Forfatter: Nesoddkatten

En dame som var på skitur her om dagen møtte på en katt som var nokså desperat etter mat. Den langhårete pelsen var full av floker, og under all pelsen kjente hun at katten var veldig tynn. Hun hadde ingenting å frakte den i, og hun klarte ikke å lokke den med seg, så da hun kom hjem, kontaktet hun oss.

Heldigvis fikk vi hjelp til å finne katten og få den inn. Den viste seg å være chippet. Vi skal ikke gå inn på omstendighetene her, men katten er nå overtatt av oss, og det er vi glade for. Den usedvanlig vakre og kosete pusen har fått en ny start, som så klart inkluderer et nytt navn. Velkommen til Nesoddkatten, Linus!

Linus er en stor katt, som nok har en matchvekt på i alle fall 6-7 kg. Vekta på dyreklinikken viste 4,3 kg på fredag. Han er kraftig underernært, og med veldig svak muskulatur. En katt kan være avmagret pga mangel på mat, selvsagt, men det kan også være fordi den er syk. Derfor skal Linus tilbake til doktoren til uka så vi får tatt blodprøver, sjekket ham litt nærmere og få stelt den veldig flokete pelsen. Vi oppdaterer dere om ham neste søndag. Kryss fingrene for at det ikke feiler ham noe, da!

❤️

8 april i fjor skrev vi om Gjespus for første gang, og at han måtte få stelt på tennene sine. Nå på onsdag skjedde det, endelig. (Skroll ev tilbake et par uker, til 3 februar, for årsaken til at det har drøyd bortimot et år.) 4 av tennene hans måtte ut, og inntil han har vært til kontroll nå kommende onsdag, har han husarrest, og får bare spise våtfôr.

Det første liker han veldig dårlig, hvilket han gir uttrykk for ved å begå diverse former for hærverk. Fostermoren hans er heldigvis en tålmodig og forståelsesfull dame, som trøster det beste hun kan. Og det virker. Han har roet seg, vil fremdeles ha kos av henne, og vi skal spandere en ny katteluke når han er klar for å bruke den igjen. Det beste av alt er så klart at Gjespus ikke lenger går rundt med konstant tannpine.

❤️

Leo fikk besøk av en hyggelig familie i dag. Han var såpass grepet av stundens alvor at han for det meste holdt seg under sofaen eller bordet, men tødde da litt opp etterhvert. Hvorvidt det blir til at han blir adoptert av dem eller ei, er ikke avklart riktig ennå. Vi kommer tilbake med konklusjonen neste søndag.

❤️

FORTELLINGEN OM FIGHTER

Da Fighter kom til oss 2. juledag var situasjonen så dramatisk for ham at vi oppdaterte dere flere ganger om dagen. (https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/1277865115735699?sfns=mo) Nå begynner livet – til alt hell – å bli ganske så normalt for vår lille helt.

Han har vært trygg på Camilla lenge allerede, og i dag har vi bildebevis for at han har blitt trygg på samboeren hennes også, og at han har funnet ut av det med de andre kattene i familien. Fighter er fremdeles bare inne, men han leker og koser seg og er fornøyd med livet – unntatt hvis det kommer besøk. Det er skummelt!

Vi har ikke helt bestemt oss for hvor veien går videre for Fighter. Skal han få bli værende der han er, eller skal vi legge ham ut for adopsjon, og i så fall når mener vi han er klar? Når vi har bestemt oss, skal dere så klart være de første til å få vite det. Enn så lenge, avslutter vi vår «spalte i spalten» om ham her, men lover å fortsette å ta med bilder av ham hver uke, med litt tekst under. Vi vet jo at det er mange som er glade i ham. Håper dere syns det er OK.

God søndagskveld til hver og en i sær!

Heldigvis er det mange organisasjoner som hjelper hjemløse katter, for behovet er dessverre fremdeles veldig stort. Selv om alle selvsagt har mest fokus på sitt eget arbeid, følger nok de fleste av oss litt med på det som gjøres i andre foreninger også. Vi er takknemlige for å ha god dialog med flere av dem.

En av de små skjebnene som har gjort inntrykk på oss i det siste, er vesle Aaron, som flinke og iherdige Sommerkatten tok inn for noen dager siden. Han hadde heldigvis ikke noe plastrør rundt halsen, men, i likhet med Fighter, var han i så dårlig form da han ble funnet at han neppe ville overlevd særlig mye lenger, om han ikke hadde fått hjelp. Til alt hell ser det ut til å gå bra med ham! Vi heier på ham alt vi kan, og foreslår at dere gjør det samme. Historien om Aaron kan følges her. OBS at det er flere poster om ham:
https://m.facebook.com/Sommerkatt/

❤️

Gjespus (som vi forrige søndag, gledesstrålende, kunne melde om at var kommet til rette) syntes ikke det var spesielt stas å få besøk av skribenten på tirsdag. Matmoren han har valgt seg, derimot, var langt vennligere stemt. Det er kanskje noen utfordringer der med å integrere ham med særlig en annen katt som bor der – men vi er helt enige om at det er verdt et forsøk. Vår nye fostermor er allerede i gang med jobben, og vi håper å kunne melde om framgang i ukene som kommer. Intet er bedre enn at kattene får bli i den (foster)familien de selv velger seg.

❤️

Vi får – med stadig mindre mellomrom, kan det virke som – henvendelser fra folk som lurer på om vi kan hjelpe dem med å omplassere kattene deres, av ulike grunner. Som regel kan vi ikke det – i alle fall ikke i den forstand at vi overtar pus, og dermed jobben med å finne et nytt permanent hjem til den.

Det vi derimot kan gjøre, er å la folk få bruke Nesoddkatten – til adopsjon til å poste innlegg om omplassering. De eneste kravene vi stiller er at det ikke skal trues med avlivning dersom katten ikke får et nytt hjem, og at kattunger skal være minimum 12 uker før de flytter fra mammaen sin.

Det vi da ber folk om å gjøre, er å legge litt arbeid i å lage en tiltalende og sannferdig tekst, og at bildene av katten også er så gode som mulig. Man kan poste innlegget på siden selv. De havner da under fanen «innlegg fra besøkende», som leses av mange.

En ting som forundrer oss, er at enkelte er veldig sent ute. Dette på tross av at de har visst at pus kommer til å måtte flytte i ganske lang tid. Dessverre kan det av og til ta lang tid å finne et nytt, godt hjem til en katt. Vær derfor ute i så god tid som mulig, og annonser bredt – på egen facebookvegg, andre omplasseringsgrupper på Facebook, og gjerne også Finn.no. Sist, men ikke minst, vær nøye på hvem dere overlater pus til. Overlat katten bare til noen som gir dere en god magefølelse etter at dere har hatt en god og lang prat med dem.

❤️

FORTELLINGEN OM FIGHTER
I forgårs fikk Fighter besøk av skribenten. Anledningen var at vi var nysgjerrige på hvordan han ville reagere på et fremmed menneske. Han har jo blitt så veldig fortrolig med Camilla, og synes også at samboeren hennes for det meste er helt OK.

Det viste seg at fortroligheten han har opparbeidet foreløpig er dønn reservert husets egne beboere. Akk ja, sånn er’e. Fighter pilte inn under spisebordet, og holdt seg lengst der inne til besøket var over. Det var likevel – kanskje, med ørlite grann velvilje – antydning til at de store, runde øynene hans vurderte å smalne litt da de hadde betraktet den fremmede damen lenge og vel.

En pussig ting med Fighter, er forresten at han ser ekstra «smilende» ut i munnen. Dette skyldes at huden i munnvikene ble strukket litt da de veldig lange operasjonssårene ble sydd. Hvorvidt det retter seg eller ei, vil tiden vise. Det er uansett ikke plagsomt for ham.

Men, du verden, når man tenker tilbake til hva Fighter har vært igjennom, er det helt utrolig at det har gått så bra. Det er absolutt ikke protokoll å lukke igjen et så stygt sår som det han hadde, men det var det eneste alternativet, siden det ikke var mulig å få renset det uten å sedere ham. Vi slutter ikke å være takknemlige for vår lille mirakelmann. Ikke Fighter selv heller, som ber oss hilse god søndagskveld til alle! Og særlig til alle mammaer, uansett hvor mange bein og pels og haler de har eller ikke har. ❤️