Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 31. mai 202016. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 31.05.20

Det er strålende pinsevær på våre kanter, som innbyr til ganske mye annet enn å være på nett. Derfor er det til alt hell ganske mange som kan tagges hvis det oppstår noe akutt. Det gjorde det i dag.

På gruppa Nesoddkatten – savnet og funnet ble det nemlig meldt om en katt som var funnet i svært forkommen tilstand. Sommerkatten så innlegget, og hadde heldigvis mulighet til å kjøre ham til Evidensia Oslo Dyresykehus på Ensjø.

Katten viste seg å være Max, som har vært savnet fra Bjørnemyr siden 12 april. Alt tyder på at han har vært innestengt, i det han er både dehydrert, avmagret og har noen andre skader. Han får intensivbehandling nå – for han har heldigvis sjanser til å klare seg!

Det er ikke gratis å bli lagt inn på et av de mest avanserte dyrehospitalene i landet i pinsen. Det vet vi veldig godt, for det var der vår Fighter måtte legges inn i romjula for halvannet år siden, med avløpsrøret han hadde rundt halsen. Men takket være Evidensias ekspertise klarte han seg, og har det aldeles strålende i dag. Og takket være den spontane kronerullingen som oppsto da dere som leser denne spalten begynte å sende bidrag, kom vi mål økonomisk også.

Nå vil vi gjerne igangsette en kronerulling for Max. Vi har selvsagt snakket med eieren om dette, som er svært takknemlig. En stor 5-sifret regning er bare ikke mulig å betjene for en barnefamilie.

Max’ eier kommer til å holde oss oppdatert, og vi vil igjen holde dere oppdatert. Dere kan vippse bidrag til «Nesoddkatten» eller 99722756 (Kari Rolland). OBS og NB: merk bidragene med «Max». Alt vil gå uavkortet til regningen hans. Vi stopper kronerullingen når vi er i mål. Hvis vi ikke skulle få inn nok, har Nesoddkatten garantert for at vi skal hjelpe til med resten.

Det å savne katten sin er gjerne litt uggent til å begynne med, deretter blir det bare vondere og vondere etter hvert som tiden går uten at katten kommer til rette igjen. Siden katter er så forskjellige av natur og dessuten har ulike vaner, er det egentlig bare eieren som vet når det er på tide å slå alarm og å begynne å lete. Hvis dere har katter som er notorisk glade i å gå tur er vår oppfordring å ha litt is i magen – men ikke altfor mye.

På tross av at Sommerkatten og Nesoddkatten gjør en del av de samme tingene, er hovedfokuset ulikt: Sommerkatten jobber mye med innfanging av kolonier over hele østlandet og samarbeider med de store organisasjonene, som ivaretar disse kattene videre. Nesoddkatten jobber lokalt og ivaretar alle kattene vi tar inn selv.

Når det kommer til å lete etter savnede katter kjenner vi ingen som er bedre til dette enn Sommerkatten. De har laget en veldig god tipsliste som vi linker til her, og som vi innstendig oppfordrer om å bruke hvis pus ikke kommer hjem som forventet:

https://www.facebook.com/2160948180828265/posts/2602926959963716/

Vi hadde egentlig tenkt å skrive om noe helt annet i dag. Det får vi heller komme tilbake til neste søndag. I øyeblikket konsentrerer vi alt om å heie på stakkars Max, som har vært innestengt så veldig lenge. Det håper vi dere også gjør! Merk bidragene deres med Max, og vipps til Nesoddkatten eller 99722756 (Kari Rolland). Vi lover å holde dere løpende oppdatert.

Oppdateringene vil komme i kommentarfeltet her. Hvis dere leser en av de mange delingene av dette innlegget – tusen takk for dem! – må dere bare klikke på «Nesoddkatten – hjemløshjelpen» for å komme til siden vår, og så originalinnlegget for å se kommentarene.

God søndagskveld!

Publisert 24. mai 202016. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 24.05.20

Nesoddkattens overordnete mål er at samtlige katter på Nesoddhalvøya skal leve gode liv. Det er dessverre et langt lerret å bleke før vi kommer dit. Flere, egentlig, for det er ulike virkemidler som skal til.

Det åpenbare er selvsagt å få inn de kattene som er hjemløse. Men så lenge folk fortsetter å la de fertile kattene sine ferdes fritt – hanner så vel som hunner – kommer problemet bare til å vedvare. Folk må altså også overbevises om å kastrere dyrene sine.

Så er det en del mennesker som, av helt ulike årsaker, trenger hjelp til å få et bedre kattehold. Noen av disse tar selv kontakt med oss. Av og til får vi tips om dårlig kattehold. Vi følger opp alt vi har kapasitet til. Det er, om vi så skal si det selv, en hel del.

Veldig lite av dette kommer fram i denne spalten. Dels ville det tatt for mye tid, men viktigst er at vi ikke ønsker å blottstille folk som trenger hjelp. Vi vil heller ikke henge ut dem som vi kanskje innerst inne kunne tenke oss å gi en punch midt i trynet. Da ville vi i alle fall ha forspilt sjansene våre til å få de sistnevnte på bedre tanker.

Engel kom til oss på sensommeren i fjor. Eieren hans var i en fortvilet situasjon og tok kontakt med oss og ba om hjelp. Heldigvis hadde vi mulighet. Engel fikk flytte til et fosterhjem med en helt usedvanlig dedikasjon. Det var nødvendig, for han trengte veldig mye stell og oppfølging for å komme seg i bedre form, og deretter kunne opprettholde god livskvalitet.

Det er fort gjort å bli glad i en katt, og båndet mellom Engel og fostermoren hans ble raskt sterkt. Etter hvert som han ble friskere, så hun hvordan den nydelige personligheten hans kom mer og mer fram. Engel bar virkelig navnet sitt med rette.

Vi holdt løpende kontakt med Engels eier, som tok alle utgiftene. Det var en del, for han trengte både spesialmat, medisiner og en del turer til veterinær. Ikke desto mindre hadde han god livskvalitet, takket være fostermors utrettelige innsats for ham. Engel gledet seg over livet!

Men for noen dager siden ble han dårlig igjen. Denne gangen var det ingenting å gjøre. På fredag måtte vi ta farvel med vår lille Engel.

«Det er jo så mange katter. Det er bare å få seg en ny katt. Det er ikke noe vits i å bruke så mange penger og krefter på en katt. Det er jo bare en katt.» Det finnes folk som tenker sånn. Vi håper det er et mindretall. Innimellom kjennes det som om det er et skuffende stort mindretall, for det er jo ikke sant! Hver eneste katt er et eget liv, hver med sin unike personlighet.

Vi er takknemlige for at eieren til Engel tok kontakt med oss, og for at vi fikk bli kjent med og glad i ham, og at vi fikk lov til å utgjøre en forskjell for både ham og eieren hans.

Samtidig er vi selvsagt helt knust. Det finnes bare en Engel. Det er ingen som kan ta hans plass. Men heldigvis kan menneskenes hjerter utvide seg. Vi tror Engel er glad for det, så andre katter også kan få nye sjanser. Han vet at for ham betydde det alt.

Du er høyt elsket, Engel. Hvil i fred.

God søndagskveld til alle.

Publisert 17. mai 202016. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 17.05.20

Gratulerer med dagen!

Totus, Tessa, Tassemor, Burma, Mikki, Maia og Lucky, som bor i kattehuset, og alle de andre Nesoddkattene, som bor i ulike fosterhjem, ønsker alle sine venner en kjempefin dag! De hilser så mye og sier at alt er vel, og at de planlegger å feire med slaraffenliv. Det har de så klart øvd på, og har sagt at det er ok at dere får se bilder fra øvelsene.

God 17. mai-søndag til alle!

Publisert 10. mai 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 10.05.20

Tirsdag ble en stor dag for My. Vi kjørte henne til den nye familien hennes, som hadde gledet seg veldig. Det hadde vi gjort også. Det er alltid en liten seier å ha klart å hjelpe en pus som trenger det å finne et godt, nytt hjem. I My sitt tilfelle var også lettelsen vår nokså stor, fordi hun aldri klarte å omgås de andre kattene i vårt lille kattehus. Ingen god situasjon for noen av de involverte. Men, likevel – tårene rant, for My hadde krøpet langt inn i hjertene våre.

De siste dagene har vist at selv om My ikke finner ut av det med andre katter, så går det fint med kakaduer. I alle fall den ene som nå har blitt stesøsteren hennes. Familien for øvrig er forelsket i henne så det holder, og vi ønsker den forsiktige jenta vår alt godt og lykke til videre i livet.

Dagen før My flyttet fikk vi telefon fra en dyreklinikk med spørsmål om vi hadde mulighet for å overta en katt det egentlig var bestilt avliving for. Det hadde vi jo, siden suiten til My ville bli ledig dagen etter. Vi rakk akkurat å klargjøre den før Lucky ankom.

Lucky er en snart 8 år gammel klassisk, svart og hvit Tom og Jerry-katt. For øyeblikket har han løveklipp, men om pelsen på resten av katten blir like fluffy og flott som den som pryder halen hans, er dette en stykk smellvakker herremann, altså. Han var både chip’et og kastrert før han kom til oss. Uansett får jo alle kattene en helsesjekk ved første anledning, og for Lucky ble det på fredag. Han er heldigvis i fin form, og er nå også vaksinert og har fått ormekur.

Til vår smule skuffelse startet Lucky med å fortsette My sitt «fres til alle som nærmer seg» prosjekt. Men det har avtatt kraftig, og vi har til og med observert et par vennlige snutehilsener mellom ham og et par av de andre kattene. Derfor har vi god tro på at dette kan gå seg til, hvis han må bli her en stund. Det optimale er jo at han får seg et nytt, permanent hjem før det har gått så veldig lang tid. Send oss en melding hvis han ser ut til å være den pusen som mangler i akkurat din familie!

I avdelingen for at alle katter får en helsesjekk ved første anledning: Plan B for Maia, som vi skrev om forrige uke, inneholder 4 etapper, som alle leder henne ett skritt nærmere transportburet vi må ha henne inn i. Den første av disse er nå i boks. Årsaken til en sånn omstendelig affære er at vi ønsker å unngå å skremme henne mer enn nødvendig. Vi tar oss tid til dette fordi det ikke er noe ved henne som tilsier at det haster å få henne til veterinær.

Forrige søndag skrev vi at Noa var på glid. I går kveld var han klar for kos for første gang – og kunne ikke få nok! Hvilken lykke, både for ham og for fostermor. Vi har dessverre ikke noe bildebevis, men det kommer nok etterhvert. Det viktigste er at han har kommet ut av skallet sitt. Et nytt bilde av Jonas, derimot, som også stadig blir modigere, har vi.

Vi gir oss her for i dag. Som så ofte ellers blir klokka litt mer enn vi hadde tenkt før vi rekker å få begynt å skrive. Vi gleder oss til en dag med god tid, for plutselig kommer den sikkert!

Til de av dere som ennå ikke har støttet underskriftskampanjen for lovpålagt ID-merking – her er linken, skriv dere gjerne på:

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt#share

God søndagskveld!

Publisert 3. mai 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 03.05.20

Hurra! My fikk besøk av en hyggelig dame i går, og på tirsdag flytter frøkna til et veldig godt hjem. Vi gruer oss allerede til å ta farvel med den nydelige jenta vi har blitt så glade i, men vi gleder oss enda mer over at hun får det hjemmet hun så inderlig vel fortjener.

Veterinærtimen som var bestilt til Maia på torsdag ble ikke noe av. Den lille luringen klarte nemlig å smette lynraskt unna da vi skulle ha henne i transportburet, og forskanset seg på ett av de mer utilgjengelige stedene i kattegården. Det er jo mer enn en smule irriterende – og bitte lite granne flaut når man må ringe vet’en og avbestille – men det er sånt som skjer av og til. Heldigvis skjer det ikke ofte.

Som dere kanskje skjønner, er Maia fremdeles veldig redd. Det må være svært lenge siden hun har vært venner med mennesker, om hun i det hele tatt har vært det. Nå er i alle fall plan B iverksatt for å få henne inn igjen i hybelen fra kattegården der hun nå oppholder seg. Vi holder dere oppdatert.

Jonas, som var ca like redd som Maia da han kom inn, har nå gjort store framskritt. Som dere ser av bildene har han blitt fortrolig med stesøster Akira.

For de av dere som aldri har prøvd å sosialisere en redd katt – dere aner ikke hvor rørende det er når pusen begynner å tø opp, tørre å bli klappet og begynner å male. Snakk om lykkefølelse! Dere burde virkelig prøve – og det kan dere gjøre ved å sende oss en melding og melde dere til tjeneste som fosterhjem.

Dere kan selvfølgelig sende melding også dersom dere bare vil stille spørsmål i første omgang. Kort fortalt innebærer det å være fosterhjem å ha en katt for en kortere eller lengre periode. Dere er ansvarlig for stell og kos, og sosialisering når det trengs. Vi låner ut utstyret dere trenger, betaler alle utgiftene og støtter og veileder dere ved behov.

En annen fosterkatt som nå er på glid er Noa. Han tilbringer mer og mer tid utenfor hulen sin, og freser mindre og mindre til fostermor. Det ser ut som om han begynner å bli klar for litt kos ganske snart, han også. Fine gutten!

Til slutt i dag minner vi om 3 ting:

Gruppa Nesoddkatten – savnet og funnet er BARE for å melde om katter som er savnet og funnet. Alle andre katteting kan postes på f eks Nesoddkatten – åpent forum.

Vi har flere fine katter som søker gode permanente hjem. Dere finner betingelsene våre i bildene under her. For å se bilder av kattene kan dere følge denne linken:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

Det er fremdeles ikke for sent å skrive under på oppropet som krever lovpålagt ID-merking av familiedyr. Dere finner det viktige oppropet her:

https://www.opprop.net/innfor_lovpalagt_id-merking_av_katt#share

God søndagskveld!

Publisert 26. april 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 26.04.20

My er en aldeles nydelig jente. Den helhvite snart 8 år gamle skjønnheten med den korte og silkemyke pelsen har vært hos oss i 9,5 uker nå. Hun er veldig tillitsfull og kosete med oss 2-beinte, og finner seg godt til rette i suiten vi har laget til henne. Hun er rett og slett en veldig grei og takknemlig jente å ha med å gjøre.

Det eneste som er vanskelig med My, er at hun ikke finner ut av det med andre katter. Hun er redd dem, hvilket hun viser ved å frese til dem, hvilket igjen selvsagt trigger de som blir frest til. Dette har ikke blitt bedre på den tiden hun har vært her, hvilket er grunnen til at vi bygget den romslige suiten til My.

Vi håper at suiten blir ledig snarest mulig. My har vært klar for et nytt hjem lenge allerede, men hittil er det ingen som har vist interesse for henne. I alle fall ingen som kan tilby henne det hun trenger: Et stabilt og rolig hjem uten små barn og andre dyr, og som har gode utemuligheter – aller helst i et område der det ikke kryr av andre katter. My har tilpasset seg livet i vårt lille kattehus på imponerende vis, men i utgangspunktet er hun veldig glad i å kunne være «ordentlig» ute også. Hun er selvsagt både kastrert, vaksinert, chippet og har fått ormekur. My har også testet negativt på FIV / FelV.

De av dere som forelsker dere i My, og mener dere stemmer med hvordan vi beskriver drømmehjemmet hennes – les gjerne adopsjonsprosedyren vår, som ligger i bildene i dag. Vi mener vi skal klare å lage en ordning som ivaretar smittevernskravene som råder for tiden. My gleder seg så veldig til å få sitt eget for-alltid-hjem hos snille folk, og vi unner henne det så inderlig vel.

Det har hittil ikke vært noen som har savnet vesle Maia. Hun har fått time hos vet’en for «full pakke» på torsdag. Mer om henne neste søndag.

Er det noe det er mye av på Facebook, så er det kattegrupper av ulike slag. Felles for en del av dem er at kommentarfeltene har lett for å fylles med drittslenging dersom temperaturen blir høy nok og gruppa ikke administreres strengt nok. Vi pleier å holde god avstand til de fleste av disse kommentarfeltene. Ikke desto mindre hender det at det glipper. Her følger ukas hjertesukk (som ikke kommer fra noen av Nesoddkattens grupper eller sider).

Noen poster et spørsmål i en kattegruppe, om hvorvidt medlemmene i gruppa mener det er generell aksept for avl på huskatter. Innlegget inviterer altså til diskusjon, vil mange mene. Ikke overraskende kommer det mange reaksjoner. Alle svarer nei, og de fleste begrunner det også godt. Så kommer det et svar fra en som mener det er helt ok hvis man gjør det på «ansvarlig» vis. Det forholdsvis lange svaret avsluttes med at hun bare vil si sin mening, ikke ha noe diskusjon.

Hvor blåst går det an å bli? Selvsagt fikk hun svar, og de første var både respektfulle og saklige. Men etter hvert som hun som avlet begynte å skyte i alle retninger ble det jo litt ampert. Om dette hadde vært en engangsforeteelse hadde det jo ikke vært SÅ farlig kanskje, men det synes dessverre å være en hel del som velger å la kattene sine reprodusere som føler seg utrolig krenket hvis noen prøver å fortelle dem at det er en dårlig idé.

For N’te gang, og det blir nok ikke siste gang heller:

MAN SKAL IKKE AVLE PÅ HUSKATTER!

MAN SKAL HELLER IKKE LA FERTILE (UKASTRERTE) KATTER FERDES FRITT UTE!

ÅRSAKEN ER AT DET ER SÅ MANGE TUSEN HJEMLØSE KATTER I NORGE SOM LEVER MISERABLE LIV!

Hvis man ikke skjønner det – på tross av at man er med i kattegrupper der dette er et tema stadig vekk – er man enten tjukk i huet eller godt over snittet egoistisk. Sånn. Der sa vi det. Igjen.

God søndagskveld!

Publisert 19. april 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 19.04.20

Den ledige hybelen vi skrev om forrige uke var ikke ledig lenge. Onsdag morgen fikk vi forespørsel om vi hadde plass til en liten pus som virret rundt på Heer og var nokså forskremt. Onsdag kveld gikk hun i fella til FOD, og ble deretter kjørt til oss.

Den vesle jenta – vi er i alle fall nesten helt sikre på at det er en jente – er liten og ubegripelig søt. Dette på tross av at hun var dekorert med en god del flått, og hadde ustelt og delvis tovete pels. Hun er ikke chippet. Vi har kalt vesla for Maia.

Maia er veldig redd for mennesker, og magefølelsen tror det er mer sannsynlig at hun har blitt dumpet enn at hun har gått seg bort. Ikke desto mindre vil vi selvsagt etterlyse en ev eier. Hun skal, som alle andre Nesoddkatter, få alt hun trenger av oss, inkl et godt permanent hjem når hun er klar for det, dersom ingen eier melder seg.

Ellers går det framover med både Jonas og Noa. Jonas liker veldig godt å få kos når han ligger inne i doavdelingen, men syns det er litt skummelt hvis han oppholder seg andre steder i hybelen sin. Fostermor jobber med saken. Uupsi, en av hundestesøstrene hans, gleder seg vilt til at han tør å komme ut av hybelen og hilse på henne. Jonas er foreløpig litt i tvil. Uupsi er en stor jente!

Noa tilbringer stadig mer tid utenfor hulen sin, og har blitt venner med sine stebrødre Leo og Tassen. Han må likevel vente litt til med å få komme helt ut til dem, siden han fremdeles syns fostermor fortjener mer fres enn godlyd. Men det tåler hun. Fostermor vet av erfaring at fres forvandles til maling med tiden.

Vi skrev at Maia gikk i fella til FOD. De har jo i utgangspunktet mye større kapasitet enn oss, men selv om vi bare er i april, begynner kapasiteten rundt omkring å bli sprengt. Det er langt flere katter som blir født ute, dumpes, reises fra osv i sommerhalvåret enn om vinteren.

I den forbindelse vil vi foreta årets første påminnelse om at ikke alle katter som blir lagt ut på Nesoddkatten – savnet og funnet trenger hjelp. Av og til er det bare noen som lurer på hvor en eller annen katt hører hjemme. Ikke noe galt i det, i det hele tatt. Det er derfor ikke nødvendig å tagge oss som hjelper katter, av ren og skjær automatikk.

For det første er det mange av dem som legger ut katter som også tar direkte kontakt med oss, dersom de anser at den aktuelle katten er hjelpetrengende. For det andre følger vi jo nokså godt med selv også. Dersom vi får en følelse av at en katt trenger hjelp, tar vi som regel kontakt med den som legger ut innlegget.

Når dette er sagt, så er det selvsagt ikke forbudt å tagge folk man tror kan bidra med noe. Bare ikke gjør det helt ukritisk. Vi har ganske mye å holde på med som det er – og mange katter er bare glade i å gå tur.

God søndagskveld!

Publisert 12. april 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 12.04.20

Nesoddkatten har hjemmepåske i år, i likhet med resten av befolkningen. Når sant skal sies, så har vi jo det hvert år, da. Men nytt av året er at vi er på hytta likevel, siden det fine stedet vi fant og flyttet til i november faktisk er en hytte. Og med et kattehus som er en stadig mer modifisert campingvogn.

Påskens prosjekt har vært å bygge om soveavdelingen i campingvogna til en 4-roms suite, som foreløpig er My’s residens, samt en romslig hybel. Hybelen er i øyeblikket ledig for den første som måtte trenge den. Prosjektet er ikke helt komplett ennå. Både suiten og hybelen skal få hver sin uteplass, som vi regner med er klare i løpet av våren.

Vi er stolte av både suiten og hybelen – og av hele campingkattehuset. Likevel vil vi presisere at det optimale for en katt ikke er å bo på internat. Det optimale er naturligvis å ha et eget hjem hos snille folk. Men i og med at situasjonen for så mange norske katter er så ekstremt vanskelig, er et kortere eller lengre opphold på internat svært mye bedre enn å måtte klare seg helt på egen pote.

En del av kattene er uenige i det i starten av oppholdet. Det er forståelig. De har blitt fratatt friheten og de har heller ingen muligheter til å rømme unna de skremmende menneskene som fanget dem. Men så tør de etterhvert å begynne å smake litt på maten. Den er så god! Også viser det seg at den blir servert hver eneste dag! Sulten gnager aldri i magen lenger! Når det så begynner å vise seg at menneskene kanskje ikke er fullt så farlige som forventet, så virker internatlivet å bli ganske ok likevel.

Erfaring viser at det kan ta lang tid å å finne nye permanente hjem til kattene vi tar inn. Mange av dem er jo i private fosterhjem, og vår praksis – i motsetning til hos en del av de andre organisasjonene – er at fosterkatter får lov til å være ute dersom både kattene og omgivelsene er trygge. Disse kattene har det aldeles strålende.

De kattene som bor i kattehuset, derimot, kan ikke få lov til å gå fritt ute. Årsakene til dette varierer. Et par av dem er FIV-positive, noen av dem er ikke trygge nok på mennesker, og noen har bare ikke noe annet sted å bo. En del av ideen med kattehuset, både det eksisterende og det fremtidige, er at uteområdene skal være avgrenset og skjermet. Dette er både av hensyn til kattene og til naboene. Nesoddkatten skal definitivt ikke bidra til overpopulasjon.

Som nevnt kan det ta tid å finne gode hjem. Derfor er det viktig for oss at livet i kattehuset vårt skal ligne så mye på et liv i et vanlig hjem som overhodet mulig. Det innebærer både at vi er mye sammen med kattene, og at de har så god plass som mulig, både ute og inne.

Også i dag linker vi til billedpresentasjonen av kattene som søker nye hjem nå:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

Ha en riktig god Påskesøndagskveld!

Publisert 5. april 202015. september 2020 av Nesoddkatten

Søndag 05.04.20

Det var en bekymret venn av Nesoddkatten som sendte oss en melding her forleden. Hun hadde fulgt med på den faste dagsendingen til NRK som holder oss oppdatert om Coronakrisen, og de hadde et innslag om et kinesisk forsøk på katter, hunder og griser. Konklusjonen der var at katter både kan bli syke av Covid 19 og at de kan være smittebærere. Hunder og griser kunne det ikke. NRK understreket at forsøkene ikke var fagfellevurdert, og dermed heller ikke publisert i noen fagtidsskrifter.

Vi så også dette innslaget, og ble definitivt urolige nok til både å sjekke om veterinærinstituttet hadde noe å si om saken, og å spørre folk med langt større ekspertise enn oss selv. Resultatet er at vi er beroliget. Verken veterinærinstituttet eller noen av de globale veterinærorganisasjonene går god for de kinesiske forsøkene, snarere heller tvert i mot. Den generelle oppfatningen er at Covid 19 viruset ikke angriper, eller overføres av, dyr.

Når det er sagt, er det fremdeles mye som ikke vites om Covid 19. Noe av det som imidlertid er bragt på det rene, er at viruset kan overleve i kortere eller lengre tid på ulike materialer som dørhåndtak, plast, klær etc. Det er jo derfor vi vasker hendene «hele tiden». Det kan trolig også overleve en stund på pelsen til en hund eller katt. Vi foreslår derfor følgende, veldig enkle, forholdsregel:

Ikke klapp andre dyr enn dine egne. Ikke la andre klappe dine dyr. Hvis du må håndtere et annet dyr, vask hendene etterpå. Hvis noen har klappet ditt dyr, vask dyrets pels med en sjampo beregnet på denne dyrearten. Vi tipper dette er forholdsvis uproblematisk for de fleste. Så finnes det jo enkelte eksemplarer av «verdens mest sosiale katt» som egler seg innpå en hvilken som helst tilfeldig forbipasserende. Hvis din kjære skatt er en av disse, og du bor i tettbygd strøk, foreslår vi at du prøver en eller flere av følgende: – å sørge for at hele nabolaget vet at fremmede dyr ikke skal klappes for tiden – å prøve å gå tur i sele – å holde pus inne en stund.

Det er Palmesøndag i dag, som vel innleder det som gjerne kalles den stille uken, om vi ikke husker helt feil. Vi tipper årets stille uke definitivt ikke vil gjøre skam på navnet. Vi håper dessuten at det blir en god stillhet for både folk og dyr. Det trenger vi nå. Men før vi sier takk for oss for i dag, har vi lyst til å oppdatere dere litt om noen av de ferskeste Nesoddkattene.

Noa, vår sist ankomne, har blitt venn med både Tassen og Leo, som er stebrødrene hans i fosterhjemmet. Han synes fremdeles det er på sin plass at fostermor får noen daglige fres, men det tar hun på strak arm. Hun vet av erfaring at fresing er en helt naturlig forløper for tillit og kos.

Jonas, vår nest sist ankomne, er nå på full fart inn i tillitsfasen. Han har blitt utsatt for litt forsiktig «tvangskos» en stund allerede, og det som viser seg nå – og som er så innmari typisk for de kattene som ikke har vært trygge på mennesker – er at han tegner til å bli superkosete. På sett og vis er det jo helt logisk. Alle levende vesener trenger kjærlighet. Tenk så mye de har å ta igjen, de kattene som ikke har hatt noen å være glad i, som har gjengjeldt all kjærligheten deres!

Mikki (han som først ble kalt «Gamlepus») er en av dem som tar seg god tid. Det er ikke så rart, for han har vært alene i mange år. Men han er mer fremme, og freser sjeldnere. Han lever i fredelig sameksistens med Burma og Totusene. Og av og til skimter vi et forsiktig og lengselsfullt lite smil i de alvorlige øynene hans.

My har vist seg å være en av de mest tillitsfulle og hengivne kattene vi noensinne har møtt. Når det gjelder mennesker, vel å merke. Hun synes fremdeles andre katter er skumle, selv om gode og stødige Burma gjør alt han kan for å få henne på bedre tanker. Han ser ut til å få henne litt på glid også, faktisk. Heldig er den som får lov til å adoptere skjønne My!

Heldige er også de som får lov til å adoptere de andre vidunderlige kattene vi har som søker nye hjem! Vi avslutter med å linke til den korte billedpresentasjonen vi hadde av dem for noen uker siden igjen, vi.

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/

God søndagskveld! Både dyr og folk i Nesoddkatten ønsker dere også en riktig god påske, hver og en i sær av dere.

Publisert 29. mars 202010. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 29.03.20

Gode nyheter! Syns vi, i alle fall – og vi tror nok at Gråpusen fra Fagerstrand kommer til å være enig med oss når han bare får summet seg litt til. På onsdag turte han endelig å oppholde seg lenge nok i entréen der han har fått mat i det siste til at det ble mulig å lukke døra bak ham. Deretter var det forholdsvis enkelt å løfte ham inn i en transportkasse, etter at han hadde tatt seg en liten inspeksjonsrunde rundt i huset.

Vi har ikke gitt opp å søke etter en ev eier, men vi har liten tro på at vi finner en. Flere i området har kommentert at de har sett ham rundt der i årevis, men ikke klart å vinne tilliten hans nok til å få ham inn – på tross av at han har vært sulten. Han ser dessuten nokså ustelt ut. Men om noen skulle melde seg, skal vi ikke karakterisere vedkommende før vi har hørt hva han eller hun har å fortelle. Det kan være mange grunner til at ting blir som de blir, er vår erfaring.

Tilbake til Noa, som vi har kalt ham. Han fikk komme seg rett til fosterhjemmet vi har funnet til ham på onsdag. Som alle andre katter vi tar inn som er mer eller mindre redde, ble han til å begynne med innlosjert i en stor hundeburhybel. Det tok han med fatning. Han freste riktignok litt til fostermor med en gang, men ikke mer enn at det gikk an å få klappet ham litt allerede første dagen. Noa MÅ ha hatt kontakt med mennesker på et eller annet tidspunkt i livet sitt!

Vi hadde fått veterinærtime på fredag. Siden han inntil da hadde vært såpass lett å håndtere, lot vi ham få lov til å gå ut av transportkassen på egen hånd da den var vel plassert på bordet. Det var ikke så smart. Da hadde nemlig Noa fått nok! Han raste rundt i rommet, både høyt og lavt, med akkurat like imponerende fart og spenst som katter gjerne har når de har panikk. Omsider stoppet han lenge nok i vindusposten til at det var mulig å holde ham rolig og få satt bedøvelse i den frenetiske kroppen.

Noa har åpenbart levd et såpass hardt liv at det ikke var så mange tenner igjen i munnen hans. Kostholdet hans har nok ikke vært helt optimalt. Men de tennene som var der så imidlertid ok ut, hvilket vi er glade for. Vet’en er sikker på at han er over 10 år, og tipper på ca 12. Vi valgte derfor å få tatt både blodprøver og FIV-test av ham. I tillegg tok vi røntgen, siden han haltet litt på det ene bakbeinet.

Resultatet tilsier at Noa er solid bygd. Han er FIV negativ, og alle verdiene hans er fine. Han hadde riktignok en bitteliten forkalkning på en ryggvirvel, men det er ikke unormalt for en såpass voksen kar, og den er ikke stor nok til å plage ham. Enn så lenge legger vi til grunn at haltingen skyldtes at han hadde et lite sår under poten på det ene bakbeinet, som var i ferd med å gro.

Normalt venter vi litt med å kastrere, chip’e og vaksinere kattene vi tar inn til vi har hatt litt bedre tid til å søke etter eier. For Noa valgte vi å gjøre et unntak. Han fikk derfor «full pakke» av oss når han endelig sov sin søteste søvn, etter først å ha prøvd å rasere rommet. Om – mot formodning, tror vi – det skulle dukke opp en eier, får vi heller ta en diskusjon med vedkommende da. Noa er en gammel og sky katt som likevel gikk rundt på bygda og ba om mat. Han var ikke merket eller kastrert, han hadde skitten pels med såpass mange tover på ryggen at det måtte barberes «bred midtskill». Vi står støtt for det vi har hjulpet ham med, selv om alt ble gjort etter bare to dager.

❤️

I disse koronatider er det fort gjort å få tid til litt ekstra filosofering. Hva er det som gjør at en katt som Noa havner i den situasjonen han er i?

For sånn omtrent 12 år siden var han nødvendigvis en utrolig søt liten kattunge, med silkemyk pels som var skinnende hvit og glitrende gråstripet. Oppførselen hans nå tilsier at han har blitt født hjemme hos noen. Noen som var snille mot ham og de søsknene han trolig hadde.

Så hva skjedde?

Det er umulig å vite. Men det som likevel – veldig dessverre – er ett sannsynlig scenario, er at han ble gitt bort til noen. Til noen som, etter hvert som han ble voksen og ikke lenger var kattungesøt, ikke brydde seg nok, eller ikke evnet, verken å kastrere, merke eller passe godt nok på ham. Det skjer nemlig med tusener av katter. Hvert eneste år.

Noa er ikke slående vakker. Han ser ut som en helt ordinær gammel gråpus med hvite partier. Altfor mange mennesker mener «sånne som ham» ikke er verdt å ofre en tanke, og langt mindre ofre penger eller krefter på. Men vi vet – og vi tror dere som leser dette vet – at når Noa får slappet av, og forstår at han er trygg, vel ivaretatt og elsket, så vil han vise seg å være nøyaktig like spesiell og fantastisk som din katt er. Og din. Og din. Og min. Og …

❤️

God søndagskveld, årets første med sommertid, hurra!

PS 1 – Tintin (se forrige uke) har fått nytt hjem, hurra!
PS 2 – Alle de andre kattene vi såvidt presenterte her for noen få uker siden, er fremdeles ledige for adopsjon:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/2627054410737366/