Nesoddkatten, forfatter på Nesoddkatten

Publisert 23. april 202525. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 20.04.2025

Her er hele bursdagsgjengen den gang da, sommeren 2016. Veldig gode minner! Fra venstre mot høyre: Pauline, Petra, Peik og Purre.

En nydelig søskenflokk

Tusen takk for all vennlig respons på fredagens post om at vi måtte ta farvel med Kolgravaren og Nona. Det varmer.

Vi gjør det kort i dag – men heldigvis langt hyggeligere:

På forsommeren 2016 ble vi spurt om vi kunne hjelpe med et kattehold som hadde kommet helt ut av kontroll. Det kunne vi heldigvis, så 24 juni hentet vi en mammapus med 4 unger og en nevø som var bittelitt eldre. Mammaen skulle tilbake dit hun kom fra når hun var ferdig med både barneoppdragelse, kastrering og rekonvalesens, og nevøen hadde et godt nytt hjem som ventet. Søskenflokken; Peik, Petra, Purre og Pauline, som var drøyt 9 uker gamle da de kom, skulle vi ta videre ansvar for.

Det var en sann glede å ha denne fine familien, som jeg fremdeles blir varm i hjertet av å tenke på. I dag er det en like stor glede å kunne ønske hele P-gjengen gratulerer med 9-årsdagen!

Purre og Pauline fikk verdens beste hjem sammen, Peik fikk verdens beste hjem der han ble bestis med en snill hund, og verdens beste Petra ble værende i skribenthuset, og har bidratt til å oppdra et varierende antall Nesoddkatter vi har hatt som samboere gjennom årenes løp. Hun ser heldigvis ut til å mene at det er en veldig fin ordning.

Hipp hurra for verdens beste Peik, Petra, Purre og Pauline!

God påskesøndag til alle!

Publisert 23. april 202528. april 2025 av Nesoddkatten

Fredag 18.04.25

Nona <3

Den stille uken

Den stille uken ble plutselig så altfor stille.

På tirsdag måtte vi ta farvel med Kolgravaren og dagen etter, med Nona.

Begge kattene kom fra Busteknøttkolonien. Nona ble tatt inn 6 april for to år siden, og siden hun var drektig forbi det som er vår abortgrense, fikk hun et fosterhjem som var villig til å ta ansvar for hele familien for så lang tid som trengtes. Hun fikk sine fire små 23 april – ikke uten dramatikk, men med kyndig hjelp av en uredd fostermor Elin, gikk det bra.

I motsetning til særlig én av de andre drektige kolonijentene, var Nona en fantastisk mamma. Gutta hennes fikk et flott for-alltid hjem sammen etter hvert, mens jentene hennes, Lilly og Lova, har blitt boende i fosterhjemmet med mamma Nona og «tante» Pia, som også kom fra samme område, men noen år før. De var en tett sammensveiset liten gjeng, med stor omsorg for hverandre.

Hvis det ikke hadde vært for dette, og at Nona så tydelig viste at hun gjerne ville bli venn med fostermor, så hadde vi nok satt henne tilbake i kolonien etter hvert. Det var det bra vi ikke gjorde, for da kunne det altfor korte livet hennes fått en langt mer smertefull utgang enn hva som ble tilfellet.

Nonas ærend hos vet’en nå var egentlig å få stelt pelsen sin. Siden hun ennå ikke hadde blitt trygg nok på fostermor til at hun kunne få klappe henne, langt mindre gre henne, måtte hun sederes for å få orden på pelsflokene. Det var i denne forbindelse det ble oppdaget at klørne hennes hadde unormal vekst, og at flere av dem hadde vokst inn i tredeputene hennes og forårsaket infeksjon. Det er klart det gjorde vondt. Men dessverre er katter mestere i å skjule smerte.

Hvis Nona hadde vært en «vanlig» trygg pus, hadde jo for det første fostermor oppdaget at klørne var unormale lenge før det kom til dette. For det andre, hvis hun av en eller annen grunn hadde pådratt seg en infeksjon, ville det vært mulig å stelle beina hennes, bl a med fotbad flere ganger daglig.

Men vår fineste Nona var ikke «vanlig». Hun var en veldig forsiktig jente som, i løpet av to år, hadde blitt trygg nok til å smile til fostermor, til å legge seg og slappe av i nærheten av henne og til å slikke godis av hånden hennes. Hun gjorde ørsmå framskritt hele tiden, men foreløpig var det altså fremdeles for skummelt å bli tatt på.

Den tvangshåndteringen det ville krevd å få orden på infeksjonene hennes, samt hyppige framtidige turer til vet’en for sedasjon og kloklipp, ville vært helt fryktelig for Nona. Vi kunne bare ikke kreve det av henne. Uansett hvor vondt det gjorde, måtte vi la henne få reise.

Kolgravaren

Kolgravaren ble satt tilbake i kolonien etter at han ble fanget inn, helsesjekket og kastrert i august i fjor, som en av de siste, og aller skyeste, gutta. Siden da har han hatt det superfint sammen med resten av gjengen sin, som bare er snaut halvparten så stor som da vi startet jobben med kolonien. I tillegg er det dessuten langt fredeligere forhold nå, siden alle er kastrert.

For en stund siden så det ut som at Kolgravaren hadde mistet litt pels på bakbeina. Da symptomet ble tydelig, tok vi ham inn igjen. Etter en natt i en av sykehyblene hos AM & B, kom han til vet neste morgen. Blodprøvene hans var fine. Ultralyden derimot, viste at tarmene var alt annet enn fine. Nøyaktig hva som var galt, var det ikke mulig å se.

Kombinasjonen fine blodprøver og et eller annet veldig galt med tarmene peker dessverre i retning av kreft, siden all infeksjon vises på blodprøver, mens kreft ikke gjør det.

Alternativene var å avlive ham, eller smertelindre i 14 dager for så å ta nye blodprøver og ultralyd for å se om det ga mer entydige svar, eller å åpne ham opp og se: hvis det viste seg å være noe som kunne fikses ville det bli gjort, hvis det var kreft ville vi avslutte.

Etter å ha diskutert litt, valgte vi å åpne opp. Men så viste det seg at tidligst mulig operasjonsdato var først om 9 dager. Kolgravaren hadde verken spist eller vært på do siden han ble tatt inn. Han satt, helt sammenkrøpet innerst i transportburet og var redd og hadde vondt. Pelstapet skyldes at han hadde slikket seg og slikket seg, i håp om å lindre smertene. Vi kunne bare ikke utsette ham for så mange lange og vonde dager når prognosene var langt fra overbevisende. Han måtte få lov til å slippe.

Det gjør inderlig vondt å ta farvel, det vet alle som har mistet noen de er glade i. Kolgravaren og Nona var dessuten unge katter, hhv bare 5 og 3 år, tror vi. De burde hatt mange gode år foran seg! Det at de ikke turte å bli håndtert av mennesker har ingenting med saken å gjøre, i så måte.

Vi har mange katter som ikke tør det. Av de 62 kattene vi har igjen nå, etter at Kolgravaren og Nona forlot oss, er 28 uhåndterbare. En liten håndfull av de resterende 34 lar seg såvidt håndtere av sine respektive fosterforeldre, mens resten er mer eller mindre «vanlige».

Fasiten er likevel at vi har 62 katter som lever gode liv. Det er ikke de uhåndterbares feil eller ansvar at de er vanskeligere for oss å følge opp enn de trygge kattene. De er som de er fordi de, eller deres forfedre og -mødre, ble sviktet på det groveste av mennesker med uansvarlig kattehold.

Det er dette sviket vi gjør alt vi kan for å demme opp for. Heldigvis går det som regel bra, som f eks Pjusken som nylig kom tilbake til kolonien, friskmeldt etter noen måneder inne. Men altså ikke for stakkars Kolgravaren og Nona.

Kolgravaren og Nona var, i likhet med alle de andre kattene våre, høyt elsket, som de unike individene de var. De fortjente også det aller beste. Vi skulle så inderlig gjerne ønsket at det ikke endte som det gjorde. Og vi sender våre varmeste tanker til fostermor Elin, som har det aller verst

Kjære Kolgravaren, kjære Nona – hvil i fred og løp fritt!

Nå håper vi resten av påsken blir begivenhetsløs, og ønsker dere alle gode dager.

Publisert 16. april 202523. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 13.04.25

Esme ønsker god påske både forfra og bakfra.

Sjekker for store og små

Grrrrr. Det gikk dessverre som vi fryktet – Stortinget stemte ned obligatorisk ID-merking av katter. Igjen. Det gjør oss såpass frustrert og sinna at vi tror det er like greit at vi ikke skriver noe mer om det akkurat nå.

En langt bedre nyhet er at Elvis Emma nå bare heter Emma, og at alt gikk fint da hun fikk full pakke på onsdag. Hun hadde de første dagene av rekonvalesensen sin på enerom hos AM & B, men er nå tilbake i fosterhjemmet hun deler med broren Emrik. Det ble de begge glade for, men ga samtidig klar beskjed om at det var uaktuelt at vi prøvde oss på noe bildebevis.

Emmy og Julie Julian, derimot, nektet plent å bli puttet i noe bur, så på mandag måtte Bassamio plutselig få overta timeavtalen, så han kunne få seg en sjekk i stedet. Vår avdeling for å få særlig vrange katter i bur (altså Åsmund) er imidlertid på saken, så vi får nok orden på det med det første.

For øvrig i dag håper vi egentlig bare på at det blir en rolig påske for både 2- og 4-beinte, uten stor dramatikk av noe slag. Og, som dere ser av mange av dagens bilder, det er kattene helt enige i.

Nesoddkatten 10 år

Da vi startet jobben med Busteknøttkolonien i mars 2023, var det vår første TNR aksjon. TNR står for «trap, neuter, return» og det er en glimrende måte å få kontroll på en kattekoloni dersom alle nødvendige forutsetninger er tilstede; at de har godt ly hele året, nok mat og kontinuerlig tilsyn. Vi fikk inn de siste kattene i fjor sommer, så nå er vi i vedlikeholdsfasen, hvilket vi vil fortsette å være så lenge det er katter igjen der.

De er bare 12 nå. Stemningen er mye roligere og fredeligere enn før vi begynte å fange dem inn, hvilket ikke er rart. For det første er alle sammen nå kastrert, og de er også langt færre. Alle de som ble trygge nok til å kunne trives som «vanlige katter i vanlige hjem» er enten adoptert ut, eller fremdeles i fosterhjemmene sine.

Dagens kalendertokt avdekket at for 2 år siden i dag var Pjusken hos tannlegen og trakk noen tenner. Husker dere ham? Det er bare to uker siden vi viste bilder av ham da han ble sluppet ut igjen hjemme i Busteknøttkolonien. Han bodde inne i vinter fordi han var surklete og trengte medisin, rekonvalesens og litt god varme. Det som skjedde etter at han ble sluppet ut igjen, var at han var søkk vekk i halvannet døgn. Han trengte nok å summe seg litt. Da han så kom tilbake var han langt mer menneskekjær enn tidligere, hvilket så klart er veldig hyggelig, både for kattepasserne og for oss andre.

I dag ble Kolgravaren tatt inn, fordi han har fått noen hårløse partier på bakbeina og buken. Han syns så klart ikke det var noe stas å være i bur igjen, men vi må jo finne ut av hva det handler om. I morgen tidlig har han time hos vet’en, så får vi se hvor lenge han må bli på «sykestua» hos AM & B.

Jeg blir alltid litt ekstra varm i hjertet når jeg tenker på Busteknøttgjengen vår. Disse kattene hadde slitt veldig uten vår innsats. Nå har de det aldeles strålende, og lever gode liv, alle sammen. Det fortjener de, på lik linje med alle katter.

Vi har skrevet ganske mye om dem siden vi startet. Hvis dere skriver «Busteknøttkolonien» i søkefeltet nederst på siden her, finner dere masse

Ha en fin Palmesøndagskveld, og en riktig god påske!

Publisert 14. april 202514. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 06.04.25

Hetti

Hurra for Hetti! Kontrollen på tirsdag avdekket at behandlingen har virket veldig godt, og at hun nesten var helt i orden igjen. 5 dager til med det ene medikamentet 4 x daglig, så var det greit. Det var ikke en gang nødvendig med ny kontroll – med mindre sykepasserne hennes så noe galt. Det har de hittil ikke gjort.

I går fikk hun komme hjem igjen til søstrene sine, Netti og Letti og mamma Doris. Gjensynsgleden var noe avventende, om man kan si det sånn, men det er ikke noe rart når hun har vært borte i 14 dager. Den fremmede lukten hun har med seg har blitt grundig undersøkt, og nå er det i ferd med å normalisere seg. Hetti er superfornøyd med å være hjemme igjen, og det ble de andre også da de opplevde at det vanket premie på hele gjengen etter at Hetti fikk medisin. (Premien er, ikke overraskende, Churu. Altså flytende godis som særdeles få katter ikke elsker.)

Det som i verste fall kunne ha medført at Hetti måtte få fjernet det ene øyet sitt, har altså gått over all forventning! Vi er kjempeglade! Stor takk til Anne Mette og Biørn for omfattende sykepasserjobb!

Dyrevelferdsmeldingen

På tirsdag skal Stortinget behandle Dyrevelferdsmeldingen. Vi har omtalt den i denne spalten noen ganger tidligere, sist ifm at vi sendte et innspill til Næringskomiteen, som har hatt meldingen til behandling. De har ferdigbehandlet den nå, og – ufattelig nok – havnet på at det heller ikke nå er nødvendig å anbefale lovpålagt ID-merking av katter. Dette på tross av et samlet fagmiljø ønsker det, og begrunner det godt.

Et mindretall i komiteen, bestående av SV, Rødt, Venstre og MdG, har imidlertid fremmet forslag om det: «Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» (Forslag 28)

Jeg har skrevet et innlegg til ytring @ nrk . no om saken, med innstendig oppfordring til politikerne om å stemme for forslaget. Jeg kan dessverre ikke gjengi innlegget her, i og med at NRK bare trykker innlegg de har fått eksklusivt. Foreløpig har det ikke kommet på. Om det heller ikke har kommet på innen i morgen formiddag, kommer jeg til å maile det til stortingsgruppene til Ap, H, Sp, Frp og Krf.

Hvis forslaget faller også denne gangen (det falt både i 2019 og i fjor) vil det trolig gå lang tid før det kan bli aktuelt å få det opp igjen. Og vår jobb vil fortsette å være like vanskelig.

Reddharene våre

I morgen skal Julia Julian og / eller Emmy få «full pakke» på klinikken. Vi håper på begge to, men det er litt sjansespill mht hvor på lett / vanskelig-skalaen det er å få dem i bur, selv om de stadig blir tryggere. Til og med Embla har begynt å komme litt mer fram nå, men hun skal få vente enda litt før vi prøver å få henne i bur.

På onsdag blir det Elvis Emma sin tur, og da blir Emrik med på turen for å få sin boosterdose med vaksine. Det går framover der også, så vi syns vi er i ganske god rute med disse fine, nye reddharene vi har fått.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

I dag vil vi benytte denne overskriften til å ønske oss en 10 års jubileumsgave, som vil komme både oss og samtlige andre kattebeskyttelser i landet til gode:

Ta omgående kontakt med Stortingspolitikere fra Ap, H, Sp, Frp og Krf og be dem stemme FOR Forslag 28: «Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» når de skal behandle Dyrevelferdsmeldingen på tirsdag.

Dere finner kontaktinfo her.

Klikk på «representanter og komiteer». Deretter på de ulike partiene. Velg den øverste mailadressen. (F eks ap.postmottak@stortinget.no) Den er til partigruppene. Det er smart å skrive kortest mulig, og høflig.

Hvis dere også kjenner noen (som kjenner noen) så ta gjerne direkte kontakt med enkeltpolitikere også! Påtrykk fra mange hold kan faktisk være det som skal til for å snu det!

Ha en riktig god søndagskveld.

Innlegg til NRK

Oppdatert 07.04.25

Jeg har fått svar av NRK at de ikke kommer til å prioritere innlegget mitt, som jeg skriver om lenger ned i posten her.

Jeg klipper det derfor inn her, og oppfordrer sterkt om å dele! Oppfordringen lenger ned i posten om å skrive til politikerne I DAG står fremdeles. Her er mitt refuserte innlegg til NRK:

STORTINGET PLANLEGGER Å SVIKTE KATTENE – IGJEN

Av Kari Rolland, leder for Stiftelsen Nesoddkatten

På tirsdag 8. april skal Stortinget behandle Stortingsmelding 8 (2024–2025) Dyrevelferd. Meldingen er omfattende og har flust av gode intensjoner, men på mange områder er den altfor defensiv. Én særdeles nedslående mangel, som gjør den fullstendig utilstrekkelig for katter, er at den ikke går inn for lovpålagt ID-merking.

Dette til tross for at et samlet fagmiljø – Den Norske Veterinærforening, NMBU, Veterinærinstituttet, Dyrebeskyttelsen Norge, NOAH, Mattilsynet og landets mange små og store dyrebeskyttelser – ber om nettopp dette. Likevel velger flertallet i næringskomiteen, bestående av Ap, Høyre, Frp og Sp, å avvise det. Hvorfor?

Det er ikke godt å si. Begrunnelsene som ble gitt da de stemte ned det samme forslaget i både 2019 og 2024 var til dels latterlig kunnskapsløse og / eller svadapreget. Det virker som om katters rettsvern fortsatt behandles som en bagatell.

Det er både ulogisk og urettferdig. Obligatorisk ID-merking har ingen negative konsekvenser. Det koster ingenting for staten og minimalt for den enkelte katteeier. Samtidig vil det gi store fordeler: bedre kontroll med hjemløse katter, enklere gjenforening med eier ved forsvinning, og et viktig verktøy i kampen mot dyremishandling og dumping.

Mindretallet i komiteen – SV, Rødt, Venstre og MDG – har heldigvis lyttet til fagfolkene og foreslår følgende:

«Stortinget ber regjeringen gjøre obligatorisk ID-merking og registrering gjeldende for katter.» (Forslag 28)

Vi har stor forståelse for at Stortinget har mange vanskelige saker å behandle, særlig i disse spinnville og dystre tider. Akkurat denne saken er faktisk enkel.

Det er ingen skam å snu, kjære representanter fra Ap, Høyre, Frp og Sp. Vær så snill å lytt til oss som som faktisk kan dette, og hver dag gjør alt vi kan for å dempe lidelsene for alle de hjemløse kattene her i landet. Vær så snill å la også kattene få reell beskyttelse under Lov om Dyrevelferd. Det er det minste de fortjener.

Vedta forslag 28 på tirsdag. Vær så snill.

Publisert 6. april 20256. april 2025 av Nesoddkatten

Søndag 30.03.25

Det ser jo fremdeles ikke helt bra ut, men det er mye bedre enn hva det var!

Hetti og øyet hennes

I dag har vi heldigvis mye godt nytt, og vi starter så klart med det aller viktigste, nemlig Hetti og øyet hennes.

Det er bedre! Som dere vet, måtte vi videre til øyelege på mandag. Der var vurderingen at såret er dypt, men at det heldigvis akkurat har gått klar av å gå for langt inn til at det er mulig for det å gro. Det måtte fortsatt dryppes med ulike medikamenter flere ganger i døgnet, men ikke lenger hver time og heller ikke om natta. Med dette regimet, fortsatt lampeskjerm på hodet og litt flaks er det gode sjanser for at tapre lille Hetti slipper operasjon.

Tapper er forresten «bare fornavnet». AM & B, som er sykepassere, melder at de aldri har hatt en snillere og mer tillitsfull pasient. Hetti vet hva som skal skje hver gang de kommer, at det ikke gjør vondt, og hun finner seg i det uten å mukke. Etter kl 15-dryppingen er det av med skjermen så hun får vasket seg ordentlig, og deretter på med den igjen. Premien er litt godteri på maten og ekstra kos.

På tirsdag skal vi tilbake til øyelegen for kontroll. Kryss fingre for at han ikke ser noen skumle saker!

Vi ønsker nye katter velkommen

Vi har fått noen nye katter i løpet av de siste ukene. Først kom Bassamio, deretter Sweety og forrige søndag hentet Åsmund Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma. De sistnevnte kom fra det som heldigvis ikke ble en stor koloni, og var naturlig nok ganske så redde ved ankomst.

Nå går det jevnt over mye bedre. De smiler til fostermødrene sine, tør å vise seg mye mer, og trenger ikke lenger å ligge tett sammen i en klump for å føle seg trygge. Det er kjempefin framgang for pusekatter som nok ikke har hatt så mye erfaring med mennesker hittil i livene sine.

Bassamio og Sweety er begge godt vant med mennesker. Men Bassamios menneske klarte ikke lenger å ivareta ham, og Sweetys menneske døde fra henne. Ingen av delene er noen god situasjon, så begge var litt reserverte i starten.

Bassamio

For Bassamios del er det ettertrykkelig over nå. Han har fått en venn, og han har skjønt at en hage er veldig gøy å være ute i. Utelivet hans har nok vært begrenset til en balkong tidligere, så han måtte mote seg litt opp, godt assistert av fostermor. Om natten sover han trygt i senga med henne. Livet er altså ganske smilende igjen for Bassamio.

Sweety

Sweety har litt kortere fartstid på nytt sted, men også hun takler overgangen kjempefint. Hun er ennå ikke helt sikker på om hun vil bli venn med Lizzie, som bor der fra før, men det er ingen aggresjon mellom jentene, og de respekterer hverandres signaler. Det er det viktigste.

Sweety var vant til å være mye ute, og hun sikler nok litt etter å få lov til det igjen. Det skal hun også. Hun må bare bli enda litt mer husvarm, også må det bli litt varmere i været. Hun virker å være fornøyd med det. Hun har tross alt funnet seg godt til rette både her og der innendørs, og har annektert en av kjøkkenstolene som sin absolutte yndlingsplass.

Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Jeg fikk det for meg at jeg skulle ta et tilbakeblikk i kalenderen på alle 30 mars siden 2015 i dag. Det bragte mange minner!

På denne dagen i 2017 var Tessa og Tassemor 3 uker og 2 dager gamle. Mamma Totus var fremdeles så redd at hun freste og hveste og slo. Jeg kunne bare glemme å komme nær henne! Nå er dessverre begge jentene hennes borte, men FIV positive Totus er i alle høyeste grad hjertelig til stede, og er verdens kjærligste jente.

I 2019 var det skikkelig travle tider med en haug med katter vi egentlig ikke hadde plass til, så de måtte alle bo i det forrige huset mitt som egentlig var i ferd med å klargjøres for salg. Når jeg tenker tilbake blir jeg litt svimmel, og skjønner ikke helt hvordan jeg klarte det.

I fjor var det påskeaften 30 mars. Det som er høyest i minnet fra da, er at vi håpet så inderlig at kreftsyke Kaia, som likevel hadde veldig god livskvalitet, ville overleve påsken. Ingen av oss kunne forestille oss at hun faktisk ville få hele 11 fantastiske måneder.

Mange andre minner også. De fleste av dem varmer hjertet, mens noen er ordentlig vonde. Men sånn er det jo gjerne i livet.

🐈‍⬛

Pjusken og Dua

I går var det en forundret og fornøyd Pjusken som endelig kunne få komme hjem igjen til Busteknøttkolonien, der han hører hjemme. Han har nemlig bodd inne i noen måneder nå, siden han ble nokså surklete, og måtte få både medisin og rekonvalesens i fred og ro og god varme. Han syns nok det var deilig å bli frisk, men Pjusken er en fri sjel, som trives best ute.

Dua, derimot, som ble med Pjusken inn som selskapsdame, likte seg så godt at hun valgte å forbli huspus, til glede for både hennes selv og alle andre involverte.

Del gjerne!

Nyt sommertida!

Og ha en god søndagskveld!

Publisert 27. mars 202527. mars 2025 av Nesoddkatten

Søndag 23.03.25

fotocollage av mann og kvinne med hver sin katt i armene

AM & B med hver sin pus, som ikke syns det å posere på armen er verdens gøyeste aktivitet!

En dag i Nesoddkattens verden

Enkelte dager blir helt annerledes enn man hadde tenkt. I dag ble en sånn dag. Det startet med at Sølvi, som dere ble presentert for søndag for en uke siden, meldte på helsechatten vår at Hetti, en av småjentene til mamma Doris, hadde en skade på det ene øyet. Den så slett ikke bra ut, og dyrepleier Camilla fastslo at dette ikke kunne vente.

Ok. Start logistikksonderingene. Siden Sølvi skulle på jobb, ble løsningen at Åsmund tok med den uheldige frøkna til NMBU og at jeg, altså skribent Kari, skulle avløse ham der hvis det tok lenger tid enn han kunne vente.

Hos veterinæren

Åsmund ringte etter en stund, og satte telefonen på høyttaler så vet’en kunne snakke med oss begge. Hetti har en alvorlig skade på hornhinnen, som må ses på av en øyespesialist. Det har de ikke på NMBU, så hun må til Evidensia i morgen. Inntil da må vi prøve å hjelpe øyet så godt som mulig, i håp om at hun kan få beholde det. Det krever at det dryppes hver time, også gjennom natten, med 1-3 ulike preparater hver gang.

Stell hos gode folk

På vei inn til å avløse Åsmund på NMBU ringte jeg AM & B, som dere blir presentert for nedenfor her. De sa heldigvis ja til døgndrift, siden fostermor Sølvi har lang jobbdag i morgen også, og dermed helst bør sove i natt. Så nå er Hetti installert i «sykehybelen» hos AM & B, og har det så greit hun kan ha det i denne situasjonen.

Ja, de penga.....

Så der er vi nå. Det kostet i underkant av 5.000 for Hetti i dag siden det er søndag. Undersøkelsen i morgen vil komme på ca 6.000 sa de. Forhåpentligvis er ikke skaden verre enn at hun kan få beholde øyet sitt, men det er dessverre ikke gitt.

Vi tror kanskje det ligger an til at vi vil prøve med en kronerulling for henne, når vi har litt mer oversikt over hva sluttsummen blir. Om noen skulle ønske å sende en liten ekstraslant allerede, er vi så klart svært takknemlige for det. Dere finner info om hvordan det kan gjøres nederst i innlegget her. Vi håper uansett dere alle vil krysse alt dere har for vår nydelige lille 7 mnd gamle Hetti, som nok har fått seg en utilsiktet rapp av en av søstrene sine. Og dere blir selvsagt holdt oppdatert!

Den hjemløse gjengen har fått ly og stell!

Det vi egentlig hadde tenkt å fokusere på i dag, i tillegg til presentasjonen nedenfor, var å ønske velkommen til 5 av kattene fra det som nå heldigvis IKKE kommer til å eskalere og bli en stor koloni. De som holder i det har klart å få plassert alle, fordelt på flere organisasjoner. Vi får 5 av dem; «gamlemor» (som neppe er mer enn 4-5 år) og 4 ungdommer. 2 av ungdommene skal sammen i ett fosterhjem, og mor og de 2 andre skal i et annet.

Vi er så glade for at vi kunne være del av løsningen! Nå skal kattene få lande bittelitt alle sammen, så skal 4 av dem få komme seg til klinikken for «full pakke» veldig snart. En av dem, vesle Emrik, har allerede fått dette fordi han i tillegg sårt trengte en løveklipp av den veldig flokete pelsen sin. Han trenger dermed bare boostervaksine om noen uker.

Vi skal så klart presentere disse nye nærmere, trolig allerede neste søndag. I dag blir det bare bilder av de søte små, som lander i sine nye hjem sånn omtrent akkurat samtidig med at det du nå leser blir publisert.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Biørn Barlo er den av fosterforeldrene våre jeg har kjent aller lengst. (De spesielt interesserte kan se dagens siste bilde.) På 80- og 90-tallet så nok ingen av oss for oss at vi skulle ha et vedvarende samarbeid om hjemløse katter sånn ca 30 år senere – men det skulle vi altså.

Biørn og Anne Mette Steinsholt, den like katteglade kona hans, er *fosterhjem (for katter som skal bli der i kortere eller lengre tid før de ev får et permanent hjem) *rekonvalenshjem (for katter som må ha burhvile og / eller medisineres hvis det egentlige fosterhjemmet deres ikke kan gjøre dette) *oppstallingshjem (for katter som må vente et sted før de får helsesjekk på klinikken) og *krisehjem (når vi bare MÅ hjelpe inn en katt som vi ikke aner hvor vi skal gjøre av). I tillegg har de fulgt opp andre fosterhjem som trenger mye hjelp, de kjører katter til og fra klinikken, bygger nettingvegger eller henter katter som har blitt påkjørt. I det hele tatt – AM & B, som de kalles, er en pålitelig og sentral kraft i Nesoddkatten.

Det startet med at jeg leverte saxofonen min til Biørn for at han skulle fikse den i mai 2018. Da traff jeg også Anne Mette, som lurte på om vi kanskje hadde en langhåret katt som likte å bli gredd? De hadde nemlig måttet ta farvel med sin siste katt ikke så lenge før. Hvilken fantastisk bonus! Saxfikseren og kona ville bli fosterforeldre!

Først kom salige Rasken, så kom Petra noen måneder etter, og deretter har det egentlig gått slag i slag. Om kattene de har fått er tamme og hyggelige, redde og totalt spinnville eller noe midt i mellom, spiller ingen rolle. De som vil ha kos fra start får det, og de som trenger sosialisering først, får det.

En liten opptelling har bragt på det rene at de til sammen har hatt 22 fosterkatter, hvorav noen har vært der i flere år, og 15 – 20 «på gjennomreise» av ulike grunner. På det meste har de hatt 8 katter boende samtidig.

«Hvorfor gjør dere dette?» spurte jeg, sist jeg var innom. Spørsmålet virket å være overraskende, så det ble stille en liten stund. «Fordi vi er glad i katter, også liker vi å hjelpe, og vi har tid til å hjelpe.» Nå var de på glid: «Dessuten har alle sin unike personlighet. Også de som er redde når de kommer. Det er veldig givende å kunne hjelpe dem til å bli trygge nok til å vise personlighetene sine. Så er det jo litt bonus å ha musefangere i dette gamle huset, da!»

Nevnte jeg at AM & B er gull?

Kattene er viktigst

I løpet av en del uker nå har dere fått hilse på styret vårt; skribent og leder Kari, dyrepleier Camilla og fellemester og altmuligmann Åsmund. Deretter var det Gerd, som passer på alt av økonomi og kontor, og som sammen med styret utgjør det vi kaller Nesoddkattens motor. Forrige søndag og i dag har dere blitt presentert for de 2 største fosterhjemmene våre; hhv Sølvi og AM & B.

Det er maaange flere fine folk som bidrar i Nesoddkatten, noen med litt, og andre med ganske mye. Men vi setter strek for å snakke om folk nå, i alle fall for en god stund. Det er jo kattene som er viktigst!

God søndagskveld!

Publisert 18. mars 202518. mars 2025 av Nesoddkatten

Søndag 16.03.25

Fostermor Sølvi med noen av sine søte små og store

Den hjemløse gjengen

Vi har litt av hvert på hjertet i dag, så vær advart om langlesing!

Vi starter med å melde om at det heldigvis ser ut til å gå bra med kattene vi skrev om forrige søndag. Takket være at det løste seg fint på annet vis for en lokal katt vi hadde sagt ja til å ta inn, fikk vi frigjort plass i et av våre eksisterende fosterhjem. Dermed kan vi ta i mot enten en drektig jente eller 2-3 andre katter der. Vi har også fått et nytt fosterhjem, som kan ta en eller kanskje to av kattene. I tillegg har det meldt seg potensielle fosterhjem utenfor vårt område, som trolig kan bli i regi av en av de andre organisasjonene som også er involvert.

Nå er innfangingen i gang, og det er mye logistikk rundt en sånn operasjon for dem som holder i det. Vi gleder oss til å presentere kattene som skal til oss når de har ankommet, og er veldig glade for at det ser ut til å bli en lykkelig slutt takket være godt samarbeid mellom flere organisasjoner.

En av de nylig innfangete kattene syns det var litt skummelt men mest stas med en liten kos

Velkommen Sweety

I går kunne vi ønske velkommen til katten Sweety. Hun trengte et nytt hjem fordi eieren hennes var død, og har flyttet inn hos Lizzie, som nylig ble adoptert av fosterhjemmet sitt. Foreløpig har Sweety fått badet til disposisjon, og hun virker godt fornøyd med situasjonen. Jentene har sett hverandre, men ikke vist nevneverdig interesse for å bli kjent ennå. Det er helt i orden. De får den tiden de trenger, og vi har godt håp om at de skal bli fine venner. Når vi har blitt litt kjent med Sweety vil hun legges ut for adopsjon.

Sweety ville gjerne ha litt kos av den nye fostermoren sin

Valg av veterinær

En ting vi har tenkt på en stund, er å komme med noen generelle råd angående valg av veterinær. Grunnen til dette er at det finnes et par veterinærgrupper på herværende sosiale medium som vi har et noe anstrengt forhold til. Gruppene, som begge har mange tusen medlemmer, har hovedfokus på hva veterinærtjenester koster hos ulike klinikker. Det er i og for seg helt ok.

Det som ikke er ok, er at det florerer av til dels svært unyanserte og kunnskapsløse innlegg og kommentarer. Ofte grenser det til drittslenging, og av og til er det godt over grensa. Både veterinærkjeder, enkeltklinikker og gruppemedlemmer «får så øra flagrer» av folk som tilsynelatende mener å ha fasiten på det meste. Den gjennomgående konsensusen synes å være at jo billigere en klinikk er, desto bedre er den, og om den er dyr er den bare ute etter å lure folk for penger.

Vi mener det er helt legitimt å stille spørsmål ved prisen på enhver tjeneste, inkludert veterinærtjenester. Vi mener også at det finnes klinikker som nok kunne klart seg veldig bra selv om prisene hadde vært noe lavere. Men, og viktigst av alt, vil vi advare om at det å bare gå etter pris når man velger klinikk i verste fall kan bli fatalt.

Det er nemlig ikke riktig at «ost er ost» for å sitere en gammel reklame. Bare det å sette en enkel vaksine kan gjøres ulikt. Hos de gode merker ikke katten det en gang, hos de dårlige kan det være smått traumatisk for pus.

Så hva er forskjellen? Det er flere: det generelle renholdet på klinikken, om alt veterinæren trenger er klart før transportburet åpnes, om veterinæren hilser på pus eller ei, måten pus blir tatt ut av buret på hvis den nøler, om veterinæren bytter kanyle etter at vaksinen er trukket opp av flasken eller ei, og selvfølgelig håndlaget til veterinæren når vaksinen settes.

Vi har sett både godt og dårlig, og kattenes reaksjon på begge deler. Hva så når det som skal gjøres er større og vanskeligere ting? Da kan konsekvensene bli langt mer alvorlige enn en redd katt, om man velger feil veterinær. I verste fall kan pus dø.

Det er ikke vår oppgave å verken anbefale eller fraråde konkrete veterinærer. Vi oppfordrer imidlertid innstendig om å være grundig når man velger. For all del – ikke velg utelukkende basert på pris eller råd fra tilfeldige verdensmestre på sosiale medier! Uansett hvor insisterende de måtte være på fortreffeligheten til klinikk ditt eller veterinær datt.

Spør veterinærklinikken du vurderer hvordan de utfører ulike prosedyrer og hva som inngår i prisen. Har de kompetanse på f eks tenner, hvis det er det som gjelder? Ikke alle veterinærer har det. Hvis du får en dårlig magefølelse så ta den alvorlig. Ikke vær redd for å få en second opinion et annet sted.

Det å ha en fast veterinær man stoler på og kommuniserer godt med er gull verdt når man har dyr, så vær nøye. De 4-beinte familiemedlemmene våre fortjener like ordentlig og trygg behandling når de trenger helsehjelp, som det vi selv gjør.

🐈‍⬛ Nesoddkatten10 ÅR 🐈‍⬛

Det startet med en katt vi gjerne ville ta inn, men som vi ikke hadde plass til noe sted. Skribenten visste selvsagt at Sølvi Hansen, en god kollega gjennom mange år, var glad i katter og at hun bodde i et stort hus med bare én egen katt.

«Hei Sølvi, hvordan går det?» [… hyggelig småprat …] «Vi har litt krise i Nesoddkatten nå fordi vi så gjerne vil ta inn en hjemløs katt, men mangler plass. Han er ikke helt vant med folk, så han må starte i en hundeburhybel, også må han sosialiseres før vi kan legge ham ut for adopsjon. Kanskje du kan bli fosterhjem for ham?»

Sølvi ble litt paff med en gang. Hun hadde aldri hatt en katt som trengte sosialisering eller bodde i et stort bur. Jeg mente hun ville klare det kjempefint, og at hun dessuten ville ha et nettverk rundt seg, og – hipp hurra! – det holdt for Sølvi, som sa ja.

Dette var i august 2020. Det viste seg fort at den nyslåtte fostermoren var særdeles egnet for oppgaven, så da hun hadde ledig plass etter Teddy året etter, trengte hun ingen betenkningstid på å doble til to redde katter som trengte sosialisering. Siden den gang har det egentlig bare ballet på seg, til dagens antall på 13. Ni av kattene er fremdeles underveis i sosialiseringsprosessene sine.

Dette er oversikt over kattene som har bodd eller bor hos Sølvi, kronologisk i omvendt rekkefølge. = nåværende beboer = har fått permanent hjem = har vandret over regnbuebroen.

Sølvis grunnholdning er at dersom noen trenger hjelp, hjelper hun, enten det gjelder folk eller dyr. Hun var aktiv noen år i Refugees Welcome Norway fra starten i 2015, og gjorde en formidabel innsats der. Til daglig er hun en høyt verdsatt sangpedagog, både for elevene sine og kollegene i Oslo kulturskole, hvor hun både underviser enkeltelever og dirigerer kor. Hun er også tilknyttet Nesodden Teaterfabrikk, der Nesodden Showkor er så heldig å ha henne som dirigent.

En typisk arbeidsdag er å starte med å forberede undervisning, sittende på gulvet med iPaden foran seg på et av katterommene. På den måten kan pelsgjengene som øver på å bli trygge inspisere henne mens hun jobber. Så kjører hun av gårde til lang dag på flere lokasjoner før hun er hjemme igjen ved 20/21-tiden. Da er det rett på kattemating og dokassetømming. Så, endelig, litt avslapning på sofaen – selvsagt med et varierende antall katter malende rundt seg.

Det som er litt spesielt hos Sølvi, er at tre av de foreløpig uhåndterbare kattene går ut og inn som de vil. Det startet med at en av dem, Mattis, kom seg ut ved en glipp. Det var litt svett i noen timer, men da han kom inn igjen av egen fri vilje, så vi ingen grunn til at han ikke skulle få beholde den friheten. Da måtte jo Gråpus og Wasabi også få samme privilegium. Disse tre gutta er blant de kattene som er aller skyest, og dermed trenger lengst tid. Det å se hvor godt de trives, og hvordan de sakte men sikkert gjør framskritt er en av gledene ved å være fosterhjem som Sølvi uttalt setter aller mest pris på.

Å ha gode fosterhjem er helt essensielt for organisasjoner som Nesoddkatten – og særlig for oss som ikke har noe eget senter. Vi er ufattelig heldige som har Sølvi. Hun gir et ordentlig godt hjem til hele den store flokken som bor hos henne, og evner å virkelig se og elske hvert enkelt individ for de unike personlighetene de er. Hun er gull! (Jada, jeg vet at jeg har sagt det om alle jeg har presentert hittil. Men jeg må jo det! Jeg nekter å underslå viktige sannheter.)

Takk og god søndagskveld!

Til slutt i dag vil vi takke for alle gode kommentarer fra dere etter at vi måtte ta farvel med Kaia for et par uker siden. De varmet!

Takk også for alt engasjementet rundt forrige ukes post. Vi er glade for kommentarer på innleggene våre, også i dag for dere som måtte ønske det. Men, for ordens skyld, vær obs på at vi ikke tillater at noen veterinærer snakkes ned. De aller fleste klinikker har både kunder som er fornøyde og som er misfornøyde.

God søndagskveld!

Publisert 12. mars 202512. mars 2025 av Nesoddkatten

Søndag 09.03.25

Gerd holder orden på utrolig mye i Nesoddkatten

Kan noen hjelpe?

For noen dager siden ble vi spurt om vi hadde plass til å ta inn noen «halvskye» katter. Noen av dem kan klappes litt. Det er 12-15 stykker, og de yngste er bare 5-6 måneder gamle. Noen av dem virker allerede drektige, hvilket betyr at en stor koloni fort er et faktum. Det røska godt i hjertet å måtte svare at vi ikke har plass.

Kattene befinner seg utenfor vårt lokalområde, og grunnen til at vi ble spurt er – selvsagt – at de organisasjonene som befinner seg nærmere enn oss heller ikke har plass. Ingen har plass. Mangel på kapasitet er et enormt problem for alle oss som går ut av våre gode skinn for å ivareta de mange tusen kattene som er overlatt til seg selv. Fordi folk som ikke bryr seg har sviktet dem.

Hvis vi hadde hatt det skikkelige kattehuset som vi skrev om for noen uker siden kan det tenkes vi kunne ha funnet plass til i alle fall noen av dem. Men vi har jo ikke det. Og samtlige av de eksisterende fosterhjemmene våre, som kunne ha tatt katter som trenger litt tid og tålmodighet for å bli trygge, er fylt til randen og vel så det. Derfor måtte vi altså si nei, vel vitende om at dersom alle må si det samme har disse pusene en mørk framtid foran seg.

Kan det likevel by seg en mulighet? Finnes det noen av våre lesere som kunne tenke seg å bli fosterhjem for en eller to eller tre av disse pelskledde sjelene? Dere må kunne stille med mye kjærlighet og tålmodighet og noe tid og plass. Vi stiller med alt utstyret dere trenger, og tar alle utgifter. Dere får dessuten oppfølgingen og veiledningen dere trenger.

Her er mer info om å være fosterhjem:

https://www.nesoddkatten.no/midlertidige-hjem/

Hvis dere tror dere kan stille som fosterhjem, eller bare har spørsmål, er dere mer enn velkomne til å sende en mail til kari@nesoddkatten.no eller sende oss en melding her.

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

«Ja, men det kan jo jeg gjøre», sa Gerd. Kommentaren hennes var totalt uventet og hadde omtrent samme effekt som om Norsk Tipping hadde ringt og sagt jeg hadde vunnet stort i Lotto. Det hun responderte på var et nokså tungt hjertesukk fra meg om massivt etterslep på regnskapsførsel. «Mener du virkelig det?!?» «Jada. Det kan jo ikke være så vanskelig, og jeg har litt tid jeg gjerne kan gi til Nesoddkatten.»

Gerd Jorunn Nilsson og jeg hadde hatt god kjemi fra start, da hun adopterte Silva mye raskere enn hun egentlig hadde tenkt. Likevel var jeg ganske flau da jeg kom med et lass usorterte kvitteringer i noen plastposer. Hun lot seg imidlertid på ingen måte vippe av pinnen: «Det går bra. Det er jo bare å begynne på toppen og jobbe seg nedover.» Jeg gråt nesten av lettelse og glede.

Det tok ikke veldig lang tid før Gerd var min nærmeste diskusjonspartner mht alt vedrørende drift av Nesoddkatten – og den perfekte makker å spille ball med om briljante og kanskje ikke fullt så briljante idéer. Hun er kunnskapsrik, iherdig, nøyaktig, framsynt og klok. Hennes evne til å realitetsorientere på en vennlig men bestemt måte, hvis skribentens fotfeste skulle glippe litt, er formidabel. Og, ikke minst, gir hun seg aldri når hun støter på ting hun ikke kan. Hun finner bare ut av det. Som for eksempel å bygge og vedlikeholde en flott hjemmeside.

https://www.nesoddkatten.no/

Det er også hennes fortjeneste at vi søkte og fikk innvilget momskompensasjon. Absolutt alt av formelle greier – og det er ganske mye mer enn man skulle tro, faktisk – holder hun orden på, og vi er ufattelig heldige som har henne. Her kan dere lese litt mer, i hennes egne ord:

https://www.nesoddkatten.no/gerd/

Gerd og styret, som dere allerede har fått presentert her hhv 19. og 26. januar og 2. februar, utgjør det vi kaller Nesoddkattens motor. Vi er et supert lag som utfyller hverandre veldig godt. Men det fins jo flere! Blant disse er en fantastisk gjeng med fosterhjem. De fleste av disse har én eller noen få fosterkatter, også er det et par som strekker seg enda mye lenger. Mer om det neste søndag.

Følg med på pus

Til slutt i dag minner vi nok en gang om å følge godt med på pus, og ikke nøle med å konsultere veterinær hvis skatten virker slapp, mister matlyst, eller på annen måte virker redusert.

Salmonellasesongen er ikke over.

https://m.facebook.com/story.php?story_fbid=1432504614573709&id=100034425526634

God søndagskveld!

Publisert 12. mars 202512. mars 2025 av Nesoddkatten

Søndag 02.03.25

Sushi og familien hennes flyttet for noen måneder siden, og det var veldig spennende å utforske den nye hagen.

En gjeng som har funnet sine drømmehjem

Vi er visst inne i en utsettelses-stim, hvis det er noe som heter det. Det vi egentlig hadde tenkt å skrive blir nødt til å vente noen dager, men enn så lenge er det veldig hyggelig å kunne ønske et lite knippe fosterkatter lykke på ferden i sine nye tilværelser som adopterte skatter!

Det gjelder Fredag, Sushi, Lizzie, Skina, Renzo, Yudai og Totoro. Felles for alle disse er at de ble adoptert av fosterhjemmene sine, som bare ikke klarte å gi dem videre. Sånn blir det av og til. De er høyt elsket av sine respektive familier og har det ordentlig godt, alle som en. Gratulerer til både to- og firebeinte!

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

En av de tingene det har vært nødvendig å fokusere mye på i løpet av alle våre år, er behovet for vedvarende økonomisk støtte. Vi har likevel alltid prøvd å ikke «mase» på dere så altfor ofte. Tusen takk til alle dere som deler vårt syn på at hjemløse katter fortjener hjelp til bedre liv! Dere sender oss alt fra en slant til et nokså stort beløp i ny og ne, eller på fast basis, og / eller dere er grasrotgivere. Dere er fantastiske, alle som en!

Mer om noen dager eller neste søndag. Enn så lenge, ha en god fastelavnsøndagskveld.

Publisert 26. februar 202526. februar 2025 av Nesoddkatten

Søndag 23.02.25

Farvel fineste Kaia

Vi måtte ta farvel med kjæreste Kaia på tirsdag.

Hun kom til oss 13 februar i fjor. Det tok en måneds tid før vi fant det optimale fosterhjemmet for henne, men det var det virkelig verdt å vente på. Undersøkelser hos veterinæren hadde vist at Kaia hadde forandringer i tarmen som overveiende sannsynlig var kreft. Hun hadde trolig ikke lenge igjen å leve. Fosterforeldrene hennes var klar over dette, men ønsket henne velkommen likevel.

I fjor sommer skrev vi ganske inngående om sykehistorien hennes, og den finner dere her.

Ingen av oss hadde trodd at Kaia ville leve så lenge som hun gjorde – men så fortsatte hun bare å være sitt usedvanlig lekne, kosete og morsomme jeg i uke etter uke og måned etter måned. Kaia frydet seg virkelig over livet! Hun elsket fosterforeldrene sine, og de henne. Hun sov sammen med dem om nettene, og likte godt å sitte tett inntil dem i sofaen. Som dere kan se av de mange bildene og videosnuttene (som ligger i kommentarene) hadde Kaia nydelig livskvalitet helt til det siste.

Ifm med at hun hadde begynt å nyse en del, ble det en tur til vet’en i slutten av januar. Det ble ikke funnet noe galt, utover at hun trengte å få renset tennene sine. Det var en avveining mht hvorvidt det var lurt å legge henne i narkose, men i og med at hun allerede hadde «motbevist» prognosen sin i så lang tid, og ikke viste noen som helst tegn på at hun hadde tenkt å gi seg med det første, lot vi henne få tannrensen. Det var ikke lenge før det kunne oppstått større og mer komplekse problemer hvis vi lot være.

Da hun var til tannrens 14 februar ble det klart at hun hadde en forandring i svelget, som ikke skulle være der. Det lignet på et sår. Dagen etter «småskvettet» hun ganske ofte, uten at det kom så mye urin ut, hvilket vi skrev på kontoen for stress ifm tannrensbesøket. Flytende mat og metacam normaliserte det – inntil det plutselig ble helt ille natt til tirsdag.

Det var en sliten jente som fikk hastetime tirsdag formiddag. Blikket hennes hadde begynt å vende seg innover, og pelsen var ikke så blank og fin som den pleide å være. Det gjorde ordentlig vondt å måtte erkjenne at Kaia, som vi i stadig økende grad hadde sett på som mirakeljenta vår, nå hadde kommet til veis ende. Det er sannsynlig at forandringen i halsen var kreften som hadde spredd seg. Vi håper og tror at vi traff helt riktig mht tidspunktet vi hjalp henne ut av livet.

Kaia var en fantastisk pus, og hun vil aldri bli glemt. Vi er dypt takknemlige for at vi fikk bli kjent med henne, og for at vi fikk muligheten til å gi henne et helt nydelig år på slutten av livet hennes.

Hvil i fred, elskede Kaia <3

Tips om salmonella

For et par dager siden postet vi en advarsel om salmonella her på siden. Den gjentas i dag, siden det er fra nå til april det gjerne er sesong, om man kan si det sånn. Vi spurte dyrepleier Camilla om hva mer vi ev burde opplyse om enn den infoen som ligger i bildet. Dette er hva hun svarte:

«Det du allerede har skrevet er fint. De fleste katter klarer seg fint men dersom de får feber, redusert allmenntilstand og mister appetitt må de fort til veterinær for støttebehandling, ikke vent 3 dager…

Jeg har vært borti veldig mange tilfeller de siste årene og alle har blitt friske etter 1-2 dager med støttebehandling, ingen har dødd. Viktig for eiere å tenke på håndhygiene, særlig etter at man har tatt kattedoen, siden det er en zoonose* som kan smitte til mennesker.

Det kan være lurt å unngå fuglemating i tiden fremover. Kattene kan bli smittet indirekte ved å komme i kontakt med fugleavføring under og rundt fuglebrettet. I tillegg kan syke fugler være lett bytte for kattene så selv katter som vanligvis ikke fanger fugl kan lett få tak i dem.»

* Zoonose er fellesbetegnelsen for sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Følg godt med!

NESODDKATTEN 10 ÅR utgår i dag. Vi avslutter heller med å ønske velkommen til 9 år gamle Bassamio, som trengte et nytt hjem nokså akutt. Han er en litt forsiktig type, men har allerede begynt å bli trygg på fostermoren sin, så vi tror dette skal gå veldig fint.

God søndag til hver og en i sær.

En nydelig søskenflokk

Den stille uken

Kolgravaren

Sjekker for store og små

Nesoddkatten 10 år

Hetti

Dyrevelferdsmeldingen

Reddharene våre

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Innlegg til NRK

Oppdatert 07.04.25

Hetti og øyet hennes

Vi ønsker nye katter velkommen

Bassamio

Sweety

Emmy, Embla, Julia Julian, Emrik og Elvis Emma

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

🐈‍⬛

Pjusken og Dua

En dag i Nesoddkattens verden

Hos veterinæren

Stell hos gode folk

Ja, de penga.....

Den hjemløse gjengen har fått ly og stell!

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Kattene er viktigst

Den hjemløse gjengen

Velkommen Sweety

Valg av veterinær

🐈‍⬛ Nesoddkatten10 ÅR 🐈‍⬛

Takk og god søndagskveld!

Kan noen hjelpe?

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Følg med på pus

En gjeng som har funnet sine drømmehjem

🐈‍⬛ Nesoddkatten 10 ÅR 🐈‍⬛

Farvel fineste Kaia

Tips om salmonella

Visjon

Bidra gjerne

Følg oss på Facebook

Døgnåpne klinikker

Flere søndagsposter

Kontakt oss