Publisert

Simone

Født
01.01.2015

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Store, rolige

Kan bo med andre katter?
Kanskje

Kan bo med hund?
Trolig ikke

Spesielle hensyn
Spesialfôr for urinveier

Sort og hvit katt
Sort og hvi katt på sofa
Katt i vindusposten

Da Simones eier kom i en livssituasjon der hun ikke lenger kunne ivareta henne, fant vi heldigvis et fosterhjem til den fine jenta. Denne overgangen taklet hun fint. Simone er tillitsfull, sosial og kontaktsøkende. Hun har et mildt gemytt, er veldig snill og vennlig og verken klorer eller biter. Hun er særlig glad i å bli klappet på hodet. Når vi kosesnakker med henne, gjør hun iblant et lite hopp av glede, og smiler.

Noe av det Simone liker best, er å være ute. Hun holder seg i nærheten av huset, og kommer nesten alltid når du roper på henne. Selv om hun kan være ganske territorial, har hun blitt venn med en ung hunnkatt i nabolaget. Hunder som passerer utenfor tomta, derimot, er skumle. Vi anbefaler et hjem med katteluke, slik at hun kan få friheten og utelivet hun elsker, og samtidig få komme inn når hun vil. Særlig om vinteren er dette praktisk, siden hun har lett for å fryse, og derfor gjerne vil ta mange små turer ut og så raskt inn igjen for å varme seg.

Simone koser seg også med lange sovestunder både på dagtid og om nettene. Da finner hun seg gjerne en rolig favorittplass; i fotenden av en seng, i en godstol eller foran peisen på vinteren.

Av og til får hun et skikkelig lekeraptus, særlig når hun er ute. Hvis vi inviterer til lek med et strå eller lignende er det helt topp. Hun jakter ikke så mye mus lenger; bare én gang det siste året fanget hun en – og banket stolt på vinduet for å vise frem troféet.

Vi anbefaler et rolig hjem, enten med store barn og ungdom som er rolige og forsiktige med henne, eller uten barn. Simone syns nemlig små barn blir litt mye, siden hun skvetter og kan bli redd ved brå bevegelser og høye lyder.

Dere som vil ha en pus som liker å løftes og bæres og å sitte på armen, kan ikke velge Simone. Hun vil ikke alltid bli klappet på ryggen eller potene heller. Hun viser deg det ved å krype sammen eller vike unna. Hun har også et brokk (kjennes som en myk kul) på magen. Dette har vært fulgt opp av dyrlege over tid, og er stabilt og ikke farlig. For sikkerhets skyld får hun bare veldig forsiktig kos på magen – det er hun derimot veldig glad i!

Siden hun er en voksen dame, får hun spesialfôr for urinveier.

Katt som sover
Sort og hvit katt

Simone blir av og til med og ser på tv med resten av familien. Vil du få henne virkelig interessert, kan du sette på «Cat TV» på YouTube med fugler eller mus – da setter hun seg tett inntil skjermen og prøver å fange dyrene med labben. Simone viser ellers gjerne sin hengivenhet ved å forsøke å slikke deg forsiktig på hender eller føtter.

Publisert

Bursdagsextra

4 katter koser seg sammen

Fra venstre: Pauline, Petra, Peik, Purre ❤️

Gratulerer med dagen!

Gratulerer med 8-års dagen (20.04.24) til Petra, Peik, Purre og Pauline!

Denne fine søskenflokken, som var drøyt 2 måneder da disse bildene ble tatt, kom til oss sammen med mammaen sin det første året vi eksisterte. De bodde et sted der katteholdet var ute av kontroll, og vedkommende fikk hjelp til å få det på rett kjøl. De var så søte, og det var så hyggelig å være barndomshjemmet deres!
 
Mammapusen ble kastrert og fikk komme tilbake dit hun kom fra da ungene hennes ikke trengte henne lenger. Alle ungene ble adoptert til kjempefine hjem; Peik til ett, Purre og Pauline fikk hjem sammen, og skribenten klarte ikke å gi fra seg Petra.
 
Alt godt videre i livet til disse fine, nå 8-åringene!
Kattunge leker
Vesle Petra har blitt en rå jeger…
To kattunger
Pauline og Peik
Kattunge halveis inne i en pappeske
Forsiktige Purre
Kattunge
Smellvakre Pauline
To kattunger
Flotte Peik med en drømmende Purre
Kattunge
Veslesnuppis Petra
Kattunge på vekt
Purre veier seg, med fluff-halen på utstilling.

Gratulerer med 8 årsdagen 20.04.24!

Publisert

Lova

Født
23.04.2023

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Sannsynligvis

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Mammaen til Lova, Nona, var en av de kattene vi fanget inn ved starten av vårt store prosjekt for en stor koloni med hjemløse katter våren 2023. Heldigvis fikk vi Nona inn en uke før hun satte sine fire barn til verden – Lova, Lilly, Mons og Magnus. Lova har derfor fått vokse opp i trygge, kjærlige omgivelser og føler seg veldig klar for å finne sitt for-alltid-hjem. Hun deler det gjerne med sin søster Lilly, hvis noen kan tenke seg å få to unge kattefrøkner inn i familien. 

Lova er en veldig søt, liten, nett og atletisk katt med lang, stor hale og kan minne om en balettdanser. Hun har masse futt og kan hoppe kjempehøyt. Kanskje skyldes den slanke figuren at søsteren Lilly gjerne tar maten hennes, men hun er litt kresen i matveien også. Hun er mer glad i tørrfôr enn våtfôr. 

Lova er også veldig kosete, men hun må bli kjent med deg først. Fremmede mennesker synes hun er skummelt. Hun løper og gjemmer seg når det kommer noen hun ikke kjenner. Med en dose tålmodighet i starten, tror vi det går seg til ganske raskt hos nye mennesker.

Lova og søsteren Lilly har mye glede av hverandre og de passer på hverandre – rent bortsett fra at Lilly gjerne stjeler Lovas mat da. Vi tror likevel at de begge kan få det helt fint hver for seg, selv om de nok også hadde satt pris på å forbli sammen.

Fun Fact: Lova elsker å stupe inn i leketunnelen sin og komme ut som et prosjektil når andre katter passerer tunnelen. 

Publisert

Lilly

Katt titter frem fra plante

Født
23.04.2023

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Sannsynligvis

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Mammaen til Lilly, Nona, var en av de kattene vi fanget inn ved starten av vårt store prosjekt for en stor koloni med hjemløse katter våren 2023. Heldigvis fikk vi Nona inn en uke før hun satte sine fire barn til verden – Lilly, Lova, Mons og Magnus. Lilly har derfor fått vokse opp i trygge, kjærlige omgivelser og føler seg veldig klar for å finne sitt for-alltid-hjem. Hun deler det gjerne med sin søster Lova, hvis noen kan tenke seg å få to unge kattefrøkener inn i familien. 

Lilly er veldig glad i mat og forskyner seg gjerne av de andre kattenes mat når hun ser sitt snitt til det. Ikke spesielt kresen i matveien den unge frøkna, nei. Hun er følgelig litt god og rund, men heldigvis også en veldig nysgjerrig, leken og aktiv katt. Hun finner stadig på morsomme ting og selv om hun ikke har blitt eksponert for barn, tror vi hun vil like å både leke med og få kos av barn som respekterer hennes grenser.

Lilly er trygg på og kjælen med sin fostermor. Fremmede mennesker derimot er litt skumle. Kommer det noen slike, er det best å løpe og gjemme seg! Mennesket / menneskene i det nye hjemmet hennes må nok derfor være litt tålmodige i starten, men vi tror det går seg greit til ganske raskt. 

Lilly og søsteren Lova har mye glede av hverandre og de passer på hverandre – rent bortsett fra at Lilly gjerne stjeler Lovas mat da. Vi tror likevel at de begge kan få det helt fint hver for seg, selv om de nok også hadde satt pris på å forbli sammen.

Fun Fact: Lilly ber om kos og lek ved å gjemme seg under et møbel. Du skal følge etter og komme med hånda di!

Publisert

Søndag 14.04.24 

Langhåret grå og hvit katt ser i kamera

Kasper er aldeles nydelig, også i ført blå frakk, men han er ikke særlig glad om dagen.

Stakkars Kasper ble bitt!

Kasper har blitt bitt, igjen. Ikke øverst på halen denne gangen, men nederst på ryggen. Det gjør helbredelsesprosessen ørlite grann enklere, men for det meste er det jo bare sykt irriterende. Og det er dyrt. Ikke for eieren av synderen. Neida. Det er oss det er dyrt for, eieren av offeret. Det overveiende sannsynlige i slike tilfeller – og dem er det mange av – er nemlig at Kasper har prøvd å stikke av fra en kranglete ukastrert katt.
 
Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine?!?!!!
Når man hører på begrunnelsene for å la være er de så uinformerte, ignorante og dumme at man ikke vet om man skal le eller grine: «Skal kastrere etterhvert, men han må få modne først.» «Det er unaturlig.» «Man skal ikke tukle med naturen.» «Det er for dyrt.» «Kan jo ikke ta manndommen hans!» «Det er så koselig med kattunger.» Osv, osv i det uendelige.
 
Skal du ha katt, så les deg opp! Og da mener vi ordentlig; både om hvordan katter «er skrudd sammen», hva slags behov de har, og om situasjonen med de altfor mange tusen hjemløse kattene vi har i Norge. Har du ikke råd, bli fosterhjem i stedet. Ta også innover deg at katteholdet ditt ikke er en privatsak. Ukastrerte katter er som regel til plage for alle i nabolaget. Dette bidrar til å opprettholde kattens lave status, og alt det stygge folk får seg til å utsette katter for.
 
Tilbake til stakkars Kasper. Han er igjen på Metacam (smertestillende og betennelsesdempende) Amoxicillin (antibiotika) og nå også Bonqat (beroligende) når han er som aller mest frustrert på grunn av den dustete bodyen han må ha på en stund framover. Han virker heldigvis å ha resignert litt, så vi står det vel over denne gangen også. Akk ja.
Flere bilder av en katt med blå beskyttelsesfrakk.
Kasper får tida til å gå ved å innta ulike posisjoner på stoler og fang.

Genghis og Nellik koser seg

Over til noe hyggeligere. Det går stadig framover i relasjonen Genghis / Nellik. De er veldig ulike, og kanskje det er en god ting? De foretrekker ulik mat og ulikt godteri. Genghis liker seg i høyden, Nellik på gulvet – eller i sofaen. Der vil ikke Genghis være. Han sover derimot i senga til fosterfar hver natt, mens Nellik foretrekker å sove under den, eller under nattbordet ved siden av senga. Det blir liksom ikke så mye sjalusi av sånt, og det er jo aldeles strålende.
 
Genghis er veldig nysgjerrig på Nellik, og følger etter ham. Nellik er helt kul, og spankulerer bare forbi. Selv om det fremdeles er litt tidlig å kalle gutta kompiser, mener vi absolutt at prosjekt vennskap er i rute.
Sort katt mellom hvite trappetrinn
Genghis liker oversikten han får fra litt oppe i trappa.
Nellik, hvem ser du på?
Sort og grå-stripete katt med ryggen til ligger og ser en sort katt i trappa.
Aha! Genghis er på vei opp trappa.
To katter på hver sin side
Gutta på gølvet.
To katter ser på hverande.
Det går helt fint det nå.
Sort katt på toppen av klatrestativ.
- Sjekk det fine klatrestativet jeg har fått, da!
En sort katt på klatrestativ og en katt ser opp.
En høyt og en lavt, akkurat som de liker det best.

Ny kontaktinformasjon​

Forrige uke kunne vi skilte med nytt telefonnummer: 403 00 188. Vi ba dere også om å starte med å sende oss en sms. Det mente vi ikke. Hvis dere vil oss noe, send melding til siden her, mail til post@nesoddkatten.no, eller ring 403 00 188.

Ziggy trenger et hjem

Det hadde vært veldig fint å kunne avslutte dagens epistel med å skrive at Ziggy, totningen vi presenterte dere for forrige uke, har fått seg et hjem. Det kan vi dessverre ikke. Han trenger det fremdeles. Gjerne sammen med en rolig og trygg katt som han kan lære av og bli venn med.
 
Redningskvinnen hans er beredt til å kjøre ham til nytt hjem, uansett hvor det måtte være. Her er hva vi skrev om Ziggy forrige uke.
Hvit katt ligger og sover.
Fine Ziggy drømmer om å få sitt eget hjem hos snille folk.
Go’ingen Ziggy er fremdeles litt sjenert.
Publisert

Søndag 07.04.24

Sånn ser den nye forsida vår her på Nesoddkatten – hjemløshjelpen ut på nettbrett.

Ny kontaktinformasjon

Som vi sikkert har nevnt noen hundre ganger, er det mye jobb med Nesoddkatten. Noen ting (f eks enkelte administrative og lignende greier) blir liksom aldri gjort heller, fordi de stadig rykker bakover i køen når viktigere ting (f eks noe som haster med en katt) dukker opp. Da hiver vi oss jo rundt og ivaretar situasjonen med pus. Dette er for øvrig en prioriteringspraksis vi selvsagt har tenkt å fortsette med.
 
Men så, plutselig! får vi av og til endelig gjort noe vi har tenkt på lenge – og sånn er det nå: Vi har fått oss nytt telefonnummer og en hendig liten «sentralbordapp» som gjør oss i stand til å dele litt på ansvaret med å være på vakt! Hurra!
 
Denne endringen medførte at vi endelig ble nødt til å lage nye bannere på facebook også, til Nesoddkatten – savnet og funnet, – åpent forum og – hjemløshjelpen (som er siden du nå leser på). Det var ikke akkurat for tidlig det heller, av litt ymse årsaker.
 
Vi håper dere liker de nye. Vi har brukt samme fargepalett som vi bruker på hjemmesiden vår og har også økt lesbarheten på infoen betraktelig.
 
Det nye nye nummeret vårt er 403 00 188. De av dere som ev har lagret det gamle må huske å bytte. Husk at vi foretrekker at dere starter med en sms! Det går selvsagt fortsatt an å nå oss på mail eller melding til siden her.
Banneret til Nesoddkatten - savnet og funnet har fått litt gule effekter …
… og banneret til Nesoddkatten - åpent forum har fått veldig lyse grønne.

Kan noen hjelpe Ziggy?

Vi får en god del henvendelser om katter som trenger hjelp. Noen av dem har vi mulighet til å hjelpe ved å bidra til å finne en god løsning der pus er, noen har vi plass til å ta inn selv og noen klarer vi å hjelpe inn i en av de andre gode dyrebeskyttelsene. Men av og til kommer vi til kort, i alle fall med en gang. Det var det som dessverre skjedde nylig, da damen som reddet fine Ziggy spurte om vi hadde en plass til ham. Derfor spør vi videre, her og nå:
 
Er det noen av dere som kjenner det gløder litt ekstra i hjertet når dere ser det fine, forsiktige uttrykket til Ziggy?
 
Ziggy befinner seg på Toten et sted, og ble jaget fra sted til sted inntil en snill dame forbarmet seg over ham. Hun har gitt ham «full pakke» (helsesjekk, vaksine, chip, ormekur, kastrering) på sin egen regning fordi hun syns det var for ille at den fine pusen, som trolig er 2-3 år, skulle streve sånn alene. Hun har også startet prosessen med å sosialisere ham, og kommet et godt stykke på vei. Han syns det er ok å bli klappet litt nå.
 
Dessverre har damen ingen mulighet til å gi ham det for alltid hjemmet han trenger og fortjener. Hun har heller ikke mulighet til å ha ham hos seg særlig mye lenger.
 
Friske og fine Ziggy ønsker seg primært et godt for alltid hjem hos snille folk som vil hjelpe ham helt i mål med å bli en trygg familiepus. Vi tror ikke det er en veldig stor oppgave for de rette menneskene. Kanskje har dere allerede en katt som ønsker seg en venn? Sekundært ønsker han seg et midlertidig hjem hos gode folk, mens han venter på at redningskvinnen hans finner for alltid hjemmet hans.
 
Kanskje er Ziggys nye permanente eller midlertidige hjem hos noen av våre følgere? Send oss en melding, og vi setter dere i direkte kontakt med damen som har tatt ansvar for ham. Vi syns han fortjener å få det ordentlig godt videre i livet sitt.
Ziggy ❤️ er spent på hvem som blir den nye familien hans. Han gleder seg så veldig!
Her er Ziggy ute, i fjor sommer, mens han ikke hadde noen og ble jaget fra sted til sted.
Hvit katt med sort flekk på hodet myser og koser seg
- Det var så veldig deilig å få komme inn og bli stelt litt med!
- Du er veldig snill du damen, selv om jeg trenger litt mer tid til å bli helt trygg på deg.
Hvit katt med gråe flekker ligger og ser ut vinduet
Fin pus i speilet, 1.
Hvit katt gjesper
Man kan jo bli litt trøtt av all den speilingen også.
Hvit katt sitter med ryggen til
- Tulla! Jeg speiler meg mer, jeg.

Genghis og Nellik

Forrige uke meldte vi at Genghis hadde flyttet inn til Nellik, og at det alt i alt virket lovende. Det er en glede å kunne melde at framgangen fortsetter for hver dag som går. Status nå er at begge gutta har tilgang til hele huset, som er i 3 etasjer og med nokså stor plass. Genghis er likevel fremdeles glad i basen sin i 3 etasje.
 
Den mest presise beskrivelsen på forholdet mellom kattene er vel egentlig at de er i «betrakte hverandre» fasen og at de øver seg på å passere hverandre i trappa og andre steder på en høflig måte. De klarer det fint! Det hender det brummes litt, men det er ingen forsøk på slåssing.
 
Nellik har aldri vært interessert i å sove sammen med fosterfar om natten, og det er jo riktig praktisk, for det har Genghis begynt med. Han kommer dessuten bort til fosterfar og pirker litt på ham når han vil ha kos, hvilket jo er en rørende tillitserklæring.
 
Så langt alt vel, altså. Vi har god tro på et vennskap mellom disse gutta, som har vidt forskjellige bakgrunner og erfaringer i livene sine før de kom til oss. Nellik kommer jo fra Busteknøttkolonien og er vant til å forholde seg til katter «over alt» mens Genghis har vært alenekatt nesten hele livet, helt uten kontakt med andre katter. Heia Nellik og Genghis! Fortsettelse følger.
 
God søndagskveld til hver og en i sær. Måtte våren komme til oss alle i rekordfart!
En katt i en trapp og en katt som ser opp
Nellik ❤️ og Genghis ❤️ har kontroll på hvor den andre er. Trappepasseringsøvelsen kan starte.
En katt titter frem i trappa
Den lange trappa er perfekt for å spionere på Nellik når han leker.
Langt der nede leker han.
- Sitter du der oppe og glaner mens jeg leker?
En sort katt leker på kattestativ
- Ja, men nå må jeg leke litt selv også.
En stor katt sitter på kattestativ og ser ut vinduet på to rådyr
- Ååh! Det var store, fine dyr rett utenfor her!
Publisert

Jessie

Født
Juni 2022

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Ja, store barn. Uvisst med små barn.

Kan bo med andre katter?
Vet ikke

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Tålmodighet

Jessie på armen til fostermor.
katt ligger på gulvet og leker
katt ligger på gulvet og leker
katt kommer gående på gulvet

Jessie kom til oss da hun var ca. 7 – 8 måneder gammel. Hun ble observert vandrende i et område, og en eier lot seg ikke oppdrive selv etter iherdige forsøk. Hun hadde nok vært alene ute en stund da hun måtte vennes til å forholde seg til mennesker. Hun hadde en fin utvikling i sitt fosterhjem og etter noen måneder fikk hun det vi alle trodde skulle bli hennes for-alltid-hjem.

Men, det går ikke alltid slik man tror. Av og til er det bare ikke en god match, selv om både vi og det nye hjemmet gjør sitt beste for å finne ut av det på forhånd. Jessie var ikke enig og stakk rett og slett av. Hun  ble borte i 3 måneder før vi klarte å lokalisere henne og fikk henne inn i transportbur uten problemer i det hele tatt. Vel hjemme i sitt gamle fosterhjem stresset hun rundt etter en utgang i ca 30 sekunder. Så skjønte hun hvor hun var, og begynte å kose, spise, gni seg mot alle de gamle og kjente hjørnene, ligge foran peisen og vaske seg, og se ut av vinduet. Etter en times tid sovnet en glad og sliten jente.

Tiden på vandring hadde nok satt noen spor hos Jessie. Hun var litt sky og skeptisk til fremmede mennesker da hun kom tilbake. Men nå er hun fullt ut sosialisert igjen, kosete og glad i å sove i nærheten av mennesker, men gjerne på en stol i nærheten av sengen eller noe annet mykt og deilig. Hun er en meget veloppdragen dame som ikke går på bord eller benker og hun er renslig og bruker kattedoen sin.
 
Hun er energisk og trenger at du tar deg tid til å leke med henne jevnlig og viser henne oppmerksomhet. Ute er hun rå til å klatre i trær og elsker å hoppe og sprette rundt. Du / dere som tror Jessie er katten dere vil ta omsorg for, må ha gode utemuligheter.
 
Denne fine jenta fortjener så inderlig å falle til ro i et drømmehjem og vi tror hun, med din kjærlige omsorg og oppmerksomhet, vil vise seg som en trygg og harmonisk katt med masse kjærlighet å gi. 
katt kommer gående på gulvet
katt ser ut av vinduet
katt

Fun Fact: Jessie farer opp og ned av trær som en rakett. Jo høyere trær, desto bedre!

Publisert

Mandag 01.04.24

– Hva er det du sier? Skal noe forandre seg her? Nellik ❤️ skjønner ikke helt hva fosterfar mener.

En som vendte tilbake

Det hender, en veldig sjelden gang, at en katt vi har adoptert ut kommer tilbake til oss. Olli, som vi ønsket lykke på reisen da han var omtrent et halvt år, og fikk navnet Genghis av den nye familien sin, kom tilbake for en uke siden. Uforutsette omstendigheter gjorde at snart 6 år gamle Genghis måtte flytte. Det er selvfølgelig leit, men når det først er sånn, er vi jo bare veldig takknemlige for at vi har mulighet til å hjelpe.

Fosterfar sikter til at denne flott karen, Genghis ❤️ skal flytte inn.

En ny hverdag

Genghis var enebarn i den gamle familien sin, og nå har han flyttet inn til Nellik, som også hittil har vært enebarn i fosterhjemmet sitt. De av dere med skikkelig god hukommelse husker kanskje at Nellik måtte flytte fra det første fosterhjemmet han hadde fordi Fredag – katten som var der fra før – ikke syns det var noe vits i å ha en venn, selv om Nellik gjerne ville. Nå håper vi veldig på at Genghis og Nellik vil bli venner.
 
Så langt virker det lovende, på tross av at Genghis startet med å gi oss de «vanlige» bekymringene: han ville verken spise eller drikke, og gikk ikke på do. Det er jo ikke helt uvanlig så vi har våre triks som pleier å funke, så også nå. Likevel blir man nokså lykkelig når den første maten endelig blir spist – og når det bokstavelig talt løsner i den andre enden av katten…
 
Grunnen til bekymringen, for dem som kanskje ikke er klar over det, er at katter har veldig lett for å få fettlever hvis de går uten regelmessig mat – (nei, dette er ingen pussig aprilspøk) – og særlig overvektige katter, faktisk, som dessverre Genghis er. Dagens tips blir dermed å ikke vente for lenge med å oppsøke veterinær hvis pus ikke spiser.

Vil Genghis og Nellik bli venner?

Tilbake til Genghis og Nellik. Genghis startet på et eget rom, og har fremdeles basen sin der. Men selv om de bor i et ganske stort hus, skjønte Nellik at det var noe som foregikk. Genghis, på sin side, begynte etter hvert å gi ganske tydelig uttrykk for at han ville vite hva som foregikk på den andre siden av den døra.
 
Dermed ble hundeburet, som Genghis hadde fått som et ekstra trygt «rom i rommet» fra start, plassert i døråpningen i stedet, slik at gutta kunne se hverandre, men ikke komme helt inntil. Det var veldig spennende! Såpass at både lavt ganglag, stirring, og et og annet fres måtte til. Det er dønn i orden. Nå har de til og med fått være litt sammen uten fysisk stengsel, hvilket også har gått fint. Små porsjoner er en god taktikk, så det blir balanse mellom spenning og hvile.
Nellik lurer fælt på hva som foregår inne på det rommet der, som plutselig har fått stengt dør.
Til alt hell ble det som foregikk omsider at Genghis begynte å spise - hurra!
Det er helt avgjørende at man gir seg god tid med stirringen.
Deretter er det tid for veldig lave ben, og å trykke seg godt sammen til en ball.
Så er det viktig å slappe godt av etterpå.
Et durabelig gjesp …
… og kanskje vurdere å sove litt.
Eller man kan gå til fosterfar for litt kos …
… og slange seg litt …
… og lade opp til neste stirremøte.

To typer

Vi både håper og tror at Nellik og Genghis kan få stor glede av hverandre når de blir vant til hverandre og ordentlig kjent. De er veldig ulike typer. Nellik, som kommer fra Busteknøttkolonien, var uvant med mennesker fra start, og måtte sosialiseres. Han har blitt en ordentlig kosegris nå, men er fremdeles litt skvetten hvis han blir overrasket. Fosterfar kan dessuten bare glemme å løfte ham opp.
 
Genghis derimot, som har vært vant til mennesker hele livet, har ingenting i mot å bli løftet opp. Han er dessuten en helt rolig type, som også heldigvis er glad i å klatre. Vi håper at det store huset skal gi gode muligheter for trim, så han kan bli litt mer normalvektig.
 
Vi kommer tilbake med nytt om gutta neste uke. Kryss fingrene for at de finner ut av det med hverandre!

2 ting

Til slutt i dag vil vi nevne 2 ting:
 
Den første er å takke for all varmen dere sender oss ifm at vi måtte ta farvel med kjæreste Mikki. ❤️
 
Den andre er å si at vi endelig er i gang med å komme ajour med oversikten over katter som søker drømmehjemmene sine på hjemmesiden vår. Vi er ikke mål ennå, men er i alle fall i gang.
 
Ha en riktig fin mandagskveld!
Publisert

Mikki

Den stille (påske)uken ble enda stillere på mandag 25.03.24, da vi måtte ta farvel med vår kjæreste Mikki. 💔

En av dem som ingen ville ha

Mikki var en av dem som ingen ville ha. Eller – han fikk litt mat av en vennlig sjel i borettslaget der han holdt til, men han var stort sett overlatt til seg selv hele livet, fram til vi endelig fikk ham i fella i februar 2020. Da var mannen som hadde matet ham død, og vi ble spurt om vi kunne ta inn de gjenværende kattene. Gamlefar Mikki var den siste av disse.
Dette er det aller første bildet vi tok av Mikki. Han satt nedenfor trappa som ledet opp til der fella var plassert, og så så fryktelig lei seg ut.
Ved ankomst kattehuset klatret han hønsenettingveggene i kattegården i full panikk. Til slutt forskanset han seg på en smal hylle oppunder taket. Han ble der i flere dager, og det var helt hjerteskjærende å se hvor redd han var. Veldig mange ville ment at det beste ville vært «å la ham få slippe» – men prosjektet vårt er ikke å avlive redde katter, det er å hjelpe dem til å bli trygge.

Mikki finner seg til rette

Etterhvert ble han vant til å være i kattegården, og vi lot ham velge plassene sine selv. Heldigvis var dette før strømmen ble så vanvittig dyr, så det var mulig å ha en terrassevarmer gående over favorittplassen hans når det var kaldt om vinteren – for han nektet å gå inn i selve kattehuset. Siden det eneste livet han kjente var livet som uteligger, så ga det jo mening.
 
Etter drøyt 11 måneder turte han å la seg berøre for aller første gang. Derfra gikk utviklingen stadig raskere. Han ble en ordentlig kosegris etterhvert, våget seg inn i kattehuset og oppdaget hvor deilig det kunne være å slange seg på en sofa inne når det var ruskevær ute. Vi hadde noen måneder med riktig så idyllisk sameksistens mellom Mikki og de faste samboerne hans; Totus, Tessa, Tassemor og Burma, samt andre katter som flyttet ut og inn med ujevne mellomrom.
Alvorlig kar her også, men her hadde han funnet seg til rette i kattegården.
Middag med den faste gjengen.
Det er mye god trening i å se hvordan de andre gjør det. Her demonstrerer Burma at det går helt fint å bli børstet med en tannbørste.
Mikki ville gjerne undersøke nærmere, og så prøve selv.

Mye å ta igjen

Imidlertid følte nok Mikki at han hadde såpass mye kos å ta igjen for alle årene han ikke hadde hatt noen, at det ble vanskelig å dele menneskene med de andre kattene. Vi var derfor overlykkelige da vi endelig fikk napp på en av etterlysningene våre etter et nytt fosterhjem til ham – og det attpåtil fra den fantastiske familien som hadde adoptert My, en av de andre kattene vi hadde tatt inn fra samme sted.
 
Dessverre døde My, helt uventet, bare et par måneder etter at Mikki hadde flyttet inn. De fant henne liggende fredelig i hagen en morgen. Mikki ble dermed enebarn.
Fostermor skriver: Typisk Mikki å «sitteligge» oppover brystet vårt. Og å kose oss i ansiktet. Vår kjæreste Mikki ❤️
Fostermor skriver: Trøtt type. Han lå ofte og holdt på bamsen sin - og var prinsen på erta når alle stolputene ble båret inn om kvelden. Han elsket dessuten å ligge i det rosa egget sitt.

En lykkelig katt

Vi anslo Mikki til å være født i 2010, men det var nesten «tenk på et tall». Det er fryktelig vanskelig å anslå alderen på godt voksne katter som alltid har levd ute. Vi tror ikke han kan ha vært yngre, men han kan ha vært eldre. Uansett alder – han fikk ca 2 år i kattehuset, som startet med panikk og utviklet seg til god trivsel, om enn med «kos-rivaler». Så fikk han ca 2 år i fosterhjemmet sitt, som var helt fantastiske, på absolutt alle vis. Mikki ble rett og slett en ufattelig lykkelig pusekatt. Han elsket familien sin, og de elsket ham tilbake.
 
Grunnen til at det ble permanent fosterhjem og ikke adopsjon, var at Mikki var FIV-positiv. Siden det da potensielt kan bli litt mer veterinærutgifter enn ellers, var det greiest sånn. Vi har dermed fått gleden av å følge ham nokså tett, og det har blitt mange gledestårer over oppdateringer og koselige bilder underveis. Han var en yndet fotomodell.
Her en Mikki i buret sitt, klar for å få sitt eget hjem.
Han var redd med en gang på det nye stedet, og gjemte seg. Men så kom han fram etterhvert, og var nysgjerrig på hvem disse menneskene var.
De var kjempesnille!
Helt utrolig kjempesnille - og de var bare Mikki sine. ❤️
- Vil du åpne for meg?
Mikki koste seg veldig i hagen.
Han fikk nye venner også - en hvit ….
… og en grønn. Og han forsto at disse var familievenner, ikke jaktobjekter.
Øvingen med tannbørsten bar frukter, og han ble veldig glad i å bli børstet.
Han så også nokså ubetalelig ut når han, etter endt børsting, fikk alt det løse oppå hodet, som en tupé!
Fostermor skriver: Han elsket å se fuglevideoer på YouTube. Da hoppet han t.o.m. opp på TV- benken - etter først å ha sneket seg bortover gulvet.
Det var ikke helt feil med mus på TV heller.

Mikkis siste dager

Selv om Mikki var FIV-positiv, og ble litt stiv i kroppen etterhvert, var han for det meste frisk og rask. Unntaket var at han fikk høyt stoffskifte, som mange katter får. Både dette og stivheten i kroppen ble holdt fint i sjakk med medisin og jevnlig oppfølging hos «fastlegen» hans. Mikkis livskvalitet var fremragende, inntil for et par uker siden eller så.
 
Da merket familien hans at han begynte å forandre seg litt. Han lekte litt mindre, og sluttet gradvis med en del av de faste rutinene sine. Men det gikk også litt opp og ned. Han fikk en sjekk hos vet’en før helga, hvor det i og for seg ikke ble funnet noe spesifikt galt. Stoffskiftet og andre verdier var ok. Vet’en ga ham en injeksjon som kunne ha gitt en boost, men til ingen nytte. Han ble bare slitnere gjennom helgen. Fostermor og skribenten gråt seg fram til enighet om at Mikkis form og oppførsel nå tilsa at han var klar for å forlate denne verden. Vet’en var enig.
 
Det er helt ufattelig trist at han ikke er her mer. Han berørte oss alle som var så heldige å få kjenne ham så utrolig dypt. Samtidig er vi fylt av takknemlighet. Det er mye trøst i å vite at livet hans, som startet som en kamp og forble en kamp i mange år, fikk en så fantastisk lykkelig slutt. Han bor i hjertene våre til evig tid og vi glemmer ham aldri.
 
Hvil deg nå, i fred og glede, elskede Mikki.
Publisert

Marius – fant drømmehjemmet januar 24

Født
01.05.2023

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Sannsynligvis

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Sannsynligvis

Spesielle hensyn
Ingen

Marius er en av fire søsken som ble funnet i en jordkjeller sammen med mammaen sin da han bare var 5-6 uker gammel. Tilfeldigvis og heldigvis (for kattene) måtte gulvet brytes opp på grunn av en vannlekkasje og der ble først de tre søsknene hans funnet. Lille Marius stakkar, hadde kilt hodet sitt fast mellom 2 nokså store steiner, så det bare var den lille mørkegrå bakkroppen hans som såvidt kunne skimtes. Trolig hadde han prøvd å rømme unna den fryktelige lyden av verktøyet. Til alt hell var det mulig å løfte vekk steinen så ungen kom løs – og til enda mer hell, var den lille helt intakt. Han ville ikke ha klart å komme seg løs selv, og mammaen hadde heller ikke klart å trekke han ut derfra – i alle fall ikke uten at han ville blitt skadet. (Du kan lese mer om dramatikken rundt denne familien HER.)

Marius bærer på ingen måte preg av sin traumatiske opplevelse i dag. Selv om han lenge var redd for menneskene, har han utviklet seg til å ble en supersosial katt som vil være med på alt folka hans gjør. Han går ikke av veien for å finne på sprell selv heller og er aktiv, kontaktsøkende, leken og elsker kos. Du får til og med stryke han på magen! Ja, fostermor påstår i tillegg at han lar seg kommandere og er lydig! Simulerer han hund? Vel, vi må jo undres siden du også kan kaste ball med Marius. Han springer etter ballen, henter den og bringer den tilbake til deg.

Vi tror Marius, med sin store og sjarmerende personlighet, er en katt som vil gi menneskene i sitt for-alltid-hjem mye glede og moro. 

Fun fact: Marius spiser maten sin ved å gripe den med labben og føre labben med «byttet» til munnen. Pass på – snart ber han om bestikk!