Publisert

Søndag 13.06.21

Det hender vi blir kontaktet av folk som er nødt til å omplassere katten sin. Hvis vi har mulighet, hjelper vi med det vi kan. Nederst i dag kan dere lese litt om Topaz, som – dessverre for hans nåværende familie, og heldigvis for hans nye – trenger et nytt, godt hjem.
❤️
Topaz ❤️ trenger nytt hjem. Flere bilder av den flotte karen mot slutten av dagens bilder.
Vi begynner å få en slags rutine nå, etter forrige ukes rømning som ble starten på en ny verdensorden hos Nesoddkatten. TomTom ber om å få komme inn til Black i avdelingen hans om kvelden. Gutta har så en omfattende lekeraptus før de heldigvis roer seg mens det enda er sjanse for i alle fall et minimum av søvn. Etter frokost vil TomTom ut igjen. Dagene bruker han til å innynde seg hos skribentkattene, utforske nærmiljet og finne favorittplasser, både ute og inne. Alle involverte – de allerede nevnte og den gamle gjengen i kattehuset – synes nå å ha det rimelig greit med dette, selv om det fremdeles kommer ett og annet fres.
❤️
TomTom ❤️ finner favorittplasser ute….
… og inne.
Luna Lurifax har endelig nådd normal pustefrekvens – hurra! Kortisonkuren har hjulpet henne, og den trappes nå ned til ingenting på raskest forsvarlige vis. Vi er enormt lettet og glade, og planlegger å la henne få sommeren på seg til å bli ordentlig frisk og sterk, før vi kastrerer henne i august. Da tar vi også nye bilder av lungene hennes, før operasjonen, for å være helt sikre på at alt har leget seg etter det massive lungeormangrepet.
❤️
Hun har dessuten lært seg hvor veldig godt det kan være å ha et trygt fang å ligge på. ❤️
For et par uker siden fikk dere en liten oppdatering om Oskar. Siden da har den gode utviklingen hans bare fortsatt, og det i turbofart. Vi har lagt en 11 sekunder lang videosnutt i kommentarene. Det er nesten ikke til å tro at han var så redd at han, bokstavelig talt, tisset på seg hver dag i starten.
❤️
 
Siden forrige søndag har vi fått 3 nye grasrotgivere. Takk! Vi skulle mer enn gjerne hatt et par hundre til, og minner om at det å gi via grasrot ikke koster noen verdens ting hvis man likevel spiller noe hos Norsk Tipping. Tusen takk også til dere som tro til litt ekstra med vipps!
 
Vi er likevel på ingen måte i mål. Tassen, en av våre fastboende, hadde nokså omfattende tanntrekk i uka som gikk. Vi kommer også til å få noen flere veterinærutgifter forholdsvis snart, som kan bli store – på tross av de gode avtalene vi har. Daglig drift av 20-30 katter er heller ikke gratis. Det ligger info om hvordan man kan støtte oss i bildene, og vi er SVÆRT takknemlige for hver eneste krone!
❤️
SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller velg Nesoddkatten, hvis dere spiller på nett, eller fortell kommisjonæren at dere vil støtte Nesoddkatten hvis dere leverer kupongene på gamlemåten. Tusen takk! ❤️
Søndagsmiddag i kattegården. Burma ❤️ Tessa ❤️ Totus ❤️ og Mikki ❤️ foretrekker fellesskapet.
Tassemor ❤️ foretrekker chambre separee.
- Er dere ikke ferdige ennå?
Intet måltid er komplett før man har sjekket om bordkavaleren har spist opp alt.
Her er brevet fra Topaz’ familie:
 
“Vi ser oss dessverre nødt til å finne et nytt hjem til vår kjære katt Topaz på grunn av endringer i familie / livssituasjon. Vi fikk Topaz som omplasseringskatt da han var åtte måneder gammel og trodde vi ville være hans for-alltid-hjem, men plutselig skal huset selges og alle flytter hvert til sitt i leiligheter, noe vi ikke kan se for oss at er en god situasjon for ham.
 
Topaz er en kastrert hannkatt med masse personlighet og energi! Han elsker å være ute, og er en fenomenal jeger! Han tar store rotter og får til og med tak i skjærer, og vi tror han hadde kost seg veldig som gårdskatt eller i et nabolag der det ikke er så mange andre katter. Han er veldig sosial, og liker å oppholde seg i nærheten av folk – spesielt ute – og følger med / holder oss med selskap når vi jobber i hagen eller har gjester på besøk.
 
Han er veldig pratsom, og når man blir kjent med ham har han forskjellige mjau for når han er sulten / tørst / våt, trenger omsorg osv. Han er veldig kosete, men har også en ganske vill side, der han kan gå litt i “jaktmodus” og angripe mennesker, så han bør nok komme til noen som ikke har små barn. Han trives best uten andre katter, men vi hadde tidligere en samojed-hund, og det gikk veldig fint.
 
Han er chippet og godt fulgt opp av veterinær. Vi håper virkelig vi kan finne et godt for-alltid-hjem til ham, og det er veldig viktig for oss at han kommer til de riktige menneskene.”
❤️
 
Send oss en melding dersom dere tror dere kan være Topaz’ nye familie, eller bare har spørsmål. Vi videresender samtlige meldinger til hans nåværende familie.
 
God søndagskveld, til hver og en i sær!
🙏
Enkelte er mest opptatt av å holde hviledagen hellig. (Esmeralda ❤️ holder ganske mange dager hellige, for å være helt ærlig.)
Publisert

Søndag 06.06.21

Da vi kom for å servere kveldsmat til TomTom på dag 2 i den nye, fine kattegården, fant vi ham ikke med en gang. Vi fant ham ikke etter en grundig leteaksjon, heller. Vi fant imidlertid den «helligdagen» i nettingfestet som hadde blitt rømningsveien hans – og fant deretter umiddelbart eget hjerte langt oppe i halsen.
🙀
 
Kjapp digresjon:
«Good or bad? Hard to say.» Ulike eksempler på dette innleder et nydelig 13 minutter langt Ted-foredrag av Heather Lanier. I grove trekk handler det om at ting ikke alltid blir som man hadde tenkt. https://youtu.be/XZiNVGA78kA (Det er dessverre ikke tekstet på norsk.)
🙀
 
Tilbake til TomTom, den forsvunne:
Det var sent, vi ropte litt, men innså selvsagt at han ikke hadde noen som helst intensjoner om å komme tilbake før han var klar. Vi håpet dessuten inderlig at ikke flyttingen hadde satt ham i så dårlig humør at han ville stikke av for godt. Så fikset vi nettingen, satte porten på gløtt, gikk til sengs, og sovnet vel sikkert også etter hvert.
 
Neste morgen var han fremdeles borte. Dagen gikk og kvelden kom.
 
Så plutselig bare sto han på tunet! Kjempefornøyd, med halen rett til værs og veldig klar for kos.
🙏
TomTom ❤️ (Jepp, aldeles på frifot.)
Rømlingen på hjemvei, så fornøyd, så fornøyd.
Det vi hadde tenkt, var at TomTom og Black skulle bli venner, og ha selskap med hverandre både inne, og ute i den nye kattegården.
 
Det virkeligheten oppviser er følgende:
 
TomTom og Black har blitt venner, men har ikke så veldig mye selskap med hverandre. TomTom er nemlig inne om nettene, men ellers på frigang. Han synes å ha som prosjekt å bli venner med skribentkattene, hvilket faktisk ser ut til å kunne lykkes. Han blomstrer, og viser mye mer av personligheten sin enn hva han hittil har gjort.
 
Black virker godt fornøyd med å ha fått en venn i akkurat passe stor dose – for denne nye vennen er litt i overkant masete for en kul type som Black å ha rundt seg hele tiden. Han måtte tenke seg om grundig og lenge før han våget seg ut i kattegården, og viser ingen tegn til å ha lyst til å «ta en TomTom» for å sjekke forholdene utenfor.
Totusene, Burma og Mikki, som nå har fått litt mer armslag i det opprinnelige kattehuset, gjorde store øyne da de plutselig så TomTom svinse forbi utenfor de første gangene. De lar seg imidlertid ikke vippe av pinnen så lett, og er nå for det meste opptatt med å nyte sommerdagene.
😸
 
Vi anbefaler selvsagt på ingen måte å ta lett på sikringen når man først bygger en kattegård. Og hadde det vært en ny katt hos oss som hadde kommet seg ut, hadde vi trolig aldri sett den igjen. Men uhell skjer jo av og til. Så hvis man plutselig en dag står med hjertet i halsen, kan det kanskje hjelpe litt å tenke: «Good or bad? Hard to say.»
❤️
Burma ❤️ og Mikki ❤️ sover sin søteste sommerdagssøvn.
Det måtte jo komme. Løpetid altså, på veslesnuppa Luna Lurifax. Til alt hell kommer det ikke til å resultere i kattunger, siden hun blir særdeles godt passet på, ikke minst pga lungeormhistorien hennes. På en måte er det bra, for en liten kattekropp må ha litt overskudd for å orke å ha løpetid.
 
Pusten hennes er på 40-45 i minuttet nå, hvilket omtrent er en halvering av der hun var da vi fikk henne inn. Normalen, og dermed målet, er rundt 30.
Hun får fremdeles kortison. Kommende uke vurderer veterinærene hvordan det skal trappes ned, når det skal tas nytt røntgen av lungene og når det er forsvarlig å kastrere henne, og med hvilken type anestesi.
❤️
Luna Lurifax ❤️ tar en liten løpetidspause for å kikke på fuglene.
Vi har faretruende lite penger i kassa nå, og i lang tid har det kommet svært lite penger inn. Noe av grunnen er at kattekortsalget er desimert, i og med at det er lenge siden superselgeren vår har hatt mulighet til å møte folk og selge.
 
Det vi vet, er at alle monner drar, og at det finnes en genial måte å støtte oss på, som ens egen lommebok ikke en gang merker – i alle fall ikke hvis man likevel spiller et eller annet spill hos Norsk Tipping. Grasrotandelen!
 
 
 
🙏
Med det volumet vi har i dag, ville vi nesten ha dekket utgiftene hvis vi hadde klart å få 300 grasrotgivere. Pr i dag har vi 128. Vi synes ikke det er riktig å be folk om å flytte grasrotandelen sin fra det formålet de allerede gir til, og over til oss. Alle «kaver jo for sitt», akkurat som vi gjør. Men det er faktisk veldig mange som spiller hos Norsk tipping som ikke har valgt noen grasrotandel!
 
Kunne dere som følger oss så trofast tenke dere å anbefale folk å gi grasrotandelen sin til Nesoddkatten, hvis de ikke allerede har en? Det ville bety enormt mye for oss.
❤️
 
Grasrot: SMS «Grasrotandelen 922403929» til 60000. Eller velg Nesoddkatten, hvis dere spiller på nett, eller fortell kommisjonæren at dere vil støtte Nesoddkatten hvis dere leverer kupongene på gamlemåten.
En annen, også nesten umerkelig, måte å støtte oss på er å sette opp en fast månedlig overføring til oss på et veldig lavt beløp. «Mange bekker små gjør en stor å», heter det, og det er ikke tull.
 
Dere finner info om konto og alt det der i det aller siste bildet på hver søndagspost, men i dag tillater vi oss å ta det med her også:
Bankkonto: 1506.48.15617
 
VIPPS: 624380 (eller bare skriv «Nesoddkatten»)
 
Tusen takk! ❤️
 
Vi håper på tilgivelse for å måtte avslutte dagens epistel med å be om tilskudd fra dere, og ønsker hver og en i sær en riktig god søndagskveld!
🙏
Publisert

Søndag 30.05.21

I dag er en stor dag for TomTom og Black, og dermed også for oss som bor her og omgås og steller for dem daglig. Den nye kattegården utenfor Blacks avdeling i skribenthuset er nemlig ferdig – om enn med midlertidig tak.
 
I løpet av noen timer i dag innredet vi først, med bl a TomToms møbler, og deretter kunne gullgutten få flytte inn. Han var temmelig forskrekket med en gang. Men med god og tålmodig trøst fra en av oss, roet han seg etterhvert. I skrivende stund har han søkt tilflukt inni hulen i ett av sine 2 favorittstativer. Det er slitsomt å være redd, og da er det godt å ha et kjent og trygt sted å trekke seg tilbake til, og sove.
 
Black har ikke vært ute i gården ennå. Når vinduet plutselig står på vid gap, og det i tillegg har kommet et nytt stativ inn i rommet hans, som lukter veldig av en annen katt, så må jo situasjonen først vurderes grundig, må vite.
 
Black og TomTom skal så klart få den tiden de trenger. Vi både håper og tror at de blir fine venner, og får mye glede av hverandres selskap. Oppdatering neste søndag!
❤️
Nå er det såpass lenge siden vi har skrevet om Oskar, at vi starter med en kjapp reintroduksjon:
 
Han ble tatt i felle rett før jul, etter å ha gått ute lenge, kanskje hele livet. Først bodde han i kattehuset, hvilket han ikke syntes var noen særlig fin situasjon. Vi var veldig glade da vi fant et godt fosterhjem til ham, rett over nyttår.
 
Han har trengt lang tid på alt, den godeste Oskar. I starten turte han ikke en gang å gå ut av transportbur-hulen sin for å gå på do. Det ble mye vasking på tålmodige fosterforeldre… Men så har det gått seg til, sakte men sikkert, både mht dovanene og annen oppførsel som redde pusekatter gjerne har.
 
Han bor i en egen hybel, som er et lite hjørne av stua som er avgrenset med en vegg av hønsenetting. Det var store framskritt da han våget seg opp på klatrestativet han etter hvert fikk inn dit, da han viste interesse for fosterforeldrene sine for første gang, da han lot seg berøre for første gang osv.
 
I det siste har utviklingen gått kjempefort, vel og merke hvis vi legger Oskar-tid til grunn. I løpet av daglige turer ut av hybelen har han nå gjort seg kjent med hele stua, og syns det har blitt superstas å bli klappet på hodet. Han maler masse og leker på kjøkkengulvet – men syns fremdeles det er tryggest inne i hybelen. Hvis noen f eks reiser seg opp litt plutselig, stikker gutten rett hjem.
 
Som dere skjønner går det strålende med vår fineste Oskar, takket være stor tålmodighet og masse kjærlighet fra et av våre aldeles supre fosterhjem. (Vi trenger flere – ta kontakt!)
❤️
Oskar tar ikke lett på å gjøre seg kjent med stua.
Det er veldig gode nyheter om Luna Lurifax også i dag. Nok en avføringsprøve var helt uten lungeormlarver, og nå har hun i tillegg begynt å legge på seg så det monner. I dag veide hun 2.58 kg. Det er opp 475 gram siden forrige søndag. I ukene før det var vektøkningen på hhv 215 og 285 gram. Før det igjen – da avføringsprøvene hennes var fulle av mer lungeormlarver enn veterinærinstituttet noen gang hadde sett – var vekten den samme fra uke til uke, på tross av all maten hun slukte i seg.
 
Pusten hennes er fremdeles altfor rask, selv om den er langt bedre enn da vi fikk henne inn. Hun puster imidlertid lettere, og er nå på en ukes kortisonkur, i håp om å få normalisert den mer. Vi vil nok også gjerne ha et nytt bilde av lungene hennes etterhvert, men venter trolig til pusten er roligere.
 
I tillegg blir hun bare mer og mer glad for kos, og er leken som bare det. Som om ikke det er nok, blir hun også stadig penere siden pelsen har begynt å bli ordentlig blank og fin.
❤️
Luna Lurifax ❤️ har blitt veldig glad i å få kos!
I formiddag fikk vi telefon fra en dame som hadde oppdaget at en katt hadde vært fanget i krypkjelleren hennes i en ukes tid. Hun hadde heldigvis valgt å ikke bare slippe den ut, men tatt den inn og gitt den mat og vann, og ville deretter ha råd om hva hun burde gjøre.
 
Dette var et stykke unna, men heldigvis er det et ganske godt nettverk av «kattefolk» på Nesoddhalvøya etter hvert. Vi ringte derfor en kollega i Sommerkatten, som hadde mulighet til å svippe bortom.
 
Pus var, gledelig nok, i overraskende god form, og var også chippet. Den ble dermed kjørt hjem til en svært takknemlig eier, som hadde lett og lett etter den i en ukes tid, men ikke etterlyst den utover hos de nærmeste naboene.
 
Vår innstendige oppfordring er – igjen – å etterlyse dyrene man savner, bl a i sosiale medier. Det er mye god hjelp å få fra «Nesoddkatten – savnet og funnet» sine mange engasjerte medlemmer. Og mens vi er i gang med å oppfordre: Sørg for at dyrene deres er chipmerket også! Det sparer oss som hjelper for utrolig mye merarbeid – og dere får dyrene deres hjem raskere.
 
Til alle med kjellere, boder og garasjer: sjekk litt grundig hvis dere hører vedvarende mjauing i nærheten. Kanskje det ikke kommer utenfra, men fra en stakkar som er innesperret. Tenk om det hadde vært sånn at alle kjellere osv hadde en nødutgang for katter! Sukk. Det er jo faktisk ikke vanskeligere enn å sette inn en enveis katteluke eller lignende…
 
- Hm. Her står det igjen helt fint vann etter TomTom. Det drikker jeg! Hilsen Totus ❤️
(Nesten) resten av den gamle gjengen er ikke sene om å innta den fraflyttede hybelen til TomTom. Så lenge det varer. Hvis alt går etter planen, kommer det en ny beboer om ikke så altfor lenge.
Til slutt i dag: For et utrolig deilig vær vi har fått! Plutselig kom sommeren, og det trengte vi jammen. En, bokstavelig talt, livsviktig ting å huske på i så henseende, er at man IKKE må etterlate verken barn eller dyr i biler som står parkert i sola. Det blir helt ufattelig varmt på svært kort tid, og det er dessverre eksempler på både barn og dyr som har dødd av overoppheting.
 
Hvis man kommer over noen som er etterlatt i en parkert bil, har Mattilsynet oppskrift på hva man skal gjøre. De skriver «hund» men det gjelder jo selvsagt hvis det er andre dyr eller barn også:
 
«Dersom du ser en hund som sitter innesperret i varm bil, må du forsøke å lokalisere bilens eier. Dette kan du gjøre via SMS til Statens vegvesen. Tast inn REGNR (mellomrom) og registreringsnummer, og send meldingen til 2282 (eksempel REGNR AJ29347). Hvis du ikke får tak i bilens eier, må du kontakte politiet på telefon 02800. Dersom dyret lider og du verken oppnår kontakt med eier, politi eller Mattilsynet kan du ta deg inn i bilen for å hjelpe ut dyret. Men du må være overbevist om at dyret lider, og du må være forberedt på å forklare deg for politiet om hvorfor innbruddet var nødvendig.»
 
Hele Mattilsynets artikkel, som inkluderer en tabell om hvor skremmende varmt det blir inni bilen under ulike forhold, finner dere her:
 
 
God sommersøndagskveld! 🌞
Publisert

Søndag 23.05.21

Det er vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. Det betyr et assortert utvalg av ulike arbeidsoppgaver. Noen av dem kommer vi tilbake til etter hvert som de finner sine løsninger.

🙏
😸
Det er vanlig dagligliv i Nesoddkatten for tiden. Det betyr et assortert utvalg av ulike arbeidsoppgaver. Noen av dem kommer vi tilbake til etter hvert som de finner sine løsninger.
 
Siden vi er på Facebook med flere egne grupper og sider, ser vi en del poster og kommentarfelt, også på andres grupper. En av flere gjengangere i så måte er folk som observerer katter som ser tynne / syke / slitne / gamle ut. I slike situasjoner vil kommentarfeltene ofte flomme over av folk som sier at kattene må tas inn, mates, få hjelp, bli tatt med til veterinær etc. Et mindretall vil oppfordre om å kanskje se an litt, og å spørre litt rundt først – hvilket jo ofte er akkurat det den som poster innlegget faktisk har ment å gjøre.
 
Det er bra at det er mange folk med mye engasjement. Vi mener også – selvsagt – at det er bedre at en katt får mat en gang for mye enn en for lite. Men vi vil minne om at det ikke er sikkert at en tynn og gammel katt trenger hjelp.
For noen måneder siden ble det stilt spørsmål om hvor gamle folks katter hadde blitt, på en av de mange kattegruppene på Facebook. Skribenten postet følgende kommentar:
😸
 
«Vår gamle Pusekatt ble 24,5 år – minst. «Minst» vil si at han må ha vært minst ett år gammel da han flyttet inn hos familien vår, aldeles på egen pote.
 
Pusekatt var en stor personlighet. I sine glansdager var han supersprek og en stor jeger. Han hadde katteluka si i 2. etasje, og hoppet fra toppen av søplekassa på bakkenivå og opp på balkongen utenfor soverommet der katteluka var.
 
På sine eldre dager ble han både tynn, hørte litt dårlig, så litt dårlig – og husket ikke alltid hvor han skulle gå på do.
 
Men han hadde gnist som bare det. Han kunne sitte øverst i trappa «med armene i kors» og ha total kontroll over hvilke av de andre kattene som fikk lov til å passere.
 
De par siste årene fulgte vi veldig godt med på hva slags livskvalitet han hadde. En morgen jeg kom opp i stua, lå han på den faste stolen sin. Da jeg hilste god morgen, som jeg pleide, så jeg helt tydelig i øynene hans:
 
Nå er det bra. Jeg er klar. Nå må du hjelpe meg å reise videre.
 
Så da gjorde jeg det. Jeg ringte veterinæren, som kom hjem til oss. Pusekatt fikk sovne inn på fanget mitt, hjemme, i godstolen vår.
 
Han vil for alltid være elsket herfra og til evigheten, vår gamle Pusekatt. ❤️»
❤️
Salige Pusekatt ❤️
Det er drøyt 8 år siden Pusekatt forlot oss nå. Sånn vi husker det var det litt mindre temperatur på sosiale medier den gangen. For vår del tror vi det var bra, og det var også en fordel at vi bodde i et nabolag som ikke var veldig tett befolket. Men vi hadde gjort en lur ting. Da vi flyttet inn, hadde vi sørget for at naboene fikk vite hvor Pusekatt og de andre kattene våre hørte hjemme, og at vi passet godt på dem, alle sammen.
 
Vi anbefaler varmt det å presentere seg og dyra sine for nabolaget – og særlig hvis man har dyr som er gamle eller har noe annet ved seg som gjør det lett for folk å tro at de trenger hjelp. Samtidig oppfordrer vi om å ta det pent hvis dere opplever at kjære pus blir vist omsorg den egentlig ikke trenger, av velmenende mennesker som ikke kjenner situasjonen.
 
Til alle dere som er ivrige etter å hjelpe – takk for at dere bryr dere! Det er dessverre mange som ikke gjør det. Men les gjerne igjennom kommentarfeltet før dere selv kommenterer. Ofte står allerede svaret på det dere lurer på der.
 
Hvis dere er fysisk til stede der katten befinner seg, ring på noen dører og spør litt rundt før dere konkluderer mht hva dere bør gjøre eller ikke gjøre. Det siste en gammel og elsket Pusekatt trenger, er å bli tatt vekk fra hjemmet og nærmiljøet sitt.
 
Men av og til skjer det likevel. Av og til er det vi som gjør det. Da har situasjonen vært at det ikke har vært mulig å finne ut av hvor pus bor der og da, og at den har virket syk. I slike tilfeller gjør man alt man kan for å lokalisere en eventuell eier, og passer veldig godt på pus mens man gjør det.
❤️
 
God pinsesøndagskveld!
Luna Lurifax ❤️ blir stadig bedre!
Publisert

Søndag 16.05.21

I 5 uker nå har vi delt innlegget til vår Teddy på Nesoddkatten – savnet og funnet her i denne spalten. I dag kan vi melde at han har kommet til rette, aldeles av seg selv. Men han gikk ikke hjem til sin kjære fostermor. Han gikk hjem til det hjemmet som hadde savnet ham – i over 3 år!
 
På mandag så nemlig Teddys opprinnelige matmor annonsen hans på en annen gruppe, og meldte at det var deres katt, som plutselig hadde kommet hjem igjen. Familien hans var naturlig nok kjempeglad, for etter så lang tid regnet de med at han var død. Da han forsvant vinteren 2017 / 2018, hadde de hengt opp lapper og lett etter ham rundt i nabolaget, til ingen nytte. Etter hvert som tida gikk, svant håpet.
 
Da vi fikk melding om Teddy i fjor sommer, hadde han hengt rundt hos damen som meldte fra i ca 2 år. Hun hadde prøvd å finne ut hvem som eide katten, men uten hell, hun også. Etterhvert syntes hun synd på ham, og lot ham få mat.
 
Det rare er at hun ikke bor mer enn ca 1,5 km fra der Teddy stakk av fra. Han var halvannet år da han ble borte, så det ville ikke ha vært vanskelig for ham å finne veien hjem igjen hvis han ville. Men vi tror kanskje han kan ha blitt jaget hjemmefra. Familien hans fortalte om en stor katt som hadde streifet rundt hos dem en stund, omtrent på den tiden.
😼
Da vi fikk inn Teddy i august var han såpass forvillet at vi ikke trodde han hadde hatt noe hjem på veldig lenge. (Den antakelsen er jo ettertrykkelig bekreftet nå…) Han klatret veggene, bokstavelig talt, i hundeburet han startet i hos fostermor. Men med tid, tålmodighet og, ikke minst, kjærlig og iherdig innsats fra hennes side ble han – veldig gradvis – tillitsfull. Og etter hvert veeeldig kosete.
❤️
Her skal vi gjøre en liten digresjon i historien:
 
Det første vi gjør med katter som går i fella, er å sjekke om de har chip. Hvis Teddy hadde hatt det, hadde vi kjørt ham rett hjem. En annen ting er at hvis man savner en katt, er det å etterlyse på sosiale medier ofte veldig effektivt. Så hvis dere kjenner noen som savner katten sin, men som ikke er på sosiale medier – tilby dem gjerne å hjelpe med å få lagt ut melding.
😿
 
Så, tilbake til historien om Teddy:
Da han forsvant fra fosterhjemmet sitt på langfredag hadde han, allerede i et par måneder, fått lov til gå ut og inn som han ville. Han var for lengst blitt venner med husets andre katt, og viste med all mulig tydelighet at han trivdes godt.
 
Vi skulle gjerne ha visst hva det var som motiverte Teddy til å plutselig gå tilbake til sin første familie. Hadde et minne om dem omsider kommet sigende, nå som han hadde «blitt seg selv» igjen, etter å ha vært forvillet så lenge?
 
Akkurat det får vi vel aldri vite. Men han må ha gått forholdsvis rett hjem, for han kom dit bare 2-3 dager etter at han forlot fosterhjemmet sitt. Det er omtrent 3 km i luftlinje. Han hadde vært litt skeptisk med en gang, men det skulle ikke veldig mye godsnakk til før han følte seg helt som hjemme igjen.
❤️
Teddy ❤️ og mamma Pusi ❤️ er glade i hverandre, også etter å ha vært fra hverandre i over 3 år. (Smelt og dån, sier vi, altså....)
Her bor jeg! Hilsen Teddy.
Vi er kjempelettet over at han har kommet til rette. For fostermor var lettelsen – forståelig nok – innledningsvis iblandet litt sårhet over at hun likevel ikke kunne få adoptere katten hun hadde blitt så veldig glad i. Men hun er en klok og raus dame, og kjærligheten hennes til Teddy er uten forbehold: Han skal få være der han vil være.
 
Den gode familien hans sier for øvrig det samme: Om han går tilbake, skal han få bli der.
Enden på denne historien er altså at det er Teddy selv som får bestemme. Så vil tiden vise om han ønsker å forbli i barndomshjemmet sitt, eller gå tilbake til fostermor – eller pendle. Uansett har han en god gjeng med folk som er ordentlig glade i ham, og vil ham det aller beste. Det fortjener han!
❤️
 
Det er ikke bare Teddy vi har gode nyheter om i dag. Framgangen til vesle Luna Lurifax bare fortsetter. Analysen av den siste avføringsprøven viste ingen levende lungeormlarver! Hun har dessuten fått lov til å flytte ut av hybelen, hvilket både hun og fosterfamilien hennes har funnet seg godt til rette med. Og når så, i tillegg, pustefrekvensen går ned og vekten går opp er vi riktig så fornøyde.
 
Heia Luna Lurifax, og hurra for henne!
❤️
Luna - katt
Luna Lurifax ❤️
- Det er mye hyggeligere å ligge i sofaen her enn å være inne i hybelen!
Og hurra for 17 mai! Vi ønsker dere alle sammen en riktig god en! 🇳🇴
 
Og før det, en riktig god søndagskveld! ❤️
God 17. mai! 🇳🇴 Tassemor ❤️ og Mikki ❤️ stiller seg litt tvilende til at vi flagger dagen før dagen, men er i alle fall lettet over at fotoshooten endte bedre enn den startet. (Se flere bilder.)
- Asså, Mikki, nå tror jeg den fotoshooten starter snart.
- Du kan jo ikke snuse meg i rompa på 17. mai-bilder!
- Flagget er litt veien egentlig.
🙏
🙏
Publisert

Søndag 09.05.21

Kort om 4 godt og en vondt i dag.
 
Godt 1
Luna Lurifax blir stadig bedre! Nå er åndedrettet hennes stabilt på mellom 50 og 60 i minuttet, hvilket «bare» er ca dobbelt så raskt som det skal være. Men med tanke på at det lenge lå på rundt 80, er det veldig godt nytt. Nye avføringsprøver blir analysert i morgen, og da får hun også ny ormekur.
 
Hun er heller ikke bare skinn og bein lenger, selv om hun fremdeles er ganske så undervektig. Pelsen hennes er også i ferd med å bli blank og fin og fluffy og, ikke minst, hun koser og leker og skravler og er en ordentlig fin liten jente. I dag fikk hun komme ut av hybelen sin for første gang! (Lungeorm smitter ikke direkte fra katt til katt eller andre dyr. Det kreves en mellomvert, som gjerne er en snegle.) Se videosnutt i kommentarene.
❤️
Her er Luna Lurifax ❤️ 6 mai.
Det har skjedd litt siden 6 april!
Godt 2
Når man jobber med redde katter lærer man seg å sette pris på det som kanskje kan virke som både bagateller og selvfølgeligheter for andre. Som for eksempel at en katt legger seg på sofaen.
 
Mattis bestemte seg tidlig for at en burhybeltilværelse ikke var noe for ham. Han smatt ut en av de første dagene, og laget seg sitt eget losji inni sofaen, med inngang fra undersiden. Det har vært mange små framskritt siden da, bl a at han la seg PÅ sofaen for en ukes tid siden. Men her om dagen ble han faktisk liggende på sofaen i 20-30 sekunder ETTER at fostermor hadde kommet inn i rommet! Det er stort, det!
❤️
 
Godt 3
Gamle Mikki har nå blitt så trygg at han tør å få kos av andre enn oss to som er sammen med ham daglig. Det varmer laaangt inn i hjertene å se hvor lykkelig han er for det.
❤️
Mikki ❤️ betrakter besøket sitt grundig.
- Jeg bare visste at du ville like det, Mikki! Burma ❤️ heier på vennen sin alt han kan.
Godt 4
Både Black og skribenten syns den lille ribbeveggen som er del av avgrensningen inntil hans avdeling er smått genial. Den gjør nemlig at han tør å kose masse med hånden som kommer inn der. Han er absolutt på glid når vi er i samme rom også, men foreløpig er skepsisen litt større da.
 
Nå får han snart en kattegård utenfor også. Når den er klar, skal TomTom få flytte inn sammen med Black. Vi tror de vil ha glede av å være sammen, og at de også vil kunne hjelpe hverandre til å bli tryggere på litt ulike ting.
❤️
Her kommer det en ny kattegård snart, nesten bare av gjenbruksmaterialer fra kattegårder der vi holdt til før!
Black ❤️ liker godt å følge med fra tryggheten bak ribbeveggen.
- Jeg tar gjerne litt kos herfra også!
På en av favorittplassene....
..... tror vi han gleder seg til å få en ny romkamerat snart.
TomTom ❤️ flytter inn sammen med Black så snart den nye kattegården er klar.
TomTom ❤️ flytter inn sammen med Black så snart den nye kattegården er klar.
Vondt
Teddy har nå vært savnet i 5 uker og 2 dager. Det letes og letes, og alle tips – takk for dem! – følges selvsagt også opp. På tross av at han har vært lenge borte – og at vi tipper vi blir så glade at vi griner når han endelig dukker opp – så er vi nokså sterke i troen på at han har det ok på tur, og at han kommer når han er klar.
 
MEN! Vær så snille å fortsett å holde øynene åpne, og si fra hvis dere tror dere kan ha sett ham!
❤️
 
God søndagskveld til hver og en i sær.
Teddy ❤️
Publisert

Søndag 02.05.21

Den vondeste dagen for dyreeiere, er den dagen man må ta farvel med sin elskede venn. Av og til kommer det brått på, som f eks hvis pus blir drept av en bil. Dessverre er det av og til ikke til å unngå. Men når det fatale uhellet først er ute, har sjåføren et valg.
 
Ett alternativ, som dessverre velges av en del, er å bare stikke av, uten en gang å sjekke hvordan det gikk med det stakkars dyret. Et annet alternativ, er å stoppe og ta ansvar for situasjonen – selv om man ikke kan lastes for den. Det siste alternativet ble valgt nylig, av noen som var så uheldige å treffe en pus som kom som et prosjektil ut i veien, i mørket.
 
De la ut melding på Nesoddkatten – savnet og funnet, leverte pus til veterinær for scanning og oppbevaring, og var klare til å henge plakater i området dersom eier ikke meldte seg veldig snart.
 
Nå har eier meldt seg, og pus skal få en grav hjemme. Vi er sikre på at det er ørlite grann mindre vondt å vite at kjæreste pus ikke ble overlatt til seg selv. Vi er like sikre på at det også er ørlite mindre vondt å være den som kjørte på pus, når man tar ansvar. Vi sender varme tanker til alle involverte.
 
❤️ Måtte Bjørk få hvile i fred. ❤️
💔
Det er noen andre ting også fra Nesoddkatten – savnet og funnet, som kom opp nylig, og som vi vil kommentere i dag. De er på sett og vis beslektet i tematikk.
 
En la ut melding om en katt som virket skadet, idet den slepte bakbeina etter seg. Når man aldri før har sett en hunnkatt med løpetid, er det så absolutt en forståelig reaksjon.
 
En annen la ut melding med en generell oppfordring til folk om å kastrere kattene sine. Bakgrunnen var at vedkommendes egen katt gjentatte ganger hadde kommet inn med skader etter å ha blitt banket opp av en antatt ukastrert katt.
 
En tredje delte et innlegg om en halvstor kattunge som hadde dukket opp i noens hage. Den var heldigvis chippet, og viste seg å være 6 måneder gammel og for langt hjemmefra til å finne veien hjem igjen for egen pote.
 
Disse meldingene er beslektet fordi de alle handler om katter som bor hos folk som ikke ivaretar dyrene sine på en ansvarlig nok måte. Det ansvarlige er nemlig å ikke la fertile katter, verken hunner eller hanner, ferdes fritt ute.
 
Med alle de tusener av hjemløse kattene som finnes i Norge, alle de uønskede kattungene som dumpes, all den sprengte kapasiteten hos oss og alle de andre små og store organisasjonene som hjelper disse kattene, så finnes det ikke én eneste god grunn til ikke å kastrere kattene sine.
Ikke én eneste en!
 
Samtlige grunner som oppgis av folk som vil at kattene deres skal få kattunger, er basert på myter eller egoisme.
Samtlige!
 
Når det gjelder halvtåringen som hadde gått seg bort, så er ikke det så rart. Katter har nemlig ikke ordentlig utviklet stedsans før de er omtrent ett år. De må få anledning til å øve seg, så klart, men ikke så tidlig som ved 6 måneders alder, alene.
Det er nok av folk som fnyser av dette, og viser til at det har gått bra med deres egne katter. Flott! De underslår imidlertid – eller vet ikke – at det er svært mange ungkatter det IKKE går bra med. De finner noe interessant å følge etter, går seg bort, og kommer aldri til rette igjen.
 
En nokså klassisk situasjon i så måte er den fortvilte katteeieren som «ikke hadde rukket å kastrere eller chippe den ennå, men trodde jo ikke at den skulle gå utenfor hagen!». I tillegg til sorgen over å ha mistet pus, er man i slike situasjoner ofte direkte ansvarlig for å ha startet en ny koloni av forvillede, hjemløse katter.
 
For ordens skyld 1 – ingen av eierne til kattene som er nevnt her i dag er identifiserbare på Nesoddkatten – savnet og funnet. Vi vet heller ikke hvem de er, og det er godt mulig de handler mot bedre vitende. Det er en god del som gjør det, og derfor opplyser vi om disse tingene fra tid til annen, så folk forhåpentligvis kan bli bevisste.
 
For ordens skyld 2 – Kastrerte katter sloss også fra tid til annen. Men de sloss mindre enn ukastrerte.
🙀
Luna Lurifax ❤️ er ikke så lett å ta bilde av, så aktiv som hun ofte er inni hybelen sin.
Gøy å leke!
Luna Lurifax fikk sin andre ormekur på mandag som var, og avføringsprøvene som ble tatt i den forbindelse ble sendt veterinærinstituttet for analyse. Det er faktisk første gangen de har diagnostisert en katt fra østlandet med lungeorm. Prøven var også uvanlig pga ekstremt mye larver.
 
Vi er så takknemlige for at vi fikk henne inn i tide! For nå våger vi å tro på at dette kommer til å gå bra. Selv om hun stadig puster altfor fort, er det i alle fall litt roligere enn hva det var. Og allmenntilstanden hennes er imponerende god. 
❤️
Alle helst ville nok Luna L kommet ut av hybelen og lekt med stesøsteren sin.
Fra å være aldeles livredd ved ankomst, har det nå blitt ordentlig stas med kos. Til og med stereokos!
 
 
Dessverre savner vi fremdeles Teddy. Vi håper inderlig han snart er hjemme igjen, og er stadig takknemlige for alle delinger og tips.
 
❤️
God søndagskveld!
Burma ❤️ lurer på om ikke middagen hans burde serveres litt faderlig fort.
Publisert

Søndag 25.04.21

I dag er vi lettet over å kunne fortelle at vi i alle fall har en diagnose på Luna Lurifax. Avføringsprøven viste at den vesle frøkna har lungeorm. Vi er dessverre ennå ikke sikre på at hun vil klare seg. Vi har imidlertid godt håp, for hun må virkelig være «solid bygd» for å være i så god vigør som hun er, med såpass redusert lungekapasitet og rask pust som hun fremdeles har. (En frisk katt har ca 30 inn- og utpust i minuttet. Luna L har ca 80.)

Luna Lurifax ❤️ vet nå at hånden til fostermor er både kjærlig og veldig god til å klappe på en helt perfekt måte!
Lungeorm er uvanlig, og særlig på vår kant av landet. (Den vakre Nesoddhalvøya ligger rett sør for Oslo). Hvis ikke lungeorm behandles i tide, er det dødelig. Det smitter via snegler, som er mellomvert, og kan ikke smitte direkte fra katt til katt. Det smitter ikke til f eks mennesker og hunder.
 
Siden det er så uvanlig, er det trolig en del mørketall. Det er derfor viktig at man får sjekket katten sin for lungeorm hos veterinær, hvis den har symptomer som rask pust, hoste, vekttap eller nedsatt almenntilstand. Det siste har heldigvis ikke Luna L hatt, hvilket – som nevnt over – gir oss godt håp.
Abstrakt grønn kunst? Njaei, egentlig ikke. Det er avføringsprøven til Luna Lurifax, under et mikroskop, komplett med lungeorm.....
- Hæh?!??!!!! Er det sånne ekle greier inni bæsjen min?!!??! Stakkars Luna Lurifax er helt forskrekket.
Behandlingen veslejenta vår skal få, er i og for seg enkel nok: Ormekur hver 14. dag til hun er symptomfri. Etter hver ormekur skal det tas avføringsprøver på dagene 11, 12 og 13. Det er analyse av disse som vil vise når hun er symptomfri. (Et passe ekkelt videobevis for hvordan det IKKE skal være, ligger som kommentar.)
🤮
Vi er utrolig takknemlige for at Luna Lurifax ble sett av dem som meldte oss om henne. Hadde hun ikke fått hjelp, ville hun ha dødd – og det ville ha vært en smertefull død for henne.
💔
Det største problemet hennes i øyeblikket, er at hun kjeder seg. Det er jo leit, så klart, men langt fra dødelig. Det er dessuten midlertidig, og hun har katteTV å se på, altså. (Videobevis for dette ligger også som kommentar.)
Vi holder dere selvsagt oppdatert på hvordan det går med vesla! For dere som vil vite litt mer om lungeorm, kan vi anbefale disse artiklene. Selv om de er et par år gamle, er de riktige.
Vi håper også dere vil fortsette å heie på Luna Lurifax!
❤️
Kjæreste Teddy ❤️ kom hjem!
 
 
Dessverre savner vi fremdeles vår Teddy, som nå har vært borte i drøyt 3 uker. Hjelp oss gjerne å dele innlegget!
 
Det letes aktivt etter ham hver dag, og alle tips mottas med stor takk.
 
❤️
Black, som har funnet seg riktig så godt til rette i den nye avdelingen sin i skribenthuset, hilser så mye. Han minner om at det meste har en tendens til å ordne seg, og at det beste vi kan gjøre er dermed å holde motet oppe.
 
Og da sier vi det bare sånn. God søndagskveld!
Verdens vakreste Black ❤️
Den umiddelbare reaksjonen på lyden av godis.
- Jeg gleder meg til å spise dem!
- Nam! Veldig god tørket sei-godis!
😸
🙏 Kassa vår er fremdeles nokså skrapa. Tusen takk til alle som kan avse en slant! ❤️
Publisert

Søndag 18.04.21

Hønsenettingen vi varslet forrige uke er, som ventet, på plass nå – og vips! – så har Black fått større plass. Stor nok til at han kan bo her så lenge han måtte trenge det. Han har feiret med å inspisere både høyt og lavt, hvilket har medført at enkelte blomsterpotter ikke lenger er blant oss, om man kan si det sånn. Men såpass må vi tåle.
 
Nå skal vi bli bedre kjent, og siden Black er en sjenert kar, er vi forberedt på at det kan ta tid. Det er i så fall helt greit. Det han ikke vet ennå, er at han også skal få sin egen utegård. Det er et litt større prosjekt, og dermed ikke gjort på en uke, men det vil ikke gå veldig lang tid før den er klar. Vi tror han kommer til å syns at det er ganske stas.
❤️
Skribentens Petra ❤️ lurer litt på den nye installasjonen som har kommet i stua hennes - men kanskje enda mer på hvem denne mystiske Black er for en kar?
Black ❤️ på sin side, vurderer om Petra og de andre kan være blivende venner.
Spørsmålstegnet har nå fått nytt navn: Luna Lurifax. Hun blir fremdeles bare søtere og søtere, og også mer tillitsfull og glad for kos. Men dessverre har vi en nedslående nyhet om helsa hennes.
 
Siden vi fikk henne inn har hun pustet altfor fort. De første dagene skrev vi det på kontoen for stress, fordi hun var ekstremt redd. Når det ikke roet seg etter hvert, ei heller etter at ormekur hadde fått virke noen dager, tok vi henne igjen til veterinær. Denne gangen fikk hun litt «å slappe av på» så det var mulig å ta røntgen av lungene hennes.
De er langt fra sånn de burde være. Den undervektige jenta på ca 6 måneder har rett og slett svært lav lungekapasitet i øyeblikket.
 
Flere veterinærer har diskutert bildene, og de har ingen klar konklusjon mht hva det kan skyldes. Det kan være at noen kan ha forsøkt å drukne henne, eller satt strøm på henne. Vi innrømmer at det vrengte seg ganske kraftig i magen da vet’en oppga dette som mulige årsaker. Men det kan også være lungeorm, eller tørr FIP – eller noe annet. Vi vet ikke, og får trolig heller aldri vite det – i alle fall ikke hvis lungeorm og FIP blir utelukket etter hvert.
 
Vi gir henne selvsagt ikke opp uten videre. Livsgnisten hennes er nemlig formidabel, og både hjertet hennes og blodprøvene er fine. Hun spiser og går på do som hun skal, men har foreløpig ikke lagt på seg de siste dagene.
 
Nå står hun på en antibiotikakur, som det heldigvis går greit å få i henne. Det største problemet sett fra hennes side (ser det ut til) er – heldigvis – at hun kjeder seg litt inne i det store kaninburet. Den flinke fostermoren hennes er veldig nøye med alt; kos, prat, mat, prøver å stimulerer henne uten at hun skal hoppe og sprette, og selvfølgelig hygiene. Hun samler også avføring som det skal tas prøver av.
 
Når antibiotikakuren er gjennomført, skal det tas nye røntgenbilder. Enn så lenge passer vi bare på henne det beste vi kan, krysser alt vi har og ber til alle gode makter om at det er mulig å få orden på lungene hennes.
Vi håper dere også vil heie på henne!
❤️
Luna Lurifax ❤️ kunne så gjerne tenke seg å få komme ut av hybelen sin.
Lungene til Luna Lurifax ser dessverre sånn ut.
Sånn ser friske lunger ut. (Bildet er lånt fra College of Veterinary Medicine, University of Illinois.)
Vesle Luna Lurifax ønsker seg så veldig gjerne et langt og godt liv!
Om noen har mulighet til å støtte oss med noen kroner også, er det særdeles kjærkomment. Kassa begynner å bli nokså skrapa. I så fall kan dere vippse til «Nesoddkatten» (nr 624380) eller sette inn på konto 1506.48.15617.
 
Vi er også veldig takknemlige for flere grasrotgivere – og hjelp til å anbefale oss til folk som ikke har grasrot ennå.
❤️
🙏
🙏
Vi håper inderlig vi har bedre nyheter neste uke, både om vesle Luna Lurifax, og om Teddy, som fremdeles er savnet fra fosterhjemmet sitt.
 
❤️
 
Enn så lenge, ønsker vi god søndagskveld og god uke til hver og en i sær.
Alle tips om vår Teddy ❤️ mottas med stor takk.
Heldigvis er det noen som bare kuler’n. Burma ❤️ for eksempel. Det er viktig for helheten at noen ivaretar hvilepulsen på overbevisende vis!
Publisert

Søndag 11.04.21

Hønsenetting er en genial oppfinnelse. Man kan, blant mye annet, henge opp grønne tomater til modning, hekte på lesebriller, nøkler og annet småtjafs – og skape nye muligheter for katter som trenger det, nesten på et blunk. Det siste kommer vi tilbake til. Først Teddy.
❤️
 
Det er ikke noe stas å savne katten sin, og nå savner vi Teddy. Han har vært borte i 9 dager. Vi er likevel ikke sykt bekymret, fordi 5 år gamle Teddy KAN virkelig det å være ute. Han kom til oss i august i fjor, trolig etter å ha gått ute siden han var kattunge. Da var han vettskremt. Men nå elsker han fostermoren sin, han har blitt venner med husets andre katt, og har fått lov til å gå ut og inn som han vil i noen måneder allerede.
 
Vi tipper han er en av de kattene som bare liker å gå lange turer i sommerhalvåret. På tross av det letes det selvsagt aktivt etter ham, og vi er takknemlige for alle tips, delinger og heiarop. Kom hjem igjen, kjære Teddy!
 
❤️
Teddy ❤️ kom hjem!
Lille Spørsmålstegnet, som vi skrev om forrige uke, blir bare søtere og søtere, og tør nå også å bli klappet. Det er bra, for da blir det ikke så skummelt å få seg en veterinærsjekk denne uka. Ny rapport neste søndag.
❤️
Siam, som vi også skrev om forrige uke, har det aldeles strålende i sitt nye hjem. Han er egentlig ikke så veldig opptatt av familiens hund, og trekker seg bare unna hvis det blir litt for mye. Hunden derimot, er nysgjerrig på Siam – men er kjempeflink til å ta regi fra mammaen og pappaen sin på hvordan det er best å hilse på katter.
❤️
Siam ❤️ har funnet seg flere fine favorittplasser.
- Den hagen der ute skal bli min!
Torsdag morgen var vi såpass bekymret for Black, pga spisevegringen etter at han igjen måtte flyttes, at vi dro til veterinær. Heldigvis var han helt i orden fysisk. (Det trodde vi jo også, ellers hadde vi selvsagt dratt før.)
 
Beslutningen måtte bli å tvangsfore ham, i tilmålte porsjoner, hvis han ikke ville akseptere å mates. Til alt hell godtok han å slikke i seg mat fra fingrene til dyrepleierne på klinikken.
 
Da vi hentet ham om kvelden hadde vi gjort klart et stort hundebur til ham, inne i skribenthuset. Det var en forutsetning for å ha håp om å få matet ham 5 ganger daglig, hvorav 3 av dem med beroligende medisin.
 
Vi var naturlig nok spente før første mating hjemme. Han startet med å snu seg vekk og prøve å komme unna – men så gikk det bra likevel, på alle vis. Vi er enormt lettet og takknemlige! Nå har vi fått en gryende gjensidig forståelse her, syns vi, og endelig landet på en løsning. Begge deler gir en ordentlig god følelse.
 
Derfor var Nesoddkattens eminente kattegårdssnekker innom i dag, og tok mål. Vi tipper vi kan vise fram en riktig flott vegg av hønsenetting neste søndag, som gjør at vår fineste Black kan få bli boende her. Enten for alltid – hvis han og husets egne katter finner ut av det med hverandre – eller til hans dønn perfekte familie melder seg, uansett hvor lang tid det måtte ta.
❤️
God søndagskveld til alle!
❤️
🙏