Forfatter: Nesoddkatten

Publisert av

Søndag 27.11.22

Kasper - katt som ønsker alle god advent.
Tida flyr! I dag er det jammen 3 år siden skribenten og 7 katter flyttet inn her vi nå bor. Kattene var aller siste del av det store flyttelasset, og klokka var over midnatt da vi endelig var framme. LilleVill, Esme og salige Sirikit skulle bo med skribenten i skribenthytta, og Burma og Totusene i kattecampingen, tvers over tunet. Siden da har nye katter kommet til og reist igjen, og stedet utvikles stadig. Vi er veldig godt fornøyde med å være her vi er, samtidig med at vi gleder oss til videre utvikling.
💜
To katter, Petra og TomTom nyter utsikten gjennom vinduet.
Petra ❤️ og TomTom ❤️ var ikke med på flyttelasset for 3 år siden i dag - men de er godt fornøyd med bostedet sitt likevel.

Kasper hilser god advent

I dag er det også første søndag i advent, og det er fineste Kasper som får æren av å overbringe gode ønsker på vegne av oss alle. Han var skikkelig uheldig i går, stakkars, for noe har skjedd med halen hans. Den sto ikke rett til værs som den pleier, og det gjorde såpass vondt da fosterfar kom borti den at Kasper måtte frese ordentlig til ham.
Vi tror det kan være en katt i nabolaget som har bitt ham. Hvis ikke han er vesentlig bedre i morgen, blir det nok en tur til vet’en for å finne ut av det. Kasper hilser og sier at han vil ha ro, men vil gjerne at folk sender ham snille tanker om god bedring. Han syns også det er veldig hyggelig hvis noen forelsker seg i ham etter å ha lest mer om hvilken go’ing han er her:
💜
Kasper
Kasper - katt som ønsker alle god advent.
Denne flotte halen er det trolig en annen pus som har misunt Kasper ❤️ litt for mye.

Vandrepus

I et halvt års tid nå har vi lurt på hvordan vi skulle klare å få tak i en katt som har vandret fram og tilbake langsmed Garderveien, fra Slottet og helt bort til fylkesvei 156. Den har gått sånn i flere år, tildels med svære floker i pelsen, og er veldig sky. Siden den har vist null interesse for maten den har blitt tilbudt, har det ikke vært noe poeng å sette opp felle for den.

Sky katt på vandring.
Her er Vandrepus ❤️ mens hen vandret.

For et par dager siden ringte en dame som bor i området, og sa at hun hadde prøvd å bli venner med den siden august, og at hun nå hadde klart det. Den var inne hos henne, og kosete som bare det. Hvilken fantastisk god nyhet!

Da vi først dro dit, kunne vi egentlig ikke tro at det var samme katt. Den lignet så absolutt, men hadde en totalt annen utstråling enn hva vi hadde oppfattet at Vandrepus hadde. Ikke desto mindre hadde den vært ordentlig sulten, og krevd temming i flere måneder før den våget seg inn. Den var dessuten full av både innvollsorm og en nokså stinkende diaré.

Etter å ha vært på besøk i dag også, er vi mindre i tvil om at dette faktisk er Vandrepus.
Og dette tror vi er Vandrepus nå.
Vi kommer uansett til å få en time til en ordentlig helsesjekk for den så snart som overhodet mulig, og håper vi slipper å komme med dårlige nyheter i så henseende neste søndag. Kryss gjerne fingrene for Vandrepus også!
💜
Karakteristiske tegninger på siden og over nakken ….
…. som ligner veldig på pusen som har fått komme inn. Den hvite stripa over nakken synes ikke på dette bildet, men den er der.

God søndagskveld og god advent!

Publisert av

Søndag 20.11.22

Luna - katt
Noe av det vondeste vi gjør, er å dra ut og hente en påkjørt katt. Er den død eller levende? Det vet vi ikke alltid. Hvis den lever, hvor mye haster det med å komme til veterinær – og kan vi velge en av de lokale eller må vi kjøre til ett av sykehusene? Det kommer an på skadeomfanget, og når på døgnet det er. Påkjørsler skjer ofte om kvelden eller natten, og da må vi jo et godt stykke uansett.
 
Påkjørselen som skjedde på Fagerstrand nå torsdag som var, inntraff midt på blanke dagen. En gjeng med barnehagebarn hadde nettopp krysset den smale veien som leder inn til et boligstrøk. Så ville en katt krysse veien, men den endte i stedet livet sitt under en hvit varebil.
 
Til deg i den hvite varebilen: Det var dessverre ingen som fikk tatt registreringsnummeret ditt. Hvis de hadde det, ville du ha blitt anmeldt. Du holdt altfor høy fart. Det hadde selvsagt ingen av de forskrekkede vitnene kunnet bevise, det ville bare blitt påstand mot påstand. Men du kjørte også bare videre etter å ha kjørt over katten. I tillegg til at det er hjerterått, er det forbudt.
 
Pus var 8 år gammel, og dermed i sin beste alder. Hun var høyt elsket av familien sin. De var naturlig nok helt knust da de fikk beskjeden – både over at Pus ble revet fra dem på så brutalt vis, men også over at du i den hvite varebilen ikke en gang hadde funnet det bryet verdt å stoppe.
💔
 
Kapittelet «Funnet katt» her på hjemmesida vår innledes med hva man pålegges å gjøre dersom man kjører på en katt.
 
Hvil i fred, aller kjæreste Pus. ❤️
Vi sender alle våre varmeste tanker til familien din, som savner deg sårt. ❤️
 
God søndagskveld.
Publisert av

Søndag 13.11.22

Fighter - frontfigur-katten.
Tusen takk for alle de gode ordene for hjemmesida vår, som vi lanserte for en uke siden! Det er enormt hyggelig, ikke minst siden det har vært en enorm jobb å lage den.
 
Siden fenomenet «god tid» sjelden kommer som planlagt eller ønsket, blir dette en av de søndagspostene som blir korte. Vi anbefaler så klart varmt at dere fordyper dere litt mer i hjemmesida vår, som erstatning. «Den er jo som et oppslagsverk om å ha katt!» Omtrent sånn lød kommentaren fra en vennlig sjel, som virkelig hadde fin-lest.
 
Del gjerne, så vi får spredd det glade budskap, og ha en god søndagskveld.
Publisert av

Søndag 06.11.22

For snart 4 år siden kjøpte vi domenet nesoddkatten.no. Tanken var å få oss en hjemmeside, så vi kunne samle info om kattene våre, litt tips og råd, hva vi legger vekt på og kanskje hva vi drømmer om.
 
Det var ikke sånn at vi trodde det ville være fort gjort å få laget den, altså, men….. I alle fall i et par år, har vi ment at den sikkert skulle være klar veldig snart. Men så er det hele tiden noe som brenner, noe som er viktigere å ta tak i der og da.
 
Den siden vi endelig – med en blanding av stolthet og litt nerver – kan lansere i dag, er mao resultatet av en jobb som har pågått «på si’» i flere år, men med en formidabel langspurt nå de siste ukene, der vi knapt nok har tatt oss tid til å spise og sove.
 
Vi lanserer faktisk 2 sider;
nesoddkatten.no og butikk-nesoddkatten.no
 
I butikken, som dere finner link til på hovedsiden, starter vi med å selge de supre kortene til kattekortkunstneren vår, Wenche Lembourn. (For dere som foretrekker å handle «laiv», kan vi nevne at kortene fortsatt kommer til å selges i dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand også.) Planen er å utvide med flere varer etter hvert.
 
Hovedsiden har vi ikke tenkt å si noe mer om her, for vi håper jo at dere vil klikke dere inn på den og se selv!
 
Vi er så klart mottakelige for innspill og forslag. Send dem gjerne til post@nesoddkatten.no. Dersom det skulle komme innspill i kommentarfeltene våre her, skal vi jo prøve å fange opp det også – for Nesoddkatten – hjemløshjelpen skal selvsagt bestå, inkl søndagspostene.
 
God lesning, og god søndagskveld!
Publisert av

Otto – fant drømmehjem desember 22

Født
01.07.18

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Trolig

Kan bo med andre katter?
Trolig

Kan bo med hund?
Ja

Spesielle hensyn
Ingen

Otto hadde egentlig drømmehjemmet, han. Men så var det bare det at det var en ordentlig slemming av en ukastrert rakker som banket ham opp gang på gang på gang på….. Det ble mange turer til vet’en for å stelle bittsår.

Til slutt våget ikke Otto å gå ut, enda så glad han er i friluftsliv. Matmoren hans ville ikke at han skulle måtte tilbringe resten av livet innendørs i leiligheten de bodde i. Med tungt hjerte konkluderte hun med at det beste for Otto ville være å få et nytt hjem. Til slutt fant hun oss, og akkurat da hadde vi heldigvis et ledig fosterhjem som passet for ham.

Otto er en aldeles skjønn og kosete katt, som er lett å ha med å gjøre. Det er flaks for ham, for han har vært en ordentlig uheldigpus – først med alle bittsårene, og deretter med at den ene lilletåa hans kom ut av ledd, da han hektet seg fast i den mens han klatret i et garderobeskap. Han ble hengende med hele vekta si etter den ene kloa! Heldigvis har det ordnet seg fint. Men han liker seg stadig i høyden, så han har oversikt, og kan følge med på alt som skjer.

Han har mye på hjertet, og snakker masse til deg. Otto er i det hele tatt glad i å være sammen med folket sitt. Han følger dem på badet, og elsker å ligge på varmekablene. Han kommer når de roper på ham, og kommer også løpende når han hører lyden av matlaging. Det vil han være med på! Om kvelden, hvis soveromsdøra er stengt, skraper han på den for å få komme inn. Han liker også å være sammen med den rolige hunden som han bor sammen med i fosterhjemmet sitt.

Selv om han trives godt der han nå er, gleder nok Otto seg til å få komme til et sted der det er gode og trygge utemuligheter. Han har mye energi, og vil ha godt av å ha god plass til å røre på seg. Nå som han bare bor inne, fyker han omkring etter lekene sine, og er særlig ivrig på å jakte på laserpekeren.

Når han skal sove, foretrekker han at det foregår på myke tepper eller puter. Han er i det hele tatt en ordentlig omgjengelig kar. Det er f eks ikke noe problem verken å dryppe øynene hans, eller å børste ham, eller fjerne floker. Han går gjerne på en do med lokk – men inngangen må være uten dør.

Fun fact: Fosterforeldrene til Otto kaller ham Tobi, kort for toebeans, siden han strekker på tærne sine når de koser ham på magen. Han liker i det hele tatt å bli kost absolutt overalt – og aller helst bli klødd under haken.

Publisert av

Rampen – fant drømmehjemmet mars 23

Født
01.05.15

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Trolig

Kan bo med andre katter?
Tja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Kuro søker fortsatt drømmehjem!

Rampen og broren hans, Kuro, var del av den enorme kolonien som var grunnen til at Nesoddkatten startet opp. Den gangen var de kattunger. Det snille og svært dyrekjære eldre ekteparet som hadde sørget for alle kattene inntil de til slutt ble så alt for mange, adoptere Rampen, Kuro og søsteren deres Shibi.

For noen år siden døde matmor. Matfar fikk da hjelp til å finne et nytt hjem til Shibi, mens gutta forble hos ham. Etter et par år fulgte han sin kone. Han var et varmt og vennlig menneske, som til det siste var opptatt av at de kjære kattene hans skulle bli godt ivaretatt videre. Det var en selvfølge for oss at vi skulle oppfylle ønsket hans.

Gutta var litt sjenerte da de kom til sin første fostermor, men det tok ikke veldig lang tid før de ble glade i henne også. Først Rampen, og deretter Kuro, som trengte litt mer tid. 

Begge er veldig kosete og sosiale. De er dessuten veldig snille, klorer aldri og «tar deg» aldri når de klappes og koses med. Kuro kan se litt redd ut i øynene, men er det egentlig ikke. De er ordentlig vakre, med lang, supermyk pels som ikke tover seg. Begge er glad i å bli gredd, og særlig Rampen, som elsker det.

Vi tror gutta kan trives både om de adopteres ut sammen, og om de adopteres ut hver for seg. De er ikke vant med barn, men vi tipper at de kan trives med å bo i en familie med barn, hvis barna er i stand til å behandle kattene fint og respektfullt. Hvordan de er med hunder, har vi ikke erfaring med. Vi vil gjerne at det nye hjemmet deres skal ha gode utemuligheter til dem.

Rampen

Rampen er grå, med en hvit stripe på magen. Han prater en del, og liker seg ved siden av deg i sofaen, eller på fanget eller i fotenden av senga når han er i det kosete hjørnet. Ellers liker han å sitte i vinduet, der han kan følge med på fuglelivet og mennesker som passerer. Innimellom får han raptuser, der han leker og fyker som en pil frem og tilbake på gulvet. Han er likevel en litt mer forsiktig type enn broren sin. 

Fun fact: Rampen mener katteluker er til for å gå inn gjennom. Hvis han skal ut, er det best å vente til en av slavene åpner en dør. 

Kuro

Kuro er svart, med en hvit stripe på halsen, og en på magen. Han er sjenert i starten, men tør opp fort. Verdens snilleste Kuro vasker gjerne både broren sin og menneskene sine. Å slikke på hendene er særlig stas, for ikke å snakke om på tærne, hvis han får sjansen. Han er glad i våtmat og godbiter, og hvis det er flere katter sammen, syns han det er aller best å spise de andres mat. Han er litt mer frampå enn broren sin, og mener at katteluker er en helt fin toveis innretning. 

Fun fact: Hvis Kuro føler seg utrygg, kan han av og til lage fuglelyder.

Publisert av

Oliver – fant drømmehjemmet i august 24

Født
01.01.20

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Ja

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Ja

Spesielle hensyn
Ingen

Da Oliver kom til oss sommeren 2022, viste det seg å være for andre gang. Den første gangen var halvannet år tidligere, da han, ca 6 måneder gammel, hadde gått seg bort og fikk være hos oss til vi fant eierne. Denne gangen hadde han blitt fraflyttet. 

Nå kom Oliver til en fosterfamilie der det bodde 2 katter fra før, en ganske stor hund, et barn, en ungdom og en voksen. Dette syns han var helt fint, med unntak av at han syns hunden var såpass skummel helt i starten, at det beste var å være sint på den. Siden hunden er både snill og flink med katter, lot den seg ikke provosere. Nå er de fine venner.

Oliver er i det hele tatt en rolig og tålmodig, kosete, snill og veldig leken pus. Han kan bli litt voldsom i lek, men aldri «slem». Han leker fint med husets egen katt, men kan bli litt i voldsomste laget for den andre fosterkatten, som foreløpig ikke er på langt nær så trygg som Oliver er. 

Hvis drømmehjemmet hans allerede har en pus eller flere, burde de være skrudd sammen på en sånn måte at de kan sette ham litt på plass, hvis han leker for voldsomt. Ellers kan familien være stor eller liten, med eller uten barn. Men, som alltid – barna må kunne respektere dyr.

Oliver er veldig glad i mat! Og selv om han trives godt nå som utetilbudet hans er begrenset til en forholdsvis liten kattegård, så tror vi at han hadde satt pris på å få kunne være ute «på ordentlig». Men området må være trygt.

Fun fact: Oliver danser ikke på bordet når menneskene hans ikke er hjemme. Når det ikke er aktivitet i huset, virker det som om han bare sover. Som regel kommer de 2-beinte hjem til en katt som er trøtt i trynet og ofte med «sovepels».

Publisert av

Søndag 30.10.22

Du, Kalle?
Ja, Black?
Skribentdama sier at hu er helt utskrivi, også lurer’a på om vi kan ta oss av søndagsposten i dag.
Hæ, utskrivi, har’a vært innlagt?!?
Neida, ikke så vidt jeg veit i alle fall, men hu har skrivi i så mange timer denne uka at hu visstnok er tom for ord eller no’, sier’a.
Hm. Hu burde jo spare de orda til oss, da.
De er visst til oss. Bare ikke i dag. Men snart. Det sier’a vaffal.
 
Ok. Vi får vel ta oss av det, da. Men da syns jeg vi bare gjør’e helt enkelt. Jeg veit nemlig om ei innmari fin og snill frøken som er helt nødt til å få seg et nytt hjem.
Åffer det’a?
Fordi noen i familien hennes har fått en dustete sjukdom.
Skjønner. Kan vi ikke bare spre ordet om henne da?
Jo, vi gjør det sånn. Ska vi la bildet av henne få være først også da eller, si’a hu er så pen?
Ja, det syns jeg.
Da sier vi det sånn.
 
Følg denne lenka her, og del da, folkens, så frøkna får fløtta!
 
Ha det. God søndagskveld! Hilsen gutta på konntoret.
Nydelige Nemi ❤️ trenger et nytt hjem så snart som overhodet mulig.
Black ❤️ til venstre og Kalle ❤️ er uunnværlige kontorassistenter i Nesoddkatten. De er så dedikerte at de rett og slett bor på kontoret.
Publisert av

Søndag 23.10.22

Hjelpeplikt

Det endte med at 15 år gamle Priscilla måtte hjelpes ut av livet på smådyrklinikken til NMBU sent onsdag kveld. Hun hadde blitt påkjørt, uten at sjåføren hadde hjulpet henne. I tillegg til at det er hjerterått å unnlate å hjelpe, er det forbudt.

Første setning i §4. Hjelpeplikt i Lov om dyrevelferd, lyder som følger:
 
«Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.»
 
«Så langt mulig» er dessverre et upresist begrep, men Mattilsynet utdyper dette:
 
«Du skal hjelpe dyret så langt som mulig. Det betyr at du skal hjelpe så langt dine personlige forutsetninger strekker til og innenfor det som er praktisk mulig for deg der og da. Du skal ikke forsøke å gi dyret hjelp som du ikke er kompetent til å gi. Du skal heller ikke forsøke å gi hjelp som kan sette deg eller andre personer i fare.»
 
Ett eksempel på «hjelp som du ikke er kompetent til å gi» er å gi medisin. Det har ikke en gang autoriserte dyrepleiere lov til, kun veterinærer. Det er gode grunner til det, og en feilmedisinering – f eks å gi smertestillende – gjort i beste hensikt kan i verste fall være fatalt for dyret. (Dette var IKKE tilfelle i stakkars Priscillas tilfelle!)
 
Videre sier Mattilsynet (vi linker til kilden under her):
 
«Når du har kjørt på et dyr, skal du
 
1. finne ut
  • om dyret fortsatt er der
  •  hva slags dyr du har kjørt på
  • hva slags tilstand dyret er i
2. ringe politiet på 02800 dersom du
  • har kjørt på storvilt
  • du har kjørt på en katt eller et annet husdyr, og du verken får tak i eieren eller tar dyret med til veterinær
  • er i tvil om du skal ringe politiet
3. hjelpe dyret, dersom dyret fortsatt er der, merke stedet der dyret ble påkjørt, dersom dyret har forsvunnet
 
Implisitt i det andre kulepunktet under punkt 2, er altså at man forventes å prøve å få tak i eier hvis man har kjørt på en katt, eller å få kjørt den til veterinær. Vi mener det skal nokså mye til for å ikke klare det siste. Det er ingen unnskylding at man skal rekke ditt eller datt hvis man har kjørt på et levende vesen. Loven krever at man tar ansvar for det man har gjort.
 

Oppsøk hjelp

Vi kan forstå at man blir stresset, redd eller får en slags sjokkreaksjon hvis man har vært så uheldig å kjøre på et dyr, eller finner et som er skadet – men man MÅ likevel handle. Man MÅ.
Det går an å stoppe en forbipasserende eller ringe en venn hvis man trenger moralsk støtte. Det går også an å ta kontakt med oss for råd, eller Sommerkatten, som denne gangen tilfeldigvis kom kjørende forbi der Priscilla lå.
 
De tok henne først til lokal veterinær, og klarte deretter å finne fram til eieren, selv om infoen på chipen hennes ikke var oppdatert. Eieren hentet så Priscilla og kjørte henne til døgnåpne NMBU, der mer omfattende undersøkelse viste at det beste for pusen var å få avslutte livet.
 
Vi vet ikke om utfallet kunne blitt annerledes dersom hun hadde sluppet å vente på hjelp. Vi vet derimot at det å bare flytte et skadet dyr til veikanten er milevis unna å oppfylle hjelpeplikten.
 
Vi sender varme tanker til Priscillas familie, og håper den fine gamle pusen nå får hvile i fred. ❤️
Priscilla ❤️ får kjærlig hjelp av Sommerkatten, men måtte senere samme kveld hjelpes ut av livet. 💔

Litt godt nytt

Forrige uke skrev vi bl a om Otto med tåa og nyflyttede Hvitlabb. Så langt, alt vel med begge to. Vi kommer tilbake til dem neste uke.
Hvitlabb ❤️ nyter livet.
Otto ❤️ nyter også livet, heldigvis med en lilletå som fremdeles ser ut til å holde seg på plass.
God søndagskveld til alle!
 
PS – husk å ha oppdatert info på DyreID! Det er liten vits i å ha chip på pus, hvis infoen som kommer opp ikke stemmer.
Publisert av

Kasper – fant drømmehjemmet november 24

Katten Kasper - en av dem som søker drømmehjem.

Født
01.08.21

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Ja

Kan bo med andre katter?
Tja

Kan bo med hund?
Ja

Spesielle hensyn
Ingen

Vi vet ikke hvor Kasper startet livet sitt, men vi har grunn til å tro at det var hos noen som ikke lot ham få være hos mammaen sin så lenge som de 12 ukene kattunger trenger for å lære alt de skal.

Det neste (tror vi) hjemmet han hadde brydde seg ikke nok om ham til å gi ham den omsorgen han trengte. Vi ble oppmerksom på ham fordi han stjal fuglematen hos dem som ble fosterfamilien hans. Eieren ble funnet, men de viste ingen interesse av å få ham tilbake. Da ble han boende hos fosterfolkene sine og stortrives.

Kasper er ubegripelig vakker, har en stor og myk pels, en fluffy hale og er svært opptatt av å holde seg ren og pen.
 
Da han var ny i fosterhjemmet sitt, var han ganske skvetten. Dette er mye bedre nå, selv om han fremdeles skvetter litt til om det kommer en ny og uvant lyd. Han er sosial, tillitsfull og trygg, og ordentlig kosete! Om man løfter ham opp kan han godt finne på å male seg i søvn.
 
Kasper har vært sammen med både barn og hunder uten å syns det er noe problem. Men som de fleste katter stikker han helst unna om det blir for mye bråk. Men når det gjelder å bo med barn kan det vært greit å være klar over at Kasper gjerne kan lekebite litt om han er i det humøret.
 
Kasper bor på landet og er både vant til, og glad i, å være ute. Det nye hjemmet hans må derfor kunne tilby trygge utemuligheter.  
 
På sin første helsesjekk i mai 2022 ble Kasper anslått å være i underkant av ett år. Han er altså med stor sannsynlighet født en gang på høsten 2021.

Fun fact: Kasper kan godt finne på å sovne omtrent hvor som helst om han er i det trøtte hjørnet, inkl på armen til mennesket sitt mens han blir båret rundt omkring.