nabokatt har nemlig tatt en jafs av ryggen hennes, helt nede ved halen. Heldigvis ser det også ut til å gro noenlunde greit.

God søndagsfastelavnskveld og gratulerer til alle mødre

Kjenner vi dere rett, er det mange av dere som føler med oss, og kanskje til og med gråter med oss, nå. Det setter vi stor pris på! Vi håper dere likevel vil få en god søndagsfastelavnskveld!
 
Helt til slutt i dag:
Gratulerer så mye med dagen til alle mødre, aldeles uavhengig av hvilken art barna deres tilhører! ❤️
plakat om katter i kulda