Publisert

Søndag 07.07.19

Det er til dels nokså hjerteskjærende å følge med på nyhetene. Nesoddkatten oppdrag er – til alt hell – ikke all verdens faenskap. I praksis betyr det at vi bare er med på å belyse en, relativt sett, liten del av den. «Vår lille del» kan imidlertid være mer en ille nok.

Særlig i sommersesongen kommer det en nokså jevn strøm av nyheter om katter og andre dyr som er vanskjøttet, dumpet, overlatt til seg selv, eller mishandlet på til dels ganske makabre vis. Vi innrømmer at vi ikke orker å lese alt. Ikke fordi vi ikke bryr oss – snarere kanskje nettopp fordi vi bryr oss så til de grader at vi bare ikke makter å ta innover oss alle de grusomme detaljene. Det ville stjele all kraft, og uten kraft får vi ikke utrettet noe. Det kan vi ikke tillate oss, fordi det er jo nettopp det å utrette noe som er vårt oppdrag.

Når disse nyhetene kommer på facebook, eller andre steder der det finnes kommentarfelt, kan man være nokså sikker på at kommentarene er fulle av «de burde brenne i helvete» og lignende utsagn om de som har utført de grusomme handlingene. Det er forståelig. Vi tror likevel ikke at slike utsagn fører til så mye annet enn at de som ytrer dem i beste fall får ut litt aggresjon. Det er det jo i og for seg ikke noe galt i.

Men hvis man skal ha håp om å få slutt på slike handlinger, eller – i første omgang – få redusert omfanget av dem, tror vi egentlig det er nytteløst å henvende seg til dem som utfører handlingene. SELVSAGT, med unntak av å politianmelde dem, hvis det er mulig å finne ut hvem det er som har gjort det!

Det vi derimot har tro på, er at det er mulig å oppdra den store majoriteten av dem som verken vil katter eller andre dyr noe vondt, men som bare ikke har så store kunnskaper eller interesse for dyr. Hvis vi klarer å høyne det generelle publikums bevissthet på at dyr har egenverdi, og fortjener respekt, tror vi det vil bli langt vanskeligere for dem som vanskjøtter og mishandler dyr å slippe unna med det så ofte som de gjør.

Vi sier ikke det er lett, eller fort gjort. Men vi tror det prosjektet har bedre odds enn å få has på eller oppdra de virkelige drittsekkene.

Hvis vi skal klare det, er vi rimelig sikre på at første bud må være å snakke til «vanlige folk» på en respektfull og vennlig måte – også når de avdekker mangel på kunnskap som vi som er over middels interessert kanskje syns er helt grunnleggende. Noen ganger kan det holde hardt, men vi mener likevel gevinsten kan være stor ved å tenke seg om en ekstra gang før man uttaler seg, hva enten det er muntlig eller man er klar til å trykke «enter».

Helt konkret eksempel – om noen faktisk tror en katt klarer seg helt fint på egen hånd en uke eller to om sommeren mens de selv er på ferie, trenger de kunnskap om hvorfor ikke dette er riktig. Hvis man skal ha noe som helst håp om å få formidlet denne kunnskapen, MÅ man gjøre det med respekt og vennlighet. Det er svært få mennesker som responderer godt på å få kjeft.

❤️

På tirsdag nevnte vi at vi endelig er ute av hytteasylet, og nå kjenner vi at vi så smått begynner å få hodet litt over vannet igjen også. Det er en veldig god følelse! Noe av det som står for tur nå, er å få tatt et ordentlig tak for å få presentert de kattene våre som er klare for adopsjon på en ordentlig måte. Det gjelder både Linus, Sirikit, Brage, Jackson og noen til.

Følg med! Og ha en riktig god søndagskveld!

Publisert

Tirsdag 02.07.19

Nå er hytteasylet vårt historie. Det var veldig godt å ha, men enkle 9 måneder har det på ingen måte vært. Som dere så vidt så på søndag, er Totusene nå på plass i nok en midlertidig kattegård, for første gang komplett med både fjellknaus og rikelig med gravmyrt. Særlig det siste har falt i smak.

Nesoddkattens kattegårdssnekker er ingen latsabb. Han demonterte den på hytteasylet, fraktet materialene ned den bratte skrenten, og tenkte ut og satte opp en ny en utenfor skribenthuset på null komma svisj. Pluss en innvendig nettingdør, så klart, og en ny adkomst til hagen siden den eksisterende nå er blokkert av den nye kattegården. Han burde hatt medalje! Kanskje får han det også – men det blir i alle fall uten seremoni, for han trives best inkognito har vi fått streng beskjed om.

At Totusene ikke elsker å bli puttet i transportbur er et understatement. Gleden var derfor stor hos skribenten da hun faktisk hadde fått det til, og rakk avtalen på dyreklinikken onsdag kl 11. De er friske og raske alle 3, men trengte litt seriøst pelsstell, vaksine og en vanlig sjekk, som vi tenkte det var lurt å ta på veien, når vi likevel skulle flytte.

Nå er planen å bli her til vi flytter «på ordentlig» – altså til Nesoddkattens nye sted. Hvor det er, og når det blir, er fremdeles uvisst. Det eneste som er viktig i øyeblikket, er å ta det så piano vi kan, prøve å komme litt til hektene igjen og nyte sommeren. I tillegg til, selvsagt, Nesoddkattens business as usual.

😸

Fordelene ved chipmerking av katter har vært skrevet om mange ganger i denne spalten. Om det hadde vært lovpålagt å gjøre det, hadde det gjort jobben enormt mye lettere for oss og alle de andre organisasjonene i det ganske land som jobber for å hjelpe de mange tusener av hjemløse katter.

Nå er det (nok) en underskriftskampanje på gang, som vi oppfordrer alle på det sterkeste om å signere og gjerne dele videre. Husk at signaturen må bekreftes for å være gyldig! (De sender en mail med en link man må trykke på.)
https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt…

Mens vi er inne på underskriftskampanjer, velger vi å ta med en som krever bedre dyrevelferd for grisene også. De trenger det, virkelig. De trenger også at folk ikke kjøper svinekjøtt som er resultat av dyrevanskjøtsel og -mishandling. Det er lett! Det er bare å bestemme seg for å la være, og heller kjøpe og spise noe annet i stedet.
https://dyrevern.profundo.no/glade_griser/takk

God tirsdagskveld! Vi er tilbake igjen, som vanlig, på søndag.

Publisert

Søndag 23.06.19

St. Hans. For nøyaktig et halvt år siden holdt de fleste på med de siste forberedelsene til julaften. Det er jo et hav av tid siden – men også såpass «bare for litt siden» at man kan lure på hvor alle dagene ble av.

Det er godt man ikke er synsk. Ved juletider var vi jo nokså sikre på at vi ville ha funnet Nesoddkattens nye sted innen nå, men det har vi ikke. Først må nemlig skribenthuset selges, og det er åpenbart ikke fort gjort for tiden.

Uansett hvordan det går vil hytteeksilet vårt avsluttes i løpet av kommende uke. Vi flytter tilbake til skribenthuset for sommeren uansett om det blir solgt eller ei denne helgen.

Det har vært noen surrealistiske måneder – for unntakstilstanden startet jo lenge før jul. De som har tatt det mest på «strak pote», har vært kattene. De har funnet seg til rette med nytt sted, nye og til dels ganske merkelige rutiner, nye venner – og uvenner. (Skroll ev tilbake til 9. juni.) Vi har virkelig blitt minnet om hvor mye vi mennesker kan lære av katters innstilling til livet: fortiden og fremtiden er ikke så viktig, det er øyeblikket som teller! Skribenten har i alle fall en vei igjen å gå før hun er helt der…

Men! I akkurat dette øyeblikket kan det meldes at det vi gleder oss aller mest til er å få en normal tilværelse igjen. Både når det gjelder bosituasjonen og ikke minst også å få Nesoddkatten tilbake til normal operativ tilstand, om vi kan si det sånn. Vi har jo ikke akkurat vært på hogget de siste månedene. Til det har bare det å få hverdagen til å gå i hop krevd for mye av både hode, kropp og sjel i det som etter hvert har blitt altfor lang tid.

Men snart blir det bedre! Det MÅ det jo bare!

Jackson, f eks, er dønn sikker. Han, og alle de han bor sammen med, er like blide uansett, de. Se bare hvordan han nyter en enkel kontorsession med påfølgende hvil, i bildene. Og hvordan Totusene kan kunsten å slange seg.

God St. Hans-søndag!

Totus ❤️ og Tessa ❤️ kan kunsten å slappe av med stil.

PS – Jackson er, i likhet med Brage og Sirikit og Linus og noen til, ledig for adopsjon. Ta kontakt på pm eller SMS hvis dere ønsker å utvide familien med en pus eller tre.

Publisert

Søndag 16.06.19

Hei!

Disse fine bildene av meg er fra i dag tidlig. Vi hadde akkurat fått frokostmaten vår, og jeg måtte hoppe opp på fanget til skribenten for å kose litt med henne så hun skulle ha litt ekstra krefter til alt hun styrer med for tiden. Jeg spurte henne om hun ville at jeg skulle skrive for henne i dag, og det virket hun takknemlig for. Regner med hun kan skrive selv igjen neste uke, altså.

God søndagskveld da dere!

Hjertelig hilsen Brage ❤️

Publisert

Søndag 09.06.19

Det har vært en spennende dag i dag i hytteasylet, i alle fall for Brage og Jackson. Utgangsdøra ble nemlig lukket opp for dem for aller første gang.

Forberedelsene startet i går, da døra mellom entresalongen og hovedsalongen ble satt opp. Både gutta og Sirikit undersøkte entresalongen med stor interesse, om enn veldig forsiktig til å begynne med. Det kunne jo tenkes at det plutselig hoppet fram noen klin gærne hillbillykatter fra krokene her også… Men det gjorde det altså ikke. Totusene var nemlig lukket ute på terrassen mens det hele pågikk, og ingen andre katter dukket opp heller. Puh, lettelse!

I dag var muligheten der på ny, men Sirikit gadd ikke, fordi hun heller ville sove. Dermed ble det bare gutta som fikk oppleve at det plutselig ble fritt leide ut.

Gjett om det var stas! Brage var først. Han er tross alt eldst, og tar sitt ansvar alvorlig. Da Jackson så at det gikk greit med Brage, fulgte han etter.

😸

Det er ganske rørende å se både fryden og grundigheten kattene viser når de endelig får komme ut igjen, etter å ha vært inne lenge. Alle sanser er «på» og alle inntrykk tas inn, ting undersøkes og så må det tas pauser innimellom, inne, før det bærer ut igjen. Også må det så klart løpes, av ren og skjær løpeglede!

Muligheten kommer til å by seg igjen i morgen, i over morgen, og hver dag framover. Når både entresalongen og katteluka er velkjente for denne lille trioen skal de få styre ut og inn selv.

Av de 3 er det nemlig bare Jackson som har klart å bli ordentlig venn med Totusene. Både mamma Sirikit og Brage syns Totusene er både store og skumle, og dessuten litt rare. Det er de egentlig ikke, men de blir jo det når de blir frest og brummet til og skult på stadig vekk. Så vi håper at det nye hverdagsregimet vil gjøre det litt enklere for alle. Det vil også forhåpentlig berede grunnen for enda et nytt hverdagsregime, som vil måtte komme i forholdsvis nær framtid, men det kommer vi tilbake til i en senere betraktning.

😸

Nå om dagen har skribenten gleden av å besøke Linus hver dag, siden fostermor er på en liten reise. Han er sånn en nydelig pus!

I dag hadde vi en liten kosestund på fanget i sofaen etter at både do- og matseremoniene var unnagjort. For en nydelig sjel Linus er, og for et blikk han har. ❤️ Det er umulig å ikke bli berørt, langt inn i hjertet. Heldig er det mennesket som får gleden av å adoptere vår Linus. ❤️

God pinsesøndag til alle!

Publisert

Søndag 02.06.19

Jippijaiey, jeg har endelig kost med Fighter! ❤️

Som en av materne, mens herskapene er på brudeferd, oppnådde skribenten i dag endelig å få se, kose med, leke med, unngå å snuble i, velte vann med og beundre Fighter på dagens besøk i residensen hans. Det var gildt, for å si det mildt.

Kos dere med den lille billedserien. Husk også at Fighter kan følges på Instagram.

Dette skrives på båten på vei til avslutningen av den hektiske konsertsesongen, og vi håper å være tilbake med mer normale betraktninger fra neste uke av.

God søndagskveld!

Publisert

Søndag 26.05.19

Det er konsertsesong på kulturskolene om dagen, hvilket betyr veldig travel skribent, som igjen betyr at ukas betraktning også blir av det ultraknappe slaget:

Første store skritt i retning nytt hus for Nesoddkatten er dessverre ikke tilbakelagt. Se ev forrige søndag hvis denne setningen virket kryptisk.

😿

Linus er fremdeles ledig for adopsjon, og det samme er Sirikit, Jackson og Brage. Bilder av dem er hengt opp på dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand og vi håper å rekke å lage individuelle annonser for dem i uka som kommer. Alle er superfine katter! Ta kontakt hvis dere vil ha mer info.

❤️

God søndagskveld!

Publisert

Søndag 19.05.19

Forrige søndag var vi temmelig opprørte over behandlingen Hjelp hjemløse katter Østfold hadde fått av en veterinær i Kragerø på sistnevntes Facebook-vegg. Det er hyggelig å kunne melde om at vet’en siden da har innrømmet å ha tatt feil, og at saken er ute av verden.

😸

Vi skulle ønske vi kunne melde om at Linus omsider har funnet drømmehjemmet, men det kan vi dessverre ikke. Det er mulig tampen brenner, faktisk, men ikke mer enn at vi fremdeles oppfordrer om å dele kontaktannonsen hans:
https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2409900705695118?s=100000933699558&sfns=xmo

❤️

Linus ❤️

I dag er det en nokså sliten og utladet skribent som sitter bak tastaturet. Den første av 2 visninger av huset hennes har nemlig blitt holdt i dag – og det har krevd mye innsats av både henne, venner og familie i ganske lang tid for at alt skal bli klart. Vi er veldig spente på om vi, neste søndag, kan melde at første store skritt i prosjekt nytt hus til Nesoddkatten er tilbakelagt. Følg med!

Det vi i alle fall kan melde, er at Esmeralda tar omkalfatringene med stor ro. Midlertidig hybel i garasjen er helt topp det, sier hun.

Til slutt i dag håper og tror vi at alle våre venner blir med oss i et rungende gratulerer og lykke til på ferden til vår kjære dyrepleier Camilla, som giftet seg med sin Peter i går! Hipp hurra for dere! ❤️👑👑🍾

God søndagskveld til alle!

Publisert

Søndag 12.05.19

Rundt om i det ganske land er det en del større og mindre organisasjoner som hjelper katter. Enkelte av disse har vi ganske god kontakt med. Det er veldig fint, bl a for at vi da kan spørre hverandre når vi lurer på ting og kanskje også hjelpe hverandre hvis det virkelig kniper, om en annen har kapasitet.

En av organisasjonene vi snakker godt med er Hjelp hjemløse katter Østfold, som drives av Linda Henriksen på Hvaler, i hennes eget hjem. Dere har hørt om henne før i denne spalten. Det var hun som overtok Marley for oss, da vi ikke hadde kapasitet selv.

For øyeblikket har Linda 60 katter, et par papegøyer og 1 liten og 2 store hunder. Huset er ikke spesielt stort. Mattilsynet har vært der uanmeldt og funnet alt i sin skjønneste orden. Vi har også vært der på besøk, og har vel aldri opplevd å se fredeligere sameksistens mellom så mange dyr noe annet sted – på tross av at Linda bare tar inn de kattene som, ifølge Mattilsynet og en del av de største organisasjonen, er umulige å temme og derfor bør avlives. Linda tar klorene og bittene hun får i starten på strak arm, viker ikke en tomme, og temmer dem alle som en. På rekordtid. Hun er i det hele tatt et forbilde for oss alle.

Fredrikstad Blad hadde et veldig fint stykke om henne nylig, som også Nettavisen plukket opp. Det var bak betalingsmur, og det som var synlig for alle var:

«I et hvitmalt hus på Lunde bor Linda med sønnen, samboeren, tre hunder, to papegøyer – og 60 katter. -Jeg er jo ingen sånn «crazy kattedame» som samler på katter som bare formerer seg, sier Linda. Les hele artikkelen med et abonnement på Nettavisen pluss.»

På bakgrunn av dette, postet en veterinærklinikk i Kragerø følgende på klinikken sin Facebook-side:

«Dette er ikke ansvarlig. Hvordan ka du ha oversikt over helsen til 60 katter? Hadde det vært lovpålagt å ID-merking og vaksinering, hadde man kunnet stoppe slike hus, bare på den bakgrunnen.» (Stave- og ortografifeilene er ikke skribentens, veterinæren er bare sitert helt riktig.)

Linda ble, naturlig nok, nokså forbannet over å bli hengt ut på en så simpel og, ikke minst, helt feilaktig måte. Veterinæren innrømmet også etter hvert at han ikke hadde kjøpt tilgang til hele artikkelen, men uttalte seg på grunnlag av ingressen alene. Men han ga seg ikke av den grunn. Han fortsatte å denge løs mot henne i en nokså omfattende kommentar, før han tok ned hele posten.

Heldigvis – og selvsagt – fikk Linda MYE støtte både i eget kommentarfelt og kommentarfeltet hos veterinæren. Om hun bestemmer seg for å anmelde veterinæren for injurier gjenstår å se. Gjør hun det, støtter vi henne selvsagt.

Så hvorfor får en kjip veterinær i Kragerø som fyrer løs på facebook mot en liten forening på Hvaler så mye oppmerksomhet her, lurer kanskje noen på. Vi innrømmer å være litt overrasket selv også, faktisk. Men dette berørte oss virkelig. For selv om vi ikke kjenner noen som er i nærheten av å være så flink som Linda når det kommer til å temme «verstingtilfellene» av de mange hjemløse kattene her i landet, så kjenner vi maaaange som gjør en helt formidabel innsats for de kattene «ingen» vil ha.

Nesoddkatten er intet unntak. Hvis folk flest ante hvor mye det faktisk koster av tid, krefter, bekymringer, penger og strev å holde på som vi og alle våre kolleger rundt om i landet gjør, ville de i alle fall latt være å sitte godt plantet hjemme i sofaen og fyre løs på nettet med «gode råd» og belæringer om hva vi må gjøre og ikke gjøre.

OK. Nå har vi frest nok. Og innrømmer glatt at vi har frest til feil publikum – for dere som leser dette er jo våre venner, som stort sett bare kommer med oppmuntringer og gode ord. ❤️ Likevel har vi en liten ekstra bønn til dere. Hvis dere ser eller hører at noen uttaler seg friskt og skråsikkert om noe – som dere kanskje tror at de ikke kjenner alle detaljene til – vil dere spørre dem litt forsiktig om hvilket grunnlag de har for å uttale seg på, da? På forhånd takk!

😸

Linus med løvesveisen lurer på hvorfor det fremdeles ikke er noen skikkelig langt ute på landet som har forelsket seg i ham. Vi lurer også.
https://www.facebook.com/1327285983956601/posts/2409900705695118?s=100000933699558&v=i&sfns=mo

Her om dagen hørte vi at det var en MILLION norske tippere som ikke hadde satt opp noen grasrotmottaker. Vi melder herved klart og tydelig at vi har plass til flere! Og om dere syns vi kunne fortjene en ekstra påskjønnelse fra Norsk tipping, har dere fremdeles noen timer på dere til å begrunne det her:
https://www.facebook.com/76638228843/posts/10157281955873844?s=100000933699558&v=e&sfns=mo

😸

Livet i hytteasylet er ikke bare fryd og gammen hele tiden, men det går seg til. God søndagskveld til alle!

Publisert

Søndag 05.05.19

I dag tenker vi å følge opp på de tingene vi skrev om sist. Vi starter med Linus med løvesveisen. Han søker fremdeles etter drømmehjemmet sitt, som vi mener bør være ordentlig på landet. Se annonsen hans her, og hjelp oss veldig gjerne å dele den:

❤️

Hjelp oss å dele annonsen om Linus
Bildebevis 1 på at det går seg til i hytteasylet. Brage ❤️ og Totus ❤️ tar sjansen på å spise side ved side.

Og så må vi egentlig bare le litt – for det som startet så lovende forrige søndag, med flyttingen av Sirikit, Jackson og Brage til hytteasylet der Totus, Tessa og Tassemor har residert siden oktober, ble ikke helt som vi håpet, gitt… Etter hvert som begge trioene fikk summet seg litt, mente alle sammen at skepsis, brumming, fresing, litt hyling og ett og annet angrepsforsøk var best. 

Skribenten måtte megle, trøste, avlede – og også være veldig tydelig på hvem det er som er sjefskatta i hytta.

Det ble en lang natt. Det blir gjerne det når søvnen ettertrykkelig blir avbrutt etter 3 timer. Men i løpet av uka som har gått har det heldigvis begynt å gå seg fint til. Det har blitt spist sammen i fred, og vi har sett de første forsiktige snutehilsingene. I 2 døgn nå har alle hatt tilgang til hverandre også når skribenten har vært borte, og det har gått bra. Hytta står, og innbyggerne kriger ikke. Måtte den gode utviklingen fortsette – for, som vi skrev forrige uke – det finnes ingen plan B.

❤️

 

Bildebevis 2 fra hytteasylet. Nå er det jo nummeret før langbord og allsang!

Caturday Ink

Så var det Caturday Ink. Vi fikk en lang og hyggelig melding for en stund siden fra en ung dame som kunne fortelle at hun var så veldig glad i katter, men ikke kunne ha noen der hun nå bor, at hun hadde fulgt med på Nesoddkatten en god stund og likte det vi holdt på med, og at hun var tatoveringsartist. Videre fortalte hun at det, i tatoveringsbransjen, er vanlig å av og til gjøre veldedighetsarrangementer for ulike gode formål. Til slutt lurte hun på om vi hadde noe i mot at hun laget et arrangement der inntektene tilfalt Nesoddkatten?

Det hadde vi ikke. Virkelig ikke. Vi ble riktignok ca himmelfalne av overraskelse, men heldigvis ikke mer enn at vi fikk summet oss til å takke veldig pent, og be om et møte med den unge damen.

Nesoddingen Tina Sortebech viste seg å være et glødende engasjert menneske med stort hjerte for dyr, som det var veldig lett å samarbeide med. I korte trekk kan det vel oppsummeres med at vi sendte over logoen vår, trykket opp noen brosjyrer til studioet hennes og kontaktet Amta, og hun fikset resten på forbilledlig vis.

Forrige lørdag skjedde det altså. Tina hadde med seg kollega Erik Lassen og «shopkeeper» Helene Kristiansen, som fikk tilsammen 16 kunder å ta seg av. Det kom inn 10.500 kroner, og etter at Tina og Erik hadde fått hver sin 500-lapp som litt kompensasjon for nåler, blekk og utstyr, ble det hele 9.500 svært kjærkomne kroner til Nesoddkattens slunkne kasse. Vi er dypt takknemlige! ❤️

Det var både gøy, interessant og hjertevarmende å være tilstede. Gøy fordi det for oss var en helt ny og ganske fascinerende verden å være på besøk i. Interessant fordi de som hørte hjemme i denne verdenen svarte så velvillig på alle våre nysgjerrige spørsmål. Og hjertevarmende fordi samtlige vi snakket med, både kunder og de som jobbet, syns det var så innmari hyggelig å kunne bidra til det viktige arbeidet vi gjør for de kattene som trenger oss. Og, som om ikke det er nok, har Tina allerede begynt å ymte om at dette bør bli en årlig tradisjon. Tusen hjertelig takk, Tina, Erik og Helene! 😘😘😘

❤️

Det er enormt travelt for tiden. Vær så snille å hjelp oss å dele annonsen om Linus med løvesveisen, da! Og ha en riktig god søndagskveld, hver og en i sær. ❤️

PS – Husk at vår alles katt Fighter kan følges på Instagram!

Gjelder alltid! Vi var i minus før Caturday Ink, og er det vel egentlig ennå, om enn i mindre grad.