Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 15. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 15.09.19

Forrige søndag lovet vi referat om hvordan det gikk med Kalle, Simba og Hvitlabb hos veterinæren. Det gikk veldig fint! Vi hadde ikke egentlig noen grunn til å tro noe annet heller, men det er rart med det. Det ville ikke vært helt uvanlig at godt voksne katter som ikke har fått helsesjekk på flere år har ett og annet som ikke er helt på stell.

De skal alle sammen få komme seg tilbake for en tannrens om ikke så altfor lenge, men det så ikke ut til å være annet som var galt med tennene. Et par av dem hadde mye gørr i øra, men grundig inspeksjon av gørra under mikroskop fastslo at det heldigvis ikke var midd. Siden alle disse allerede har vært kastrert i mange år, og dessuten er forsiktige og rolige, besluttet vi å ikke teste for FIV før vi hadde testet ukastrerte Skyr, siden det er sannsynlig at han sloss mer, og dermed er mye mer utsatt for smitte.

😸

Skyr gikk pent i fella vår på tirsdag, aldeles etter planen. Da hadde han øvd seg på å finne maten sin inne i uaktivert felle noen dager, og viltkameraet vårt hadde gitt god info om vanene hans.

Han var selvsagt ikke nevneverdig begeistret for å være fanget, hvilket er dønn forståelig. Men han har tatt det hele med noenlunde fatning, selv om han fremdeles er redd, og helst gjemmer seg bak vaskemaskinen om han rekker det, når skribenten kommer inn i suiten han deler med bror Kalle. De to omgås i fred og fordragelighet selv om de ikke sover sammen, vasker hverandre etc. Det som er veldig hyggelig å se allerede, er at Kalle er merkbart gladere, nå som har har selskap av Skyr.

❤️

Skyr er nå kastrert, vaksinert, chip’et, ormekuret, tannrenset og alt i orden – inkl å være FIV / FelV testet med resultat negativ. Det er vi glade for, og da ser vi ikke egentlig noe poeng i å teste de andre fire også. Det er det flere grunner til. Vi har skrevet om FIV her tidligere, men det begynner å bli lenge siden. Om det passer sånn neste søndag, skriver vi kanskje litt igjen om det da. FIV er nemlig slett ikke så «krise» som en del vil ha det til, selv om det selvsagt heller ikke er noe man ønsker at pus skal bli smittet av, og man bør absolutt ta forholdssregler hvis så skjer.

😸

Forrige søndag etterlyste vi et nytt fosterhjem til Pia. Se gjerne forrige ukes betraktning igjen om dette, for hittil har ingen meldt seg, og behovet har slett ikke «gått over». I tillegg til vår egen Pia, vil vi denne uka også veldig gjerne hjelpe en annen pus med et nytt (foster)hjem. Det har nemlig blitt nokså utrygt for Tussi der hun nå bor, av grunner vi ikke skal oppgi her. Tussi er en tam, fin jente som ikke er så glad i andre katter, så hun bør helst få lov til å være «enebarn» der hun kommer. Vi er superglade for delinger, og tips om potensielle fosterhjem!

❤️

I dag var vi på visning på et sted som ville vært aldeles nydelig for Nesoddkatten. Det koster litt mer enn hva vi har råd til, så vi tviler egentlig på at vi finner mulighet til å kjøpe det. Optimistiske som vi er, håper vi at det i alle fall betyr at «tampen brenner»! Altså at det stedet som er helt perfekt på ALLE måter dukker opp veldig snart. Kryss gjerne fingrene for oss, og tips oss om dere vet om noe.

😸

Hvis dere ennå ikke har lest hjertesukket vi delte tidligere i dag, anbefaler vi sterkt at dere gjør det. Det ligger rett under dette innlegget 15.09.2019 hvis dere klikker på siden vår på Facebook (Nesoddkatten – hjemløshjelpen). På tross av ørlite grann banning her og der, er det et svært velskrevet hjertesukk fra en dame som hjelper til i en annen organisasjon som redder katter. Hun har fått NOK av folk som ikke tar ansvar for dyrene sine, og vi kunne ikke vært mer enig.

God søndagskveld til alle!

Publisert 8. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 08.09.19

I dag er det stort sett venting og dagligliv vi har å tilby. Vi venter fremdeles på å få inn Skyr, som er den katten vi også ventet på forrige uke. Aurora venter fremdeles med å smile til fotografen. Et par andre katter i kø venter på at vi skal finne plass til dem. Og vi venter fremdeles på at et nytt sted som egner seg for Nesoddkatten skal åpenbare seg.

Nå er det selvsagt ikke sånn at ventemetoden vår består i å sitte stille og håpe på det beste, altså. På ingen måte. Det søkes både her og der, og kartlegges så systematisk som bare det. Se bare eksemplene i «Bilder fra et viltkamera». Og innimellom er det dagligliv, i både fred og ufordragelighet, i de ulike fosterhjemmene våre. Heldigvis mest fred, men vi har også litt ufordragelighet vi gjerne skulle vært foruten.

Pia er en fin jente på ca 9 år som har vært hos oss i snart et år nå. Hun syntes mennesker var ordentlig skumle da hun kom til oss. De andre dyrene i fosterhjemmet, derimot, var det lettere å være sammen med. Hun flyttet fosterhjem etter noen måneder, og har også der funnet seg godt til rette med alle de andre kattene unntatt en. Denne ene gjør hun derimot det hun kan for å jage og skremme, hvilket ikke er noen god situasjon.

Når det gjelder å stole på mennesker har Pia fremdeles en vei igjen å gå. Hun lar seg likevel klappe litt forsiktig, og kan av og til synes det er ok å snuse litt på hånden. Hun er dessuten glad i å leke.

Finnes det et rolig menneske, eller et par, med eller uten andre dyr, som har tid og lyst til å hjelpe Pia videre med å bli helt trygg på mennesker? Vi kan dekke alle utgifter, låne ut alt nødvendig utstyr, og selvsagt følge dere opp. Ta kontakt på pm, også hvis dere bare har spørsmål rundt dette.

❤️

I morgen skal Kalle, lillebror Simba og mamma Hvitlabb til vet’en for helsesjekk og vaksine. De er godt voksne hele gjengen, og det er nok en stund siden sist de fikk seg en sjekk. Vi håper likevel at alt står bra til med dem alle. Referat kommer neste søndag.

😸

I arbeidet vårt for kattene kommer vi i kontakt med veldig mange ulike mennesker. I ettermiddag var vi innom den aller første vi ble kjent med. Han har blitt en gammel mann, og livet er ikke helt enkelt lenger. Han har de snilleste øynene og det største hjertet i verden, og vi har mye å takke ham for. Han ble så glad for det lille besøket. Det har vi ikke tenkt å glemme.

❤️

Enn så lenge, god søndagskveld, godt valg i morgen og god uke!

Publisert 1. september 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 01.09.19

«Hei, dette er N.N. Har dere noen kattunger å gi bort?» Vi svarte, som sant er, at vi ikke gir bort katter, men at vi adopterer dem ut, mot et adopsjonsgebyr. Stemmen i telefonen lurte på hvor mye det var, og fikk til svar at det er 1100 kroner pr katt. «Det var mye», sa N.N.

Skribenten ble nok ørlite grann oppgitt, der hun sto og ventet på bussen, med en hel del utfordringer å løse rundt ulike katter, samtidig som ventende betalt jobb i byen skulle forberedes. (Jepp, vi prøver jo å tjene litt til livets opphold innimellom alt arbeidet med kattene.)

«Det er det faktisk ikke, når man tenker på hvor mye kattene allerede har fått av oss av helsesjekk, kastrering, vaks…» «Nei, det er altfor mye», avbrøt N.N. «Lykke til andre steder. Ha det.», sa skribenten og la på.

😖😿

Noen dager etter, i en laaang vent på at den siste katten av en liten gjeng skulle innfinne seg og gå i fella vår, ble følgende skrevet:

«Kjære N.N.

Jeg viser til telefonsamtalen vår på tirsdag, da du lurte på om vi hadde kattunger å gi bort, og mente at adopsjonshonoraret vårt på 1100 kroner pr katt var altfor mye. Jeg vil gjerne gi deg litt bakgrunn for hvorfor vi gjør det sånn, og håper du har et par minutter å avse til å lese dette.

Nesoddkatten startet opp i september 2015, og har dermed eksistert i nokså nøyaktig 4 år. Her er oppstilling av utgiftene våre, til og med 2018:
(Dere som leser dette på Facebook, se første bilde.)

Som du ser, er kontorutgiftene nærmest ikke-eksisterende, og det er verken lønnskostnader eller dekning av bensinutgifter etc. Til sammen er vi en god håndfull personer som nok legger ned 2-3 årsverk til sammen, tipper jeg, på frivillig, ubetalt basis. «Annet» er stort sett rentefrie lån til svært dårlig bemidlede privatpersoner som har bedt oss om hjelp i ulike akutte kriser. De betaler oss tilbake i rater de kan håndtere.

Vi har – utrolig nok – klart å gå så vidt i pluss hvert år. Inntektene våre har vært 34.326 i 2015, 110.952 i 2016, 136.794 i 2017 og 224.812 i 2018. Den absolutt største inntektskilden vår er donasjoner fra snille mennesker som mener den jobben vi gjør for kattene er verdifull. Salg av kattekort er på annenplass, og deretter, et godt stykke ned, kommer adopsjonsgebyrer. Vi har ingen offentlig støtte.

Hvis du ser tilbake på utgiftene våre, ser du at nesten alt går til veterinær, medisin, mat og sand – med veterinær som den absolutt største posten. Dette på tross av at vi har svært gode veterinæravtaler. Skulle vi betalt full pris, ville vi ikke fått det til å gå rundt. Alle veterinærutgiftene går til helt nødvendige ting. Vi tar ikke så mye som en eneste liten blodprøve «for moro skyld».

Noen av kattene våre trenger mye veterinærhjelp, andre lite. I snitt er adopsjonsgebyret vårt på 1100 kroner nokså mye mindre enn hva det ville koste å gi katten alt det den har fått av oss.

Dersom man mener dette er «for mye» betyr det egentlig bare at man ikke har til hensikt å koste på katten særlig annet enn mat. Man kan i alle fall ikke ha til hensikt å koste på den kastrering, chip, og det vi krever i adopsjonskontraktene våre, bl a årlig helsesjekk og vaksine og ellers veterinærhjelp ved behov.

Årsaken til at Nesoddkatten eksisterer er alle de hjemløse kattene som sårt trenger hjelp. Årsaken til at det er så mange hjemløse katter er uansvarlige katteeiere, som lar de ukastrerte kattene sine bevege seg, og dermed formere seg, fritt. Enhver katteeier som lar en ukastrert katt bevege seg fritt er en del av problemet. Vi gjør alt vi kan for å være en del av løsningen. Det er vi ikke hvis vi overlater katter til folk som mener en katt ikke er verdt 1100 kroner.

Kjære N.N., Alle kan ikke være opptatt av alt. Kanskje var det bare tankeløshet som var årsak til reaksjonen din. Hvis denne informasjonen har endret oppfatningen din, er du selvsagt velkommen til å ta kontakt med oss igjen.

Vennlig hilsen Kari Rolland, Nesoddkatten»

😸

I går var en stor dag for vesle Holly. Hun ble nemlig hentet hjem av sin nye familie. Vi har fått noen rapporter allerede, og gleder oss stort sammen med Holly og menneskene hennes. Den vakre frøkna har det aldeles strålende, og den nye mammaen og pappaen er stormforelsket i henne. Lykke til videre i livet, aller nydeligste Holly!

❤️

I dag kan vi fortelle at Hvitlabb, Simba og Kalle, som vi fortalte dere om forrige søndag, har funnet seg godt til rette i sine respektive fosterhjem. De er kosete som bare det, og noen ordentlige go’inger. Skyr, som vi ventet på da vi skrev brevet over, var dessverre ikke interessert i å innfinne seg der vi ville ha ham, men vi er trygge på at det bare er et spørsmål om tid før vi har ham også. Aurora derimot, som var den andre vi manglet forrige søndag, er vel installert i sitt fosterhjem nå. Hun hilser og sier hun skal vurdere om hun er klar for fotografering innen neste søndag.

❤️

Husk å si fra hvis dere har tips om noe «småbrukaktig» som kan passe for Nesoddkatten, da! Og husk at vi fremdeles har mange fine katter som er klare for adopsjon! Adopsjonsgebyret vårt er på skarve 1100 kroner. Det er en enormt god deal for alle som ønsker seg en pus de er innstilt på å gi et godt liv.

God søndagskveld!

Publisert 25. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 25.08.19

«Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet.», skrev vi forrige søndag. Det har vi! Nå er skribenthuset endelig solgt! Hele prosessen har virkelig tatt sju lange og sju breie, men nå er vi altså omsider et stort skritt nærmere å realisere målet om et eget sted for Nesoddkatten. Vi leter med lys og lykte, og er takknemlig for alle tips. Send i så fall pm.

😸

Folk kontakter oss om ganske mye forskjellig. En gjenganger er at det har dukket opp en katt, som insisterer på å bli værende, og hva skal de gjøre med det?

På fredag fikk vi en sånn melding. Vi avtalte at familien skulle ta den inn, gi den kost og losji over natta, og at vi skulle komme og hente den dagen etter, om den ikke hadde chip. Som sagt, så gjort. Da vi ankom i går ettermiddag, viste det seg at den nydelig skipskattfrøkna faktisk hadde chip. Det er slett ikke alltid, dessverre.

I sånne situasjoner er vi alltid litt spente når vi ringer vedkommende som er oppført som eier. Det har hendt mer enn en gang at det ikke er spesielt hyggelig, av litt ulike og tildels ganske bisarre årsaker. Men i går var det bare glede – eieren ble så glad at hun gråt. Benny, som pusen heter, hadde klart å smette ut etter at familien bare hadde bodd på Fagerstrand i en uke. Dette var 2 måneder siden, og de har lett etter alle kunstens regler, bl a med annonse på Nesoddkatten – savnet og funnet, uten hell. Nå hadde de egentlig gitt opp håpet om å få henne tilbake.

Benny, hennes 2 hundesøsken, familiens 5-åring og de andre i familien er alle svært lykkelige over å være gjenforent. Vi er glade for at vi kunne hjelpe – og vi bruker denne anledningen til å minne om hvor viktig det er å IDmerke kattene deres! Hvis Benny ikke hadde hatt chip, hadde det tatt mye lenger tid å finne folkene hennes. I verste fall hadde det ikke vært mulig – og en høyt elsket familiekatt ville etterhvert blitt adoptert ut til andre.

En liten ting til, til dere som savner katter som har vært borte lenge – ikke gi opp håpet! Det er mange eksempler på «mirakelhistorier.»

❤️

I fjor sommer ble vi bedt om hjelp til 3 katter der eieren var alvorlig syk, og etter en stund døde. Heldigvis klarte vi å finne gode (foster)hjem til både Siri, Rasken og Lucie. I forrige uke ble vi bedt om hjelp til 5 katter som hadde mistet matmoren sin på forsommeren.

Den største utfordringen vår har alltid vært kapasitet. (Det er noe av grunnen til at vi gleder oss så vanvittig til å få et eget sted.) Det å skulle plassere 5 katter er virkelig ikke enkelt – men jammen dukket det ikke opp 2 nye fosterhjem, i dønn perfekt tid.

I dag har Simba og Hvitlabb blitt installert i det ene nye fosterhjemmet. Kalle har blitt installert i skribenthuset, og venter på at Skyr skal følge etter til uka. Aurora skal få komme til det andre nye fosterhjemmet ved første anledning. Vi håper å ha alle i hus innen neste søndag.

Dette er godt voksne, store, veldig forsiktige, men vennlige katter. Vi har allerede fått klappe dem alle sammen, selv om de fremdeles er reserverte. De skal få «lande litt» i sine respektive fosterhjem før de får helsesjekk hos veterinær. Vi ønsker dem velkommen, krysser fingrene for at de er friske og raske, og gleder oss til å bli litt mer kjent med dem før vi legger dem ut for adopsjon.

❤️

Det hender også, en veldig sjelden gang, at vi hjelper folk med deres egne katter. Vi understreker at det er rent unntaksvis, bare dersom vi har mulighet, og vi ser at eieren er i en situasjon som er svært vanskelig. Nå har vi en tynn liten Engel i vår pleie. Han er en nydelig pus, som eieren og vi – og forhåpentligvis nå også dere – heier på alt vi bare kan. Det trenger han.

❤️

Holly fikk besøk i går! Og forelskelsen som oppsto var gjensidig! Hun flytter neste lørdag!

God søndagskveld!

Publisert 18. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 18.08.19

Nesoddkatten var på marked i går, på Digerud grendestue. Det var et ordentlig drittvær, så vi var takknemlige for å bli anvist plass inne, i entreen til hovedhuset. Der fikk vi akkurat plass til det vi ville, og det ble riktig så fint, om vi så skal si det selv.

På tross av regn, regn og atter regn var det absolutt litt publikum som hadde tatt turen, og vi hadde flere gode og / eller interessante samtaler med en del av dem. Hovedmotivet vårt for å delta var å sette fokus på viktigheten av kastrering og IDmerking, i tillegg til å selge de fine kortene til Wenche, få flere grasrotgivere, og få vist fram de 8 nydelige Nesoddkattene som søker gode, permanente hjem.

Det gledelige er at det faktisk er en del folk som er helt på linje med oss mht at kastrering og IDmerking er en selvfølge. Det ugledelige er at det fremdeles – også blant tilsynelatende ellers «oppegående» og hyggelige folk – er ganske mange som helt skygger banen når dette emnet kommer opp. Å snu avleggse holdninger er et laaaangt lerret å bleke. Men vi gir oss aldri!

😿

Vi kan ikke skryte av å være spesielt gode på katteoppdragelse for møblerte hjem. For eksempel så er det i utgangspunktet meningen at kattene – i alle avdelingene av skribenthuset – spiser maten sin i skåler som står på gulvet. Men med mange «til gulvs» hender det jo at det er lettere å få noenlunde matro hvis enkelte av kattene får litt fred fra de andre under måltidet.

For å gjøre en halvlang og noe detaljrik og snirklete historie kort: Sirikit fikk omsider viljen sin, og ble servert på bordet. Etterhvert skjønte Jackson tegninga. Nå er vi tilbake til start, med 3 katter som riktignok starter med sin egen porsjon, men som så hhv prøver å spise opp andres porsjoner før de er ferdige, eller prøver å forhindre at dette skjer. Unntatt at nå foregår alt oppå bordet og ikke på gulvet. Akk ja. Det er jo ikke en stor katastrofe.

😸

Neste søndag tror vi kanskje vi har en god nyhet. God søndagskveld!

Publisert 14. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Onsdag 14.08.19

Endelig! Etter travle dager med i overkant mye «tidsoptimisme» hva gjelder å skrive kommer det som skulle vært søndagsbetraktningen. Vi har flere små kapitler å by på. Først en stor takk:

I løpet av våre snart 4 års fartstid har vi vært utallige ganger hos veterinær – og laaangt de fleste av turene har gått til Nesodden dyreklinikk. Da vi henvendte oss første gang i september 2015 var klinikksjef Charlotte Søyland udelt positiv, og ga oss betingelser vi nesten ikke hadde turt å drømme om en gang. Det har kommet veldig godt med. Siden det dessverre ikke finnes noe NAV for dyr, kan jo som kjent veterinærregninger fort bli høye.

Snart starter byggingen av ny dyreklinikk på den samme tomta de holder til på i dag. Fordi de ikke har funnet tilfredsstillende midlertidige lokaler, kommer derfor Nesodden dyreklinikk til å holde stengt fra 1 september, og til den nye klinikken står ferdig.

Vi ønsker lykke til med byggeprosessen, og sier tusen takk til Charlotte, til Marianne Aabech, som har vært vår fantastiske «sjefsveterinær» de siste par årene og selvsagt til verdens beste dyrepleier Camilla Takvam, som heldigvis fortsetter med uforminsket kraft i Nesoddkatten, bl a som del av styret. Uten dere, og de andre flinke og varme menneskene som har jobbet på klinikken og tatt så godt vare på Nesoddkattene hadde vi ikke fått gjort på langt nær så mye som vi har klart med deres hjelp. Tusen hjertelig takk!

❤️

En konsekvens av byggingen er selvsagt at vi – og alle andre dyreeiere som har brukt Nesodden dyreklinikk – må finne alternativer mens arbeidet pågår. Heldigvis er det flere glimrende veterinærkontorer å velge mellom innenfor noenlunde overkommelig reisestrekning. Vi har gjort vårt valg, men ser det ikke som vår oppgave å foreslå alternativer for andre.

Det vi derimot gjerne vil oppfordre ALLE om – hundeeiere så vel som katteeiere – er at dere sørger for å få oversikt over når dyrene deres skal ha sin årlige vaksine og helsesjekk, slik at dette ikke går i glemmeboka. Det kan potensielt bli ganske dumt hvis det «plutselig» blir en merkbart lavere andel katter som ikke er vaksinert, fordi eierne har glemt det, fordi de ikke har fått den vante påminnelsen på SMS. Så ta ansvar, og finn en måte å minne dere selv på det – nå!

😸

Torsdag 8 august var det verdens kattedag, uten at vi skrev så mye som et ørlite mjau om det her. Det vi derimot gjorde dagen etter, var å dele en aldeles glimrende artikkel som sto i Dagbladet den dagen. Den handlet om hvorfor det er så viktig å ID-merke og kastrere. Har dere ennå ikke lest den, så gjør det. Og del den gjerne.

https://www.dagbladet.no/…/det-er-allerede-nok-kat…/71468269

😸

Vi har ved flere anledning i sommer nevnt at det har vært høy aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. For en uke siden måtte vi jo etterlyse vår egen Burma også, som hadde sett sitt snitt til å lure seg ut gjennom en revne i hønsenettingen i kattegården. Heldigvis kom han hjem etter ca et døgn, glad og fornøyd. Men vi lager oss en stor «note to self» – som kanskje også kan være nyttig for andre: Metalltretthet oppstår lett i liggende hønsenetting hvis kattene syns det er deilige hengekøyer å slange seg i. Nå er de sikret, grundig.

😸

En annen pus som var savnet nokså mye lenger, var Lizzy, som er på ferie på Fagerstrand, og som ble skremt av nabokatten. Etter flere uker ble hun funnet igjen, dessverre med et skadet bein. Siden flere har lurt på hvordan det gikk, kan vi fortelle at hun trolig har blitt påkjørt, og at det har oppstått en lammelse. Unge Lizzy er ved godt mot og har også en veldig dedikert eier. Hun vil få fysioterapi når hun kommer hjem igjen til Spania, om ikke så altfor lenge. Vi heier på henne alt vi bare kan!

❤️

Katten vi postet bilde av i forgårs heter Markus. Eieren hans er syk, med nedsatt immunforsvar, så han trengte et midlertidig hjem. Det har han heldigvis nå fått. Vi kan dermed nøye oss med å ønske Markus lykke til, og eieren riktig god bedring i dag.

❤️

Det gir oss uforminsket anledning til å minne om de 8 kattene vi har som ønsker nye, gode, permanente hjem. Vi skrev om dem her for et par uker siden, og delte det senere til Nesoddkatten – til adopsjon.

For de av dere som vil spørre oss direkte om disse kattene, eller andre ting, kan vi anbefale å ta turen til Digerudmarkedet på lørdag. Det foregår på Digerud grendehus, fra kl 11 – 16, og det er mye fint å både se på og kjøpe. Vi, f eks, selger de fine kortene til Wenche Lembourn. Håper vi ser noen av dere der!

Enn så lenge, god onsdagskveld!

Publisert 4. august 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 04.08.19

Det er veldig hyggelig å dele livet sitt med et dyr. Eller flere. Felles for de fleste er at de gir så uendelig mye tilbake til menneskene sine. En av fordelene med å ha katt, er at de lufter seg selv hvis de har gode utemuligheter. Riktignok er mange katter glade i å gå tur sammen med folkene sine, men de er ikke avhengige av turfølge for å få kost seg utendørs.

Uansett hvor hyggelig det er, skal man ikke anskaffe seg verken katt eller andre dyr før man har tenkt igjennom om man er villig til å forplikte seg til ansvaret som følger med. Katter trenger mat, litt utstyr, tilstedeværelse fra familien sin, helsesjekk en gang i året og for øvrig veterinærhjelp når det plutselig trengs. Om den ikke allerede er kastrert, vaksinert og chip’et når man får den, trenger den det også. Alt dette er ikke gratis, men absolutt overkommelig for de fleste – særlig om man har vært så lur å forsikre katten sin fra start.

For tiden har Nesoddkatten en del veldig fine katter som søker nye hjem. De er voksne, i ulike aldre og med ulike bakgrunner og personligheter. Felles for dem alle er at de er vaksinert, kastrert, chip’et og stapp fulle av kjærlighet som bare venter på å bli øst ut over de nye menneskene deres.

Vi legger ved bilder av dem her i dag. Kanskje har vi også noen flere på lur, som – av ulike årsaker – har litt spesielle behov. Det vi håper, er at de av dere som har bestemt dere for å innlemme en eller flere katter i familien vil ta kontakt med oss. Send oss en melding der dere forteller litt om dere selv, og legg ved telefonnummer så vi kan ringe dere og slå av en prat.

I løpet av telefonsamtalen tipper vi at vi har fine forslag til hvilke av kattene våre som kan passe hos dere, og som dere dermed bør komme på besøk til.

❤️

Av og til passer det ikke å skaffe seg et dyr, uansett hvor gjerne man vil. Det kan være fordi man vet man skal flytte om et år eller to, at man ikke har råd for tiden, eller andre grunner.

Da kan det å bli fosterhjem være en genial løsning. Som fosterhjem forplikter man seg bare for det tidsrommet man selv bestemmer. Man får også alt utstyret man trenger, og man får alle utgifter dekket. Den eneste forskjellen på å være fosterhjem og å ha en egen katt, i tillegg til det som allerede er nevnt, er at alle «store» avgjørelser tas i samarbeid med oss, og at man på et eller annet tidspunkt må ta farvel med katten, når den flytter til et permanent hjem.

Å ta farvel kan være nokså tåredryppende. Det er likevel så INNMARI verdt det, når man vet at man har vært delaktig i å hjelpe pusen videre, og at man dermed åpner opp for at en ny hjelpetrengende sjel får innpass.

Vi har et SKRIKENDE BEHOV for nye fosterhjem. Ta kontakt med oss om du tror dette kan være noe for deg, eller om du bare har spørsmål om det.

❤️

Det hender rett som det er at vi blir kontaktet av folk som vil ha råd om det ene eller det andre. Her forleden var det noen som lurte på hva vi ville gjort hvis det var vår hund som hadde blitt angrepet av en katt, «helt ut av det blå». Katten hadde visstnok gjort det før, og hadde en eier som mente at hun ikke kunne gjøre noe, for katten var bare sånn.

Vårt forslag var først å snakke med eieren igjen, og deretter ev Mattilsynet eller politiet, avhengig av utfallet av praten med eieren.

Det eieren trenger å høre er både at det katten hennes gjør er hennes ansvar uansett, og at de færreste katter som er friske og glade angriper «helt ut av det blå».

En liten digresjon: vi hører av og til folk si at katten deres aldri var syk og trengte veterinær og ble skikkelig gammel likevel. I slike tilfeller er det overveiende sannsynlig at katten levde med helseproblemer som kan ha vært smertefulle, men som eieren ikke la merke til. Katter skjuler nemlig at de har vondt, så godt de bare kan. En årlig helsesjekk, som inkluderer vaksine, hører med til et godt kattehold uansett hvor frisk katten er.

Tilbake til katten som angrep. Eieren må i første omgang ta katten til veterinær for å finne ut av om den feiler noe. Om den ikke gjør det, bør hun søke hjelp til å finne ut av om det er noe i miljøet til katten som stresser den.

Enda en digresjon: vi har overtatt en del katter fra eiere som i utgangspunktet har kontaktet veterinær for å få den avlivet, fordi den gjorde fra seg på steder den ikke skulle. Ikke en eneste av kattene har gjort det igjen etter at de har kommet til oss. Hver eneste gang har det vist seg at det var noe ved miljøet kattene var i som var årsaken, ikke katten.

Tilbake til katten som angrep igjen. Om man har en katt med uønsket oppførsel, som er fysisk frisk, bør man søke hjelp til å finne ut av om det kan komme av noe i miljøet. Man må ikke nødvendigvis starte med atferdsterapeut, selv om slike kan være til stor hjelp. Start med å søke gode kilder på hvordan katter bør ha det, og vær villig til å innse at noe kanskje bør endres hjemme hos deg.

Om resultatet (mot formodning, tror vi) skulle bli at katten som angrep er både frisk og glad og trives i hverdagen sin – men bare liker å hoppe ut av hekken og fly på andre, er det eiers ansvar å sørge for at den ikke får mulighet til det. For eksempel ved å la den få en romslig kattegård.

Vi hadde et ærend innom familien Fighter i dag, og kunne ikke motstå fristelsen til å ta noen bilder av gullet. Vi legger dem ved, selv om han ikke er ledig for adopsjon. Men følg ham gjerne på Instagram!

Del gjerne dagens betraktning! God søndagskveld!

Publisert 28. juli 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 28.07.19

EDIT: Jacobine og Leia kom hjem igjen i natt. ❤️❤️

Det er stadig stor aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet. Det er akkurat like ille uansett hvilken katt som er savnet, selvfølgelig, men det røsker jo litt ekstra hvis det er ens egne. I dag likte vi dårlig å måtte legge ut etterlysning etter Jacobine og Leia, som bor sammen i fosterhjem i Stubberudveien, veien som går innover mot Frogn kirke. De har vært borte siden hhv 20.7 og 21.7. Riktignok er det varmt og sommer, og stesøsteren deres, Lillepus, tar seg en langtur rett som det er om sommeren. Det har imidlertid ikke Leia og Jacobine hatt for vane å gjøre, hittil i alle fall.

Leia og Jacobine er veldig gode venner, og henger sammen hele tiden. De er vant til å gå tur i skogen, sammen med fostermor. Vi håper inderlig det ikke har skjedd dem noe. Det letes selvsagt etter dem.

❤️

I dag ble Holly, som vi tok inn forrige søndag, offisielt Nesoddkatt. Den vakre jenta, som til forveksling lignet den katten fella egentlig var beregnet på, hadde vært savnet i et par måneder, og i mellomtiden har situasjonen i familien hennes forandret seg veldig. Vi er glade for at Hollys eier valgte å skrive henne over til oss. Vi er ikke tvil om at det er det beste for henne.

Holly blir 5 år gammel i høst, og er både kastrert og chip’et. Hun er liten, langhåret og helt sort i ansiktet og brunsort på resten av kroppen – og svært vakker. Hun er tillitsfull og aldeles nydelig av vesen også, og er glad for å få kos. Hun har levd mesteparten av livet sitt som innekatt, og viser ingen tegn til å ville gå ut av rommet hun bor i nå. Men hun er glad i selskap!

Fra og med i dag er altså Holly på utkikk etter et nytt permanent hjem. Den familien som får adoptere henne er veldig heldig. Ta kontakt med oss hvis du tror det er deg!

❤️

En av de aller første kattene vi omplasserte var en voksen herremann som hadde mistet matmoren sin. Den nye familien kalte ham Pusemann, og siden da har vi fått sporadiske og hyggelige rapporter om ham.

Forleden dag ville de igjen gi oss noen søppelsekker med pant. (Heia familien Pusemann for å være uoffisiell Nesoddmester i forbilledlig ren og pen pant, forresten!) Da vi kom for å hente panten, kunne de gledesstrålende fortelle at Pusemann hadde blitt onkel, og at han skjøttet rollen på aller beste vis. Onkel Pusemann passer de nye tvillingene som om han aldri skulle gjort noe annet.

Vi gratulerer så mye, og syns både Pusemann, tvillingene og resten av familien har vært veldig heldige med hverandre. En god bonus er jo dessuten at tvillingene får redusert risiko for å utvikle allergier, siden de eksponeres til dyr fra start. (Det er for varmt til at skribenten orker å lete etter kilder i skrivende stund – så ørlite forbehold om at hukommelsen spiller oss et puss her.)

❤️

I dag er det en uke siden Linus fikk begynne å være ute. Vi innrømmer at vi kanskje var en smule mer spent på hvordan det ville gå enn hva vi ga uttrykk for. Linus stakk jo av gårde noen ganger fra det forrige fosterhjemmet han bodde i, og gikk tilbake til området han bodde i før. Skulle han gjort det fra der han bor nå, ville det vært en nokså mye lenger tur, som også ville inkludert å krysse en del veier.

Men det har gått så fint! Linus’ foretrukne rutine er å være ute om natten og inne om dagen. Presis kl 05.30 mjauer han «slipp meg inn, er du snill» til fostermor. Og da gjør fostermor det.

Linus er fremdeles ledig for adopsjon! I likhet med Holly er Linus også svart og langhåret og rivende vakker, og den som får ham er veldig heldig. Og han er kastrert og chip’et. Men til forskjell fra henne så er han en ordentlig stor pus, og han trenger gode utemuligheteter. Ta kontakt hvis du tror det er hos deg han hører hjemme.

❤️

Mens vi er inne på adopsjon, så minner vi om at vi har flere som er klare. Jackson, Sirikit og Brage for eksempel. Leo og Tassen også. Og Black og kanskje Twilight. Og kanskje noen til, litt avhengig av hva du og hjemmet ditt kan tilby av muligheter. Siden Nesoddkatten – til adopsjon ikke er helt oppdatert for tiden, oppfordrer vi alle som ønsker en ny pus eller flere inn i familien om å bare ta kontakt med oss.

❤️

Vi blir nødt til å avslutte med et lite hjertesukk i dag. Denne spalten er ikke fylt med mye dramatikk for tiden. Det er jo på en måte en god ting – men samtidig ikke. Det er enormt mange katter som trenger hjelp rundt omkring, og vi kan ikke egentlig få sagt hvor lei oss vi er for å ikke ha mer kapasitet enn hva vi har. Vi håper inderlig at dette vil løse seg i løpet av overskuelig framtid. Enn så lenge får vi bare gjøre så godt vi kan med den kapasiteten vi har.

God søndagskveld!

PS – vi trenger VIRKELIG flere fosterhjem også. Ta kontakt på pm hvis det er noe dere kunne tenke dere å få vite mer om.

Publisert 21. juli 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 21.07.19

Det er veldig mye aktivitet på Nesoddkatten – savnet og funnet om dagen. Noen savner kattene sine, og andre lurer på hvem som eier katter de ikke har sett før, og som er mer eller mindre kontaktsøkende.

Til alt hell er det mye av det som løser seg forholdsvis fort – og man trenger jo ikke akkurat være katteekspert for å forstå at kombinasjonen «sommerlig utferdstrang» og «matmor har ferievikar» er en medvirkende faktor i mange av tilfellene.

Vi tror at vår alles Fighter er et typisk eksempel på det siste. Han var så fornøyd, så fornøyd da han ruslet inn som om ingenting var hendt (hvilket det sikkert heller ikke hadde) etter 9 dager på egen pote. Den umiskjennelige Whiskas-ånden tyder på at han har klart å sjarmere noen ganske så godt.

❤️

Men det er også eksempler på ting som ikke løser seg så raskt, dessverre. Ett eksempel vi føler for å trekke fram i dag, er den spanske gatekatten Lizzy, som nå er på langtidsferie i Norge. Matmoren hennes reddet henne fra en grøft da hun bare var rundt en uke gammel. Kullsøsknene var døde.

Nå er Lizzy 10 måneder gammel og på ferie på Fagerstrand. Hun er en vakker og tøff liten jente, som den store nabokatten likevel klarte å skremme vekk. Lizzy kom tilbake samme kveld, bare for å bli skremt vekk igjen av den samme store nabokatten. Dette var 9 juli, og siden har ingen sett henne. Problemet er altså ikke at hun ikke vet hvor hun bor, tror vi, men at hun ikke tør å komme hjem.

Både matmor og andre har lett og ropt etter henne i en stadig større radius fra Torneveien. Det kommer hun til å fortsette med, og vi oppfordrer alle i området til å hjelpe til med å se etter Lizzy.

❤️

Lizzys matmor trodde det var Lizzy som hadde fått ufrivillig haik til Skoklefall. Vi ble involvert, og leverte i går felle og chipleser til dem som hadde matet «Lizzy» noen dager. I dag tidlig gikk pusen i fella – men det viste seg å være Holly, ikke Lizzy.

Vi regner med at de fleste lesere av denne spalten skjønner tegninga, men for ordens skyld – dette vet vi fordi både Lizzy og Holly er chip’et. Da er det en utrolig smal sak å finne ut av det! Så hvis dere ikke har chip’et kattene deres – gjør det! Med en gang! Og kastrer dem i samme slengen hvis dere ennå ikke «har hatt tid» til det heller…

Ok, tilbake til dagens fangst. Lizzy og Holly er veldig like av utseende, så det er ikke rart Lizzys matmor tok feil. Men det viste seg at Holly er en pus som har vært savnet i et par måneder. Eieren hennes har i mellomtiden flyttet ganske langt vekk fra Nesodden, men ble veldig glad da vi kunne melde om at hun var funnet i god behold. Nå har vi lovet å ta godt vare på lille Holly til eieren får områdd seg.

❤️

I dag var en stor dag for Linus med løvesveisen. Han fikk gå ut.

😸

Linus er på ingen måte en vanskelig gjest å ha i hus for fostermor, men de siste dagene har han lurt veldig på hvorfor hun får lov til å nyte sommeren utendørs, men ikke han. Det syntes vi det var vanskelig å gi ham et godt svar på, så vi sa «vær så god», og åpnet terrassedøren.

«Takk», sa Linus, og gikk ut. Hørte vi antydning til et «det var jaggu på tide» da han hadde kommet sånn ca til plommetreet? Det er mulig. Men gutten var godt fornøyd. De mange undersøkelsene som kreves av en katt med respekt for seg selv ble foretatt med omhu og stor interesse. Han la etterhvert ut på tur.

Etter noen timer kom han inn igjen. ❤️ Han vet hvor han bor, og det er vi glade for. I morgen er det atter en dag, og Linus skal få gå ut i sommeren igjen.

God søndagskveld!

Publisert 14. juli 201910. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 14.07.19

I dag har vi lyst til å starte med å si noe pent om katteeiere med sosiale, lett synlige katter, som kanskje ikke ser så unge og «freshe» ut lenger. (Ikke katteeierne, altså, men kattene deres…)

Dette er på sin plass fordi vi har kontakt med noen av dem av og til. Enten fordi folk har henvendt seg til oss direkte eller fordi de har spurt på Nesoddkatten – savnet og funnet. Felles for mange av eierne er at de tar det pent når vi ringer og melder om at noen er bekymret for katten deres. Det kan være at pus er veldig tynn, ikke er så blank i pelsen eller andre ting som gjør at det er forståelig at folk reagerer.

For mange katter er det jo, bokstavelig talt, livsviktig at noen reagerer. Det er fremdeles så altfor mange katter som sulter og / eller lider seg i hjel fordi ingen brydde seg. En årsak til at folk unnlater å bry seg er fordi de ikke orker belastningen(e) det kan føre med seg, tror vi. En mulig belastning er utvilsomt å risikere å bli møtt med skjellsord av en eier som skal ha seg frabedt at noen blander seg. Slike eiere finnes dessverre også.

Men til dere som har katter som er vel ivaretatt, også når pus er godt oppe i årene og bærer preg av det – tusen takk for at dere passer så godt på pus! Og tusen takk for at dere tar det så pent når vi ringer og spør om det kan være grunn til bekymring! Dere bidrar faktisk til å hjelpe flere katter enn deres egen ved at dere gjør det lettere for folk å bry seg.

❤️

Nå har vi fått flere chiplesere som er pent plassert her og der på Nesodden. De som har dem vil si fra i form av å kommentere konkrete innlegg på Nesoddkatten – savnet og funnet når de har anledning. Men det går også an å ta direkte kontakt med dem. Her er lista, fra nord til sør:

Mette Moen, Oksval – 932 20 855
Gro Elisabeth Sille, Tangen – 911 58 944
Alexandra Rebecca Skog, Alværn – 406 16 384
Kari Rolland, Alværn – 997 227 56
Karin Westrheim, Blylaget – 901 25 471
Sidsel Hedemann Amdam, Fagerstrand – 922 46 470

Hvis det virkelig haster, ring den som er nærmest deg først, og fortsett ev til dere får svar av noen. Men husk at alle gjør dette på fritiden sin, så hvis det ikke haster på minuttet, send heller SMS til den som er nærmest. Alle vil svare så fort de bare kan.

😸

Nesoddkatten har 2 FIV-positive katter. Totus har dere kjent til i et par år allerede, og tidlig i vår tok vi inn Burma, som dessverre også viste seg å teste positivt for dette viruset. På fredag flyttet han inn til Totusene. (For ev uinnvidde: «Totusene» = Totus og hennes 2 døtre Tessa og Tassemor, som er kliss like den vakre mammaen sin. De er ikke FIV-positive, hvilket faktisk gjør det sannsynlig at de er immune.)

Burma flyttet fordi det ble litt vanskeligere forhold for ham i det fosterhjemmet han har vært i til nå. Vi var jo naturlig nok spente. Det er ikke så mange månedene sine vi erfarte at det gikk bra for Totusene å bli venner med Jackson, mens det på ingen måte funket med Brage og Sirikit.

Da Burma ankom var en stor hybel med separat doavdeling rigget til for ham. Han hadde med seg hulen og doen han var vant til. Poenget med å starte ham inni et bur er å gi trygghet både til ham og til de andre kattene mens han er helt ny. Hvor lenge han trengte å være der hadde vi ingen formening om.

Det viste seg at ca 5 timer var nok. Da hadde det vært tilstrekkelig med gjensidig nysgjerrig og forsiktig snusing til at vi tok sjansen på å imøtekomme Burmas ønske om å åpne porten. Siden har den ikke vært lukket.

Vi skal vokte oss vel for å forskuttere noe «happily ever after»-varsel, men at alt er vel så langt, er i alle fall ingen overdrivelse. Burma er virkelig en vennlig og fredelig sjel, og dette ser ut til å gå veldig fint.

Hils og si god søndagskveld, da!
Hilsen nyetablert, godt samstemt kattekvartett. ❤️