Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 16. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 16.05.21

I 5 uker nå har vi delt innlegget til vår Teddy på Nesoddkatten – savnet og funnet her i denne spalten. I dag kan vi melde at han har kommet til rette, aldeles av seg selv. Men han gikk ikke hjem til sin kjære fostermor. Han gikk hjem til det hjemmet som hadde savnet ham – i over 3 år!

På mandag så nemlig Teddys opprinnelige matmor annonsen hans på en annen gruppe, og meldte at det var deres katt, som plutselig hadde kommet hjem igjen. Familien hans var naturlig nok kjempeglad, for etter så lang tid regnet de med at han var død. Da han forsvant vinteren 2017 / 2018, hadde de hengt opp lapper og lett etter ham rundt i nabolaget, til ingen nytte. Etter hvert som tida gikk, svant håpet.

Da vi fikk melding om Teddy i fjor sommer, hadde han hengt rundt hos damen som meldte fra i ca 2 år. Hun hadde prøvd å finne ut hvem som eide katten, men uten hell, hun også. Etterhvert syntes hun synd på ham, og lot ham få mat.

Det rare er at hun ikke bor mer enn ca 1,5 km fra der Teddy stakk av fra. Han var halvannet år da han ble borte, så det ville ikke ha vært vanskelig for ham å finne veien hjem igjen hvis han ville. Men vi tror kanskje han kan ha blitt jaget hjemmefra. Familien hans fortalte om en stor katt som hadde streifet rundt hos dem en stund, omtrent på den tiden.

Da vi fikk inn Teddy i august var han såpass forvillet at vi ikke trodde han hadde hatt noe hjem på veldig lenge. (Den antakelsen er jo ettertrykkelig bekreftet nå…) Han klatret veggene, bokstavelig talt, i hundeburet han startet i hos fostermor. Men med tid, tålmodighet og, ikke minst, kjærlig og iherdig innsats fra hennes side ble han – veldig gradvis – tillitsfull. Og etter hvert veeeldig kosete.

Her skal vi gjøre en liten digresjon i historien:

Det første vi gjør med katter som går i fella, er å sjekke om de har chip. Hvis Teddy hadde hatt det, hadde vi kjørt ham rett hjem. En annen ting er at hvis man savner en katt, er det å etterlyse på sosiale medier ofte veldig effektivt. Så hvis dere kjenner noen som savner katten sin, men som ikke er på sosiale medier – tilby dem gjerne å hjelpe med å få lagt ut melding.

Så, tilbake til historien om Teddy:

Da han forsvant fra fosterhjemmet sitt på langfredag hadde han, allerede i et par måneder, fått lov til gå ut og inn som han ville. Han var for lengst blitt venner med husets andre katt, og viste med all mulig tydelighet at han trivdes godt.

Vi skulle gjerne ha visst hva det var som motiverte Teddy til å plutselig gå tilbake til sin første familie. Hadde et minne om dem omsider kommet sigende, nå som han hadde «blitt seg selv» igjen, etter å ha vært forvillet så lenge?

Akkurat det får vi vel aldri vite. Men han må ha gått forholdsvis rett hjem, for han kom dit bare 2-3 dager etter at han forlot fosterhjemmet sitt. Det er omtrent 3 km i luftlinje. Han hadde vært litt skeptisk med en gang, men det skulle ikke veldig mye godsnakk til før han følte seg helt som hjemme igjen.

Vi er kjempelettet over at han har kommet til rette. For fostermor var lettelsen – forståelig nok – innledningsvis iblandet litt sårhet over at hun likevel ikke kunne få adoptere katten hun hadde blitt så veldig glad i. Men hun er en klok og raus dame, og kjærligheten hennes til Teddy er uten forbehold: Han skal få være der han vil være.

Den gode familien hans sier for øvrig det samme: Om han går tilbake, skal han få bli der.

Enden på denne historien er altså at det er Teddy selv som får bestemme. Så vil tiden vise om han ønsker å forbli i barndomshjemmet sitt, eller gå tilbake til fostermor – eller pendle. Uansett har han en god gjeng med folk som er ordentlig glade i ham, og vil ham det aller beste. Det fortjener han!

Det er ikke bare Teddy vi har gode nyheter om i dag. Framgangen til vesle Luna Lurifax bare fortsetter. Analysen av den siste avføringsprøven viste ingen levende lungeormlarver! Hun har dessuten fått lov til å flytte ut av hybelen, hvilket både hun og fosterfamilien hennes har funnet seg godt til rette med. Og når så, i tillegg, pustefrekvensen går ned og vekten går opp er vi riktig så fornøyde.

Heia Luna Lurifax, og hurra for henne!

Og hurra for 17 mai! Vi ønsker dere alle sammen en riktig god en!

Og før det, en riktig god søndagskveld!

Publisert 9. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 09.05.21

Kort om 4 godt og en vondt i dag.

Godt 1

Luna Lurifax blir stadig bedre! Nå er åndedrettet hennes stabilt på mellom 50 og 60 i minuttet, hvilket «bare» er ca dobbelt så raskt som det skal være. Men med tanke på at det lenge lå på rundt 80, er det veldig godt nytt. Nye avføringsprøver blir analysert i morgen, og da får hun også ny ormekur.

Hun er heller ikke bare skinn og bein lenger, selv om hun fremdeles er ganske så undervektig. Pelsen hennes er også i ferd med å bli blank og fin og fluffy og, ikke minst, hun koser og leker og skravler og er en ordentlig fin liten jente. I dag fikk hun komme ut av hybelen sin for første gang! (Lungeorm smitter ikke direkte fra katt til katt eller andre dyr. Det kreves en mellomvert, som gjerne er en snegle.) Se videosnutt i kommentarene.

Godt 2

Når man jobber med redde katter lærer man seg å sette pris på det som kanskje kan virke som både bagateller og selvfølgeligheter for andre. Som for eksempel at en katt legger seg på sofaen.

Mattis bestemte seg tidlig for at en burhybeltilværelse ikke var noe for ham. Han smatt ut en av de første dagene, og laget seg sitt eget losji inni sofaen, med inngang fra undersiden. Det har vært mange små framskritt siden da, bl a at han la seg PÅ sofaen for en ukes tid siden. Men her om dagen ble han faktisk liggende på sofaen i 20-30 sekunder ETTER at fostermor hadde kommet inn i rommet! Det er stort, det!

Godt 3

Gamle Mikki har nå blitt så trygg at han tør å få kos av andre enn oss to som er sammen med ham daglig. Det varmer laaangt inn i hjertene å se hvor lykkelig han er for det.

Godt 4

Både Black og skribenten syns den lille ribbeveggen som er del av avgrensningen inntil hans avdeling er smått genial. Den gjør nemlig at han tør å kose masse med hånden som kommer inn der. Han er absolutt på glid når vi er i samme rom også, men foreløpig er skepsisen litt større da.

Nå får han snart en kattegård utenfor også. Når den er klar, skal TomTom få flytte inn sammen med Black. Vi tror de vil ha glede av å være sammen, og at de også vil kunne hjelpe hverandre til å bli tryggere på litt ulike ting.

Vondt

Teddy har nå vært savnet i 5 uker og 2 dager. Det letes og letes, og alle tips – takk for dem! – følges selvsagt også opp. På tross av at han har vært lenge borte – og at vi tipper vi blir så glade at vi griner når han endelig dukker opp – så er vi nokså sterke i troen på at han har det ok på tur, og at han kommer når han er klar.

MEN! Vær så snille å fortsett å holde øynene åpne, og si fra hvis dere tror dere kan ha sett ham!

Annonse Teddy

God søndagskveld til hver og en i sær.

Publisert 2. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 02.05.21

Den vondeste dagen for dyreeiere, er den dagen man må ta farvel med sin elskede venn. Av og til kommer det brått på, som f eks hvis pus blir drept av en bil. Dessverre er det av og til ikke til å unngå. Men når det fatale uhellet først er ute, har sjåføren et valg.

Ett alternativ, som dessverre velges av en del, er å bare stikke av, uten en gang å sjekke hvordan det gikk med det stakkars dyret. Et annet alternativ, er å stoppe og ta ansvar for situasjonen – selv om man ikke kan lastes for den. Det siste alternativet ble valgt nylig, av noen som var så uheldige å treffe en pus som kom som et prosjektil ut i veien, i mørket.

De la ut melding på Nesoddkatten – savnet og funnet, leverte pus til veterinær for scanning og oppbevaring, og var klare til å henge plakater i området dersom eier ikke meldte seg veldig snart.

Nå har eier meldt seg, og pus skal få en grav hjemme. Vi er sikre på at det er ørlite grann mindre vondt å vite at kjæreste pus ikke ble overlatt til seg selv. Vi er like sikre på at det også er ørlite mindre vondt å være den som kjørte på pus, når man tar ansvar. Vi sender varme tanker til alle involverte.

Måtte Bjørk få hvile i fred.

Det er noen andre ting også fra Nesoddkatten – savnet og funnet, som kom opp nylig, og som vi vil kommentere i dag. De er på sett og vis beslektet i tematikk.

En la ut melding om en katt som virket skadet, idet den slepte bakbeina etter seg. Når man aldri før har sett en hunnkatt med løpetid, er det så absolutt en forståelig reaksjon.

En annen la ut melding med en generell oppfordring til folk om å kastrere kattene sine. Bakgrunnen var at vedkommendes egen katt gjentatte ganger hadde kommet inn med skader etter å ha blitt banket opp av en antatt ukastrert katt.

En tredje delte et innlegg om en halvstor kattunge som hadde dukket opp i noens hage. Den var heldigvis chippet, og viste seg å være 6 måneder gammel og for langt hjemmefra til å finne veien hjem igjen for egen pote.

Disse meldingene er beslektet fordi de alle handler om katter som bor hos folk som ikke ivaretar dyrene sine på en ansvarlig nok måte. Det ansvarlige er nemlig å ikke la fertile katter, verken hunner eller hanner, ferdes fritt ute.

Med alle de tusener av hjemløse kattene som finnes i Norge, alle de uønskede kattungene som dumpes, all den sprengte kapasiteten hos oss og alle de andre små og store organisasjonene som hjelper disse kattene, så finnes det ikke én eneste god grunn til ikke å kastrere kattene sine.

Ikke én eneste en!

Samtlige grunner som oppgis av folk som vil at kattene deres skal få kattunger, er basert på myter eller egoisme.

Samtlige!

Når det gjelder halvtåringen som hadde gått seg bort, så er ikke det så rart. Katter har nemlig ikke ordentlig utviklet stedsans før de er omtrent ett år. De må få anledning til å øve seg, så klart, men ikke så tidlig som ved 6 måneders alder, alene.

Det er nok av folk som fnyser av dette, og viser til at det har gått bra med deres egne katter. Flott! De underslår imidlertid – eller vet ikke – at det er svært mange ungkatter det IKKE går bra med. De finner noe interessant å følge etter, går seg bort, og kommer aldri til rette igjen.

En nokså klassisk situasjon i så måte er den fortvilte katteeieren som «ikke hadde rukket å kastrere eller chippe den ennå, men trodde jo ikke at den skulle gå utenfor hagen!». I tillegg til sorgen over å ha mistet pus, er man i slike situasjoner ofte direkte ansvarlig for å ha startet en ny koloni av forvillede, hjemløse katter.

For ordens skyld 1 – ingen av eierne til kattene som er nevnt her i dag er identifiserbare på Nesoddkatten – savnet og funnet. Vi vet heller ikke hvem de er, og det er godt mulig de handler mot bedre vitende. Det er en god del som gjør det, og derfor opplyser vi om disse tingene fra tid til annen, så folk forhåpentligvis kan bli bevisste.

For ordens skyld 2 – Kastrerte katter sloss også fra tid til annen. Men de sloss mindre enn ukastrerte.

Luna Lurifax fikk sin andre ormekur på mandag som var, og avføringsprøvene som ble tatt i den forbindelse ble sendt veterinærinstituttet for analyse. Det er faktisk første gangen de har diagnostisert en katt fra østlandet med lungeorm. Prøven var også uvanlig pga ekstremt mye larver.

Vi er så takknemlige for at vi fikk henne inn i tide! For nå våger vi å tro på at dette kommer til å gå bra. Selv om hun stadig puster altfor fort, er det i alle fall litt roligere enn hva det var. Og allmenntilstanden hennes er imponerende god.

Dessverre savner vi fremdeles Teddy. Vi håper inderlig han snart er hjemme igjen, og er stadig takknemlige for alle delinger og tips.

Annonse Teddy

God søndagskveld!

Publisert 25. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 25.04.21

I dag er vi lettet over å kunne fortelle at vi i alle fall har en diagnose på Luna Lurifax. Avføringsprøven viste at den vesle frøkna har lungeorm. Vi er dessverre ennå ikke sikre på at hun vil klare seg. Vi har imidlertid godt håp, for hun må virkelig være «solid bygd» for å være i så god vigør som hun er, med såpass redusert lungekapasitet og rask pust som hun fremdeles har. (En frisk katt har ca 30 inn- og utpust i minuttet. Luna L har ca 80.)

Lungeorm er uvanlig, og særlig på vår kant av landet. (Den vakre Nesoddhalvøya ligger rett sør for Oslo). Hvis ikke lungeorm behandles i tide, er det dødelig. Det smitter via snegler, som er mellomvert, og kan ikke smitte direkte fra katt til katt. Det smitter ikke til f eks mennesker og hunder.

Siden det er så uvanlig, er det trolig en del mørketall. Det er derfor viktig at man får sjekket katten sin for lungeorm hos veterinær, hvis den har symptomer som rask pust, hoste, vekttap eller nedsatt almenntilstand. Det siste har heldigvis ikke Luna L hatt, hvilket – som nevnt over – gir oss godt håp.

Behandlingen veslejenta vår skal få, er i og for seg enkel nok: Ormekur hver 14. dag til hun er symptomfri. Etter hver ormekur skal det tas avføringsprøver på dagene 11, 12 og 13. Det er analyse av disse som vil vise når hun er symptomfri. (Et passe ekkelt videobevis for hvordan det IKKE skal være, ligger som kommentar.)

Vi er utrolig takknemlige for at Luna Lurifax ble sett av dem som meldte oss om henne. Hadde hun ikke fått hjelp, ville hun ha dødd – og det ville ha vært en smertefull død for henne.

Det største problemet hennes i øyeblikket, er at hun kjeder seg. Det er jo leit, så klart, men langt fra dødelig. Det er dessuten midlertidig, og hun har katteTV å se på, altså. (Videobevis for dette ligger også som kommentar.)

Vi holder dere selvsagt oppdatert på hvordan det går med vesla! For dere som vil vite litt mer om lungeorm, kan vi anbefale disse artiklene. Selv om de er et par år gamle, er de riktige.

https://www.anicura.no/aktuelt/nyheter/2019/lungeorm/…

https://www.tv2.no/a/10360466/…

Vi håper også dere vil fortsette å heie på Luna Lurifax!

Dessverre savner vi fremdeles vår Teddy, som nå har vært borte i drøyt 3 uker. Hjelp oss gjerne å dele innlegget!

Det letes aktivt etter ham hver dag, og alle tips mottas med stor takk.

Se annonsen

Black, som har funnet seg riktig så godt til rette i den nye avdelingen sin i skribenthuset, hilser så mye. Han minner om at det meste har en tendens til å ordne seg, og at det beste vi kan gjøre er dermed å holde motet oppe.

Og da sier vi det bare sånn. God søndagskveld!

Publisert 18. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 18.04.21

Hønsenettingen vi varslet forrige uke er, som ventet, på plass nå – og vips! – så har Black fått større plass. Stor nok til at han kan bo her så lenge han måtte trenge det. Han har feiret med å inspisere både høyt og lavt, hvilket har medført at enkelte blomsterpotter ikke lenger er blant oss, om man kan si det sånn. Men såpass må vi tåle.

Nå skal vi bli bedre kjent, og siden Black er en sjenert kar, er vi forberedt på at det kan ta tid. Det er i så fall helt greit. Det han ikke vet ennå, er at han også skal få sin egen utegård. Det er et litt større prosjekt, og dermed ikke gjort på en uke, men det vil ikke gå veldig lang tid før den er klar. Vi tror han kommer til å syns at det er ganske stas.

Spørsmålstegnet har nå fått nytt navn: Luna Lurifax. Hun blir fremdeles bare søtere og søtere, og også mer tillitsfull og glad for kos. Men dessverre har vi en nedslående nyhet om helsa hennes.

Siden vi fikk henne inn har hun pustet altfor fort. De første dagene skrev vi det på kontoen for stress, fordi hun var ekstremt redd. Når det ikke roet seg etter hvert, ei heller etter at ormekur hadde fått virke noen dager, tok vi henne igjen til veterinær. Denne gangen fikk hun litt «å slappe av på» så det var mulig å ta røntgen av lungene hennes.

De er langt fra sånn de burde være. Den undervektige jenta på ca 6 måneder har rett og slett svært lav lungekapasitet i øyeblikket.

Flere veterinærer har diskutert bildene, og de har ingen klar konklusjon mht hva det kan skyldes. Det kan være at noen kan ha forsøkt å drukne henne, eller satt strøm på henne. Vi innrømmer at det vrengte seg ganske kraftig i magen da vet’en oppga dette som mulige årsaker. Men det kan også være lungeorm, eller tørr FIP – eller noe annet. Vi vet ikke, og får trolig heller aldri vite det – i alle fall ikke hvis lungeorm og FIP blir utelukket etter hvert.

Vi gir henne selvsagt ikke opp uten videre. Livsgnisten hennes er nemlig formidabel, og både hjertet hennes og blodprøvene er fine. Hun spiser og går på do som hun skal, men har foreløpig ikke lagt på seg de siste dagene.

Nå står hun på en antibiotikakur, som det heldigvis går greit å få i henne. Det største problemet sett fra hennes side (ser det ut til) er – heldigvis – at hun kjeder seg litt inne i det store kaninburet. Den flinke fostermoren hennes er veldig nøye med alt; kos, prat, mat, prøver å stimulerer henne uten at hun skal hoppe og sprette, og selvfølgelig hygiene. Hun samler også avføring som det skal tas prøver av.

Når antibiotikakuren er gjennomført, skal det tas nye røntgenbilder. Enn så lenge passer vi bare på henne det beste vi kan, krysser alt vi har og ber til alle gode makter om at det er mulig å få orden på lungene hennes.

Vi håper dere også vil heie på henne!

Om noen har mulighet til å støtte oss med noen kroner også, er det særdeles kjærkomment. Kassa begynner å bli nokså skrapa. I så fall kan dere vippse til «Nesoddkatten» (nr 624380) eller sette inn på konto 1506.48.15617.

Vi er også veldig takknemlige for flere grasrotgivere – og hjelp til å anbefale oss til folk som ikke har grasrot ennå.

Vi håper inderlig vi har bedre nyheter neste uke, både om vesle Luna Lurifax, og om Teddy, som fremdeles er savnet fra fosterhjemmet sitt.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/2018451171677086/

Enn så lenge, ønsker vi god søndagskveld og god uke til hver og en i sær.

Publisert 11. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 11.04.21

Hønsenetting er en genial oppfinnelse. Man kan, blant mye annet, henge opp grønne tomater til modning, hekte på lesebriller, nøkler og annet småtjafs – og skape nye muligheter for katter som trenger det, nesten på et blunk. Det siste kommer vi tilbake til. Først Teddy.

Det er ikke noe stas å savne katten sin, og nå savner vi Teddy. Han har vært borte i 9 dager. Vi er likevel ikke sykt bekymret, fordi 5 år gamle Teddy KAN virkelig det å være ute. Han kom til oss i august i fjor, trolig etter å ha gått ute siden han var kattunge. Da var han vettskremt. Men nå elsker han fostermoren sin, han har blitt venner med husets andre katt, og har fått lov til å gå ut og inn som han vil i noen måneder allerede.

Vi tipper han er en av de kattene som bare liker å gå lange turer i sommerhalvåret. På tross av det letes det selvsagt aktivt etter ham, og vi er takknemlige for alle tips, delinger og heiarop. Kom hjem igjen, kjære Teddy!

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/permalink/2018451171677086/

Lille Spørsmålstegnet, som vi skrev om forrige uke, blir bare søtere og søtere, og tør nå også å bli klappet. Det er bra, for da blir det ikke så skummelt å få seg en veterinærsjekk denne uka. Ny rapport neste søndag.

Siam, som vi også skrev om forrige uke, har det aldeles strålende i sitt nye hjem. Han er egentlig ikke så veldig opptatt av familiens hund, og trekker seg bare unna hvis det blir litt for mye. Hunden derimot, er nysgjerrig på Siam – men er kjempeflink til å ta regi fra mammaen og pappaen sin på hvordan det er best å hilse på katter.

Torsdag morgen var vi såpass bekymret for Black, pga spisevegringen etter at han igjen måtte flyttes, at vi dro til veterinær. Heldigvis var han helt i orden fysisk. (Det trodde vi jo også, ellers hadde vi selvsagt dratt før.)

Beslutningen måtte bli å tvangsfore ham, i tilmålte porsjoner, hvis han ikke ville akseptere å mates. Til alt hell godtok han å slikke i seg mat fra fingrene til dyrepleierne på klinikken.

Da vi hentet ham om kvelden hadde vi gjort klart et stort hundebur til ham, inne i skribenthuset. Det var en forutsetning for å ha håp om å få matet ham 5 ganger daglig, hvorav 3 av dem med beroligende medisin.

Vi var naturlig nok spente før første mating hjemme. Han startet med å snu seg vekk og prøve å komme unna – men så gikk det bra likevel, på alle vis. Vi er enormt lettet og takknemlige! Nå har vi fått en gryende gjensidig forståelse her, syns vi, og endelig landet på en løsning. Begge deler gir en ordentlig god følelse.

Derfor var Nesoddkattens eminente kattegårdssnekker innom i dag, og tok mål. Vi tipper vi kan vise fram en riktig flott vegg av hønsenetting neste søndag, som gjør at vår fineste Black kan få bli boende her. Enten for alltid – hvis han og husets egne katter finner ut av det med hverandre – eller til hans dønn perfekte familie melder seg, uansett hvor lang tid det måtte ta.

God søndagskveld til alle!

Publisert 5. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Mandag 05.04.21

Hensikten med søndagsbetraktningene våre er stort sett å holde dere litt orientert om det vi driver med, og å sette fokus på dyrevelferd og andre relevante saker vi syns er viktige. De skrives samme dag som de publiseres, for å være så aktuelle som mulig.

Stikkord for påsken som snart er tilbakelagt, har vært både planlagt og ikke planlagt flytting, dyrevelferd, detektivarbeid, pågående innfangingsprosjekt, spisevegring og ulvehunger. Det blir litt i overkant å ta med alt, så vi må velge.

Vi er egentlig fristet til å skrive om hva det innebærer å ta inn en katt – altså hvor mye tid, ressurser og folk som faktisk er involvert, og hva som gjøres – men vi setter det på vent til en senere anledning. I dag velger vi heller å fokusere på Black, Spørsmålstegnet og Siam, og starter med sistnevnte.

De fleste kattene som kommer til vårt lille kattehus trives ganske godt der når de bare får summet seg litt. Noen gjør det imidlertid ikke, og Siam er kanskje den som har taklet det dårligst av alle som har vært innom. Han fant bare ikke ordentlig ut av det med de andre kattene, og så alltid veldig langt etter oss hver gang vi gikk. Derfor var vi nokså spente da han skulle få besøk på palmesøndag.

Det gikk så fint! Vi ble enige om at han skulle flytte på langfredag – og nå lå spenningen i hvorvidt Siam ville trives med å bo sammen med en hund, eller ei. Det hadde vi nemlig ingen forutsetninger for å vite noe om.

I skrivende stund har det gått 3 dager og hittil har det gått veldig bra. Vi skal nok vente en uke eller to til før vi konkluderer, men vi håper og tror at Siam endelig har funnet drømmehjemmet sitt.

Siam ❤️ passer jo perfekt på den peishylla! (Vi har så klart fått lov til å inkludere portrettene usladdet.)

- Hæ?!? Hva i all verden er det de har der borte? Siam gjør seg kjent i sitt nye hjem.

Greit å slappe av litt innimellom all utforskningen.

Bare få timer etter at Siam hadde flyttet ut av kattehusets suite måtte Black flytte inn.

Den så vi ikke komme. Av og til oppstår det imidlertid ting som gjør at et fosterhjem må kaste inn håndkledet.

Stakkars Black syntes ikke det var noe stas i det hele tatt, og hjertene våre har blødd litt for ham. Dette er den 3 gangen han har måttet flytte på 7 måneder, og den fine, forsiktige gutten vår har på ingen måte gjort noe galt. Det er ytre omstendigheter som har kommet i veien.

De to første dagene gjemte han seg bare, og ville verken spise eller drikke, uansett hva vi fristet med. Men i dag – til alt hell – hadde han spist den maten han fikk sent i går kveld. Han hadde også lagt seg på en hylle der han var synlig, og han besvarte smilene han fikk.

Black er en smellvakker kastrert hannkatt på snart 4 år, som foreløpig synes det er lettere å bli venner med hunder enn med mennesker. I alle de 3 fosterhjemmene han har hatt har det bodd hunder. Han har blitt glad i dem alle sammen.

Vi håper virkelig at neste gang Black flytter blir den siste. Han fortjener så inderlig vel å få et for-alltid-hjem med ett eller flere snille mennesker som vil elske ham herfra og til månen og tilbake igjen. De må mer enn gjerne ha en eller flere snille hunder også! Viktigst av alt er likevel at de må være rause nok til å gi Black den tiden og tålmodigheten han trenger for at han skal våge å la den nydelige personligheten sin få blomstre.

Send oss en melding hvis du / dere tror det kanskje kan være deg / dere som er Blacks rette familie!

Black leker gjerne når han er trygg nok.

- Ser du meg enda jeg er nesten helt inne i doavdelingen min?

- OK, da. Jeg kan godt leke litt med deg!

- Hva vil du egentlig med meg nå, du damen?

- Jeg er jo litt nysgjerrig på den store hånden...

For omtrent en uke siden ble vi tilkalt av noen som hadde oppdaget en ekstremt sulten og redd liten pus, som åpenbart var altfor liten til å ferdes ute på egen pote. Vi kom, fikk den etterhvert i fella, og tok den med til kattehuset.

Sjelden har vi sett en såpass liten tass lange i seg så mye mat. Den var tynn, men ikke utmagret, så vi lot den få holde på en stund, men måtte til slutt porsjonere litt. Vi tror den lille kan være sånn omtrent 4-6 måneder gammel.

Etter et par dager i rekonvalesenthybelen fikk den flytte til et av fosterhjemmene våre. Selve flyttingen var virkelig lokalvarianten: En fin spasertur, med pus i transportbur, og pusens bagasje i trillebår. Sånn kan det gjøres når det er fint vær og skikkelig på landet!

«Spørsmålstegnet», som er det foreløpige navnet på lillepusen med de store øynene, har nå avansert til å bli både nysgjerrig, leken og kosete etter at også den startet med å gjemme seg. Kosete uten berøring, vel å merke! For den maler og stryker seg inntil hulen og de andre tingene inni det store kaninburet den bor i, men den tør slett ikke å bli tatt på. Da stresspuster den noe veldig. Heldigvis har apetitten også normalisert seg, etter regelmessig og god matservering siden ankomst.

Det ligger en annonse om pusen på Nesoddkatten – savnet og funnet. Ingen har ennå sagt at de savner den, hvilket vel ikke overrasker oss så veldig. Vi tror ikke den ville vært verken så sulten eller så skrekkslagen over å bli berørt hvis den hadde hatt noen. Vi håper og tror imidlertid at det ikke vil ta så veldig lang tid før den blir trygg nok til at den kan få et permanent hjem. Vel og merke hvis ingen eier (med en god forklaring) melder seg.

I formiddag snublet vi over et interessant TV-program om katter. Det er ikke nytt, så det er sikkert en del som har sett det før – men for dere som ikke har, kan vi anbefale det. (Regner vi med, i alle fall. Vi så bare siste halvpart, men tar sjansen på at første halvpart var like bra!)

https://tv.nrk.no/se?v=KOID20009620

God mandagskveld!

Publisert 4. april 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 04.04.21

Den stille uken nærmer seg slutten. Den har ikke akkurat vært bråkete, men den ble en del travlere enn vi hadde tenkt. Derfor må ukas «ordentlige» søndagshilsen finne seg i å vente til i morgen i stedet.

Enn så lenge er vi glade for om dere tipser alle med snille hunder, som også er glade i katter, om å få med seg morgendagens epistel!

God søndagskveld!

Publisert 28. mars 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 28.03.21

I øyeblikket er det ganske surt ute. Det blåser, småregner og er mye kaldere enn vi kunne ønsket oss. Vi har et par katter med nyresvikt, og andre katter med litt ymse andre greier, som det virkelig hadde vært enklere om de ikke hadde. Lista over ting som må gjøres er lang som et vondt år. Kattelommeboka begynner å bli slunken i svingene. Glasset er halvtomt, og knapt nok det, egentlig.

Men så er det bare det at sommertida startet i dag! Det er plutselig lysere!

Flere av de reddeste kattene våre er på kjempegod glid for tiden!

Kattene med helseproblemer bor i kjempegode fosterhjem!

Kattehuset fikk kjempehyggelig besøk i dag!

Påsken – altså GOD tid – står for døra!

Økonomien ordner seg jo alltid!

Lang liste er en god ting!

Glasset er fullt nok!

God påske!

Publisert 21. mars 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 21.03.21

Fineste Siam måtte få komme tilbake til vårt lille kattehus i går. Selv syntes han vel ikke akkurat det var noen kjempeidé. Fosterhjemmet hans var nemlig av det romslige slaget, med en ordentlig fin hage han var glad i. Men av og til byr som kjent livet på en uventet sving, og da må man bare forholde seg til det, katter som folk.

Han tar det imponerende pent altså, det skal han ha. Men vi unner ham så vel å få komme til et nytt «ordentlig» hjem. Veldig gjerne et permanent hjem, for det er han absolutt klar for, vår – bokstavelig talt – superpusete 3-åring. Han kom til oss i juni i fjor, etter å ha gått ute en stund fordi den første familien hans bare overlot ham til seg selv da de flyttet.

Siam er glad i kos, når han selv vil. Det vil han ofte, men ikke absolutt hele tiden. Vi tror derfor at den nye familien hans – enten den blir for alltid eller et nytt fosterhjem – ikke skal inkludere små barn som ønsker seg en katt de kan bære rundt på og kose med hele tiden. En eller to rolige voksne, og ev noen rolige store barn, vil derimot være helt topp. Også må det være gode utemuligheter. Siam elsker nemlig å være ute. Hele året – hvilket den tette, lange og flotte pelsen hans bærer litt preg av nå. Vi skal nok sørge for at han har vært en tur hos frisøren før han flytter.

Siam er en vidunderlig katt! Ta kontakt med oss, dere som er nysgjerrige på å få vite mer!

TomTom har virkelig kommet langt siden han kom til oss tidlig på nyåret. Han er omtrent jevnaldrende med Siam og har også blitt fraflyttet. Men der Siams første eiere bare ikke brydde seg, var TomToms første eier direkte slem mot ham innimellom. Såpass at det nesten er utrolig at han er så tillitsfull som det han viser oss at han er nå.

Men det er han altså, og han er rørende hengiven mot oss han kjenner. Fremmede, derimot, er fremdeles fryktelig skumle. Derfor håper vi det finnes ett eller flere godt kattevante mennesker der ute som har lyst til å hjelpe TomTom på den siste etappen til å bli en ordentlig trygg katt. Det er vi nemlig helt sikre på at han kommer til å bli. Dere kan enten være «vanlig» fosterhjem eller fosterhjem med uttalt intensjon om å adoptere ham.

Som dere skjønner er også TomTom en vidunderlig katt! Ta kontakt med oss, dere som er nysgjerrige på å få vite mer!

Det røsket litt i hjertet da vi måtte slette et innlegg på Nesoddkatten – savnet og funnet (på Facebook) for noen dager siden. Innlegget var nemlig en oppfordring til folk om å velge Nesoddkatten som sin grasrotandel, fordi vi gjør sånn en god jobb. Det varmet særlig godt – både siden vi tidligere samme dag høyst ufortjent hadde «fått så øra flagra», men også fordi vi er nærmest desperate for midler inn for tiden. Koronaåret har virkelig ikke vært spesielt gunstig for økonomien vår, for å si det forsiktig. Men slettes måtte det altså, fordi det brøt med reglene for gruppa.

Nesoddkatten – savnet og funnet har eksistert i 7 år nå, hvilket er omtrent halvannet år lenger enn Nesoddkatten har eksistert som dyrebeskyttelse. Formålet med gruppa er ene og alene at katter (og en og annen hund, kanin, geit m.m. – vi er ikke så nøye på akkurat det) skal finne tilbake til eierne sine. Og det gjør de, veldig mange av kattene det legges ut meldinger om der. Vi er stolte av gruppa, som vi møysommelig har bygget opp og utviklet med vesentlig tanke på hva som virker – og ikke minst hva som ikke virker.

Gruppas suksess skyldes en kombinasjon av antall medlemmer – det er ikke veldig lenge igjen før vi er 2000 – og at den har gode regler som modereres strengt. Alt annet enn savnet og funnet fjernes, med uhyre få unntak. (Desperate innlegg fra folk som har akutt syke dyr utenfor vanlig åpningstid hos veterinærer, for eksempel, tas ikke ned før de har fått hjelp av oss eller andre.) Poenget med den strenge modereringen er selvsagt at gruppa skal være mest mulig effektiv mht formålet.

Herved altså en vennlig påminnelse om å lese gruppereglene før dere poster. Og veldig gjerne å gi grasrotandelen deres til Nesoddkatten hvis dere ikke har noen! Det er det visst mange som ikke har, i følge Norsk Tipping. (Det er andre måter å støtte oss på også, se oppfordringen fra Brage i et av de siste bildene.)

Jonas flyttet til drømmehjemmet for noen uker siden nå, men det var først i dag vi skrev kontrakt. Vi pleier alltid å bruke god tid på å se at alt går så fint som vi tror det vil gjøre. I forbindelse med kontrakten gjennomgikk vi journalen hans igjen, og tenkte litt tilbake.

Han kom til oss i mars i fjor, sånn ca like før landet koronastengte. Jonas var en av dem som aldri hadde hatt noen, og måtte tas i felle. Hos veterinæren var han så redd at han ble sedert gjennom nettingen i fella han befant seg i. Så kom han rett i fosterhjem, der han krøp sammen i dokassa inni «sjefshybelen» vår. Sakte men sikkert vant den tålmodige og flinke fostermoren hans tilliten hans.

I dag er Jonas omtrent den kuleste katta i klassen. Han har fått verdens beste pappa, og vi er så innmari takknemlige for at vi fikk lov til å hjelpe Jonas den lange veien fra å være en hjemløs stakkar til et høyt elsket familiemedlem. Masse lykke til videre på ferden, Jonas og pappa!

God søndagskveld!

Forfatter: Nesoddkatten

Søndag 16.05.21

Søndag 09.05.21

Søndag 02.05.21

Søndag 25.04.21

Søndag 18.04.21

Søndag 11.04.21

Mandag 05.04.21

Søndag 04.04.21

Søndag 28.03.21

Søndag 21.03.21

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Søndag 20.04.2025

Fredag 18.04.25

Søndag 13.04.25

Søndag 06.04.25

Kontakt oss