Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 19. juni 202419. juni 2024 av Nesoddkatten

Søndag 16.06.24

Katt slapper av ved siden av gule blomster

Dette er Blesen ikke så lenge før vi endelig fikk henne i fella.

Den siste jenta

Endelig var det Blesen sin tur til å gå i fella. Så vidt vi vet er hun den siste av jentene i Busteknøttkolonien – bank i bordet! Det var klin umulig å få henne i fella i fjor, hun lurte oss hver eneste gang. Av alle kattene vi kartla da gjenstår det nå å få inn fem, som vi er rimelig sikre på er hanner.

Blesen rakk, i likhet med Inkognito, som vi skrev en del om forrige uke, å få et kull ute. Da droppfella hadde henne i går ettermiddag, var det bare å gå bort til redet hennes og løfte ut 4 nydelige småtasser. Hjertene sank da det viste seg at den ene var nokså kald, og virket veldig dårlig. Vi kjørte derfor til NMBU med hele bunten, mens den svake ble varmet så godt som mulig underveis.

Den vesle kroppen ble lagt på oksygen, men det viste seg veldig snart at pusen var døende. Det beste vi kunne gjøre for henne var å hjelpe henne ut av verden på en mindre smertefull måte enn hva hun ellers ville ha opplevd. Uansett hvor mye «naturens gang» det enn måtte være, gjør det vondt.

Vi tror ungene ble født 6 juni, og at hun dermed bare ble 9 dager gammel. Vi hadde kjent henne i en times tid. Likevel gjør det altså ordentlig vondt. Hun måtte i det minste få et navn og en verdig avskjed. Vi syns navnet Klara kledde den bittelille, mykgrå ungen.

Klara fikk dermed bli med hjem igjen, etter at vet’en hadde lagt henne omsorgsfullt i en eske. Vel hjemme fikk hun en grav på en fredelig plett i skogen.

Hvil i fred, vesle Klara.

Blesen, Kokos, Koksi og Kakao

Blesen og hennes 3 gjenlevende unger, som vi foreløpig kaller Kokos, Koksi og Kakao, er installert i en egen, godt skjermet kattegård rett i nærheten av Nesoddkattens lille kattehus. Vi tror det vil oppleves som litt mindre fælt for Blesen enn om hun hadde måttet være innendørs i en «hundebur-hybel». Foreløpig syns hun det er ganske skummelt likevel, hvilket ikke er så rart. Hun har jo forstått at hun har mistet sin dyrebare frihet, og at uansett hvor høyt hun klatrer nettingen, finnes det ingen vei ut.

Fordi hun er redd, er hun litt mindre sammen med barna sine enn hva vi skulle ønske. Men vi følger godt med og har løpende kontakt med dyrepleieren vår om hva som er faresignalene, og hvor langt vi ev kan «tøye strikken» hvis det virkelig drøyer. Vi krysser nemlig alt vi har for at hun klarer å ta vare på ungene sine selv, aller mest fordi det er det som er det absolutt beste for dem.

Alternativet er at vi må flaske dem opp. En kombinasjon vil være vanskelig med en mamma som foreløpig ikke stoler nok på mennesker til at hun lar seg håndtere. Men vi har god tro. Sist vi sjekket hadde hun gått inn igjen til dem, og lå og ammet. Det er et ganske kjærkomment syn i starten av det som selvsagt er en enorm omveltning for en pus som aldri før har opplevd å være innestengt noe sted.

Vi har god tro, og skal så klart holde dere oppdatert!

Familien Inkognito trives!

Hos familien Inkognito er framgangen over all forventning. Ungene koser seg glugg i lekelandet sitt og fostermor får nå lov til å klappe Inkognito forsiktig på siden mens hun gir henne flytende godis, som hun elsker. Det var det ingen som hadde trodd for en uke eller to siden!

En skuffelse

Helt til slutt i dag kan det nevnes at Nesodden kommune endelig – etter 8 måneder – har behandlet søknaden vår om økonomisk drahjelp ifm det enorme løftet Busteknøttkolonien er for oss. Vi fikk avslag. Nada. Å gjøre en innsats for å følge opp Lov om dyrevelferd anses vel ikke som viktig nok?

Siden realiteten er at det er viktig, og kjempedyrt, ber vi så pent vi kan, igjen, om at alle som deler vår oppfatning om at det er viktig, og som har mulighet, hjelper til med det de kan. Vi linker til ulike varianter, som alle er hjelpsomme. Tusen takk.

God søndagskveld til hver og en i sær!

Publisert 12. juni 202413. juni 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 11.06.24

Kattunger leker på klorestativ i et bur.

Gøy å leke!

Inkognito og katteungene

Nå er det visst en stund siden vi har skrevet noe særlig om Busteknøttkolonien, men det skal fikses opp nuh! Og det både med noen harde fakta og litt skikkelig kattunge-spamming. For på tross av at vi lyktes med å ta inn langt de fleste av kattene i fjor, gjensto de mest gjenstridige gjengmedlemmene da høsten satte inn. Da konsentrerte vi oss om å oppgradere vinterlyet deres i stedet. Nå er vi tilbake på innfanging igjen.

For tre uker siden fikk vi inn Inkognito, en av de to siste jentene, og hennes 4 kattunger. De ble først installert i et av de største hundeburene koblet med et mellomstort bur som doavdeling. Vi tenkte frk Inkognito kanskje ville være glad for å få arve fødekassa som Una brukte i fjor, og det slo godt an. De er ganske like, og det er slett ikke utenkelig at Una er enten moren eller søsteren til Inkognito – det er en del familiebånd i kolonien vår. For noen dager siden koblet vi på enda et av de største burene, så nå har de en skikkelig suite med mye gøy å klatre på, ligge i og leke med.

Fire fine gutter

Ungene til Inkognito ble født 10 mai, og er dermed 4,5 uker gamle i dag. Siden mamma’n foreløpig er veldig skeptisk til mennesker, lot vi henne få litt tid på seg før vi begynte å håndtere ungene. Men nå er hun komfortabel med at vi både koser og løfter opp de små – og jammen begynner hun ikke å bli litt på glid, hun også. Når hun har blitt enda litt tryggere, og de små trenger mer boltreplass, er planen selvsagt at vi skal åpne burdøra så de får komme ut i resten av rommet også.

Vi tror det er 4 gutter, og de foreløpige navnene deres er Lille Tiger, Fløteflekk, Midtskill og Sideskill. Lille Tiger er såpass mye mindre enn de andre at vi lurte litt på om det kunne være noe galt med ham, men nå ser det ut som om det går seg til. Om ikke veldig lenge skal de små uansett få seg en tur til vet’en 2 og 2, for en helsesjekk. Mamma Inkognito skal få vente til hun er tryggere. Det er ingenting som tyder på at det er noe i veien med henne, og hun kan uansett ikke kastreres før hun er ferdig med oppgavene sine som mamma – som hun for øvrig er veldig flink til!

De små er så klart ubegripelig søte og morsomme, derfor spammer vi dere litt med videosnutter i kommentarene i dag. Denne lille gjengen kommer til å være klare for adopsjon i midten av august. For dere som tenker at det kanskje kunne være en fin tid å ønske et nytt lite familiemedlem velkommen, finner dere info om adopsjonsrutinene våre her.

Busteknøttkolonien

Så litt harde fakta. Med den foreløpig siste lille gjengen her, har vi faktisk tatt inn 37 katter fra Busteknøttkolonien, når vi inkluderer de 3 vi var nødt til å hjelpe ut av livet fordi de var for syke, samt de kattungene som har blitt født etter at mødrene deres kom inn.

10 av kattene har fått komme tilbake til kolonien, etter å ha blitt helsesjekket, kastrert, chip’et og vaksinert. Det som er veldig hyggelig, er at de aller fleste av disse har blitt merkbart tammere, i alle fall overfor dem som har daglig kontakt med dem. De trives med livene sine, får god mat, helsehjelp når de trenger det og har fått beholde akkurat den samme friheten de var vant med, men på en tryggere måte. Og, ikke minst, de er ikke lenger i stand til å formere seg!

Restene av kattene er enten adoptert ut, eller fremdeles i fosterhjemmene sine. Noen av dem vil nok forbli der, mens andre er ledige for adopsjon.

Busteknøttet Miraculix er veldig ivrig på å bli kjent med den nye gjengen. Og å spise maten deres…

Søke om støtte

Når det gjelder økonomien, er det umulig å ha vanntette skott mellom hva som hører til Busteknøttkolonien, og hva som hører til alle de andre kattene våre, i alle fall på inntektssida. Vi bruker alltid pengene våre der de trengs mest. I fjor (altså 2023) hadde vi totalt rett i underkant av 490.000 kroner i inntekter. Vi hadde rett i overkant av 700.000 kroner i utgifter. Det går jo ikke helt opp. Vi er veldig takknemlige for at vår private utlåner er både grei og tålmodig.

Nesodden kommune har fremdeles ikke behandlet søknaden vår om støtte til underskudd ifm Busteknøttkolonien. Da vi sendte den i oktober i fjor, hadde vi et estimert underskudd på 117.000. Da vi sendte den igjen nå i juni 2024 (kommunen har en ny søknadsordning) er det estimerte underskuddet på 166.000. Vi håper de finner at jobben vi gjør, aldeles frivillig og ubetalt, er verdt i alle fall noe. Vi håper også selvsagt på flere Kattehjelpere, flere Grasrotgivere, og flere som donerer enkeltbeløp.

I dag så vi at vi hadde mistet en Grasrotgiver. Sånt skjer så klart, heldigvis ikke veldig ofte, men hjertet synker litt hver gang. Akkurat som det jubler litt hver gang vi ser at vi har fått en ny. Det er en ganske tydelig sammenheng mellom antall grasrotgivere og hvor aktiv man er på facebook. Klarer man å «fôre på» med daglige innlegg, kanskje til og med flere ganger daglig, kan det gi enormt god uttelling. Vi har dessverre ikke kapasitet til det – men gir likevel ikke opp håpet om at de av dere som vet hvor dedikert vi jobber, vil hjelpe oss å spre ordet om at vi virkelig trenger flere støttespillere. Vi har nemlig absolutt ingen intensjoner om å gi oss! Men vi kan i alle fall ikke påta oss ansvar for noen ny koloni før vi er litt mer i vater økonomisk. Totalt har vi ansvar for mellom 60 og 70 katter nå.

Ooops, der snublet visst mamma litt i minsten. Men det har en tendens til å gå bra likevel!

Sånn. Det var både litt kattungespam og harde fakta. Da gjenstår det bare å ønske god tirsdagskveld til hver og en i sær!

Publisert 6. juni 20246. juni 2024 av Nesoddkatten

Søndag 02.06.24

Verdens vakreste Kaia.

Gode Kalle

«Delete from household?» Tårene bare spratt. Det var litt overraskende at reaksjonen var såpass sterk, men samtidig kanskje ikke.

Vi holdt på å oppgradere katteluka i kattehuset så den også kan styre hvem som får gå ut, og ikke bare hvem som får gå inn. Da kan vi nemlig ta inn nye katter. Da vi fikk opp lista over chipnumrene til de kattene som allerede bor der og har brukt luka en stund, skulle vi erstatte numrene med navnene på kattene.

Vi stusset litt over at det var ett nummer for mye. Det var da vi sjekket og fant ut at det var salige Kalle, som vi måtte ta farvel med i starten av februar, at reaksjonen kom. (Vi hadde så klart glemt hvor lenge det er siden vi installerte luka.) De eneste alternativene var enten å erstatte nummeret hans med navnet hans, eller å «slette ham fra husholdningen». Det ble jo det siste. Det er tross alt 4 måneder siden han forlot oss. Men det føltes likevel helt forferdelig å liksom måtte gjøre kort prosess med aller kjæreste Kallemann Kalle.

En del vil kanskje riste på hodet og lure på om vi er totalt blåst, men vi tror likevel det er ganske mange som kan relatere til den sterke reaksjonen. Selv om dyra våre forlater oss, bor de i hjertene våre for alltid. Og innimellom skjer det noe, eller vi finner noe de hadde, som gjør at de liksom bare er her igjen, helt ut av det blå. Det er vondt og godt samtidig, egentlig.

Sterke Kaia

Kaia, derimot, er fremdeles blant oss – og det hadde vi egentlig ikke turt å håpe på. Nå er det ganske lenge siden sist vi skrev om henne. 17. mars for å være helt presis, og da håpet vi at vi ikke skulle få dårlige nyheter hos vet’en. Det fikk vi imidlertid, veldig dessverre.

Vi visste allerede at hun hadde noen forandringer på tykktarmen. De kunne være helt ubetydelige, men de kunne også være skumle. En kontroll etter noen uker ville gi svar.

Kontrollen rett før påske viste ytterligere og store forandringer på tykktarmen, og denne gangen endringer på tynntarmen i tillegg. Såpass store forandringer på få uker tilsier at det overveiende sannsynlige er ganske aggressiv kreft. Resultatene av blodprøvene forsterket det. Utsiktene var dystre, og vet’en anbefalte avliving.

Men en ting er hva prøvene sier, en annen ting er hva katten sier. Kaia viste nemlig med all mulig tydelighet at hun frydet seg over livet. Hun hadde flyttet inn i det nye fosterhjemmet sitt et par uker før det siste vet.besøket, og funnet seg veldig godt til rette nesten med en gang. Hun koste, lekte, spiste godt – og hadde man ikke visst bedre, hadde man trodd at hun var en frisk og rask 3-4 åring, heller enn en veldig syk 14-åring. Det var altså ikke samsvar mellom kart og terreng, og da er vår oppfatning at man følger terrenget. Vi ble enige om at Kaia skulle få komme hjem igjen og fortsette med å nyte livet, så lenge hun viste god livskvalitet.

På tross av at hun ikke virket å ha vondt, har vi valgt å smertelindre henne godt for å være på den sikre siden. Hun får også lett fordøyelig skånekost. Fosterforeldre hennes følger nøye med på henne, både fysisk og psykisk, og med særlig blikk på om hun virker smertepreget. Planen er at hun skal få leve så lenge hun viser oss at hun har det fint. Når vi ser at sykdommen begynner å prege henne, skal hun få lov til å sovne inn hjemme, hos dem hun har blitt så glad i.

Foreløpig er alt vel, og det altså i mye lenger tid enn noen ville trodd. Hun har til og med lagt på seg litt. Vi er bare veldig glade for hver eneste lykkelige dag og uke hun får.

Sannsynligvis er det en del av dere som nå lurer på hvorfor i all verden vi ikke gir henne en eller annen behandling, siden hun er i så god form. Svaret er at prognosene hennes er elendige. Valget var i praksis avlivning, eller videre utredning som ville vært en stor påkjenning for henne, med eneste resultat at de kanskje ville gitt oss større nøyaktighet mht hvilken type kreft hun har, men ingen bedring eller bedre prognoser for Kaia. Det vi nå gjør var det siste alternativet. Vi vet ikke hvor lenge Kaia har igjen. Vi vet bare at hun er en fantastisk pus, som fortjener alle de gode dagene hun kan få. Det ligger en fin liten videosnutt av henne i kommentarene.

For øvrig er det, som alltid, mye å holde på med på ulike fronter – alt fra når og hvordan vi skal få inn en særlig gjenstridig kolonijente med magen full av kattunger, til utvidelser av familiebur og omarbeidelser av kattegårder, via daglig drift både her og der og på ulike områder.

Pass på dyra i varmen!

Ha en fin søndagskveld!

Publisert 29. mai 202429. mai 2024 av Nesoddkatten

Søndag 26.05.24

Wasabi slapper veldig godt av på ett av favorittstedene i hagen.

Ny familie fra Busteknøttkolonien

Det er varmt om dagen. Litt i varmeste laget for både katter og en del av oss tobeinte også, men vi holder jo på likevel.

I fjor startet vi jobben med TNR aksjonen Busteknøttkolonien. Vi fikk inn de fleste av dem, men manglet 2 hunner og 5-6 hanner. Siden TNR går ut på å sette ut igjen katter etter helsesjekk, kastrering, chip og vaksine holdt vi pause på innfanging i vinter, siden vi ikke hadde disponible fosterhjem.

På mandag fikk vi inn Inkognito, den ene av jentene, som hadde rukket å få 4 små ute. De ble født 10 mai, og er dermed drøyt 2 uker gamle nå. Foreløpig bor den lille familien i et hundebur med egen doavdeling, men planen er at de skal få tilgang til resten av rommet så snart mamma Inkognito blir litt vant til fostermor.

Det er jo en grunn til at vi ikke fikk inn henne og de andre vi mangler i fjor. De er de skyeste av hele bunten. Men vi har hatt veldig mange sky katter før, så vi vet at det går seg til med tid og tålmodighet. Noen trenger mer tid enn andre, men de blir trygge til slutt. Både Sivert, Gustav og Wasabi, som dere ser bilder av i dag var skrekkslagne da de kom til oss.

Sivert, Gustav og Wasabi

Sivert, som også er fra Busteknøttkolonien, har fremdeles en lang vei å gå. Han ville blitt satt tilbake til kolonien om det ikke var for at han ble jaget av de andre kattene der. Men han har blitt mye modigere allerede, og han skal få bruke den tiden han trenger. Drømme(foster)hjemmet hans kommer til å dukke opp før eller senere.

Gustav og Wasabi kom til oss sammen, men fra et annet sted. Vi antok derfor at de kunne være sammen. Det viste det seg imidlertid at de ikke kunne, så det var litt utfordrende en stund, for å si det forsiktig. Men det løste seg til slutt. Gustav har blitt kjempetrygg og trives glugg som bygutt med balkong. Wasabi bor i samme fosterhjem som Inkognito og en del andre. Han er bestevenner med Mattis og Gråpus, og tør ikke helt å bli klappet av fostermor ennå – men det nærmer seg.

Presentasjon av katter

For noen uker siden startet vi så fint med å presentere en ny katt som søker drømmehjemmet hver tirsdag og fredag. Det ble det brått slutt på etter ikke så mange ganger. Vi fikk melding om at det var mistanke om at vi spammet dere, og dermed fikk vi ikke lagt ut som planlagt. For oss er det komplett uforståelig. Vi har så klart klaget, men foreløpig ikke fått svar. Forhåpentligvis får vi medhold, og kan gjenoppta dette om ikke så altfor lenge. Enn så lenge kan dere jo kose dere med et nytt bilde av Kasper idag, og et par videosnutter i kommentarene – og se hvilke fininger vi har til adopsjon her:

https://www.nesoddkatten.no/katter-til-adopsjon/

Sett gjerne ut vann i hagen til forbipasserende dyr!

Ikke etterlat dyr eller folk i parkerte biler i varmen!

God søndagskveld!

Publisert 23. mai 202423. mai 2024 av Nesoddkatten

Søndag 19.05.24

Kasper – en av dem som søker et godt for-alltid-hjem.

Betale for katt

Her om dagen fikk vi en link på messenger. En vennlig sjel mente vi burde se en post fra noen som etterlyste folk som hadde kattunger å gi bort. Nå gir jo ikke vi bort verken kattunger eller voksne katter, vi adopterer dem bort, mot et nokså beskjedent adopsjonsgebyr. Vi gikk likevel inn på den aktuelle gruppa, og fant det vi regnet med å finne:

Mange folk tagget andre folk som hadde kattunger. Det virket som om flere av dem allerede hadde gitt bort sine. En bemerket at en annen ville ha betalt for sine. Hvorfor det, var det kanskje rasekatter? En del folk foreslo heller å kontakte oss eller Dyrenes hus, Sommerkatten, DOOA, Hjerte for hjemløse katter eller FOD. Vi fikk noen kjempefine attester, hvilket så klart er hyggelig. Vi har imidlertid ikke blitt kontaktet av vedkommende som ville ha kattunge. Vi kommer heller ikke til å bli det, og vi tipper de andre organisasjonene lider samme skjebne. Vi tar jo betalt, alle sammen.

Skråsikkerheten baseres utelukkende på empiri, ikke på at vi plutselig har blitt synske – så vi håper jo vi tar feil. Men erfaring tilsier altså at folk som ikke skjønner hvorfor de skal betale for kattunger heller ikke skjønner hva vi holder på med, eller hvorfor vi må gjøre det. For mange handler det nok også om at de ikke ønsker å vite. De har kanskje en fornemmelse av at det ville forstyrre kosen for mye, og den er jo hellig.

Vi trenger flere midlertidige og faste hjem for katter

Så – siden det er så sykt vanskelig både å få egnede fosterhjem og gode adoptivhjem, er vi i en slags evigvarende «vri hjernen» modus for å tenke ut hvordan vi kan makse den allerede ganske sprengte kapasiteten vår ytterligere. En ting er i alle fall sikkert – det blir mye god trim for løsningsorientert-musklene, om man kan si det sånn.

Rent praktisk har vi flere prosjekter gående for tiden. I det største sprakk dessverre nylig Plan A. Plan B er derfor at vi skal ha inn en kattefamilie og en «sprekkeferdig» vordende mamma veldig raskt. Går ikke det heller, blir plan C at vi skal ha inn 2 kattefamilier raskest mulig.

Så er det noen andre situasjoner her og der, noen litt mer klønete enn andre. Felles for dem alle er at det er flere hensyn å ta, og mye logistikk som skal klaffe. Vi får det nok til på et vis. Vi gjør jo som regel det.

Men det hadde ikke gjort noe om det hadde meldt seg noen riktig godt egnede fosterhjem, til både redde og trygge, små og store katter, og noen like gode adoptivhjem til de fantastiske kattene vi har – men som altså ikke er interessante for dem som mener katter burde vært gratis.

God Pinsesøndagskveld!

Publisert 15. mai 202415. mai 2024 av Nesoddkatten

Søndag 12.05.24

Nydelig liten frøken som nok var på frierferd for aller første gang.

Reisebrev

Selv på god avstand var det ikke vanskelig å se at den fine frøkna på dagens første bilde gjerne skulle hatt seg en frier. Hun rullet seg og gjorde seg til der hun satt i veikanten, men da skribenten kom nærmere, fant hun det tryggest å samle seg litt, hoppe noen meter lenger unna, for så å betrakte denne fremmede tobeiningen.

Denne uka blir det reisebrev fra Captain George’s rike – men det blir i alle fall ikke han som blir frøknas frier. Han er nemlig kastrert, og dessuten mest opptatt av å sove på jobb. Captain George er 14 år gammel, og har fast plass på «fordekket» på billettboden til Lucrecia. Han har en nestkommanderende også, Sailor Chuck, som holder fortet på bakkeplan.

Forskjeller

Det er fort gjort å komme i snakk med likesinnede. Lucrecia kunne fortelle at hun, i tillegg til kattene hun tok seg av rundt billettboden sin (og de var flere enn de to nevnte) hadde 4 hjemme. Vi var enige om mye, men ikke om alt. Hun mente f eks at det ikke burde være et mål å kastrere samtlige katter, for da ville det jo til slutt ikke bli katter igjen. Det er mange færre nå, det bor ikke katter i skogen lenger, sa hun.

Skribenten – for anledningen i «jeg»form videre – mener derimot at et mål om å kastrere alle katter er bra. Dette fordi det er uoppnåelig. Det «verste» som kan skje er dermed at det kan bidra til å begrense det enorme overskuddet av katter vi har i Norge.

Men Lucrecia og jeg bor i ulike land, og er selvsagt preget av det. Jeg kan ikke skryte på meg å ha god kunnskap om forholdene for katter i andre land enn Norge. Det jeg vet er stort sett begrenset til de inntrykkene jeg har fått når jeg er på tur utaskjærs; en uke om våren og en om høsten. Enkelte steder har massevis av katter som har det så vanskelig at hjertet knuses flere ganger daglig. Andre steder, som her jeg er nå, er det helt annerledes. For det første er det langt færre og de virker å ha det veldig bra, faktisk. Mange av dem har den karakteristiske øretippen: Den øverste spissen av øret klippes av samtidig med at de blir kastrert. Det er en effektiv måte å vise verden at dette er en katt som er kastrert og ivaretatt.

Community katt vs huskatt

Hva som skal til for at en katt er ivaretatt avhenger av hvem man spør. 5 forskjellige nordmenn kan gi 5 forskjellige svar. Likevel tror jeg gjengs norsk standard, om det i det hele tatt fins, er at pus skal ha et hjem hos snille mennesker som sørger for mat, vann, ly, trygghet, stimulans og veterinærhjelp ved behov.

Det virkelig enorme problemet for norske katter som ikke har noe hjem, er de lange og kalde vintrene våre. De finner ikke mat og de fryser ihjel. Det er på ingen måte sammenlignbart med katter som bor i land som ikke har vinter, i alle fall ikke i vår definisjon av ordet. Når klimaet er ok hele året, er det å være en «community cat» en helt annen situasjon. Det kan i alle fall være det, gitt at community’et består av gode folk. Det virker det i høy grad å gjøre her.

Suverene herskere av eget rike

Mange av kattene oppfører seg som tricoloren med halsbåndet jeg tok bilder av mens hun var opptatt med å vaske seg: Selv om jeg puset med min snilleste stemme, ofret hun meg ikke et eneste blikk – på tross av at jeg sto veldig nær henne, i mange minutter. Hun bare holdt på med sitt. Hadde hun vært sulten ville hun ha innyndet seg. Hadde hun manglet kos, ville hun ha respondert. Hadde hun vært usikker på om folk var til å stole på, ville hun ha stukket av.

Men hun lå bare der, rett innenfor muren som skilte den meterhøye bakken fra turstien. Turgåere passerte henne hele tiden, men hun var aldeles urokkelig, holdt på med sitt og var like suveren som en dronning. Og selv om halsbåndet hennes indikerte at hun kanskje hadde en tydeligere eier enn alle de som ikke har halsbånd, var oppførselen hennes typisk for de fleste av dem jeg har sett. Det er nesten så man kan høre dem tenke «Jeg sitter, ligger og går akkurat hvor jeg vil, og det er ingen som plager eller forstyrrer meg».

Nesoddkatten stopper aldri

Det er godt å se frie, fine katter som er blanke i pelsen og i akkurat passe hold. Men også de som ikke er fullt så blanke i pelsen gir det samme trygge, suverene inntrykket. Det er dessuten nyttig å få nye perspektiver på en del ting, som f eks om god livskvalitet for en katt betinger at den er absolutt helt smertefri absolutt hele tiden. Akkurat den potensielle brannfakkelen skal nok likevel prosesseres litt mer før den ev tas opp i denne spalten senere en gang.

Mens jeg er på skribentlading en uke er det så klart full aktivitet i hjemme. Nesoddkatten stopper aldri!

God søndagskveld!

Publisert 8. mai 20248. mai 2024 av Nesoddkatten

Søndag 05.05.24

Kasper liker bl a å vente på fosterfar når han bader.

Vi presenterer

Vi har mange nydelige katter som søker drømmehjemmet. For et par uker siden startet vi en serie med presentasjoner på vår Facebook-side, på tirsdager og fredager. Hver gang legges det ut bilde av verdens fineste katt, og link til mer info om både den katten – og flere av våre katter som også er verdens fineste, hver og en av dem på sitt vis. (Alle som har kjent og vært glad i mer enn én katt vet at «verdens fineste katt» er en helt presis beskrivelse av utallige katter.)

Hittil har dere fått se Tuppen og Lillemor (21 april) Kaala (26 april) Charlie (1 mai) og Kasper i går, 4 mai. Selv om ingen av disse har fått napp foreløpig, er det veldig hyggelig at det har ført til at besøket til hjemmesiden har økt. Og der har et par av de andre kattene nylig funnet det vi tror er drømmehjemmet.

Reservert

Når en katt flytter, setter vi (reservert) etter navnet. Først når den nye bo- og familiesituasjonen har rukket å lande ordentlig for både pus og folk, og vi ser at matchen er så god som vi trodde, skriver vi kontrakt og flytter katten over til Drømmehjem funnet. Dette er en fin trygghet for alle parter. Dere har returrett hvis det ikke fungerer som dere hadde håpet på.

2 som har flyttet

Heldigvis kommer det nesten alltid gode rapporter. Det gjør det også fra de nye familiene til både Genghis, som flyttet for en uke siden og Marius, som flyttet på torsdag. Genghis skal finne ut av det med to andre katter og to nye mennesker, mens Marius skal finne plassen sin blant to store og to små mennesker. Takk til dere, snille folk, som lar oss vise bildene deres!

En «fun fact» mht Genghis’ kontaktannonse er at vi nesten ikke rakk å legge den ut en gang før vi fikk respons: «Er han broren til den vesle jenta vi adopterte fra dere i 2018?» «Ja, det er han.» «Åh, vi har angret på at vi ikke adopterte begge to den gangen! Kan vi få adoptere ham nå?» «Ja, det er klart dere kan!»

Så, til alle som er i tvil om de skal adoptere en eller to: man angrer som regel ikke på det man gjør, man angrer på det man ikke gjør!

For øvrig kan det meldes at vi er opptatt med ca en million større og mindre praktiske og andre ting for tiden. Mye av det haster, og derfor avslutter vi dagens epistel nå.

God søndagskveld!

Publisert 30. april 202430. april 2024 av Nesoddkatten

Søndag 28.04.24

Vakre Kaala er glad i gå tur. I tillegg er hun på utkikk etter drømmehjemmet!

En liten påminnelse i dag

Dagens søndagspost har direkte sammenheng med noen justeringer vi har foretatt på en av gruppene våre, Nesoddkatten – savnet og funnet.

Justeringene kommer trolig til å innebære at en del kommentarer blir fjernet, siden ikke alle er så glade i å lese bruksanvisninger heller. Her følger begrunnelsene våre for å gjøre dette.

Savnet og funnet katt

Nesoddkatten – savnet og funnet har i underkant av 2.500 medlemmer. Blant disse er det mange, tildels helt motstridende, meninger om hva som er bra kattehold. Kommentarfeltene på savnet og funnet bærer altfor ofte preg av denne polariseringen. Det eneste det tjener til, er å lage «støy» som tar fokus vekk fra det som er poenget med gruppa.

Fra tid til annen hører vi også om / fra folk som tror at mesteparten av kommentarene i gruppa speiler vår, altså Nesoddkattens, holdning. Det gjør de ikke. Vi driver gruppa som en service til befolkningen. Nettopp fordi det er så mange ulike meninger om hva katter bør og ikke bør foreta seg, har vi vært opptatt av å ha «litt takhøyde» i kommentarfeltet, og for det meste reagert på folks form hvis den er for krass, ikke så mye på innhold. Dette endrer vi på nå, i det vi senker takhøyden litt.

Katter på tur

De mest problematiske kommentarene for oss å bli forbundet med, er stadige oppfordringer om å huske hjelpeplikten, om å ta inn pus, og om å gi mat og vann, på nesten samtlige innlegg der noen spør om noen kjenner til den og den pusen. Flertallet av disse tilfellene er ikke katter som har gått seg bort, eller lider nød. Flertallet er bare katter på tur. Noen av dem er ekstremt sosiale, og insisterer på å få komme inn over alt og få kos. Mange katter som tigger mat er ikke egentlig sultne. De er bare notoriske matvrak som spiser flere måltider om dagen og som hver gang spiser som om de ikke har fått mat på lang tid.

Bruk skjønn

Som vi skriver i reglene – det er legitimt å spørre om noen kjenner en katt man ikke har sett før, fordi det er en trygghet på mange vis at de fleste i et nabolag kjenner til kattene som bor der. Det blir derimot helt tullete, og kan potensielt være skadelig for katten det gjelder, å starte med å «krisemaksimere» det som i realiteten er en helt dagligdags situasjon.

https://www.nrk.no/…/_-ikke-mat-andres-katter-i-kulda-1…

Det er fort gjort å trekke forhastede konklusjoner. Det gjelder å huske at et Facebook-innlegg aldri kan gi førstehåndskunnskap om en situasjon. Det er ikke alltid lett, som en del hevder, å se om en katt trenger hjelp eller ei. En mager gammel katt med bare ett øye og litt tynn pels kan være svært vel ivaretatt av en kjærlig eier. En katt som ser helt fin ut på alle vis kan være dypt savnet av en fortvilt eier, fordi det er helt utypisk for pus å være borte i 3 dager. Man er nødt til å bruke skjønn, og holde hjertet varmt mens man også holder hodet kaldt.

Hva bør man gjøre?

Så, hvis man ikke skal mate, eller ta inn, hva skal man da? Man er hjertelig velkommen til å spørre på savnet og funnet om noen kjenner pus. Man kan gjerne få noen til å scanne pus for chip. Men man må altså ikke trekke kjappe slutninger hvis man ikke får respons eller finner chip. Det er foreløpig ikke lovpålagt å chipmerke katten sin. Man skal ha is i magen og følge med over litt tid. Ofte løser det seg etter en dag eller tre, og det viser seg at pus bare var på tur, eller var nyinnflyttet.

Viktig unntak: Det er aldri feil å tilby vann i den varme årstiden, til glede for alle forbipasserende dyr. Det er heller ikke feil å ha lavere terskel for å la en katt få komme inn når temperaturen er et stykke under null.

Hvis man ser en katt man er reelt bekymret for, er det egentlig en bedre idé å starte med å kontakte oss å, eller en av de andre dyrebeskyttelsene, for å rådføre seg litt før man legger ut melding. Dette fordi vi som regel gir bedre råd enn man får i kommentarfeltene fordi vi har langt større praktisk erfaring enn mange som bruker mye av tiden sin bak tastaturet.

Vårt formål

Det eneste formålet med vårt arbeid er at katter skal ha det bra. Det er derfor vi strammer inn. All vår erfaring tilsier at kattene vil tjene på det.

Publisert 26. april 202427. april 2024 av Nesoddkatten

Tirsdag 23.04.24

En sort og hvit kat med lampeskjerm rundt halsen

Charlie bærer sin lampeskjerm med så stor fatning det er mulig å ha, syns vi.

To uheldige katter

Forrige søndag meldte vi bla a at Kasper hadde blitt bitt, igjen. Denne uka har vi 2 katter med lampeskjerm; Kasper og Charlie. Sistnevnte har også fått juling. Han måtte sy 7 sting i øret og 4 i det ene beinet. Vi spør igjen: Hvorfor kan ikke folk bare kastrere kattene sine??!?!!!

For oss, i denne omgang, er dette «bare» dyrt, og for kattene det gjelder er det «bare» frustrerende å måtte ha på body eller skjerm, og å ikke kunne få bevege seg fritt. Men av og til blir utfallet av sånne angrep fatale. Se gjerne kommentaren forrige søndag fra en dame som opplevde å miste sin kjæreste kattevenn fordi en ukastrert katt angrep. Det er særlig hjerteskjærende fordi det er så totalt unødvendig.

Men vi skal tilbake til ««bare» dyrt» et lite øyeblikk. I dag kom det oss for øre at noen som ikke en gang kjenner oss hadde ment at Nesoddkatten var statlig finansiert. Hæ?

For det første kan vi ikke fatte og begripe hvordan noen kan ha kommet på den tanken. For det andre – hvis noen av dere som følger oss også skulle tro det – må vi jo ile til med å si at vi overlever utelukkende på donasjoner fra publikum, Grasrotmidler, i år også litt overskudd fra en bingobedrift og adopsjonsgebyrer. Dessuten får vi momskompensasjon. Siden vi startet opp for drøyt 8.5 år siden har vi levd nesten fra hånd til munn hele tiden. Når det kniper for hardt må vi låne penger. Vi har sendt én eneste søknad til kommunen, i oktober i fjor. De har ikke en gang tatt seg bryet med å realitetsbehandle den.

Så nei, Dere Som Tuller Med Fakta – vi skal bare love dere at vi ikke er statlig finansiert! Tvert imot, trenger vi all den hjelp vi kan få – og, veldig gjerne – at vi slipper å bruke av våre særdeles knappe midler på å fikse skadene folks ukastrerte katter har gjort på våre dyr.

Lilly og Lova ser etter drømmehjem

I dag fyller Lilly, Lova, Mons og Magnus 1 år. Hurra for dem! Mons og Magnus heter riktignok noe annet nå, etter at de fant drømmehjemmet sammen. Nona, mammaen til den fine gjengen, tilhørte Busteknøttkolonien, som vi påtok oss ansvaret for for et drøyt år siden nå. Vi ville ha inn de drektige jentene først, og klarte det langt på vei, men ikke helt. Dette skal vi komme tilbake til etter hvert.

Samtlige katter vi tok inn fra kolonien i fjor fikk helsesjekk, vaksine, chip og kastrering, unntatt de veldig få som var for syke. De ble avlivet. Noen fikk behandling for ymse ting som lett lar seg fikse. Av alle disse fine kolonikattene ble en del satt tilbake, en del kom i fosterhjem for så å bli adoptert ut, og en del kom i fosterhjem og er der ennå. Lilly og Lova er blant disse, og kunne gjerne tenke seg å finne drømmehjemmet.

Flotte Marius

Som vi annonserte på søndag, har vi tenkt å være litt mer frampå med disse skattene vi har som søker gode hjem. Det gjør vi ved å presentere en ny katt hver tirsdag og fredag. Søndagspostene våre vil gå som normalt. (Sikkert litt forvirrende at søndag og tirsdag måtte bytte plass denne uka, men det får ikke hjelpe.)

En av Busteknøttkoloniens aller mest dramatisk skjebner tilhører Marius, den ene ungen i den såkalte Kjellerfamilien. Dere husker kanskje den lille som ble funnet helt til slutt, med hodet klemt fast mellom 2 steiner? Han bar lenge preg av å være temmelig traumatisert.

På søndag fikk han besøk i fosterhjemmet sitt, av en familie som hadde forelsket seg i akkurat ham. Og da var det en flott, trygg, sosial, nysgjerrig, leken og kosete kar som møtte dem. Om ikke så lenge får Marius prøve seg hos dem vi tror er drømmefamilien hans.

Til slutt: Totningen Ziggy trenger fortsatt et nytt hjem.

God tirsdagskveld! Del gjerne!

Publisert 25. april 202423. august 2024 av Nesoddkatten

Genghis – fant drømmehjemmet april 24

Sort katt ligger på toppen av klatrestativ

Genghis er en av våre helsorte skjønnheter og er en veldig trygg og snill katt som er lett å ha med å gjøre.

Født
01.06.2018

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Sannsynligvis

Kan bo med andre katter?
Kanskje

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Genghis kom til oss som kattunge. Den gang het han Ollie. Han fant fort sitt første hjem der han fikk navnet Genghis og har bodd til nå. Endringer i livssituasjonen for familien hans gjorde at han måtte få komme tilbake til oss. Nå håper han det er noen som vil gi han sitt for-alltid-hjem.

Genghis er en storvokst kar på 7 kg, på tross av at han er ganske beskjeden i matveien. Han sier likevel tydelig i fra når han mener det er på tide å fylle på i matskåla. Han er pratsom, kjælen, snill og lett å ha med å gjøre. Selv om han er noe forsiktig, er han åpenbart en trygg katt med stor selvtillit.

Genghis har vært alene-katt inntil han kom til sitt nåværende fosterhjem, der det allerede bodde en katt. Selv om han er veldig nysgjerrig på og opptatt av den andre katten, ser vi at han ikke har fått mulighet til å lære seg å være sosial med andre katter. Han blir litt i overkant ivrig for den andre katten, som er en mye mer forsiktig type. Vi tror nok han kan bo med andre katter, men den / de katten(e) bør i så fall være av den trygge sorten som kan sette han litt på plass når det blir for overveldende.

Genghis er flink til å aktivere seg selv, men liker også kjempegodt å bli lekt med. Han har aldri bodd med barn, men har et lynne som gjør at vi tror han vil fungere fint sammen med barn. Forøvrig er han en klatremus som liker seg veldig godt litt oppe i høyden – på toppen av et klorestativ for eksempel. Der kan han ligge lenge og beskue hva som foregår ute. Alternativt til å klatre så kan han hoppe – kjempehøyt!