Neste søndag kommer det en ordentlig betraktning om dette hjertevarmende arrangementet til inntekt for Nesoddkatten, som foregikk i går.
I dag vil vi bare si tusen hjertelig takk til primus motor Tina Sortebech for idéen, planleggingen, gjennomføringen – og et flott resultat. Du er gull, Tina, og vi er supertakknemlige!
I dag har et nytt kapittel startet i det midlertidige hytteasylet vårt. Sirikit, Jackson og Brage har flyttet inn til Totus, Tessa og Tassemor, og så langt er alt vel. Kun en fres har blitt frest, og den ble respektert. Sirikit og Totus møttes nettopp i døra, i gjensidig avventende, men respektfull, fordragelighet. Resten av gjengen har vært opptatt med å hvile på ulike plasser i noen timer nå. Freden hersker.
Vi håper inderlig det holder, for sånn må det bli en stund framover. Det finnes nemlig ingen plan B. Organiser gjerne fingrene for oss på den måten dere finner mest naturlig. 🤞🏼🙏
Siste måltid i den gamle residensen.
Brage ❤️ har endelig våget seg ut av buret og syns døråpningen ut til katteverandaen virker lovende.
Jackson ❤️ syns det er litt skummelt foreløpig, men mamma Sirikit ❤️ har funnet det hun tror kan være en akseptabel trone.
Jepp, den virker. Den har jo til og med et ekstra krypinn i underetasjen.
Jeg hviler meg like godt litt her med det samme, jeg.
Linus med løvesveisen er en flott kar, som de mest trofaste leserne våre kjenner etterhvert. Han som har stukket av fra fosterhjemmet sitt noen ganger, vet dere.
Vi ser at Linus har det fint i fosterhjemmet sitt. Han er imidlertid vant til å få ferdes ute så mye han vil, og vi ser også at han savner det. Derfor er han den av våre «klare for nytt hjem» katter som vi synes stiller aller først i køen for å få det.
Dagens betraktning er for det meste en god, gammeldags kontaktannonse. De søkende er Brage, Jackson, Linus med løvesveisen og Sirikit, pent listet i helt rettferdig alfabetisk rekkefølge. Nå har de jo strengt tatt løvesveis for tiden, alle sammen, men det får være måte på med storslått navngiving.
Brage er 8 år, tror vi, Jackson blir 3 i sommer, Linus og Sirikit er begge ca 7. Sistnevnte er moren til Jackson.
De 4 har mer til felles enn at de er langhåret og var så fulle av floker da de kom til oss at de måtte barberes:
De søker permanente hjem hos snille folk som har gode utemuligheter, og som vil elske dem høyere enn himmelen så lenge de lever.
De er sosiale, trygge og kosete. Noen av dem umiddelbart, andre etter at de har fått tenkt seg om i noen ganske få minutter.
De er smellvakre! I alle fall når den vakre pelsen deres er intakt, og uten floker. Jackson og Linus er faktisk ganske flotte med sine nåværende frisyrer også, og Sirikit ser slett ikke verst ut. Det skal vel innrømmes at vesle Brage ser nokså pussig ut. Men han tar det godt igjen, for det er nemlig han som stikker av med den stooore hengivenhetsprisen. Makan til kjærlig og omsorgsfull koseklump skal man lete lenge etter.
Linus med løvesveisen ❤️ Pelsen har jo så smått begynt å gro litt ut igjen.
Linus snuser på lufta.
Det gjelder å se seg om.
Linus ❤️ lengter etter sin perfekte familie.
De er alle vant til å være veldig mye ute, og trives med det. Nå har de vært inne noen uker, hvilket de takler bemerkesverdig godt, selv om vi ser at særlig Brage, Jackson og Sirikit gjerne kunne tenke seg å få være ute også. Linus har riktignok vært på et par ureglementerte langturer, men finner seg godt til rette inne. Vi er nokså sikre på at de fine personlighetene deres vil komme enda bedre fram når de flytter til sine permanente hjem, og etterhvert får lov til å gå ut og inn som de vil.
Alle er kastrerte, chipmerket, vaksinerte, ormekuret og FIV-negative. Noen av dem trenger litt tannstell, hvilket de skal få av oss. De adopteres ut med kontrakt og mot et adopsjonsgebyr på kr 1100. Vi inviterer alle som er interessert i mer informasjon om en eller flere av disse finingene til å ta kontakt med oss. Send pm til siden her, så tar vi det derfra, inkl å avtale besøk hvis det blir aktuelt.
❤️❤️❤️❤️
Åååh så godt med kos, synes nydelige Brage.
Jeg er veldig takknemlig for å ha dette gode fanget å krølle meg sammen på nå som jeg har mistet hele frakken min, og attpåtil er helt grønn i det ene øret! - mener vesle Brage.
Mamma Sirikit koser sønnen Jackson.
Jackson på trygg avstand fra litt skumle tøfler.
Flotteste Jackson, tett på trygge Brage.
Jackson - avslappet i sofaen.
Vakre Brage.
Vakre Jackson.
Mor og sønn.
Sirikit ❤️ Divaaktig øyeblikk hos frisøren.
Bildet yter på ingen måte rettferdighet til de fantastiske sjatteringene i pelsen til Sirikit.
Portrett av nydelige Sirikit!
Sirikit ❤️
Mor og sønn.
Vi minner om at vi er med i Grasrotordningen til Norsk tipping!
Forrige søndag savnet vi Linus med løvesveisen, og i dag kan vi heldigvis melde om at han er hjemme igjen. ❤️ Vi teppebombet nabolagets postkasser med løpesedler mandag, hvilket virket. En vennlig dame ringte tirsdag kveld, da hun observerte vår lett kjennelige sjarmør ved en lang rekke med fellesgarasjer et par hundre meter fra der han bor. Fostermor ilte til, tok ham på armen og bar ham hjem.
Siden da har han ikke vært interessert i å gå ut mer enn bare såvidt å snuse litt på lufta på terrassen. Vi tror kanskje forrige ukes prosjekt handlet om at han følte for å gjøre noen grundige undersøkelser av sitt nye nabolag, og nå er fornøyd med det. Det er jo tross alt veldig deilig å ha et hjem når man har vært vant til å måtte klare seg uten nokså lenge.
❤️
Linus
"Det virker greit. Jeg går helt ut."
Linus snuser på lufta.
Det gjelder å se seg om.
Linus ❤️ lengter etter sin perfekte familie.
Pen kar, 1.
Pen kar, 2.
En liten gjeng som veldig gjerne skulle vært ute, men som ikke får lov, er Sirikit, Jackson og Brage. De er på ingen måte sinna på skribentfostermoren sin – snarere tvert i mot, egentlig, for makan til kosemosepusekatter skal man lete lenge etter. Det er liksom ingen grenser for hvor mye kjærlighet som skal øses ut. For dem som måtte være i tvil, kan det meldes at det er plass til 3 voksne katter på ett fang. Hittil har det riktignok vært for komplisert å få tatt bilde av det, dessverre, men vi gir ikke opp.
Men de skjønner ikke hvorfor ikke de får være ute i det fine været. Det unner vi dem veldig også – og inviterer igjen alle som tenker på å innlemme en pus eller flere i familien til å ta kontakt med oss på pm. I tillegg til disse 3 har vi Linus, Leo, Tassen, Black og Burma og kanskje enda noen til som ønsker seg en permanent familie å være glad i. Vi håper å rekke å lage annonser for dem alle sammen på Nesoddkatten – til adopsjon i overskuelig framtid.
😸
Sirikit ❤️
Jackson ❤️ har nesten skjønt at skribentens tøfler ikke kommer til å angripe - men ikke helt.
Brage ❤️ Førstemann på fanget hver dag.
I avdelingen for «håper å rekke» er det i det hele tatt ganske mye for tiden. Eller, rettere sagt, tingene vil jo bli gjort, håpet refererer seg til tidsaspektet. Etter litt fintenking lander vi på at vi ikke gir dere «to do»-lista, men heller presenterer ting etter hvert som de faktisk blir klare.
😸
Men tilbake til det å få være ute eller ei. Fighter ble jo tatt inn 2. juledag, altså for ca 3,5 måneder siden. Han fikk lov til å smake på utelivet igjen for et par uker siden eller så, og var veldig skeptisk i starten. Men etter få dager skjønte han at han kunne gå inn igjen akkurat når han ville, og da var det greit. Såpass greit, faktisk, at forrige søndag, da vi savnet Linus, var Fighter også borte og hadde vært det i temmelig mange timer. Vi vet jo at det er vanlig at kattene ikke tar lett på førstegangsundersøkelsen av nabolaget, meeen…. Fighter kom heldigvis inn utpå morrakvisten, som om ingenting hadde skjedd – hvilket det sikkert heller ikke hadde. Unntatt litt ekstra hønemorpuls på oss som er glade i ham, da. Men såpass får vi tåle.
Nå er han ute ca hele dagen, men kommer inn igjen om kvelden. Vi lanserer herved begrepet «katten i skråninga» som alternativ til «fisken i vannet» for å beskrive trivsel. Kveldsrutinene hans er lette å beskrive: Kos med Camilla, eller følg etter henne hvis hun reiser seg opp og går noe sted.
❤️
Fighter ❤️ «Der er døra mi. Jeg vet akkurat hvordan jeg finner tilbake dit.»
Trives som katten i skråninga 1.
Trives som katten i skråninga 2.
Før vi avslutter vil vi nevne tatoveringsarrangementet til inntekt for Nesoddkatten, Caturday Ink, som finner sted lørdag 27. april. Vi er supertakknemlige for det! https://www.facebook.com/events/1222466117929585/?ti=ia
Takk også til dere som allerede har satt oss som grasrotandel! Tips gjerne andre om å gjøre det samme, det betyr mye for oss.
Nesten helt til slutt gjentar vi – send oss en pm hvis dere ønsker en pus! Send oss en pm hvis dere vil ha info om å være fosterhjem også. Og del gjerne innlegget.
Riktig god Palmesøndagskveld, og riktig god påske!
Det går i helbarbering for tiden, og tenner – men til alt hell går det ikke i positive utslag på FIV-testene. Vi pustet veldig lettet ut da alle de 3 som var på klinikken for første gang på torsdag testet negativt. Forrige uke måtte vi jo dessverre melde om at fineste Burma testet positivt. (For ev nye lesere – han ble så klart ikke avlivet!)
Den nye lille gjengen, bestående av Brage på ca 8 år, Sirikit på ca 7 år og hennes sønn Jackson som blir 3 år i sommer, har kommet til oss fordi omstendighetene der de bodde før ble uholdbare. Vi er veldig takknemlige for å kunne hjelpe dem videre i livet.
Sirikit ❤️ Divaaktig øyeblikk hos frisøren.
Mor og sønn.
Åååh så godt med kos, synes nydelige Brage.
Vakreste Jackson.
Bildet yter på ingen måte rettferdighet til de fantastiske sjatteringene i pelsen til Sirikit.
Det er nokså skummelt å reise til klinikken. Da er det tryggest å bare ha smale vinduer ut mot verden mens man venter på tur,
Jackson nærmest, og Brage. Enkelte av tovene hadde allerede blitt slitt av. Det er nok ikke spesielt deilig for en stakkars pus.
Nok å holde på med.
Sirikit foretrakk å la sovemedisinen virke oppå benken til vet’en.
Undersiden av en nokså heldekkende tove.
Oversiden av den samme heldekkende toven.
Jackson er nokså forskrekket: Hva er det du gjør med mamma’n min?
Men Brage er like kul. Så mye greiere det har blitt å stelle seg nå, da!
De er rørende knyttet til hverandre, hvilket enkelte av bildene indikerer. Da gutta så smått begynte å våkne på dyreklinikken, etter at begge hadde blitt frisert og chip’et, og Jackson i tillegg hadde blitt kastrert, syntes sistnevnte at situasjonen var såpass skummel at han måtte mjaue litt om hjelp. Brage var på pletten med en gang for å legge seg inntil vennen sin og trøste.
Alle 3 er langhårete, med svært kjærlige og vinnende vesen. Alle er dessuten vakre; 2 av dem nesten oppsiktsvekkende vakre – i alle fall når pelsen deres vokser ut igjen, og får regelmessig stell. De setter stor pris på å få kos, og er også vant til å ferdes ute i rolige forhold «på landet».
Vi vil veldig gjerne komme i kontakt med noen som kunne tenke seg å overta disse go’ingene, enten permanent, eller som fosterhjem. Vi tror det optimale er at de får lov til å fortsette å leve sammen, men at det ikke er absolutt tvingende nødvendig. Kontakt oss på pm hvis dere tror dere kan gi (noen av) dem et midlertidig eller permanent hjem – eller om dere bare har spørsmål rundt det!
❤️
Jeg er veldig takknemlig for å ha dette gode fanget å krølle meg sammen på nå som jeg har mistet hele frakken min, og attpåtil er helt grønn i det ene øret! - mener vesle Brage.
Mamma Sirikit koser sønnen Jackson.
Ny look for mor og sønn.
Mor og sønn.
Portrett av nydelige Sirikit!
Flotteste Jackson, tett på trygge Brage.
Vi var på besøk hos Linus med løvesveisen forleden, og da var det faktisk en liten stund siden sist. Praktkaren trengte nemlig pedikyr, og Nesoddkattens avdeling for ambulerende skjønnhetspleie og helsespørsmål rykket da ut med kattomobilen. Vi mener å huske at vi en gang har nevnt at ikke kattepels vokser med lynets hastighet akkurat. Men, hurra! Linus med løvesveisen har nå – etter flere uker som nesten nakenkatt – antydning til pelsvekst på kroppen igjen. Og nyklipte klør, til stor glede, særlig for fostermor.
❤️
Linus med løvesveisen ❤️ har fått besøk av fotpleiedama.
HahaHA! Hvis du skal drive å klippe meg med den saksen, så må jeg tulle litt ordentlig med deg!
Hun er ikke så verst, den fotpleiedama, altså. Fine sokker har hun også, forresten.
Se! Det begynner så smått å bli antydning til ny pels.
Tassen ❤️ Kongen av kjøkkenet, her på frysebokstronen.
I tillegg til 3’erbanden vår har også Tassen, Pia og Gjespus vært innom klinikken med ymse småtterier i løpet av uka som gikk. Pia fikk trukket en jeksel. Tassen må tilbake for tannrens og muligens trekk av en tann eller to. Samtlige i 3’erbanden trenger også tannrens, og for Brage kan det dreie seg om mer. Tannrøntgen vil vise. Et par trenger revaksine. Osv, osv, osv. Det tar jo ikke slutt – men pengene gjør det, om det ikke kommer tilstrekkelig med påfyll.
Tusen hjertelig takk til alle dere som sender en skjerv både nå og da, og til dere som allerede har satt oss som mottaker av Grasrotandelen deres! ❤️ Vi håper og ber om at dere blir enda flere!
Fra og med i dag tillater vi oss å legge ved et fast bilde med info om hvordan man kan støtte oss, så denne infoen er lett å finne. Hjelp oss gjerne ved å dele disse søndagsbetraktningene, hvis dere kan det.
Tusen takk! ❤️ Og god sommertid og søndagskveld til hver og en i sær! 🌞
PS – Fighter minner også i dag om at han er en katt med egen Instagramkonto.
Fighter ❤️ En glad gutt med egen familie og egen Instagramkonto.
Den fine pusen vi tok inn forrige søndag viste seg dessverre å være FIV-positiv. Burma, som vi har kalt ham, lever fremdeles i beste velgående, for det var heldigvis ingen andre store ting som feilte ham. Men FIV-diagnosen tilsier at hans fremtidige utetilværelse på en eller annen måte må være beskyttet, f eks i en kattegård. Han er for øvrig vår andre FIV-positive katt. Fra før har vi vakre frøken Totus, som har vært hos oss i et par år nå. I likhet med Linus med løvesveisen måtte Burma helbarberes. Den lange pelsen var smekk full av floker, og enkelte partier var hårløse, fordi tovene var blitt slitt av. Han hadde også en hel del gamle og nyere småsår her og der, noen av dem åpenbart etter slåssing med andre katter.
Vi er som regel veldig forsiktige med å gå ut med detaljinformasjon om omstendighetene rundt de enkelte kattene vi tar inn. Men siden FIV er noe vi gjerne vil bekjempe, og det smitter ved reale bitt, oppfordrer vi herved dere som bor i Fundingrudveien, der Burma har holdt til, om å få tatt en FIV-test på kattene deres.
Fysisk bar ukastrerte, umerkede Burma preg av grov vanskjøtsel gjennom lang tid, unntatt mht tilgang på mat. Vekten hans er OK. Psykisk derimot, er han utrolig flott. Han viser ingen tegn til å ville gå ut fra fosterhjemmet han har fått, og er superhengiven og kosete overfor fosterfamilien sin. Nå er den nydelig gutten, som vi tror er rundt 4 år, både kastrert og chippet, i tillegg til friseringen og ormekuren han har fått. Om noen kjenner til om han har eller har hatt et hjem, vil vi gjerne ha tips om det. Send oss i så fall en pm.
Det var litt skummelt å komme til fosterhjemmet sånn med en gang.
Men så gikk det seg til veldig fint og fort
Her er den nye go’gutten på klinikken og skal endelig bli kvitt alle tovene i pelsen
Underveis i friseringen, og med flunka ny øretattis.
Nesten ferdig, og med det ferskeste bittsåret godt synlig på venstre frambein.
Dette var det godt å bli kvitt, for dette lugget noe veldig!
Dere passer vel godt på meg? (Ja, det gjør vi, fine vennen.)
Så mye deiligere det er uten alle de teite tovene!
Pen kar, ikke sant?
Litt morsom frisyre 1.
Litt morsom frisyre 2. (Er det en munk vi har fått inn?)
Klippen skjemmer ingen!
Livet kommer i klumper, sies det. Det stemmer visst godt, for de 3 kattene vi tok inn i går, er alle også langhårete, med skrikende behov for pelsstell. De har time på dyreklinikken på tirsdag, og det er ingen tvil om at også disse vil trenge helbarbering, alle sammen. I tillegg vil de selvsagt få grundig helsesjekk, inkl FIV-test. Vi krysser alt vi har for at de er friske og raske. De har i alle fall aldeles nydelige personligheter de også. Vi presenterer dem nærmere for dere neste søndag, inkl rapport om hvordan det gikk hos doktoren.
❤️
Nesoddkatten er, i likhet med alle andre små og store dyrevernorganisasjoner og en hel del andre typer av gode formål, helt avhengige av donasjoner fra publikum for å kunne holde på.
Vi skal villig innrømme at det er lett å bli «seg selv nok» når man vier så godt som all sin fritid, og enda litt, til hjertebarnet sitt. Det er så UFATTELIG mange katter som trenger hjelp, og årsakene til at de gjør det gjør så UFATTELIG vondt – både i hjertet, logikken og rettferdighetssansen. Det gjør vondt over alt, egentlig.
Vi prøver likevel å «ta et skritt til siden» fra tid til annen, og minne oss selv om at ALLE som har noe de brenner for, brenner like varmt for sitt som vi gjør for vårt. Og det er jo utelukkende en god ting, for det er jammen nok å ta fatt i på denne kloden vi bor på.
Nettopp fordi ingen kan engasjere seg i alt, men alle kan engasjere seg i noe, forsøker vi å være så edruelige vi bare klarer mht hvordan vi ber dere om støtte. I praksis betyr det, blant en del annet, at vi prøver å begrense «krisemaksimeringen» til et absolutt minimum, og å ha respekt for at folk selv må få lov til å vurdere hva de vil gi, og til hvem, uten for mye mas fra oss. Vi sender selvsagt heller aldri personlige meldinger til folk med bønn om støtte, med mindre vi har hjulpet dem med noe spesifikt.
Derfor ble vi nokså paffe da vi ble fortalt at noen hadde opplevd å få personlige meldinger fra andre foreninger med bønn om støtte, etter at de har kommentert ulike ting i denne spalten. Pm’ene, som hadde kommet 3-4 ganger fra ulike personer, indikerer et mønster.
Vi vet ikke hvem som har sendt disse pm’ene. Kanskje det er like greit. Men hvis dere som har gjort det leser dette, så vit at det ikke blir satt pris på. Folk blir forbanna. Og hvis dere insisterer på å fortsette med å skyte dere selv i foten med en sånn oppførsel, så vennligst ikke oppsøk våre følgere. Konsentrer dere om deres egne. Takk.
😼
Nesten til slutt i dag: Endelig – etter 3,5 års drift – har vi fått somlet oss til å registrere oss, og har dermed blitt med på grasrotordningen vi også. Hurra! Vi er supertakknemlige for alle som velger å støtte oss med det også! Fra og med i dag legger vi info om hvordan som siste bilde i denne spalten. Og hvis dere heller vil støtte noen andre, vedder vi på de blir like takknemlige som vi ville blitt, for at dere har valgt det de brenner for.
❤️
Helt til slutt i dag: FORTELLINGEN OM FIGHTER er i bildene nedenfor. Følg ham gjerne på Instagram også! Linus med løvesveisen har det fint! Men kattepels gror neimen ikke med lynets hastighet… Og dagens kanskje gladeste er at vesle Pia, som har vært hos oss siden oktober og som har vært temmelig redd hele tiden, endelig har begynt å slappe av og kose seg.
«God søndagskveld til alle!» ba hun oss faktisk om å hilse og si.
Fighter ❤️
Jeg drømte bare om å få være en helt vanlig, høyt elsket katt i en familie. Nå er jeg det!
Jeg elsker søsknene mine også.
Pia ❤️
Endelig har Pia skjønt at familieliv kan være ganske hyggelig.
Hurra, vi klarte det! Vi klarte å få fosterhjem til alle de 4 kattene vi skrev om forrige søndag, og til og med til enda en som dukket opp i løpet av uka. Tusen takk til alle dere som delte etterlysningene våre her og på Nesoddkatten – savnet og funnet! Vi er veldig, veldig glade for at vi slapp å avvise disse kattene.
I skrivende stund holder vi på å få tak i den ene pusen, for så å kjøre den til fosterhjemmet sitt. Det blir derfor ultrakort betraktning i dag – for når denne pusen er vel plassert står mer katteorganisering for tur utover kvelden.
Tassen ❤️ hadde fått en bedre fiskemiddag og lå og hvilte middag, da skribenten var innom her om dagen og forstyrret freden med kameraet sitt.
Vi regner med at vi er tilbake med skikkeligere oppdatering neste søndag. Enn så lenge, god søndagskveld og god uke!
Vi ble kontaktet av en dame her om dagen, som lurte på om vi kunne hjelpe henne med en «villkatt». Anførselstegnene er fordi vi er nøye på å presisere at den eneste villkatten i Norge er gaupa. Det hun mente var en hjemløs katt. Alle hjemløse katter er enten huskatter som har blitt forlatt av familien sin, og dermed overlatt til seg selv, eller etterkommere av disse. De sistnevnte er altså født ute og har aldri opplevd å ha noen menneskelig familie. Mange av disse er, naturlig nok, svært skeptiske til mennesker. Men de er altså ikke villkatter. De er forvillede huskatter, som har blitt det fordi menneskene sviktet dem.
Vi mener distinksjonen mellom «villkatter» og forvillede katter er viktig. Ville dyr er ment å leve livene sine uten menneskelig kontakt. Hvis man omtaler de forvillede kattene som villkatter, så blir det jo på en måte greit. Sannheten er at det er alt annet enn greit. Huskatter har aldri vært del av norsk natur, og de tåler norsk vinter dårlig. Huskatter er del av norsk kultur, hvilket er noe ganske annet.
Men tilbake til damen som ringte. I løpet av samtalen kom det fram at hun hadde matet denne katten i flere år. Da vi påpekte at katten da var å anse som hennes, ble hun overrasket. Hun så den overhodet ikke som sitt ansvar. Hun hadde bare matet en «villkatt» fordi hun syntes synd på den. Grunnen til at hun tok kontakt med oss var at hun skulle flytte, og ville prøve å sikre fortsatt tilgang på mat til katten. Hun syntes dessuten det så ut som den hadde litt småsår her og der som kanskje en veterinær burde se på.
Hvis damen hadde kjent til lovverket, ville hun ha visst at den som mater et dyr regelmessig påtar seg ansvaret for dette dyret, og dermed er å anse som dyreholder. Da ville hun kanskje latt være å mate den. Men om katten var desperat etter mat, og hun ikke hadde gjort noe for å hjelpe den, ville hun forsømt sin hjelpeplikt. Loven sier nemlig også at vi alle har plikt til å hjelpe hvis vi kommer over et dyr som trenger hjelp.
Så hva er da alternativene hvis man er glad i dyr, ønsker å følge loven, men ikke ønsker permanent ansvar for dyret? Da kan man kontakte Mattilsynet eller en dyrevernorganisasjon.
Hvis man henvender seg til Mattilsynet og ber om hjelp til en voksen, forvillet katt som er redd mennesker, må man regne med at hjelpen består i at katten blir avlivet uten videre. Enkelte av dyrevernorganisasjonen har samme praksis. Utallige katter blir avlivet stadig vekk fordi de er redde.
💔
Fjerdemann ble formelt adoptert av fosterfamilien sin denne uka. Fjerdemann gikk i en felle som egentlig var tiltenkt Gjespus. Men siden han også var forvillet og redd, tok vi vare på ham. Han trengte en del tannstell, og han hadde noen andre helseutfordringer som det tok laaaang tid å finne ut av.
Nå, nesten et år etter at han gikk i fella, er Fjerdemann en trygg og harmonisk katt som er svært hengiven overfor familien sin, og som har funnet seg godt til rette i den lille flokken av katter som bodde der fra før. Han er fremdeles litt var for fremmede, men ikke mer enn at han gjerne ville komme bort og snuse litt på skribenten da hun var på besøk for å skrive adopsjonskontrakt. Fjerdemann er en aldeles nydelig katt, som er glad i livet.
❤️
Hun der ene søstra mi er nokså bestemt av og til, syns jeg.
Jaja, hun kan være så bestemt hun vil. Det mangler heldigvis ikke gode steder å ligge her jeg bor.
Fjerdemann hadde ikke hatt en sjanse hos Mattilsynet. Det ville heller ikke Gjespus ha hatt. Eller Bobby, eller Marley, eller Pia, eller Fighter eller ganske mange av de andre kattene vi har tatt inn, som følge at folk har henvendt seg til oss fordi de har vært bekymret.
Vi kan ikke få sagt hvor takknemlige vi er for at vi har hatt muligheten til å ta dem inn alle sammen, og for vårt beinharde prinsipp om at vi IKKE avliver friske dyr – eller syke dyr med godt håp om å bli friske hvis de får hjelp. Hver ENESTE en av kattene «våre» har erobret sin plass i hjertene våre, og vi angrer ikke på noen av dem, uansett hvor høy veterinærregning de har servert oss. Riktignok har det vært slunkent i kassa fra tid til annen, men det har alltid løst seg.
❤️
I skrivende stund vet vi om 4 katter som virkelig trenger oss. Det er «villkatten» vi allerede har nevnt – som i følge damen som har matet den, faktisk er glad for å få kos også, ikke bare mat. I tillegg er det 3 tamme katter som er vant til å bo sammen, men som kanskje har blitt litt mer sjenerte enn vanlig etter at de har hatt vanskelige kår en stund.
Problemet vårt er at vi ikke vet hvor vi skal plassere dem. Vi har ingen ledige fosterhjem. Kan noen hjelpe oss? Alle kattene vil få nødvendig veterinærhjelp, dere får alt utstyret dere trenger, og dere kan få dekket utgifter til mat og sand hvis det er ønskelig. De 3 kattene som er vant til å bo sammen, kan også bo hver for seg.
Vi håper INDERLIG noen melder seg, så vi kan si ja til disse kattene. Send i så fall en pm til siden her. Del gjerne dette innlegget også!
❤️
FORTELLINGEN OM FIGHTER finner dere i bildene i dag. Der finner dere også litt om Linus med løvesveisen, og Leo og Tassen.
God søndagskveld!
Fighter og Pelle - fra gjensidig skepsis til vennskap
Det er så deilig å hvile hodet på Pelle!
Hvis ikke Pelle vil være pute kan jeg campe i teltet.
Vår lille løve Linus har fått lov å utvide området sitt i det siste. Det har vist oss at han kommer godt ut av det med både barn og andre katter. Han er en superlett pus å ha i hus, som også er veldig glad for kos.
Selv om det vil gå en god stund enda før pelsen hans har vokst ut igjen, og han fremdeles har litt vei å gå før han er oppe i god matchvekt, ser vi ingen grunn til at ikke han skal kunne få sitt permanente hjem nokså snart. Vi har kontakt med en familie som kanskje kan være aktuell, og tipper vi kan fortelle mer om dette neste søndag. Linus – som alle de andre – fortjener det beste, og det skal han få!
Nesoddkattens vei har blitt til mens vi har gått den. Vi har hjulpet de aller fleste av dem som har henvendt seg til oss. De vi ikke har hatt mulighet til å hjelpe selv, har vi rådet så godt vi har kunnet om hvilke andre muligheter som finnes.
De fleste som kontakter oss melder bekymring om katter som ser ut til å trenge hjelp. Fra tid til annen blir vi spurt om hjelp til å omplassere eide katter, som av en eller annen grunn trenger nytt hjem. Vi stiller gjerne adopsjonssiden vår til rådighet, enten ved at folk legger ut selv, eller at vi gjør det for dem. Zelda, f eks, som vi nylig formidlet på vegne av en familie, har allerede fått et nytt, godt hjem. I dag har vi lagt ut en ny pus som må flytte på seg. Oksvald, heter den flotte unge karen.
Av og til har vi overtatt en eid katt. Betingelsen er at vi oppfatter situasjonen for den som prekær – og, selvsagt, at vi har et sted den kan få være. I slike situasjoner ber vi om et overtakelsesgebyr på minimum like mye som det koster å avlive en katt på dyreklinikken.
Tassen, som kom til oss tidlig denne uka, var i en fortvilet situasjon. Hans kjærlige og dedikerte eier var blitt alvorlig syk, og omstendighetene gjorde at vi var veldig glade for at vi hadde mulighet til å hjelpe.
Nydelige Tassen er en voksen herremann på ca 12 år. Han er nok litt lei seg og forvirret over hele situasjonen, men viser alle mulige tegn til å finne seg godt til rette i fosterhjemmet, som både har andre katter og en hund. Han skal få lov til å «lande litt» der før vi søker etter nytt hjem for ham.
Oksvald
Tassen
En annen nydelig pus, ved navn Black, har blitt presentert for dere før ved noen anledninger, men det er lenge siden nå. Han bodde ute, sammen med søsteren og mammaen sin, og de ble alle tatt i felle for halvannet års tid siden, om vi ikke husker helt feil. Mamma Lady viste seg etterhvert å ha en såpass stor og gammel skade etter en antatt påkjørsel, at det beste vi kunne gjøre for henne, var å la henne sovne for godt.
Da den lille familien ankom fosterhjemmet var de veldig redde. Blacks søster Twilight har blitt en supertrygg og -kosete jente. Hun er allerede reservert, og venter på at familien skal bli klar til å ta i mot henne.
Black er en mye mer forsiktig og sjenert type. Han velger fremdeles å møte mange situasjoner med å stikke seg litt vekk, men kan også ha ordentlige lekeraptuser. Vi tror at Black vil ha godt av å få seg sin helt egne familie. Selv om han er vant til å bo både med søsteren Twilight og en nokså stor hund, lurer vi på om det kan være lurt at han er det eneste dyret i den nye familien. Det kan gjerne være barn i familien, for han er vant til dem også, men alle i familien skal nok være av den rolige typen, sånn i det store og hele.
Vi lager en annonse for ham på adopsjonssiden vår med det første. Enn så lenge kan dere kanskje dele dette innlegget for fineste Black?
Black
Twilight
Fortellingen om Fighter
Trommevirvel: Nå har vi bestemt oss for at Fighter forblir Nesoddkatt, med permanent adresse hos Camilla og samboer Peter.
Helten vår, som fremdeles synes besøkende er fryktelige skumle, kunne sikkert fått det fint i en ny, god familie etterhvert også. Men summen av alt han allerede har måttet gjennomgå, den grenseløse kjærligheten og tilliten han viser Camilla (som er gjengjeldt, om noen skulle være i tvil) og at han nå er blitt så godt integrert i den lille flokken som var der fra før, gjør at han skal få lov til å bli værende. Vi håper inderlig han slipper flere traumatiske opplevelser, og at han har et langt og lykkelig liv i vente.
Han er jo, i hjertene, vår alles katt. Etter at han fikk sin egen Instagramkonto (fighter.nesoddkatten) kan han følges der. Vi skal ikke slippe ham helt her heller. Og hvem vet – kanskje blir han så trygg etterhvert at han kan ta en tur i ny og ne til vårt fremtidige Nesoddkatten-hus, for å hilse på folk?
Tiden kommer, og tiden vil vise. Enn så lenge, god søndagskveld!
Black bodde ute, sammen med søsteren og mammaen sin, og de ble alle tatt i felle sommeren 2017. Mamma Lady viste seg etterhvert å ha en såpass stor og gammel skade etter en antatt påkjørsel, at det beste vi kunne gjøre for henne, var å la henne sovne for godt.
Da den lille familien ankom fosterhjemmet var de veldig redde. Blacks søster Twilight har blitt en supertrygg og -kosete jente.
Black er en mye mer forsiktig og sjenert type. Han velger fremdeles å møte mange situasjoner med å stikke seg litt vekk, men kan også ha ordentlige lekeraptuser. Vi tror at Black vil ha godt av å få seg sin helt egne familie. Selv om han er vant til å bo både med søsteren Twilight og en nokså stor hund, lurer vi på om det kan være lurt at han er det eneste dyret i den nye familien. Det kan gjerne være barn i familien, for han er vant til dem også, men alle i familien skal nok være av den rolige typen, sånn i det store og hele.
Hjelp, vi har blakka oss! I alle fall nesten. Det skyldes i hovedsak tenna til Gjespus, men slett ikke bare ham, altså. Og mer skal det bli framover, juhuu…
?
Da Gjespus var tilbake på klinikken til kontroll på onsdag var heldigvis alt fint. Det var riktignok ett sting som hadde løsnet, men det så bra ut likevel. Vi besluttet at han fikk holde seg inne noen dager til, så det fikk gro enda litt mer før han møtte verden utendørs igjen. I dag fikk han endelig gå ut. Til stor glede for både ham og omgivelsene hans, som har levd med en smule masing.
Den høye regningen for Gjespus – rett i underkant av 10.000 kroner, etter at vår gode rabatt var trukket fra – skyldes at alle de 4 tennene som måtte ut var hjørnetenner. Det er en mer komplisert jobb å trekke disse enn andre tenner. Grunnen til at de måtte ut var at samtlige tenner var brukket.
Gjespus har også et ømt punkt nede på ryggen på den ene siden og en liten skade rett over det ene øyet på samme side, som nok har vært der en stund. Vi lurer på om årsaken til både de brukne tennene og det andre kan skyldes at han har blitt truffet av en bil, eller kanskje har falt nokså stygt.
Det viktigste er selvsagt at han har det bra nå, og det har han virkelig. Det er nesten utrolig hvilken kosegutt denne sky, hjemløse karen egentlig er, i alle fall med fosterforeldrene sine. Ryggen og beina hans ble også grundig undersøkt da han var til kontroll med tennene, uten at det var noe galt å finne. Dersom han virker stiv eller plaget på noen måte framover, tar vi et røntgenbilde av ham når han må tilbake til klinikken for å få revaksine om en snau måneds tid.
?
Linus
Eneste utvei for å få orden på den flokete pelsen til Linus, var helbarbering av kroppen hans. I løpet av de 2,5 (!) timene det tok, inkludert 2 påfyll med beroligende (til katten, altså) ble den tilsynelatende veldig store pusen mindre og mindre. Til slutt hadde vi en tynn liten flis av en løve ved siden av en diger haug med flokete pels foran oss på bordet. Pelsfjellet viste seg å veie 150 gram, hvilket er ganske imponerende siden egenvekten til pels må sies å være nokså beskjeden.
Linus har heldigvis lagt på seg litt siden vi tok ham inn, hvilket vi er glade for. Enda gladere ble vi da blodprøvene viste at det ikke er fordi han er syk han er så tynn. Riktignok var det et par verdier som var litt i underkant av der de burde være, og en som var litt i overkant, men dette kan godt være konsekvenser av at han har sultet.
Vår tynne, lille løve er helt usedvanlig kosete og snill. Nå skal han få lov til å komme ordentlig til hektene igjen, både hva kroppsvekt angår, og pelslengde. Men det sier vi altså. De(n) som etter hvert får lov til å adoptere ham, kan virkelig glede seg! FOR en fin pus han er.
?
Leo
FOR en fin pus Leo også er! Det syntes også de som kom for å hilse på ham forrige søndag, men ytre omstendigheter gjorde at det ikke blir dem som blir hans nye familie. Leo er stadig ledig for adopsjon, altså, og håper på mer besøk snart. Finn ham her, spre gjerne ordet, og send oss en pm hvis dere vil hilse på. https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2248149661870224?sfns=mo
?
Det kan se ut som om vi er i ferd med å få inn et par nye katter med det første. Nå er det jo uansett ikke alle historiene som havner i denne spalten, av litt ulike grunner, men uansett er det for tidlig å ev presentere de nye. Vi har uansett avtalte veterinærbesøk vi vet vil koste, og på denne tiden av året kommer det alltid mindre penger inn i kassa enn f eks når det går mot jul. Om dere har mulighet til å trå til litt ekstra, er det svært kjærkomment! Vipps til 99722756, eller konto 9801.26.81305. De nydelige kattekortene til Wenche Lembourn selges fortsatt på dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand, på dyreklinikken på Flaskebekk, Annas hybel, samt utvalgte frisører og blomsterbutikker. Vi takker også for gjentatte «spark bak» mht å få grasrotandel, og nå kommer den snart, æresord!
?
Fighter
FORTELLINGEN OM FIGHTER Forrige søndag varslet vi at vi ville tone ham litt ned her, og det skal vi. Men gjett hvem som har fått seg egen Instagramkonto da? Søk «fighter.nesoddkatten» så finner dere ham. Talspersonen hans der er Camillas samboer Peter. For øvrig kan det meldes at han har det bra, som vanlig, selv om han fremdeles ikke syns det er så stas hvis det kommer fremmede på besøk. Liten videosnutt av ham også i kommentarene.
Neste søndag kommer det en ordentlig betraktning om dette hjertevarmende arrangementet til inntekt for Nesoddkatten, som foregikk i går.
Nå har vi bestemt oss for at Fighter forblir Nesoddkatt, med permanent adresse hos Camilla og samboer Peter. 
