Forfatter: Nesoddkatten

Publisert av

Søndag 11.12.22

Cato Vandrepus på fanget til fostermor

– Se, jeg har fått mitt eget fang! God 3. søndagskveld i advent, alle sammen! Kjærlig hilsen Cato Vandrepus ❤️

Katter og kulde

Det er temmelig kaldt om dagen. Det kan jo være hyggelig det – i alle fall hvis man har mulighet til å fyre med ved, og har god tilgang på ved til en overkommelig penge…
 
Cato Vandrepus er veldig glad for at han slipper å gå langs jordene nå, på jakt etter mat og ly. Han syns han har fått et helt supert fosterhjem, men har likevel ikke glemt alle de andre kattene som fremdeles er i den situasjonen han var i.
 
Det har ikke vi heller, og derfor har vi skrevet et nytt kapittel her på hjemmesida vår: Vinterkatter.
 
Cato Vandrepus hilser så mye og ber dere lese det veldig nøye, før han avslutter med å ønske dere alle en forhåpentligvis varm og god 3. søndagskveld i advent!
Publisert av

Søndag 04.12.22

Peik ❤️ utenfor buret og Oliver inni buret hilser på hverandre for første gang.
I dag handler det om katter som flytter, på nokså ulike vis. Kasper og Cato Vandrepus flyttet til hver sin veterinær, men har heldigvis flyttet ut igjen. Otto har flyttet til nytt hjem. Oliver har vært på besøk hos Peik, og sier han gjerne vil flytte inn der.
💜
 

Om mating av andre sine katter

Vi kommer tilbake til disse, men starter i stedet med Tunapus. Hun ble meldt savnet på Nesoddkatten – savnet og funnet for en ukes tid siden. Heldigvis kom hun hjem igjen etter en stund, uthvilt og mett – men siden da er hun bare såvidt hjemom daglig. Eieren hennes tror noen andre inviterer henne på både kost og losji, og liker det dårlig. Det forstår vi godt.
 
Det er dessverre en del mennesker som mater katter enten kattene trenger det eller ei. Noen av dem synes å tro at enhver katt som bare går en liten tur trenger hjelp, mens enkelte tilsynelatende ikke syns det er så farlig å stjele en katt hvis de syns den er søt. Eller kanskje de bare ikke tenker seg om?
 
Hvis man mistenker at pus har funnet seg et annet hjem i nabolaget, foreslår vi at man starter med å gjøre nabolaget oppmerksom på hvor pus hører hjemme. Lokale facebookgrupper, plakater i nabolaget og / eller lapper i postkassene er gode kanaler for sånt. Skriv også at pus ikke har godt av mer mat enn det den får hjemme. Be dessuten om tips fra folk som har sett hvor pus går.
 
Hvis ikke dette gir resultater, kan man jo prøve med gps på pus, hvis den aksepterer det, eller et halsbånd med navn, adresse og telefonnummer – og kanskje også påskriften «Ikke mat meg eller ta meg inn.» Hvis dette ikke gir resultater, får man gå fra dør til dør, ringe på og spørre!
 
Uansett hvor oppgitt man måtte være, er vårt beste tips at man snakker hyggelig med dem som i praksis prøver å overta pus. Det er veldig, veldig mye lettere å bli enige hvis man klarer å beholde roen.
 
Så, til de av dere som mater og tar inn katter. Dere gjør en veldig god gjerning hvis pus faktisk trenger hjelp! Men hvis den ikke gjør det, er det bare dårlig gjort overfor familien til pus, som savner den og er bekymret når den ikke kommer hjem som den pleier.
 
Det dere uansett må gjøre hvis dere tar ansvar for en katt – for det er det dere gjør hvis dere gir mat og / eller ly – er å søke etter eier. Dere finner gode tips om hvordan her:
💜

Drømmehjem funnet

Hurra for Otto! Drømmehjemmet hans så presentasjonen hans på hjemmesida vår, og forelsket seg. Først var han på besøk, og så flyttet han inn nå på fredag. Den nye matmoren hans melder at det går veldig fint. Lykke til videre i livet, fineste Otto!
💜
 
For ikke så lenge siden tok familien til Peik kontakt med oss igjen. De adopterte Peik da han var kattunge, for drøyt 6 år siden, og nå ville de gi ham en ny venn, hvis vi hadde en vi trodde kunne passe.
 
Det hadde vi, og i går tok vi med Oliver på besøk. Det var så koselig å se Peik igjen! Den lille kattungen vi husker med så stor glede har blitt en stor og flott kar, som åpenbart har det veldig godt med familien sin.
 
Møtet mellom Oliver og Peik foregikk dels med at Oliver lå inne i transportburet sitt, og dels med at han også fikk gå fritt i rommet. Møtet mellom de to gutta kunne ikke gått bedre. Det var respektfull nysgjerrighet, og ingen tegn til aggresjon. Det betyr at Oliver flytter inn hos Peik og familien om ikke så lenge.
💜
Peik ❤️ utenfor buret og Oliver inni buret hilser på hverandre for første gang.

Peik ❤️ utenfor buret og Oliver ❤️ inni buret hilser på hverandre for første gang.

Vandrepus

Forrige uke skrev vi om Vandrepus, og i dag kan vi fortelle at besøket hos veterinæren gikk fint – er vi ganske sikre på. Han fikk nemlig bo på klinikken i 3 døgn. Cato Vandrepus, som den fine ca 2 år gamle gutten nå heter, har fått helsesjekk, vaksine og chip, og har dessuten blitt kastrert.
 
Grunnen til at han ble boende noen dager, er at han hadde så voldsom diaré. I verste fall kunne det skyldes at han hadde giardia, som er en skikkelig guffen parasitt som er veldig smittsom. Men diaréen ble borte, og nå har han flyttet midlertidig inn på enerom i ett av fosterhjemmene våre. Det virker fremdeles lovende, så han er nok klar for neste fosterhjem allerede til uka.
 
Etter å ha undersøkt litt mer er vi også sikre på at han faktisk er den Vandrepus som vi har ønsket å få inn en del måneder nå. Han er dessuten ca verdens snilleste pus!
💜
Cato Vandrepus ❤️ er godt fornøyd med klappehånden til vet’en.
…. Og med den gode maten hun tilbyr ham.
- Hei du! Har du ikke noe mer kos til meg?
- Sånn ja, det var bedre.

Kaspers hale

Så var det stakkars Kasper, da. Han har også vært hos vet’en siden sist, da det viste seg at han hadde et voldsomt sår på haleroten. Han er ordentlig snill og tålmodig, for nå er det både krage, smertestillende, antibiotika, daglig sårstell og honningsalve som gjelder. Vår lille helt tar det imidlertid med fatning, men var takknemlig for å kunne sende stafettpinnen for adventshilsing videre til Oliver og Peik.

Kasper ❤️ er ikke så glad for verken kraven eller å bli stelt så veldig med, men han finner seg i det.
Etter sårstell er det godt å kunne holde seg litt fast i den trygge hånden til fosterfar.

God andre søndagskveld i advent til alle!

Publisert av

Søndag 27.11.22

Kasper - katt som ønsker alle god advent.
Tida flyr! I dag er det jammen 3 år siden skribenten og 7 katter flyttet inn her vi nå bor. Kattene var aller siste del av det store flyttelasset, og klokka var over midnatt da vi endelig var framme. LilleVill, Esme og salige Sirikit skulle bo med skribenten i skribenthytta, og Burma og Totusene i kattecampingen, tvers over tunet. Siden da har nye katter kommet til og reist igjen, og stedet utvikles stadig. Vi er veldig godt fornøyde med å være her vi er, samtidig med at vi gleder oss til videre utvikling.
💜
To katter, Petra og TomTom nyter utsikten gjennom vinduet.
Petra ❤️ og TomTom ❤️ var ikke med på flyttelasset for 3 år siden i dag - men de er godt fornøyd med bostedet sitt likevel.

Kasper hilser god advent

I dag er det også første søndag i advent, og det er fineste Kasper som får æren av å overbringe gode ønsker på vegne av oss alle. Han var skikkelig uheldig i går, stakkars, for noe har skjedd med halen hans. Den sto ikke rett til værs som den pleier, og det gjorde såpass vondt da fosterfar kom borti den at Kasper måtte frese ordentlig til ham.
Vi tror det kan være en katt i nabolaget som har bitt ham. Hvis ikke han er vesentlig bedre i morgen, blir det nok en tur til vet’en for å finne ut av det. Kasper hilser og sier at han vil ha ro, men vil gjerne at folk sender ham snille tanker om god bedring. Han syns også det er veldig hyggelig hvis noen forelsker seg i ham etter å ha lest mer om hvilken go’ing han er her:
💜
Kasper
Kasper - katt som ønsker alle god advent.
Denne flotte halen er det trolig en annen pus som har misunt Kasper ❤️ litt for mye.

Vandrepus

I et halvt års tid nå har vi lurt på hvordan vi skulle klare å få tak i en katt som har vandret fram og tilbake langsmed Garderveien, fra Slottet og helt bort til fylkesvei 156. Den har gått sånn i flere år, tildels med svære floker i pelsen, og er veldig sky. Siden den har vist null interesse for maten den har blitt tilbudt, har det ikke vært noe poeng å sette opp felle for den.

Sky katt på vandring.
Her er Vandrepus ❤️ mens hen vandret.

For et par dager siden ringte en dame som bor i området, og sa at hun hadde prøvd å bli venner med den siden august, og at hun nå hadde klart det. Den var inne hos henne, og kosete som bare det. Hvilken fantastisk god nyhet!

Da vi først dro dit, kunne vi egentlig ikke tro at det var samme katt. Den lignet så absolutt, men hadde en totalt annen utstråling enn hva vi hadde oppfattet at Vandrepus hadde. Ikke desto mindre hadde den vært ordentlig sulten, og krevd temming i flere måneder før den våget seg inn. Den var dessuten full av både innvollsorm og en nokså stinkende diaré.

Etter å ha vært på besøk i dag også, er vi mindre i tvil om at dette faktisk er Vandrepus.
Og dette tror vi er Vandrepus nå.
Vi kommer uansett til å få en time til en ordentlig helsesjekk for den så snart som overhodet mulig, og håper vi slipper å komme med dårlige nyheter i så henseende neste søndag. Kryss gjerne fingrene for Vandrepus også!
💜
Karakteristiske tegninger på siden og over nakken ….
…. som ligner veldig på pusen som har fått komme inn. Den hvite stripa over nakken synes ikke på dette bildet, men den er der.

God søndagskveld og god advent!

Publisert av

Søndag 20.11.22

Luna - katt
Noe av det vondeste vi gjør, er å dra ut og hente en påkjørt katt. Er den død eller levende? Det vet vi ikke alltid. Hvis den lever, hvor mye haster det med å komme til veterinær – og kan vi velge en av de lokale eller må vi kjøre til ett av sykehusene? Det kommer an på skadeomfanget, og når på døgnet det er. Påkjørsler skjer ofte om kvelden eller natten, og da må vi jo et godt stykke uansett.
 
Påkjørselen som skjedde på Fagerstrand nå torsdag som var, inntraff midt på blanke dagen. En gjeng med barnehagebarn hadde nettopp krysset den smale veien som leder inn til et boligstrøk. Så ville en katt krysse veien, men den endte i stedet livet sitt under en hvit varebil.
 
Til deg i den hvite varebilen: Det var dessverre ingen som fikk tatt registreringsnummeret ditt. Hvis de hadde det, ville du ha blitt anmeldt. Du holdt altfor høy fart. Det hadde selvsagt ingen av de forskrekkede vitnene kunnet bevise, det ville bare blitt påstand mot påstand. Men du kjørte også bare videre etter å ha kjørt over katten. I tillegg til at det er hjerterått, er det forbudt.
 
Pus var 8 år gammel, og dermed i sin beste alder. Hun var høyt elsket av familien sin. De var naturlig nok helt knust da de fikk beskjeden – både over at Pus ble revet fra dem på så brutalt vis, men også over at du i den hvite varebilen ikke en gang hadde funnet det bryet verdt å stoppe.
💔
 
Kapittelet «Funnet katt» her på hjemmesida vår innledes med hva man pålegges å gjøre dersom man kjører på en katt.
 
Hvil i fred, aller kjæreste Pus. ❤️
Vi sender alle våre varmeste tanker til familien din, som savner deg sårt. ❤️
 
God søndagskveld.
Publisert av

Søndag 13.11.22

Fighter - frontfigur-katten.
Tusen takk for alle de gode ordene for hjemmesida vår, som vi lanserte for en uke siden! Det er enormt hyggelig, ikke minst siden det har vært en enorm jobb å lage den.
 
Siden fenomenet «god tid» sjelden kommer som planlagt eller ønsket, blir dette en av de søndagspostene som blir korte. Vi anbefaler så klart varmt at dere fordyper dere litt mer i hjemmesida vår, som erstatning. «Den er jo som et oppslagsverk om å ha katt!» Omtrent sånn lød kommentaren fra en vennlig sjel, som virkelig hadde fin-lest.
 
Del gjerne, så vi får spredd det glade budskap, og ha en god søndagskveld.
Publisert av

Søndag 06.11.22

For snart 4 år siden kjøpte vi domenet nesoddkatten.no. Tanken var å få oss en hjemmeside, så vi kunne samle info om kattene våre, litt tips og råd, hva vi legger vekt på og kanskje hva vi drømmer om.
 
Det var ikke sånn at vi trodde det ville være fort gjort å få laget den, altså, men….. I alle fall i et par år, har vi ment at den sikkert skulle være klar veldig snart. Men så er det hele tiden noe som brenner, noe som er viktigere å ta tak i der og da.
 
Den siden vi endelig – med en blanding av stolthet og litt nerver – kan lansere i dag, er mao resultatet av en jobb som har pågått «på si’» i flere år, men med en formidabel langspurt nå de siste ukene, der vi knapt nok har tatt oss tid til å spise og sove.
 
Vi lanserer faktisk 2 sider;
nesoddkatten.no og butikk-nesoddkatten.no
 
I butikken, som dere finner link til på hovedsiden, starter vi med å selge de supre kortene til kattekortkunstneren vår, Wenche Lembourn. (For dere som foretrekker å handle «laiv», kan vi nevne at kortene fortsatt kommer til å selges i dyrebutikkene på Tangen og Fagerstrand også.) Planen er å utvide med flere varer etter hvert.
 
Hovedsiden har vi ikke tenkt å si noe mer om her, for vi håper jo at dere vil klikke dere inn på den og se selv!
 
Vi er så klart mottakelige for innspill og forslag. Send dem gjerne til post@nesoddkatten.no. Dersom det skulle komme innspill i kommentarfeltene våre her, skal vi jo prøve å fange opp det også – for Nesoddkatten – hjemløshjelpen skal selvsagt bestå, inkl søndagspostene.
 
God lesning, og god søndagskveld!
Publisert av

Otto – fant drømmehjem desember 22

Født
01.07.18

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Trolig

Kan bo med andre katter?
Trolig

Kan bo med hund?
Ja

Spesielle hensyn
Ingen

Otto hadde egentlig drømmehjemmet, han. Men så var det bare det at det var en ordentlig slemming av en ukastrert rakker som banket ham opp gang på gang på gang på….. Det ble mange turer til vet’en for å stelle bittsår.

Til slutt våget ikke Otto å gå ut, enda så glad han er i friluftsliv. Matmoren hans ville ikke at han skulle måtte tilbringe resten av livet innendørs i leiligheten de bodde i. Med tungt hjerte konkluderte hun med at det beste for Otto ville være å få et nytt hjem. Til slutt fant hun oss, og akkurat da hadde vi heldigvis et ledig fosterhjem som passet for ham.

Otto er en aldeles skjønn og kosete katt, som er lett å ha med å gjøre. Det er flaks for ham, for han har vært en ordentlig uheldigpus – først med alle bittsårene, og deretter med at den ene lilletåa hans kom ut av ledd, da han hektet seg fast i den mens han klatret i et garderobeskap. Han ble hengende med hele vekta si etter den ene kloa! Heldigvis har det ordnet seg fint. Men han liker seg stadig i høyden, så han har oversikt, og kan følge med på alt som skjer.

Han har mye på hjertet, og snakker masse til deg. Otto er i det hele tatt glad i å være sammen med folket sitt. Han følger dem på badet, og elsker å ligge på varmekablene. Han kommer når de roper på ham, og kommer også løpende når han hører lyden av matlaging. Det vil han være med på! Om kvelden, hvis soveromsdøra er stengt, skraper han på den for å få komme inn. Han liker også å være sammen med den rolige hunden som han bor sammen med i fosterhjemmet sitt.

Selv om han trives godt der han nå er, gleder nok Otto seg til å få komme til et sted der det er gode og trygge utemuligheter. Han har mye energi, og vil ha godt av å ha god plass til å røre på seg. Nå som han bare bor inne, fyker han omkring etter lekene sine, og er særlig ivrig på å jakte på laserpekeren.

Når han skal sove, foretrekker han at det foregår på myke tepper eller puter. Han er i det hele tatt en ordentlig omgjengelig kar. Det er f eks ikke noe problem verken å dryppe øynene hans, eller å børste ham, eller fjerne floker. Han går gjerne på en do med lokk – men inngangen må være uten dør.

Fun fact: Fosterforeldrene til Otto kaller ham Tobi, kort for toebeans, siden han strekker på tærne sine når de koser ham på magen. Han liker i det hele tatt å bli kost absolutt overalt – og aller helst bli klødd under haken.

Publisert av

Rampen – fant drømmehjemmet mars 23

Født
01.05.15

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Trolig

Kan bo med andre katter?
Tja

Kan bo med hund?
Vet ikke

Spesielle hensyn
Ingen

Kuro søker fortsatt drømmehjem!

Rampen og broren hans, Kuro, var del av den enorme kolonien som var grunnen til at Nesoddkatten startet opp. Den gangen var de kattunger. Det snille og svært dyrekjære eldre ekteparet som hadde sørget for alle kattene inntil de til slutt ble så alt for mange, adoptere Rampen, Kuro og søsteren deres Shibi.

For noen år siden døde matmor. Matfar fikk da hjelp til å finne et nytt hjem til Shibi, mens gutta forble hos ham. Etter et par år fulgte han sin kone. Han var et varmt og vennlig menneske, som til det siste var opptatt av at de kjære kattene hans skulle bli godt ivaretatt videre. Det var en selvfølge for oss at vi skulle oppfylle ønsket hans.

Gutta var litt sjenerte da de kom til sin første fostermor, men det tok ikke veldig lang tid før de ble glade i henne også. Først Rampen, og deretter Kuro, som trengte litt mer tid. 

Begge er veldig kosete og sosiale. De er dessuten veldig snille, klorer aldri og “tar deg” aldri når de klappes og koses med. Kuro kan se litt redd ut i øynene, men er det egentlig ikke. De er ordentlig vakre, med lang, supermyk pels som ikke tover seg. Begge er glad i å bli gredd, og særlig Rampen, som elsker det.

Vi tror gutta kan trives både om de adopteres ut sammen, og om de adopteres ut hver for seg. De er ikke vant med barn, men vi tipper at de kan trives med å bo i en familie med barn, hvis barna er i stand til å behandle kattene fint og respektfullt. Hvordan de er med hunder, har vi ikke erfaring med. Vi vil gjerne at det nye hjemmet deres skal ha gode utemuligheter til dem.

Rampen

Rampen er grå, med en hvit stripe på magen. Han prater en del, og liker seg ved siden av deg i sofaen, eller på fanget eller i fotenden av senga når han er i det kosete hjørnet. Ellers liker han å sitte i vinduet, der han kan følge med på fuglelivet og mennesker som passerer. Innimellom får han raptuser, der han leker og fyker som en pil frem og tilbake på gulvet. Han er likevel en litt mer forsiktig type enn broren sin. 

Fun fact: Rampen mener katteluker er til for å gå inn gjennom. Hvis han skal ut, er det best å vente til en av slavene åpner en dør. 

Kuro

Kuro er svart, med en hvit stripe på halsen, og en på magen. Han er sjenert i starten, men tør opp fort. Verdens snilleste Kuro vasker gjerne både broren sin og menneskene sine. Å slikke på hendene er særlig stas, for ikke å snakke om på tærne, hvis han får sjansen. Han er glad i våtmat og godbiter, og hvis det er flere katter sammen, syns han det er aller best å spise de andres mat. Han er litt mer frampå enn broren sin, og mener at katteluker er en helt fin toveis innretning. 

Fun fact: Hvis Kuro føler seg utrygg, kan han av og til lage fuglelyder.

Publisert av

Oliver – fant drømmehjemmet i august 24

Født
01.01.20

Kjønn
Hann

Kan bo med barn?
Ja

Kan bo med andre katter?
Ja

Kan bo med hund?
Ja

Spesielle hensyn
Ingen

Da Oliver kom til oss sommeren 2022, viste det seg å være for andre gang. Den første gangen var halvannet år tidligere, da han, ca 6 måneder gammel, hadde gått seg bort og fikk være hos oss til vi fant eierne. Denne gangen hadde han blitt fraflyttet. 

Nå kom Oliver til en fosterfamilie der det bodde 2 katter fra før, en ganske stor hund, et barn, en ungdom og en voksen. Dette syns han var helt fint, med unntak av at han syns hunden var såpass skummel helt i starten, at det beste var å være sint på den. Siden hunden er både snill og flink med katter, lot den seg ikke provosere. Nå er de fine venner.

Oliver er i det hele tatt en rolig og tålmodig, kosete, snill og veldig leken pus. Han kan bli litt voldsom i lek, men aldri “slem”. Han leker fint med husets egen katt, men kan bli litt i voldsomste laget for den andre fosterkatten, som foreløpig ikke er på langt nær så trygg som Oliver er. 

Hvis drømmehjemmet hans allerede har en pus eller flere, burde de være skrudd sammen på en sånn måte at de kan sette ham litt på plass, hvis han leker for voldsomt. Ellers kan familien være stor eller liten, med eller uten barn. Men, som alltid – barna må kunne respektere dyr.

Oliver er veldig glad i mat! Og selv om han trives godt nå som utetilbudet hans er begrenset til en forholdsvis liten kattegård, så tror vi at han hadde satt pris på å få kunne være ute “på ordentlig”. Men området må være trygt.

Fun fact: Oliver danser ikke på bordet når menneskene hans ikke er hjemme. Når det ikke er aktivitet i huset, virker det som om han bare sover. Som regel kommer de 2-beinte hjem til en katt som er trøtt i trynet og ofte med «sovepels».

Publisert av

Kaala

Født
01.01.17

Kjønn
Hunn

Kan bo med barn?
Nei

Kan bo med andre katter?
Nei

Kan bo med hund?
Trolig ikke

Spesielle hensyn
Matregime, pelsstell og rolige omgivelser

Kaala er en smellvakker sort, langhåret jente. Hun hadde et hjem en gang, hos noen som ikke helt klarte å ta vare på henne. Etter hvert bodde hun egentlig bare ute, som om hun var hjemløs. 

Vi er veldig glade for at vi fikk anledning til å hjelpe henne. Selv om hun var nokså sjenert med en gang, tødde hun opp ganske snart. Kaala viste seg å være en veldig sosial og kosete jente med dem hun kjenner. Vel og merke hvis det er i passe porsjoner. Kaala, som mange katter, liker å bestemme selv. Hun ligger gjerne i nærheten av deg og maler for full musikk når hun føler seg trygg.

Nå er hun vant til å bo ordentlig på landet og elsker å kunne gå ut og inn som hun selv vil. Vi er ganske sikre på at hun vil trives best uten at det er andre dyr i hjemmet. Hun vil i alle fall *ikke* bo med andre katter. Absolutt ikke. Det bør heller ikke være barn der Kaala skal bo da hun trenger omgivelser med lite støy, uro og raske bevegelser. 

Kaala hører dårlig og kan bli så skremt at hun inntar angrepsposisjon når noe(n) kommer brått på henne. Hun har for vane å legge seg i et hjørne av seng / sofa o.l. og du bør helst banke i et bord eller trampe lett i gulvet hvis du vil få kontakt. Hun hører deg nemlig ikke. 

Det er nødvendig med noen litt egne rutiner når det gjelder mat og vann til Kaala. Ikke spesielt krevende og dette får du selvfølgelig informasjon om dersom du er den som Kaala skal bo med. Likeså trenger den lange, fine pelsen hennes å børstes i blant. Men hun liker det (foreløpig) ikke og du må ha tålmodighet til å lære henne å like, eller akseptere det. 

Vi tror at Kaala vil bli veldig takknemlig når et enslig voksent menneske eller et par uten barn, eller med store barn, forelsker seg i akkurat henne. Særlig hvis de har trygge og gode utemuligheter. Vi er dønn sikre på at de(n) som får henne vil bli akkurat like glade i henne som det vi er.

Fun fact: Pelsen til Kaala er kjempetykk og pusete og lodden og god, akkurat som en teddybjørn. Dessuten liker hun godt å sove på høye steder.