Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 25. september 20227. november 2022 av Nesoddkatten

Søndag 25.09.22

Batterilading på behageligste vis!

Sommeren er vel egentlig over nå, men ikke for herværende skribent. I alle fall ikke sommerferien – for den foregår nemlig denne uka. Siden den «vanlige» sommerferien er fullt belagt med høysesong også i Nesoddkatten, ble det i år tatt en sjefsavgjørelse om at batteriene faktisk må lades. Fra og med nuh blir det en årlig varm, deilig høstuke et sted der palmer vokser seg høyere enn hus, og det helt av seg selv.

Kattene blir ivaretatt på aller beste vis, hvilket bl a Kalle vet å sette pris på. For øvrig minner vi bare om at vi har flerfoldige katter som venter så tålmodig på sine for-alltid hjem – i bildene i dag representert ved verdens søteste lille ettåring Kasper.

God søndagskveld!

Publisert 18. september 202230. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 18.09.22

Det er travle tider. En rekke ulike og nokså arbeidskrevende ting er under arbeid, og alt haster.

Flere katter søker hjem. Noen er mer utålmodige enn andre. Send oss gjerne en melding dersom dere er interessert i å adoptere en av verdens fineste pusekatter. Bare les betingelsene våre først, som dere finner i bildene.

Noe som først så ut til å være grov vanskjøtsel av en katt viste seg heldigvis å ikke være det, etter at vi hadde sjekket litt ymse.

Det nye «kattehotellet» får trolig sin første gjest til uka, i form av en pus som visstnok har mistet mennesket sitt fordi det døde. Vi må bare forsikre oss om at det ikke foreligger noen misforståelser først.

Noen ting er endelig klare, hurra! Test gjerne den nye «Gi et bidrag» knappen på sida her. Vi – og særlig kattene – blir veldig glade for alle bidrag, store som små.

God søndagskveld!

Publisert 11. september 202230. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 11.09.22

Vi har vel det som kan kalles vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. I praksis vil det si en god miks av høyst ulike aktiviteter. Blant de mer fremtredende i øyeblikket er å konstruere en nettbutikk for de fine kattekortene våre, på en hjemmeside som ennå ikke er lansert. Så viser det seg at hele den nesten ferdige hjemmesiden må bygges om for at nettbutikken skal funke tilfredsstillende. Flaks da for oss at vi har en kontoransvarlig som har tålmodighet til å finne ut av sånt uten å rive av seg alt håret – for hvis ikke hadde det aldri blitt noe av!

Et par byggeprosjekter er absolutt nevneverdige. Det ene er nettopp ferdigstilt, og det er intet mindre enn et ordentlig fint lite korttidshotell / feriehotell i hagen til et av fosterhjemmene våre. Hotellrommet er lite, men vinterisolert og hyggelig, og det som gjør det riktig så eksklusivt er at det har en tilhørende hage. Flaks for oss at vi har superengasjerte og nevenyttige fosterhjem!

Vår erfaring er at katter som har mulighet til å gå ut i frisk luft når de vil, ikke egentlig trenger så veldig stort inneområde, bare det er varmt og tørt og behagelig.

Derfor skal også «hybelen» vi allerede har i kattegården bygges litt ut, og få seg en hage. Det er Kaala som bor der nå, og hun finner seg nesten forbausende godt til rette der, med tanke på hvor lite det faktisk er. Med en ny, oppvarmet soveavdeling og utgang til helt egen hage, blir det et sted hvor katter som er vant til å være mye ute kan trives over tid. Vi håper og tror at det ikke skal så veldig lang tid før det er klart. Flaks for oss at vi har en kjempeflink kattegårdssnekker som ikke er vond å be!

Nydelige Kaala vil jo egentlig helst ha et kjærlig for-alltid hjem, da! Det vil fineste Kasper også, og dere kan lese mer om dem her:

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=5480274955415283&id=503494566426705

Luna vil også gjerne ha et kjærlig for-alltid hjem etterhvert, men henne skal vi komme tilbake til med en ordentlig presentasjon etter hvert. Enn så lenge håper vi dere vil kose dere med noen bilder av den flotte jenta.

Ukas lettelse kom i forbindelse med et av de kjipeste oppdragene vi vet om – nemlig å hente en påkjørt katt. Vi vet jo ikke alltid hva vi finner: Død katt? Skadet katt? Ille tilredt?

Vi hadde fått melding fra en som ikke hadde hatt mulighet til å stoppe bilen i det han passerte en katt som lå midt i veien på en uoversiktlig strekning, som dessuten hadde ganske tett trafikk. Vi dro, parkerte på siste mulighet før det angitt stedet, og spaserte så resten av veien i grøfta med transportbur, søppelsekk og hansker. Da vi fikk øye på bylten som lå urørlig midt i veien vet vi vel ikke egentlig hva vi håpet på – men det var i alle fall ikke det som møtte oss.

Midt i veien lå det et stykke torv. Et stykke ferdigplen, tror vi, som hadde vridd seg på en måte som gjorde at det definitivt kunne se ut som en død katt.

Siden trafikken var ganske tett nå også, gadd vi ikke risikere noe ved å gå ut i veien og hente den steindøde torva. Men vi tipper bilistene som passerte oss da vi ruslet tilbake til bilen, hikstende av latter, i grøfta, bærende på transportbur, søppelsekk og hansker, kanskje lurte litt.

God søndagskveld!

Publisert 4. september 202230. oktober 2022 av Nesoddkatten

Søndag 04.09.22

“§ 4.Hjelpeplikt

Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.”

Sånn starter paragraf 4 i Lov om dyrevelferd. Takket være at den snille damen handlet i tråd med den, lever 2 år gamle Nala fremdeles, og har det etter forholdene bra. Prognosene er dessuten at hun blir dønn i orden igjen! Hadde damen ikke hjulpet, ville den fine pusen neppe overlevd natten, men dødd en smertefull død i stedet.

Det var sent mandag kveld at en dyrekjær dame så en katt sittende i veikanten. Hun stoppet, konstaterte at pusen var skadet, og ga seg ikke før hun hadde funnet ut av hva hun best kunne gjøre. Hun kjørte så pus til NMBU på Ås, som scannet den, og – etter litt detektivvirksomhet – kontaktet eierne. Dette kommer vi tilbake til.

Nala hadde pusteproblemer, hvilket trolig skyldtes at hun hadde væske i lungene. De hadde ikke kollapset, men hun hadde svelget mye blod. Etter å ha ligget i oksygenbur over natten klarte hun å puste selv.

Det viste seg heldigvis at hun «bare» hadde skader i ansiktet, og ingen andre steder på kroppen. Hun hadde blitt utsatt for et traume – høyst sannsynlig en påkjørsel – hvilket altså resulterte i 2 brudd i kjeven og en knust hjørnetann. Dette kunne opereres, og det med gode prognoser.

Nå er nyopererte Nala glad for å være hjemme igjen, men den ellers så energiske jenta er ikke så fornøyd med å måtte være inne i en måned, og heller ikke kunne spise tørrfor på 2 uker. I og med at skaden er så nær munnen hennes at det er uunngåelig at hun av og til slikker seg, er veterinærene redd for infeksjon. Derfor får hun antibiotika i tillegg til smertestillende. I midten av september skal hun få fjernet stingene, og i slutten av september skal hun få fjernet metalltråden som har stabilisert bruddene.

Familien til Nala er selvsagt _dypt_ takknemlige til damen som fant henne og hjalp henne.

De skryter dessuten av veldig god oppfølging fra NMBU. Det var heller ikke vanskelig for oss å få ja til å fortelle historien om Nala i dag, for å få satt litt ekstra fokus på de tingene som reddet deres kjære jente; hjelpeplikten vi alle har i følge loven, ID-merking og forsikring.

Her er stakkars Nala underveis til NMBU sammen med redningskvinnen sin.

Endelig hjemme igjen, etter en ordentlig jobb hos kirurgen.

Selv om det fremdeles ikke er vakkert, er det bedre! Og det er det som teller. Den fine frøkna kommer til å bli helt seg selv igjen. Heldigvis.

Hjelpeplikten

Dessverre er det fremdeles altfor mange som ikke stopper hvis de har kjørt på noen, eller ikke reagerer hvis de finner et skadet dyr. For dyret kan det bety liv eller død. Av og til betyr det død uansett – men man kan i alle fall bidra til at dyret ikke lider seg ihjel ved å ta det med til veterinær. Vi har selv tilbragt såpass mange sene nattetimer hos veterinærvakt at vi kan garantere følgende: Det er så innmari «verdt det» å miste nattesøvn når man vet at man der og da har betydd _alt_ for et levende vesen i nød!

ID-merking

Heldigvis var Nala chippet – men opplysningene som kom opp da NMBU søkte opp nummeret hennes var ikke riktige. Ikke fordi eier ikke hadde oppdatert opplysningene sine, men fordi det rett og slett var gjort feil et eller annet sted. Det hender også fra tid til annen at vi opplever lignende ting, eller at chippen ikke er registrert. Det kan være ulike grunner til dette.

Vår oppfordring til alle er derfor å sjekke at det er de riktige opplysningene som kommer opp hvis det er deres pus som plutselig skulle trenge hjelp en dag: Gå inn på DyreID.no, skriv inn chipnummeret til kjæreste pus der det står «ID-registeret», og trykk enter. Hvis alt er riktig, er alt fint. Hvis det ikke er det, logger dere dere inn på DyreID, og retter opplysningene deres på “Min side” – eller kontakter DyreID hvis dette er vanskelig.

Det som sannsynligvis hadde skjedd hvis Nala ikke hadde vært ID-merket, er at NMBU hadde kontaktet oss, FOD eller en av de andre organisasjonene med spørsmål om vi hadde mulighet til å ta ansvar for henne, både økonomisk og å ivareta henne videre. Om ingen hadde hatt mulighet – og det er det faktisk ikke sikkert at noen hadde, selv om vi alle strekker oss så langt vi bare kan – ville hun trolig blitt avlivet, på tross av gode prognoser. ID-merking kan altså også bety liv eller død for et høyt elsket dyr.

Forsikring

Nala var forsikret, hvilket familien hennes er særlig takknemlig for i dag. Som vi har skrevet om før, finnes det ikke noe NAV for dyr, og vi må dermed betale hva det faktisk koster. Det kan fort bli mye når man kommer midt på natta til et døgnåpent dyresykehus.

Har man ikke forsikring kan man jo låne, prøve spleis eller kronerulling, grave dypt på sparekontoen osv, men det er unektelig enklere om man har forsikring. Nalas familie må ut med mer enn egenandelen for såpass omfattende hjelp som Nala har fått, men ikke mer enn hva de klarer.

Vi ønsker med dette riktig god rekonvalesens til Nala! Vi gleder oss virkelig med både henne, familien hennes og redningskvinnen hennes over at noe som kunne endt tragisk gikk så fint. Vi håper også at Nalas historie kan inspirere flere til å hjelpe, til å ID-merke og å dobbeltsjekke at alt er riktig med det, og til å innse at det er helt nødvendig å ha forsikring eller en eller annen krisekonto dersom ulykken skulle være ute.

Før vi avslutter for i dag minner vi om at vi har flere – og aldeles nydelige! – katter som søker gode for-alltid hjem. Se forrige ukes post på denne siden. Eller bare send oss en melding, etter å ha lest betingelsene våre, som dere finner i bildene.

God søndagskveld! Kjør forsiktig! Og takk til alle som deler!

Publisert 27. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 27.06.21

Litt av hvert i dag, og i motsetning til forrige søndag, skal vi prøve å gjøre det (forholdsvis) kort:

KATTEPASS er kanskje noe man trenger nå som sommeren er her. Det beste for pus er ofte å få være hjemme mens familien er på ferie, og at det kommer et vennlig menneske daglig som sørger for mat og kos og dotømming. På Nesoddkatten – åpent forum har vi lagt ut en post som inviterer til kontakt mellom dem som trenger og dem som kan tilby pass. Men, som en kommenterte så klokelig; husk at det er et stort ansvar! Inngå avtale bare med noen som gir en god magefølelse, og vær tydelig på hva som forventes.

Vurder også om det kan være lurt at pus holdes inne mens resten av familien er på ferie. Enkelte katter med katteluka åpen som vanlig syns det er en god idé å håndtere hjemme alene tilværelsen ved å stikke av. Det er ingen god situasjon verken for feriepasseren eller pusens familie.

En brukt HUNDEGÅRD hadde vært kjekt å ha, syns Burma og gjengen. Det er vi helt enige i, og har så klart et søk på Finn – men da en riktig så perfekt en akkurat glapp for oss i går kveld, kom vi på idéen å spørre her. Er det noen som har en som vi kan få eller få kjøpe for en ikke altfor dyr penge? Optimalt er den ca 2.40 x 3,60, og trenger vegger bare på 3 sider. Altså 8 elementer hvis de er 1.20 brede.

Den skal nemlig stå inntil den eksisterende kattegården, med tilgang via en katteluke. Ideen er at den nye delen skal gi gress under potene og regn på pelsen når det regner. Og at det skal bli et aldeles snasent klatrestativ der inne, bygget sammen av mye finere trestokker enn de på illustrasjonsbildet!

NYE HJEM søkes fremdeles til de kattene vi presenterte for dere både for 2 uker siden og forrige søndag. Her har dere dem på nytt:

“Vi ser oss dessverre nødt til å finne et nytt hjem til vår kjære katt Topaz på grunn av endringer i familie / livssituasjon. Vi fikk Topaz som omplasseringskatt da han var åtte måneder gammel og trodde vi ville være hans for-alltid-hjem, men plutselig skal huset selges og alle flytter hvert til sitt i leiligheter, noe vi ikke kan se for oss at er en god situasjon for ham.

Topaz er en kastrert hannkatt med masse personlighet og energi! Han elsker å være ute, og er en fenomenal jeger! Han tar store rotter og får til og med tak i skjærer, og vi tror han hadde kost seg veldig som gårdskatt eller i et nabolag der det ikke er så mange andre katter. Han er veldig sosial, og liker å oppholde seg i nærheten av folk – spesielt ute – og følger med / holder oss med selskap når vi jobber i hagen eller har gjester på besøk.

Han er veldig pratsom, og når man blir kjent med ham har han forskjellige mjau for når han er sulten / tørst / våt, trenger omsorg osv. Han er veldig kosete, men har også en ganske vill side, der han kan gå litt i «jaktmodus» og angripe mennesker, så han bør nok komme til noen som ikke har små barn. Han trives best uten andre katter, men vi hadde tidligere en samojed-hund, og det gikk veldig fint.

Han er chippet og godt fulgt opp av veterinær. Vi håper virkelig vi kan finne et godt for-alltid-hjem til ham, og det er veldig viktig for oss at han kommer til de riktige menneskene.”

«Hei! Jeg heter Jonas, og jeg er 10 år gammel. Det er bestevennen min også, og han heter Per Jan. Vi har bodd sammen nesten så lenge som vi kan huske, og vi er skikkelig glade i hverandre, selv om vi ikke er brødre.

Nå må vi snart flytte, og det som er litt dumt med det, er at vi ikke vet hvor vi skal hen. Men vi håper at det blir til noen som kanskje bor på en gård, eller i alle fall ordentlig på landet. Vi liker oss så godt ute, skjønner dere, fordi vi har sånt et deilig saueskinn i kurven vår, og den står under et tak. Unntatt om vinteren, hvis det er skikkelig kaldt. Da er det fint å være inne, særlig for meg.

Selv om vi er noen ordentlige tøffinger som liker å jakte på jordene, så er vi ganske myke også. Vi liker å kose med menneskene våre. Særlig jeg da, for Per Jan er litt mer sjenert – men han liker det han også. Nesten hver eneste dag!

Vi er vant til å bo sammen med hunder også, og det går helt fint. Men vi kommer ikke til å savne hunder, hvis det ikke bor noen der vi kommer.

Kan dere hjelpe oss? Vet dere hvem den nye, snille familien vår er?

Kjærlig hilsen Jonas»

Vi kan legge til at disse gode gutta er kastrert, chippet og vaksinert – selv om det nok har gått et par år siden forrige påfyll av vaksine. Send oss en melding hvis dere tror det er disse dere har ventet på, eller bare har spørsmål. Vi videresender alle meldinger til deres nåværende eier.

Meldinger med interesse for Topaz blir også videresendt til nåværende eier.

Det finnes også flere Nesoddkatter som gjerne kunne tenke seg å flytte hvis den eller de rette menneskene dukker opp. Men siden det ikke haster for noen av våre i øyeblikket, syns vi det er ok å prøve å hjelpe disse ovenfor nevnte.

Ha en riktig god søndagskveld, alle sammen!

PS – kort og kort, fru Blom….

Jaja. Alt er vel relativt.

Publisert 20. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 20.06.21

«Det er risikosport å ha katt.» Denne kloke uttalelsen kom fra en erfaren kattehjelper for noen år siden. Vi husker ikke lenger sammenhengen, men det er ikke viktig. Noe av poenget, mener vi, er at om man ikke erkjenner akkurat det, bør man kanskje ikke ha katt. I alle fall ikke om man ønsker at katten skal ha et godt liv.

Så hva er et godt katteliv? Svarene varierer enormt, avhengig av hvem man spør. Når det f eks kommer til pus’ personlige frihet, så finner man i den ene enden av skalaen dem som mener det er uansvarlig å la pus få ferdes fritt, uansett hvor landlig og trygt man bor. I den andre enden av skalaen finner man dem som mener at katta klarer seg uansett, og gjør den ikke det, er det «naturens gang».

Vi i Nesoddkatten befinner oss sånn ca på midten, tror vi. Det vi hevder i våre adopsjonsregler osv er vår overbevisning. Implisitt mener vi de i ytterkantene av skalaen tar feil – i såpass grad at ingen ytterkantfolk får adoptere fra oss.

Men tilbake til risikosport. Ethvert levende vesen som får lov til å ferdes fritt utsetter seg for risiko hver eneste dag. Mennesker kan snuble foran trikken, bli ranet på åpen gate eller få en murstein i hodet fra en usikret byggeplass. Katter kan gå seg bort, bli innestengt, påkjørt av en bil eller tatt av et annet rovdyr.

Vi mener det er lurt å se seg for før man krysser gata, men dumt å ikke våge å dra til byen. Likeledes mener vi det er lurt å chip’e pus og å bo noenlunde trygt til mht trafikk, men dumt å frarøve katten dens høyt elskede frihet fordi man ikke kan være helt 100% sikker på at det ikke skjer noe.

På nyhetene i går var det et innslag om at det i øyeblikket er over 6000 kjæledyr på avveie i Norge, i følge Dyrebar.no. Det er en økning på 60% siden august i fjor. Ca 5000 av dem er katter. Det er et svimlende høyt tall.

https://www.nrk.no/…/har-kjort-tusenvis-av-mil-for-a…

Dette betyr imidlertid også at det i øyeblikket er ca 765.000 eide katter som IKKE er på avveie. Helt ekstremt grovt anslått og forenklet betyr det at for hver eneste katt som er borte, er det 153 katter i samme område som ikke er borte. Når man så tar høyde for at veldig mange savnede katter kommer til rette igjen – for det gjør de nemlig, skroll bare et stykke nedover i Nesoddkatten – savnet og funnet – så blir tallene ytterligere nyansert.

https://www.facebook.com/groups/nesoddkatten/

Så hvor vil vi egentlig med dette?

Vi vil 2 ting, som vi mener er like viktige, i alle fall nesten.

Den ene er at hvis pus faktisk blir borte, lenger enn hva som er vanlig for akkurat det aktuelle individet, så må man lete AKTIVT, SELV i tillegg til å legge ut savnet-annonser. Det holder ikke å be folk holde øynene åpne. Det kanskje aller vondeste vi kan tenke oss i denne sammenheng, er en katt som sitter innesperret i en kjeller et sted og sulter i hjel, fordi eieren ikke har tatt seg bryet med å gå fra dør til dør og lete.

Det er mange og gode leteråd å få. På Nesoddkatten – savnet og funnet finner man gode råd i festet innlegg øverst på gruppa. Sommerkatten har et festet innlegg med enda mer detaljerte leteråd på siden sin. Flere iherdige ildsjeler pleier også å poste en liste med gode råd som kommentar til hvert eneste savnet-innlegg som postes. Les disse godt, og vurder hvilke av rådene som har mest relevans for akkurat din katt, og følg dem.

Det andre vi vil er å anmode folk om å ikke trekke for kjappe slutninger. Vi vet ikke hvor mange katter det er på Nesodden, men det er nødt til å være en del tusen. Vi har veier og biler her (hvorav en del kjører som reinspikka idioter, dessverre) og vi er så heldige at vi har ulike rovdyr. De fleste av de sistnevnte streifer.

Noen av kattene på Nesodden blir drept av biler, og trolig blir også noen ganske få drept av rovdyr, selv om det knapt finnes konkrete bevis. For familiene deres er det «landesorg» når det skjer, det vet vi veldig godt.

Men de aller, aller fleste kattene blir heldigvis ikke drept.

I de aller fleste tilfeller vil det at naboens katt ble utsatt for noe fælt verken øke eller redusere risikoen for at din katt blir det.

Vår anbefaling er derfor å holde hodet kaldt mens man holder hjertet varmt, når man selv vurderer – for det skal man! – hva pus kan få lov til og ikke få lov til.

Og til slutt i dette temaet: Grunnen til at vi er så «beinharde» på gruppereglene i Nesoddkatten – savnet og funnet, er at de kattene som er savnet og funnet trenger ALT fokuset, på en så tydelig og oversiktlig måte som mulig. Det er fælt å savne katten sin! Alle andre kattespørsmål hører hjemme på Nesoddkatten – åpent forum.

https://www.facebook.com/groups/1655429944508694/

En av kattene som var så uheldig å bli hardt skadet av en bil på Nesodden – dog med gode prognoser dersom hun fikk omfattende og dermed dyr behandling – var så heldig å bli hjulpet, bl.a. av dere, i form av en kronerulling. Det er kjempestas å kunne fortelle at tøffingen Essi for lengst er frisk og rask og dønn i orden igjen! Det eneste som er annerledes nå er at hun holder seg nærmere hjemmet, hvilket alle er glade for.

Forrige uke skrev vi bl a om nydelig Topaz, som trenger et nytt hjem. Det trenger han fremdeles, så les gjerne mer om ham her:

https://www.facebook.com/503494566426705/posts/4169644826478309/

I uka som gikk fikk vi nok en henvendelse om noen som trenger nytt hjem. Vi lar den ene pusen fortelle selv:

Vi er vant til å bo sammen med hunder også, og det går helt fint. Men vi kommer ikke til å savne hunder, hvis det ikke bor noen der vi kommer.

Kan dere hjelpe oss? Vet dere hvem den nye, snille familien vår er?

Kjærlig hilsen Jonas»

- Her ser dere ansiktet til bestevennen min, Per Jan ❤️.

- Og det var det! Vi er glade i frokosten vår. Da får vi ekstra krefter til å gå på jakt!

I tillegg har så klart Nesoddkatten også flere nydelige katter som er ledige for adopsjon – så det å ta kontakt med oss hvis dere ønsker en pus inn i familien er en veldig god ide, syns vi.

Ha en riktig fin søndagskveld i regnværet!

Publisert 13. juni 202115. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 13.06.21

Det hender vi blir kontaktet av folk som er nødt til å omplassere katten sin. Hvis vi har mulighet, hjelper vi med det vi kan. Nederst i dag kan dere lese litt om Topaz, som – dessverre for hans nåværende familie, og heldigvis for hans nye – trenger et nytt, godt hjem.

Vi begynner å få en slags rutine nå, etter forrige ukes rømning som ble starten på en ny verdensorden hos Nesoddkatten. TomTom ber om å få komme inn til Black i avdelingen hans om kvelden. Gutta har så en omfattende lekeraptus før de heldigvis roer seg mens det enda er sjanse for i alle fall et minimum av søvn. Etter frokost vil TomTom ut igjen. Dagene bruker han til å innynde seg hos skribentkattene, utforske nærmiljet og finne favorittplasser, både ute og inne. Alle involverte – de allerede nevnte og den gamle gjengen i kattehuset – synes nå å ha det rimelig greit med dette, selv om det fremdeles kommer ett og annet fres.

Luna Lurifax har endelig nådd normal pustefrekvens – hurra! Kortisonkuren har hjulpet henne, og den trappes nå ned til ingenting på raskest forsvarlige vis. Vi er enormt lettet og glade, og planlegger å la henne få sommeren på seg til å bli ordentlig frisk og sterk, før vi kastrerer henne i august. Da tar vi også nye bilder av lungene hennes, før operasjonen, for å være helt sikre på at alt har leget seg etter det massive lungeormangrepet.

For et par uker siden fikk dere en liten oppdatering om Oskar. Siden da har den gode utviklingen hans bare fortsatt, og det i turbofart. Vi har lagt en 11 sekunder lang videosnutt i kommentarene. Det er nesten ikke til å tro at han var så redd at han, bokstavelig talt, tisset på seg hver dag i starten.

Siden forrige søndag har vi fått 3 nye grasrotgivere. Takk! Vi skulle mer enn gjerne hatt et par hundre til, og minner om at det å gi via grasrot ikke koster noen verdens ting hvis man likevel spiller noe hos Norsk Tipping. Tusen takk også til dere som tro til litt ekstra med vipps!

Vi er likevel på ingen måte i mål. Tassen, en av våre fastboende, hadde nokså omfattende tanntrekk i uka som gikk. Vi kommer også til å få noen flere veterinærutgifter forholdsvis snart, som kan bli store – på tross av de gode avtalene vi har. Daglig drift av 20-30 katter er heller ikke gratis. Det ligger info om hvordan man kan støtte oss i bildene, og vi er SVÆRT takknemlige for hver eneste krone!

Her er brevet fra Topaz’ familie:

Han er chippet og godt fulgt opp av veterinær. Vi håper virkelig vi kan finne et godt for-alltid-hjem til ham, og det er veldig viktig for oss at han kommer til de riktige menneskene.”

Send oss en melding dersom dere tror dere kan være Topaz’ nye familie, eller bare har spørsmål. Vi videresender samtlige meldinger til hans nåværende familie.

God søndagskveld, til hver og en i sær!

Hei! Jeg kan godt tenke meg å bli venn med deg!

Vi måtte ha med ett til av vakre Topaz ❤️

Publisert 6. juni 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 06.06.21

Da vi kom for å servere kveldsmat til TomTom på dag 2 i den nye, fine kattegården, fant vi ham ikke med en gang. Vi fant ham ikke etter en grundig leteaksjon, heller. Vi fant imidlertid den «helligdagen» i nettingfestet som hadde blitt rømningsveien hans – og fant deretter umiddelbart eget hjerte langt oppe i halsen.

Kjapp digresjon:

«Good or bad? Hard to say.» Ulike eksempler på dette innleder et nydelig 13 minutter langt Ted-foredrag av Heather Lanier. I grove trekk handler det om at ting ikke alltid blir som man hadde tenkt. https://youtu.be/XZiNVGA78kA (Det er dessverre ikke tekstet på norsk.)

Tilbake til TomTom, den forsvunne:

Det var sent, vi ropte litt, men innså selvsagt at han ikke hadde noen som helst intensjoner om å komme tilbake før han var klar. Vi håpet dessuten inderlig at ikke flyttingen hadde satt ham i så dårlig humør at han ville stikke av for godt. Så fikset vi nettingen, satte porten på gløtt, gikk til sengs, og sovnet vel sikkert også etter hvert.

Neste morgen var han fremdeles borte. Dagen gikk og kvelden kom.

Så plutselig bare sto han på tunet! Kjempefornøyd, med halen rett til værs og veldig klar for kos.

Det vi hadde tenkt, var at TomTom og Black skulle bli venner, og ha selskap med hverandre både inne, og ute i den nye kattegården.

Det virkeligheten oppviser er følgende:

TomTom og Black har blitt venner, men har ikke så veldig mye selskap med hverandre. TomTom er nemlig inne om nettene, men ellers på frigang. Han synes å ha som prosjekt å bli venner med skribentkattene, hvilket faktisk ser ut til å kunne lykkes. Han blomstrer, og viser mye mer av personligheten sin enn hva han hittil har gjort.

Black virker godt fornøyd med å ha fått en venn i akkurat passe stor dose – for denne nye vennen er litt i overkant masete for en kul type som Black å ha rundt seg hele tiden. Han måtte tenke seg om grundig og lenge før han våget seg ut i kattegården, og viser ingen tegn til å ha lyst til å «ta en TomTom» for å sjekke forholdene utenfor.

Black ❤️ betrakter TomTom, som betrakter utsikten fra nytt innested.

Del 364. (Vi har tatt en sjefsavgjørelse på at dere tåler at vi hopper over delene 3 - 363.)

TomTom betrakter Black som inspiserer doen i kattegården. (Og her nøyer vi oss faktisk med bare ett bilde.)

- Klarer jeg å dra meg opp på den bjelken, mon tro?

- Du kommer til å like meg, Esme, det bare vet jeg!

Totusene, Burma og Mikki, som nå har fått litt mer armslag i det opprinnelige kattehuset, gjorde store øyne da de plutselig så TomTom svinse forbi utenfor de første gangene. De lar seg imidlertid ikke vippe av pinnen så lett, og er nå for det meste opptatt med å nyte sommerdagene.

Vi anbefaler selvsagt på ingen måte å ta lett på sikringen når man først bygger en kattegård. Og hadde det vært en ny katt hos oss som hadde kommet seg ut, hadde vi trolig aldri sett den igjen. Men uhell skjer jo av og til. Så hvis man plutselig en dag står med hjertet i halsen, kan det kanskje hjelpe litt å tenke: «Good or bad? Hard to say.»

Det måtte jo komme. Løpetid altså, på veslesnuppa Luna Lurifax. Til alt hell kommer det ikke til å resultere i kattunger, siden hun blir særdeles godt passet på, ikke minst pga lungeormhistorien hennes. På en måte er det bra, for en liten kattekropp må ha litt overskudd for å orke å ha løpetid.

Pusten hennes er på 40-45 i minuttet nå, hvilket omtrent er en halvering av der hun var da vi fikk henne inn. Normalen, og dermed målet, er rundt 30.

Hun får fremdeles kortison. Kommende uke vurderer veterinærene hvordan det skal trappes ned, når det skal tas nytt røntgen av lungene og når det er forsvarlig å kastrere henne, og med hvilken type anestesi.

Vi har faretruende lite penger i kassa nå, og i lang tid har det kommet svært lite penger inn. Noe av grunnen er at kattekortsalget er desimert, i og med at det er lenge siden superselgeren vår har hatt mulighet til å møte folk og selge.

Det vi vet, er at alle monner drar, og at det finnes en genial måte å støtte oss på, som ens egen lommebok ikke en gang merker – i alle fall ikke hvis man likevel spiller et eller annet spill hos Norsk Tipping. Grasrotandelen!

Med det volumet vi har i dag, ville vi nesten ha dekket utgiftene hvis vi hadde klart å få 300 grasrotgivere. Pr i dag har vi 128. Vi synes ikke det er riktig å be folk om å flytte grasrotandelen sin fra det formålet de allerede gir til, og over til oss. Alle «kaver jo for sitt», akkurat som vi gjør. Men det er faktisk veldig mange som spiller hos Norsk tipping som ikke har valgt noen grasrotandel!

Kunne dere som følger oss så trofast tenke dere å anbefale folk å gi grasrotandelen sin til Nesoddkatten, hvis de ikke allerede har en? Det ville bety enormt mye for oss.

Grasrot: SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller velg Nesoddkatten, hvis dere spiller på nett, eller fortell kommisjonæren at dere vil støtte Nesoddkatten hvis dere leverer kupongene på gamlemåten.

En annen, også nesten umerkelig, måte å støtte oss på er å sette opp en fast månedlig overføring til oss på et veldig lavt beløp. «Mange bekker små gjør en stor å», heter det, og det er ikke tull.

Dere finner info om konto og alt det der i det aller siste bildet på hver søndagspost, men i dag tillater vi oss å ta det med her også:

Bankkonto: 1506.48.15617

VIPPS: 624380 (eller bare skriv «Nesoddkatten»)

Tusen takk!

Vi håper på tilgivelse for å måtte avslutte dagens epistel med å be om tilskudd fra dere, og ønsker hver og en i sær en riktig god søndagskveld!

Publisert 30. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 30.05.21

I dag er en stor dag for TomTom og Black, og dermed også for oss som bor her og omgås og steller for dem daglig. Den nye kattegården utenfor Blacks avdeling i skribenthuset er nemlig ferdig – om enn med midlertidig tak.

I løpet av noen timer i dag innredet vi først, med bl a TomToms møbler, og deretter kunne gullgutten få flytte inn. Han var temmelig forskrekket med en gang. Men med god og tålmodig trøst fra en av oss, roet han seg etterhvert. I skrivende stund har han søkt tilflukt inni hulen i ett av sine 2 favorittstativer. Det er slitsomt å være redd, og da er det godt å ha et kjent og trygt sted å trekke seg tilbake til, og sove.

Black har ikke vært ute i gården ennå. Når vinduet plutselig står på vid gap, og det i tillegg har kommet et nytt stativ inn i rommet hans, som lukter veldig av en annen katt, så må jo situasjonen først vurderes grundig, må vite.

Black og TomTom skal så klart få den tiden de trenger. Vi både håper og tror at de blir fine venner, og får mye glede av hverandres selskap. Oppdatering neste søndag!

Den nye kattegården er snart klar for å ta imot TomTom.

Her har han endelig kommet seg inn i hulen sin.

Nå er det såpass lenge siden vi har skrevet om Oskar, at vi starter med en kjapp reintroduksjon:

Han ble tatt i felle rett før jul, etter å ha gått ute lenge, kanskje hele livet. Først bodde han i kattehuset, hvilket han ikke syntes var noen særlig fin situasjon. Vi var veldig glade da vi fant et godt fosterhjem til ham, rett over nyttår.

Han har trengt lang tid på alt, den godeste Oskar. I starten turte han ikke en gang å gå ut av transportbur-hulen sin for å gå på do. Det ble mye vasking på tålmodige fosterforeldre… Men så har det gått seg til, sakte men sikkert, både mht dovanene og annen oppførsel som redde pusekatter gjerne har.

Han bor i en egen hybel, som er et lite hjørne av stua som er avgrenset med en vegg av hønsenetting. Det var store framskritt da han våget seg opp på klatrestativet han etter hvert fikk inn dit, da han viste interesse for fosterforeldrene sine for første gang, da han lot seg berøre for første gang osv.

I det siste har utviklingen gått kjempefort, vel og merke hvis vi legger Oskar-tid til grunn. I løpet av daglige turer ut av hybelen har han nå gjort seg kjent med hele stua, og syns det har blitt superstas å bli klappet på hodet. Han maler masse og leker på kjøkkengulvet – men syns fremdeles det er tryggest inne i hybelen. Hvis noen f eks reiser seg opp litt plutselig, stikker gutten rett hjem.

Som dere skjønner går det strålende med vår fineste Oskar, takket være stor tålmodighet og masse kjærlighet fra et av våre aldeles supre fosterhjem. (Vi trenger flere – ta kontakt!)

Det er veldig gode nyheter om Luna Lurifax også i dag. Nok en avføringsprøve var helt uten lungeormlarver, og nå har hun i tillegg begynt å legge på seg så det monner. I dag veide hun 2.58 kg. Det er opp 475 gram siden forrige søndag. I ukene før det var vektøkningen på hhv 215 og 285 gram. Før det igjen – da avføringsprøvene hennes var fulle av mer lungeormlarver enn veterinærinstituttet noen gang hadde sett – var vekten den samme fra uke til uke, på tross av all maten hun slukte i seg.

Pusten hennes er fremdeles altfor rask, selv om den er langt bedre enn da vi fikk henne inn. Hun puster imidlertid lettere, og er nå på en ukes kortisonkur, i håp om å få normalisert den mer. Vi vil nok også gjerne ha et nytt bilde av lungene hennes etterhvert, men venter trolig til pusten er roligere.

I tillegg blir hun bare mer og mer glad for kos, og er leken som bare det. Som om ikke det er nok, blir hun også stadig penere siden pelsen har begynt å bli ordentlig blank og fin.

I formiddag fikk vi telefon fra en dame som hadde oppdaget at en katt hadde vært fanget i krypkjelleren hennes i en ukes tid. Hun hadde heldigvis valgt å ikke bare slippe den ut, men tatt den inn og gitt den mat og vann, og ville deretter ha råd om hva hun burde gjøre.

Dette var et stykke unna, men heldigvis er det et ganske godt nettverk av «kattefolk» på Nesoddhalvøya etter hvert. Vi ringte derfor en kollega i Sommerkatten, som hadde mulighet til å svippe bortom.

Pus var, gledelig nok, i overraskende god form, og var også chippet. Den ble dermed kjørt hjem til en svært takknemlig eier, som hadde lett og lett etter den i en ukes tid, men ikke etterlyst den utover hos de nærmeste naboene.

Vår innstendige oppfordring er – igjen – å etterlyse dyrene man savner, bl a i sosiale medier. Det er mye god hjelp å få fra «Nesoddkatten – savnet og funnet» sine mange engasjerte medlemmer. Og mens vi er i gang med å oppfordre: Sørg for at dyrene deres er chipmerket også! Det sparer oss som hjelper for utrolig mye merarbeid – og dere får dyrene deres hjem raskere.

Til alle med kjellere, boder og garasjer: sjekk litt grundig hvis dere hører vedvarende mjauing i nærheten. Kanskje det ikke kommer utenfra, men fra en stakkar som er innesperret. Tenk om det hadde vært sånn at alle kjellere osv hadde en nødutgang for katter! Sukk. Det er jo faktisk ikke vanskeligere enn å sette inn en enveis katteluke eller lignende…

Til slutt i dag: For et utrolig deilig vær vi har fått! Plutselig kom sommeren, og det trengte vi jammen. En, bokstavelig talt, livsviktig ting å huske på i så henseende, er at man IKKE må etterlate verken barn eller dyr i biler som står parkert i sola. Det blir helt ufattelig varmt på svært kort tid, og det er dessverre eksempler på både barn og dyr som har dødd av overoppheting.

Hvis man kommer over noen som er etterlatt i en parkert bil, har Mattilsynet oppskrift på hva man skal gjøre. De skriver «hund» men det gjelder jo selvsagt hvis det er andre dyr eller barn også:

«Dersom du ser en hund som sitter innesperret i varm bil, må du forsøke å lokalisere bilens eier. Dette kan du gjøre via SMS til Statens vegvesen. Tast inn REGNR (mellomrom) og registreringsnummer, og send meldingen til 2282 (eksempel REGNR AJ29347). Hvis du ikke får tak i bilens eier, må du kontakte politiet på telefon 02800. Dersom dyret lider og du verken oppnår kontakt med eier, politi eller Mattilsynet kan du ta deg inn i bilen for å hjelpe ut dyret. Men du må være overbevist om at dyret lider, og du må være forberedt på å forklare deg for politiet om hvorfor innbruddet var nødvendig.»

Hele Mattilsynets artikkel, som inkluderer en tabell om hvor skremmende varmt det blir inni bilen under ulike forhold, finner dere her:

https://www.mattilsynet.no/…/ikke_etterlat_hunden_i…

God sommersøndagskveld!

Publisert 23. mai 202114. august 2021 av Nesoddkatten

Søndag 23.05.21

Det er vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. Det betyr et assortert utvalg av ulike arbeidsoppgaver. Noen av dem kommer vi tilbake til etter hvert som de finner sine løsninger.

Siden vi er på Facebook med flere egne grupper og sider, ser vi en del poster og kommentarfelt, også på andres grupper. En av flere gjengangere i så måte er folk som observerer katter som ser tynne / syke / slitne / gamle ut. I slike situasjoner vil kommentarfeltene ofte flomme over av folk som sier at kattene må tas inn, mates, få hjelp, bli tatt med til veterinær etc. Et mindretall vil oppfordre om å kanskje se an litt, og å spørre litt rundt først – hvilket jo ofte er akkurat det den som poster innlegget faktisk har ment å gjøre.

Det er bra at det er mange folk med mye engasjement. Vi mener også – selvsagt – at det er bedre at en katt får mat en gang for mye enn en for lite. Men vi vil minne om at det ikke er sikkert at en tynn og gammel katt trenger hjelp.

For noen måneder siden ble det stilt spørsmål om hvor gamle folks katter hadde blitt, på en av de mange kattegruppene på Facebook. Skribenten postet følgende kommentar:

«Vår gamle Pusekatt ble 24,5 år – minst. «Minst» vil si at han må ha vært minst ett år gammel da han flyttet inn hos familien vår, aldeles på egen pote.

Pusekatt var en stor personlighet. I sine glansdager var han supersprek og en stor jeger. Han hadde katteluka si i 2. etasje, og hoppet fra toppen av søplekassa på bakkenivå og opp på balkongen utenfor soverommet der katteluka var.

På sine eldre dager ble han både tynn, hørte litt dårlig, så litt dårlig – og husket ikke alltid hvor han skulle gå på do.

Men han hadde gnist som bare det. Han kunne sitte øverst i trappa «med armene i kors» og ha total kontroll over hvilke av de andre kattene som fikk lov til å passere.

De par siste årene fulgte vi veldig godt med på hva slags livskvalitet han hadde. En morgen jeg kom opp i stua, lå han på den faste stolen sin. Da jeg hilste god morgen, som jeg pleide, så jeg helt tydelig i øynene hans:

Nå er det bra. Jeg er klar. Nå må du hjelpe meg å reise videre.

Så da gjorde jeg det. Jeg ringte veterinæren, som kom hjem til oss. Pusekatt fikk sovne inn på fanget mitt, hjemme, i godstolen vår.

Han vil for alltid være elsket herfra og til evigheten, vår gamle Pusekatt.

Det er drøyt 8 år siden Pusekatt forlot oss nå. Sånn vi husker det var det litt mindre temperatur på sosiale medier den gangen. For vår del tror vi det var bra, og det var også en fordel at vi bodde i et nabolag som ikke var veldig tett befolket. Men vi hadde gjort en lur ting. Da vi flyttet inn, hadde vi sørget for at naboene fikk vite hvor Pusekatt og de andre kattene våre hørte hjemme, og at vi passet godt på dem, alle sammen.

Vi anbefaler varmt det å presentere seg og dyra sine for nabolaget – og særlig hvis man har dyr som er gamle eller har noe annet ved seg som gjør det lett for folk å tro at de trenger hjelp. Samtidig oppfordrer vi om å ta det pent hvis dere opplever at kjære pus blir vist omsorg den egentlig ikke trenger, av velmenende mennesker som ikke kjenner situasjonen.

Til alle dere som er ivrige etter å hjelpe – takk for at dere bryr dere! Det er dessverre mange som ikke gjør det. Men les gjerne igjennom kommentarfeltet før dere selv kommenterer. Ofte står allerede svaret på det dere lurer på der.

Hvis dere er fysisk til stede der katten befinner seg, ring på noen dører og spør litt rundt før dere konkluderer mht hva dere bør gjøre eller ikke gjøre. Det siste en gammel og elsket Pusekatt trenger, er å bli tatt vekk fra hjemmet og nærmiljøet sitt.

Men av og til skjer det likevel. Av og til er det vi som gjør det. Da har situasjonen vært at det ikke har vært mulig å finne ut av hvor pus bor der og da, og at den har virket syk. I slike tilfeller gjør man alt man kan for å lokalisere en eventuell eier, og passer veldig godt på pus mens man gjør det.

God pinsesøndagskveld!