Publisert

Søndag 05.02.23

Ukjent pus koser seg på armen til en dame

– Denne armen er veldig snill! Men hvor er det jeg egentlig hører hjemme?

Hvor hører hun hjemme?

Denne fine jenta ble veldig fornøyd da hun fikk en arm å sitte på, innendørs – og, ikke minst, mat. Hun slukte i seg maten som om hun ikke skulle ha spist på lenge, så den nye fostermoren hennes må porsjonere litt til henne, så det ikke blir for mye for fort.
 
Hun har hengt utenfor hos noen som bor på Sjøstrand siden før jul. De har vært ganske iherdige når det gjelder å prøve å spore opp en eier, men uten hell. Nå var vi enige om at det var på tide at pus fikk komme seg inn.
 
Vi tror ikke den vesle kosete og sosiale jenta kan være mer enn ett år gammel. Hun er ikke chipmerket, men så tillitsfull som hun er må hun da ha en eier? Bortsett fra den glupske apetitten, er det ingen tegn til at hun ikke er dønn i orden på alle vis.
 
Nå ligger det i alle fall annonse både på Dyrebar og et par lokale grupper. Vi skal passe godt på henne til eier melder seg. Hvis ikke det skjer innen et par ukers tid eller så, gir vi henne «full pakke» (helsesjekk, vaksine, kastrering, chipmerking) og forsøker å finne et nytt, permanent hjem til henne.
 
❤️
Det har vært en del i det siste, og helt nylig har vi fått tips om at det kanskje kan bli enda litt mer ganske snart. Det kommer vi i så fall tilbake til når vi vet mer.
 
😼

Hva er en katt verdt?

Av og til kan det være lurt å ta ens egne «sannheter» opp til ny vurdering. Vi gjorde det i dag, etter å ha fått en henvendelse fra en som ville adoptere en av kattene våre. Hen virket å være et hyggelig menneske på mange vis, og utvilsomt glad i katter.
 
Men da vi kom inn på hva katter var verdt, nærmere bestemt hvor mye penger det kunne være akseptabelt å betale for veterinærbehandling hvis pus skulle være riktig uheldig, skiltes våre veier.
 
De av dere som kjenner oss godt, vet at Nesoddkatten aldri avliver katter pga økonomi. Hvis en katt har gode prognoser til et fortsatt godt liv, får den behandlingen den trenger, selv om behandlingen er dyr. Holdningen vår bunner i respekt for liv, også hvis livet «bare» er en katt. Vi måtte derfor si nei til vedkommende, siden hen heller ikke så poenget i å forsikre en vanlig huskatt.
 
Da samtalen var over, filosoferte vi litt rundt standpunktet vårt mens vi holdt på med våre daglige gjøremål. Er vi for strenge? Er det så mange katter som trenger hjelp at vi bare burde adoptere ut til nesten hvem som helst bare de virker passe ok? Hvor går egentlig grensa for hvem som er skikket til å få adoptere en av våre katter?
 
Det er en nyttig øvelse, det å ta egne sannheter opp til vurdering av og til. Av og til finner man at det er på tide med fornyelse. Dette standpunktet derimot, står støtt, også etter dagens funderinger. Det er helt i orden å ikke ha flust av penger tilgjengelig på bufferkonto, men det er ikke i orden å ikke ha ønske om å finne en annen løsning enn avlivning for en uheldig pus, selv om det blir dyrt.
 
💚
 
Og med dette avslutter vi med å hilse fra Rampen og Kuro, som minner om at de stadig er blant de nydelige kattene som venter på at de som vil adoptere dem finner dem.
 
 
❤️
 

God søndagskveld!

Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.
Nydelige Rampen ❤️ og Kuro ❤️ som kan adopteres sammen, eller hver for seg.
Publisert

Søndag 29.01.23

Katten Wasabi ligger redd i transportburet sitt.

Wasabi ❤️ syns det er ordentlig skummelt med alt han har vært gjennom de siste dagene, og tør ikke gå ut av transportburet med en gang. Det gjør litt vondt i hjertet å se ham sånn.

FIV-positive katter

Forrige uke presenterte vi dere for Gustav, en riktig så fin kar. Men de som egentlig skulle ha ham ville ikke likevel, da det viste seg at han var FIV positiv. Denne uka har vi tatt i mot Wasabi, av nøyaktig samme grunn. Det er mulig de er brødre. De har i alle fall hengt rundt samme gård en god stund.
 
Med Gustav og Wasabi har vi nå 5 FIV positive katter i Nesoddkatten, som alle er friske og fine. Heldigvis er det mange organisasjoner som er godt orientert om hva FIV er, og ikke minst hva det ikke er – men dessverre ikke alle. Det ble nokså høy temperatur i kommentarfeltene i uka som gikk da Kattens vern gikk ut med at de hadde avlivet en FIV positiv katt, som visstnok også hadde noen tilleggsproblemer. Men de mener altså at FIV er grunn nok i seg selv til å avlive.
 
Det er til å grine av! Vi er sterkt uenige, og har begrunnet det godt ved flere anledninger tidligere, bl a i denne søndagsposten:
 

Skumle mennesker

Gustav og Wasabi er foreløpig i hvert sitt fosterhjem, siden de ikke var bestevenner der de holdt til tidligere. Dette skal de i alle fall få fortsette med til vi blir bedre kjent med dem, og de blir tryggere på oss. Hittil har de hatt begrenset kontakt med mennesker, og syns naturlig nok at tilværelsen er skummel akkurat nå. Det røsker litt i hjertet å se redselen deres, men vi trøster oss med at det er forbigående. Når de skjønner at vi slett ikke er farlige, kommer de til å få det bedre enn noensinne. Vi gleder oss til å gi dem gode liv!

❤️

Vi trøster oss med at TomTom ❤️ (som var det nærmeste eksempelet vi fant sånn i farta) var akkurat like redd da han var ny hos oss. Ikke så mye engstelse igjen nå, gitt.

Kasper

Kasper er i ferd med å lære nye kunster, nærmere bestemt å ha på sele, så han kan gå tur med fosterforeldrene sine i bånd. Det skal sies at det ikke var hans påfunn, men det går ikke så verst likevel. Årsaken er at han kom inn med et realt sår på haleroten for et par måneder siden, som nå endelig ser ut til å bli helt i orden igjen. Etter å ha vært inne under hele sykmeldingsperioden er det greit å ha litt mer kontroll, nå som han så veldig gjerne ville ut igjen.
 
Verdens beste Kasper er forresten stadig på leit etter for-alltid varianten av drømmehjemmet. Her kan dere lese litt mer om ham:

Kasper hilser så mye og sier han ønsker seg mange frierbrev, og tipser dessuten om at det ligger en liten videosnutt fra jomfruturen hans med sele og bånd i kommentarene. Så legger han til:

Riktig god søndagskveld til alle!

Kasper ❤️ lurer litt på om han kanskje skal prøve å reforhandle denne selegreia?
Ok da, vi prøver. Det er kanskje ikke så galt, likevel?
Publisert

Søndag 22.01.23

Katten Gustav i transportburet.

Gustav ❤️ Vi vet det ikke er verdens beste bilde, men den vakre sjelen lyser godt ut gjennom øynene hans likevel.

Håp

Stakkars Håp, som vi skrev om forrige søndag, rørte veldig mange. Det er vi takknemlige for, for det fortjente han virkelig. Enkelte av kommentarene tilsa at det var mulig å misforstå noe i hendelsesforløpet. Vi redigerte inn en presisering, men vil gjerne gjenta den her, siden så mange allerede hadde sett innlegget.
 
Håp hadde vært observert i flere år av flere folk – men vedkommende som meldte oss om ham nå sist hadde aldri sett ham uflidd og skadet før. Da hadde hun ikke sett ham på lenge. Tidligere hadde han sett ut som en helt vanlig, eid katt og dermed ikke skilt seg ut fra alle de andre kattene i nabolaget.
 
Hvor mange som har sett ham etter at han begynte å bli synlig hjemløs, eller som mistenkte at han var hjemløs selv om han så «vanlig» ut, vet vi ikke. Han er observert i minst 3 ulike nabolag.
 
Det er dessverre ikke alltid lett å se om en katt trenger hjelp eller ikke, og en del katter som tigger mat hos ukjente folk gjør det på tross av at de har utmerkede hjem på alle vis. De er bare veldig sosiale, og veldig glade i mat.
 
Man kan likevel ikke bare regne med at det er det som er situasjonen. Hvis man er i tvil, er det mye bedre å hjelpe en gang for mye enn en gang for lite – selv om enkelte katteiere blir nokså sure hvis noen har prøvd å hjelpe katten deres fordi de har misforstått situasjonen. Vi har gode tips her:

Velkommen Gustav

Her om dagen ble vi spurt om vi kunne ta imot en forholdsvis ung, frisk katt. Pusen var født ute, men hadde hatt tilhold ved en gård, og meningen var at han skulle få lov til å bli værende der etter å ha fått helsesjekk, vaksine og kastrering. Men da det viste seg at han var FIV-positiv, var det blankt nei.
 
Vi har jo allerede 3 «FIV-katter» og vet at de kan leve friske og fine liv med dette viruset i mange år. Vi ville gjort vårt aller beste for å finne en løsning selv om Håp fremdeles hadde vært her, men det hadde vært mye vanskeligere. Og siden hybelen Håp bare rakk å bo i én natt var ledig, kunne den nye pusen få komme rett inn.
 
Foreløpig holder han seg mest i hulen. Han har imidlertid blunket litt, spist bittelitt, og brukt dokassa nok til at vi ikke er bekymret. Også har han hvisket til fosterforeldrene sine at det navnet han hadde fra før var feil, og at han egentlig heter Gustav.
Velkommen Gustav! ❤️ Vi er glade for at du har kommet til oss, og det skal bli spennende å bli kjent med deg. Vi lover å ta det i ditt tempo. Vi tror også at Håp ville like at akkurat du har fått flytte inn på hybelen hans.
 

God søndagskveld, til hver og en i sær.

Publisert

Søndag 15.01.23

Katten Håp hos veterinæren

Hjemløs og syk

Dette er Håp.
 
Den siste natten han levde fikk han tilbringe på en myk pute i en hule i et varmt rom, med mat og vann tilgjengelig. Han spiste alt. Vi håper inderlig at han klarte å nyte det litt, på tross av alle smertene han hadde, og hvor redd han var.
 
Det vi vet, er at Håp var en ukastrert og umerket hannkatt som hadde gått med store smerter i munnen i flere år. Det tar nemlig lang tid for tenner å bli så katastrofalt dårlige som tennene hans var. Noen hadde han mistet. Han hadde dessuten åpne og betente sår flere steder på kroppen. Noen av dem var nye, andre eldre, som hadde gått opp igjen. Vi skal spare dere for disse bildene. Pelsen hans var tovete nesten over det hele. Han var generelt skitten, også i ørene, og det så ut som om han hadde øremidd.
 
Hvis det «bare» hadde vært tennene, sårene og ev øremidd som var problemene, hadde vi mer enn gjerne hjulpet ham, selv om tannlegeregningen ville blitt massiv. Men han var også svært anemisk og dehydrert. Det ville ikke vært forsvarlig å operere i denne tilstanden, og han var så redd at det var umulig å håndtere ham i våken tilstand. Prognosene hans var altfor dårlige.
 
Vi vet ikke hvor gammel han var, eller hva slags personlighet han hadde hatt, hvis han hadde fått mulighet til å la den utfolde seg. Kanskje han hadde vært en skikkelig morsom type? En som likte å drikke vann fra springen, men ikke kunne fordra å være ute når det regnet? En som bare ville sitte på fanget på kveldstid og som malte som en motor? Det får vi aldri vite – og Håp fikk kanskje heller aldri mulighet til å vise noen hvilken nydelig sjel han var.
 
Han kan ha hatt et hjem en gang, og han kan ha vært født ute. Vi fikk først melding om ham midt i desember, og har forsøkt å få tak i ham siden da. I den forbindelse har vi vært i kontakt med flere, i ulike nabolag på Fagerstrand, som har sett ham over flere år. Det er hjerteskjærende å tenke på hvordan han har strevd og lidd i kulda og snøen. Hun som fikk ham i fella for oss – en sann kattevenn som har hjulpet mange – hadde trodd han var en av de mange eide kattene i området, siden han hadde sett helt vanlig ut. Den dagen hun ringte, og felle ble satt opp, hadde hun ikke sett ham på lenge. Hva andre som så ham her og der trodde, vet vi ikke. Vi ønsker heller ikke å spekulere.

Hjemløse katters skjebner

Det er imidlertid godt kjent blant oss som er opptatt av skjebnene til alle de hjemløse kattene, at det ikke er uvanlig at mange av dem strever gjennom mange år. De blir sett av folk, men ingen bryr seg. Mange av kattene lider seg i hjel alene. En del får omsider hjelp. Av og til er det i tide, av og til for sent.
 
Unnskyld, Håp, for at dine rop om hjelp ikke ble hørt før det var for sent. Du hadde fortjent så inderlig vel å få det godt, her. Men det beste vi kunne gjøre for deg var å hjelpe deg ut av dette livet.
 
💔
 
Hvil deg i fred nå, uten smerter.
 
❤️
 
Vi lover å fortsette å gjøre alt vi bare kan for at ikke så mange katter skal måtte leve så vonde liv som det du måtte.
Håp ❤️ var stadig på søk etter mat.
- Vil du være så snill å hjelpe meg?
Takk!
Vi skulle så inderlig gjerne ønsket at vi hadde fått melding om deg i tide, kjære Håp. 💔

God og ettertenksom søndagskveld til alle.

Publisert

Søndag 08.01.23

Katten Nico ❤️ nyter livet til fulle, som høyt elsket pus i drømmehjemmet.

Nico nyter livet til fulle, som høyt elsket pus i drømmehjemmet.

Gladmelding

Ukas hyggeligste var en lang melding fra familien som adopterte Nico i fjor, komplett med bilder. Det varmer langt inn i margen å få sånne hilsener, og å se hvor godt kattene «våre» har fått det i drømmehjemmene sine. Hver gang tenker vi uvilkårlig på hvordan de ville hatt det hvis de ikke hadde fått hjelp.
 
Sånne gladmeldinger gir enorm motivasjon, og det kan man jo trenge når vær og føre gjør alt vanskeligere og mer tidkrevende enn vanlig.
 
Vi har dessverre ikke noe nytt om katten vi skrev om forrige uke, som vi så gjerne skulle hatt inn. Det må jo være noen som ser den, i området Myklerudveien – Labråteveien på Fagerstrand?

Ring veterinær hvis pus er syk

Vi minner fra tid til annen om å ringe veterinær, i stedet for å spørre om råd på Facebook hvis pus er syk. Det gjør vi i dag igjen, etter at en familie hadde fulgt et råd om å gi pus litt paracet mot smerter:
 
Vi avslutter i dag med å linke til våre egne, og veldig gode råd, hvis pus blir syk:
 
plakat om katter i kulda
Akkurat i øyeblikket er det jo ikke superkaldt, men det er mer enn vått og guffent nok til at rådene gjelder like fullt.

God søndagskveld! Kjør og gå forsiktig!

Publisert

Søndag 01.01.23

Katten Esme sover i gresset.

Gratulerer med dagen, Esme!  (Tror vi. Vi ga henne fødselsdagen 01.01.2012 da vi fikk henne inn sommeren 2016.) Etter at vi hadde hatt henne liggende ute på Dyrebar i ett år, ble hun adoptert av skribenten.

Årets start

Året starter, ikke overraskende, med «same procedure as every year»: Folk har skadet seg pga uvettig omgang med fyrverkeri, og familiedyr er savnet etter at de løp i panikk. Ikke desto mindre er inntrykket vårt at den kollektive bevisstheten på at fyrverkeri bør avvikles – i det minste i privat regi – øker. Vi velger å håpe at det er et stille, vakkert og helt rolig lys i enden av tunnelen.

Vår virksomhet og din hjelp

I skrivende stund har Nesoddkatten 30 katter inne. «Inne» betyr fordelt på vårt lille kattehus og 14 fosterhjem. Det er ca sånn det pleier å være; av og til litt færre, av og til flere, av både katter og fosterhjem.
 
Alle som har katt vet hvor mye det koster, hvis man skal gi kattene det de trenger for å ha et godt katteliv. For vår del må vi legge på litt, fordi mange av kattene vi tar inn trenger mer enn hva «vanlige» eide katter gjør. Dette fordi de ofte har vært forsømt av tidligere eiere, hvis de i det hele tatt har hatt noen. Vi klarer det bare fordi dere – våre fantastiske støttespillere – bidrar med penger.
 
Derfor er det dere vi vil fokusere på i dag, når vi takker for det gamle året. Uten dere som bidrar – enten det er på fast eller sporadisk basis, i form av donasjoner, adopsjonsgebyr, «takk for hjelpen»-gaver, kjøp av kattekort eller donasjoner av kattemat og utstyr – hadde ikke Nesoddkatten kunnet eksistere.
Tusen, tusen takk for alt dere har gitt i året som gikk!
 
❤️
 
Vi håper inderlig dere også vil fortsette å bidra inn i det nye, for det er dessverre ingenting som tyder på at vi, og de andre små og store dyrebeskyttelsene rundt om i det ganske land, kommer til å bli arbeidsløse med det første.
 
I øyeblikket håper vi å få inn en stakkar som trolig har gått ute noen år, ganske snart. Vi har et fosterhjem til pusen, og skal klare å gi den alt den trenger også, bare den dukker opp igjen. Med deres hjelp, kan vi fortsette å hjelpe både denne og mange flere i året og årene som kommer. Det er flere muligheter å gjøre det på:
 
Men aller først: Måtte det nye året bringe mer glede enn sorg, til alle folk og dyr, over alt! Takk igjen, og god søndagskveld til hver og en i sær.
Katten Mikki og hans venn kakaduen.
Gratulerer med dagen, Mikki! ❤️ (Tror vi. Vi ga ham fødselsdagen 01.01.2010, da vi endelig fikk ham i fella for snart 3 år siden.) Hvem skulle trodd at Gamlepus Mikki, som hadde bodd ute hele sitt liv og brukte ett helt år på å la seg berøre, skulle bli en ordentlig kosegris i et møblert hjem, med en kakadue som venn?
Katten Kasper
Kasper ❤️ er endelig kvitt den dustete skjermen sin, hurra!
Katten Kasper
… og han er superklar for 2023. Nyttårsønsket hans er at drømmehjemmet hans finner ham!
Publisert

Søndag 25.12.22

Kasper med krage

Gledelig jul! 🌟 Det håper vi i alle fall den er for dere alle. ❤️

Nyttår og fyrverkeri

Om 6 dager er det nyttårsaften. Det er fremdeles tillatt for privatpersoner å skyte opp fyrverkeri – veldig dessverre, mener vi, helt bestemt. I praksis betyr det at et enormt antall dyr, tamme som ville, blir vettskremte. Noen, særlig fugler, dør til og med av sjokket.
 
Det finnes ulike måter å forberede dyra sine på. Det aller beste er jo å være hjemme sammen med dem, være helt rolig selv, og kamuflere all smellingen og lysshowet for dem så godt som mulig. Katteluka skal være stengt, god tid i forveien, så pus ikke kan løpe ut i panikk.
 
Hvis du ikke kan eller vil være hjemme, så steng katteluka, trekk for gardinene, og ha på en radio med snakking eller rolig musikk som kan kamuflere lyden av rakettene litt. Eller spill for eks denne 10 timer lange videoen med beroligende musikk:
 
 
Det finnes også videoer som tar sikte på å venne dyr til fyrverkeri, som f eks denne:
 
 
Start gjerne allerede i kveld med å spille den av, forholdsvis svakt, og gjenta hver dag, ev flere ganger om dagen, med gradvis økende lydstyrke. Følg med på reaksjonen til pus! Det skal ikke være så høyt at det er skremmende.
 
Det finnes også beroligende midler. Ta i så fall kontakt med veterinæren og hør hva vedkommende mener er best for din pus, i den situasjonen pus vil befinne seg i.
Kasper med krage
Kasper ❤️ må fremdeles ha på krage pga såret på halen, men syns det er en slags trøst å få sitte på armen til skribenten med den rare hatten. (Hvis vi skal være helt ærlige, er vel sannheten egentlig at han finner seg i å sitte på armen til noen med en så rar hatt.)

Enn så lenge – ha en fin første juledagssøndag!

Publisert

Søndag 18.12.22

Fra venstre: Mamma Totus ❤️ og døtrene Tessa ❤️ og Tassemor ❤️ Denne fine gjengen er tett sammensveiset.

Fra venstre: Mamma Totus og døtrene Tessa og Tassemor  Denne fine gjengen er tett sammensveiset.

Bekymringsmelding 1

Her om dagen snakket vi med en dame som uttrykte litt bekymring for noen katter i nabolaget sitt. De hadde et hjem, men var mye ute uansett vær og temperatur, og damen var ikke sikker på om eieren var så mottagelig for gode katteråd. Hun skulle imidlertid forhøre seg litt med en annen nabo for å se om de sammen kunne komme opp med noe som kunne få utekattenes eier på bedre tanker.

Det var da vi kom på idéen om å lage en enkel plakat, med det absolutt aller mest basale katter trenger i kulda. Denne plakaten henger nå på dyrebutikkene og noen av matbutikkene på Nesodden. (Mange matbutikker har ikke oppslagstavler, hvilket vi syns er dårlig kundeservice.) Dyrebutikkene har også fått plakaten i postkassevennlig format, som folk kan ta med seg og putte i postkassene til folk de mener trenger det. En del kvier seg jo for å ta opp ting direkte, i frykt for at det skal bli konflikt.
 
Del gjerne plakaten, som også ligger her, eller hele denne posten! Vi linker også denne uka til hjemmesida vår, og kapittelet om mer info om katter i kulda:
plakat om katter i kulda
Hjelp oss gjerne å spre denne enkle og viktige sannheten!

Bekymringsmelding 2

For noen dager siden fikk vi en bekymringsmelding om en ny katt. Pusen er lokalisert, tror vi, og vi har lagt en plan med folk i nabolaget for å få den inn. Til alt hell ringte et av våre gamle fosterhjem bare noen dager etter, og meldte seg til tjeneste igjen. Det betyr at vi faktisk har et sted for pusen også, når den dukker opp igjen, hvilket er en stor lettelse. Vi oppdaterer her etter hvert.

Totus, Tessa og Tassemor

I dag er det Totusene som får æren av å ønske god kveld. De syns ikke det er så nøye med å bruke hagen sin om dagen, men er veldig godt fornøyde med en tur ut i kattegården av og til, for eksempel når det er servering av lunsj.
 
God 4. søndagskveld i advent!
Fra venstre: Mamma Totus ❤️ og døtrene Tessa ❤️ og Tassemor ❤️ Denne fine gjengen er tett sammensveiset.
Mamma Totus ❤️ og døtrene Tessa ❤️ og Tassemor ❤️
Her er hagen til Totusene. Veldig fristende om våren, sommeren og høsten! Ikke så veldig i øyeblikket….
Publisert

Søndag 11.12.22

Cato Vandrepus på fanget til fostermor

– Se, jeg har fått mitt eget fang! God 3. søndagskveld i advent, alle sammen! Kjærlig hilsen Cato Vandrepus ❤️

Katter og kulde

Det er temmelig kaldt om dagen. Det kan jo være hyggelig det – i alle fall hvis man har mulighet til å fyre med ved, og har god tilgang på ved til en overkommelig penge…
 
Cato Vandrepus er veldig glad for at han slipper å gå langs jordene nå, på jakt etter mat og ly. Han syns han har fått et helt supert fosterhjem, men har likevel ikke glemt alle de andre kattene som fremdeles er i den situasjonen han var i.
 
Det har ikke vi heller, og derfor har vi skrevet et nytt kapittel her på hjemmesida vår: Vinterkatter.
 
Cato Vandrepus hilser så mye og ber dere lese det veldig nøye, før han avslutter med å ønske dere alle en forhåpentligvis varm og god 3. søndagskveld i advent!
Publisert

Søndag 04.12.22

Peik ❤️ utenfor buret og Oliver inni buret hilser på hverandre for første gang.
I dag handler det om katter som flytter, på nokså ulike vis. Kasper og Cato Vandrepus flyttet til hver sin veterinær, men har heldigvis flyttet ut igjen. Otto har flyttet til nytt hjem. Oliver har vært på besøk hos Peik, og sier han gjerne vil flytte inn der.
💜
 

Om mating av andre sine katter

Vi kommer tilbake til disse, men starter i stedet med Tunapus. Hun ble meldt savnet på Nesoddkatten – savnet og funnet for en ukes tid siden. Heldigvis kom hun hjem igjen etter en stund, uthvilt og mett – men siden da er hun bare såvidt hjemom daglig. Eieren hennes tror noen andre inviterer henne på både kost og losji, og liker det dårlig. Det forstår vi godt.
 
Det er dessverre en del mennesker som mater katter enten kattene trenger det eller ei. Noen av dem synes å tro at enhver katt som bare går en liten tur trenger hjelp, mens enkelte tilsynelatende ikke syns det er så farlig å stjele en katt hvis de syns den er søt. Eller kanskje de bare ikke tenker seg om?
 
Hvis man mistenker at pus har funnet seg et annet hjem i nabolaget, foreslår vi at man starter med å gjøre nabolaget oppmerksom på hvor pus hører hjemme. Lokale facebookgrupper, plakater i nabolaget og / eller lapper i postkassene er gode kanaler for sånt. Skriv også at pus ikke har godt av mer mat enn det den får hjemme. Be dessuten om tips fra folk som har sett hvor pus går.
 
Hvis ikke dette gir resultater, kan man jo prøve med gps på pus, hvis den aksepterer det, eller et halsbånd med navn, adresse og telefonnummer – og kanskje også påskriften «Ikke mat meg eller ta meg inn.» Hvis dette ikke gir resultater, får man gå fra dør til dør, ringe på og spørre!
 
Uansett hvor oppgitt man måtte være, er vårt beste tips at man snakker hyggelig med dem som i praksis prøver å overta pus. Det er veldig, veldig mye lettere å bli enige hvis man klarer å beholde roen.
 
Så, til de av dere som mater og tar inn katter. Dere gjør en veldig god gjerning hvis pus faktisk trenger hjelp! Men hvis den ikke gjør det, er det bare dårlig gjort overfor familien til pus, som savner den og er bekymret når den ikke kommer hjem som den pleier.
 
Det dere uansett må gjøre hvis dere tar ansvar for en katt – for det er det dere gjør hvis dere gir mat og / eller ly – er å søke etter eier. Dere finner gode tips om hvordan her:
💜

Drømmehjem funnet

Hurra for Otto! Drømmehjemmet hans så presentasjonen hans på hjemmesida vår, og forelsket seg. Først var han på besøk, og så flyttet han inn nå på fredag. Den nye matmoren hans melder at det går veldig fint. Lykke til videre i livet, fineste Otto!
💜
 
For ikke så lenge siden tok familien til Peik kontakt med oss igjen. De adopterte Peik da han var kattunge, for drøyt 6 år siden, og nå ville de gi ham en ny venn, hvis vi hadde en vi trodde kunne passe.
 
Det hadde vi, og i går tok vi med Oliver på besøk. Det var så koselig å se Peik igjen! Den lille kattungen vi husker med så stor glede har blitt en stor og flott kar, som åpenbart har det veldig godt med familien sin.
 
Møtet mellom Oliver og Peik foregikk dels med at Oliver lå inne i transportburet sitt, og dels med at han også fikk gå fritt i rommet. Møtet mellom de to gutta kunne ikke gått bedre. Det var respektfull nysgjerrighet, og ingen tegn til aggresjon. Det betyr at Oliver flytter inn hos Peik og familien om ikke så lenge.
💜
Peik ❤️ utenfor buret og Oliver inni buret hilser på hverandre for første gang.

Peik ❤️ utenfor buret og Oliver ❤️ inni buret hilser på hverandre for første gang.

Vandrepus

Forrige uke skrev vi om Vandrepus, og i dag kan vi fortelle at besøket hos veterinæren gikk fint – er vi ganske sikre på. Han fikk nemlig bo på klinikken i 3 døgn. Cato Vandrepus, som den fine ca 2 år gamle gutten nå heter, har fått helsesjekk, vaksine og chip, og har dessuten blitt kastrert.
 
Grunnen til at han ble boende noen dager, er at han hadde så voldsom diaré. I verste fall kunne det skyldes at han hadde giardia, som er en skikkelig guffen parasitt som er veldig smittsom. Men diaréen ble borte, og nå har han flyttet midlertidig inn på enerom i ett av fosterhjemmene våre. Det virker fremdeles lovende, så han er nok klar for neste fosterhjem allerede til uka.
 
Etter å ha undersøkt litt mer er vi også sikre på at han faktisk er den Vandrepus som vi har ønsket å få inn en del måneder nå. Han er dessuten ca verdens snilleste pus!
💜

Kaspers hale

Så var det stakkars Kasper, da. Han har også vært hos vet’en siden sist, da det viste seg at han hadde et voldsomt sår på haleroten. Han er ordentlig snill og tålmodig, for nå er det både krage, smertestillende, antibiotika, daglig sårstell og honningsalve som gjelder. Vår lille helt tar det imidlertid med fatning, men var takknemlig for å kunne sende stafettpinnen for adventshilsing videre til Oliver og Peik.

Kasper ❤️ er ikke så glad for verken kraven eller å bli stelt så veldig med, men han finner seg i det.
Etter sårstell er det godt å kunne holde seg litt fast i den trygge hånden til fosterfar.

God andre søndagskveld i advent til alle!